5 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 1-1 (Virkeområde) første ledd

Departementet foreslår at virkeområdebestemmelsen i § 1-1 utvides slik at energiloven også kommer til anvendelse på bruk av energi.

Som følge av Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 56 (2000-2001), jf. Innst.O. nr. 112 (2000-2001) ble formålsbestemmelsen i energiloven utvidet til å omfatte bruk av energi. Lovens tittel ble ved samme lovendring også endret til å omfatte bruk av energi. Lovens materielle virkeområde utvides nå også til å omfatte bruk av energi.

Departementet viser til at det er økt fokus på mulighetene for å stille krav knyttet til energibruk. Det er aktuelt å regulere rettigheter og plikter for sluttbrukere i forskjellige sammenhenger. Energiloven, med tilhørende forskrifter, inneholder en rekke regler som direkte gir sluttbrukere rettigheter eller som indirekte får betydning for deres rettigheter og plikter. Nåværende § 5A-1 om systemansvaret, § 5A-2 om rasjonering og § 5A-3 om leveringskvalitet retter seg blant annet mot sluttbrukere. Det vil etter departementets syn være i samsvar med formålsbestemmelsen å utvide lovens virkeområdebestemmelse til også å omfatte bruk av energi.

Bestemmelsen er avgrenset til å gjelde stasjonær energiforsyning.

Til § 1-3 (Definisjoner) nytt fjerde og femte ledd

Med en bygning menes en konstruksjon med tak og vegger som er varig forbundet med grunnen, der det brukes energi for å påvirke inneklimaet. En bygning kan bety en bygning som helhet eller deler av den som er utformet eller endret for separat bruk.

Kravet om at bygningen skal være varig forbundet med grunnen, tilsvarer vilkåret i avhendingslova § 1-1, første ledd, annet punktum. I vilkåret ligger det et krav både til styrken og til faktisk forbindelse. Kravet til faktisk forbindelse innebærer at bygninger og innretninger som lett kan tas bort, uten at det innebærer stort verditap, faller utenfor loven. Konstruksjoner som ikke oppfyller lovens krav vil for eksempel være mobile innretninger som vanlige campingvogner. Også mer permanent plasserte mobile innretninger, som for eksempel brakker og «mobilhjem», faller utenfor.

Bygninger som ikke har noen form for oppvarming, som for eksempel uisolerte garasjer, boder av forskjellig slag og lekestuer, faller utenfor lovens virkeområde.

Med tekniske anlegg menes kjeler som oppvarmes med fossilt brensel, varmeanlegg og klimaanlegg i bygninger.

Med kjel menes en kombinasjon av kjelbeholder, brenner, pumpe og automatikk som er konstruert for å overføre forbrenningsvarme til et vann- eller luftbasert oppvarmingssystem. Et eksempel er en kjel i forbindelse med oljefyringsanlegg.

Med klimaanlegg menes en kombinasjon av alle komponenter som er nødvendige for en form for luftbehandling, hvor temperaturen kontrolleres eller senkes, samt anlegg med regulering av ventilasjon, fukt og luftrensing.

Til endringen i § 1-4

Som følge av at nåværende kapittel 7 blir nytt kapittel 10, må henvisningene til §§ 7-2 og 7-3 endres til §§ 10-2 og 10-3.

Til endringen i § 2-1 siste ledd

Som følge av at nåværende kapittel 5B blir nytt kapittel 7, må henvisningen til § 5B-1 endres til § 7-1.

Til endringen i § 4-6 første ledd første punktum

Som følge av at nåværende kapittel 5A blir nytt kapittel 6, må henvisningen til § 5A-1 endres til § 6-1.

Til ny § 8-1 (Energiattest)

Første ledd setter krav til eier av bygning om fremskaffelse av energiattest. Energiattesten er en standardisert og dokumentert oversikt over en bygnings energimessige tilstand beregnet ut fra en normal bruk av bygningen og opplysninger om faktisk bruk for siste eier. Energiattesten består av tre deler, dokumentasjon, energimerke og tiltaksliste. Med tiltaksliste forstås i lovforslaget en dokumentert oversikt over forslag til energisparetiltak som kan forbedre bygningens energitilstand. Dersom boligen ikke har tilfredsstillende ventilasjon skal tiltakslisten innrettes slik at ventilasjonen ikke reduseres. Dersom boligen har tilfredsstillende ventilasjon må tiltakslisten innrettes slik at ventilasjonen ikke reduseres til under tilfredsstillende nivå. Med energimerke forstås det visuelle symbolet som gir kjøper eller leietaker informasjon om bygningens energitilstand.

Andre ledd fastslår hvor lenge energiattesten er gyldig. Eieren av en bygning kan få utferdiget energiattesten når som helst, men eieren kan ikke ved salg og utleie fremlegge en energiattest som er eldre enn 10 år.

Tredje ledd gir departementet hjemmel til i forskrift å gi bestemmelser om utformingen av, innholdet i, beregningsmåter for og utstedelse av energiattesten, herunder lagring av opplysninger. Det presiseres at den foreslåtte bestemmelsen også gir adgang til å lagre personopplysninger, jf. punkt 3.1.2.

Fjerde ledd gir departementet hjemmel til i forskrift å gi nærmere bestemmelser om kvalifikasjonskrav.

Femte ledd gir departementet hjemmel til i forskrift å gi nærmere bestemmelser om bygninger som er unntatt fra kravet om energiattest etter § 8-2 til 8-4. Det vises til punkt 3.1.4.

Til ny § 8-2 (Energiattest ved salg og utleie av bygning)

Kravet etter første ledd om å legge fram energiattest før avtale om salg blir inngått er i utgangspunktet pålagt eieren av bygningen. Hvem som er eier vil normalt gå frem av grunnboken. Det kan likevel tenkes at det er en annen som reelt eier bygningen enn det som fremgår av grunnboken. Den reelle eieren vil da være ansvarlig. Dette må løses ut fra alminnelige privatrettslige regler.

Eieren har plikt til å legge frem energiattesten før avtale om salg blir inngått.

Kravet til å fremlegge energiattest gjelder bare ved overdragelser med grunnlag i frivillig salg. Reglene har dermed et snevrere anvendelsesområde enn avhendingsloven som gjelder for overdragelse som følge av frivillig salg, bytte eller gave, jf. avhendingsloven § 1-1 første ledd. Det foreligger heller ikke krav til å fremlegge energiattest ved eiendomsoverføring ved for eksempel tvangssalg, arv og odel.

Plikten etter andre ledd til å legge frem energiattest ved utleie gjelder i utgangspunktet for avtaler om utleie av bygning som er omfattet av husleieloven. Husleieloven gjelder leieavtaler om bruksrett til «husrom» mot vederlag, jf. husleieloven § 1-1 første ledd. Begrepet «husrom» i husleieloven § 1-1 er videre enn begrepet «bygning» slik det er definert i bygningsenergidirektivet artikkel 2 nr. 1, og kravet om energiattest for bygning ved utleie vil derfor ikke gjelde for alle avtaler om leie av husrom etter husleieloven.

Ved utleie av hytter og fritidsboliger gjelder merkeplikten etter andre ledd i utgangspunktet tilsvarende som ved salg av hytter og fritidsboliger. Departementet vil vurdere unntak fra denne bestemmelsen ved kortvarig utleie. Departementet er av den oppfatning av at energibruk ved kortvarig leie i liten grad vil være motiverende for hvem leietager vil leie av.

Nærmere avgrensninger av hvilke bygninger som skal omfattes vil fastsettes i forskrift, jf § 8-1 femte ledd. Selv om det vil bli unntak fra merkeplikten ved enkelte typer utleie, er dette ikke noe i veien for at utleier utfører energimerking frivillig og benytter dette i markedsføringen.

Til ny § 8-3 (Energiattest ved oppføring av nye bygninger)

Eieren av en ny bygning skal sørge for at denne har en energiattest ved salg eller ferdigstilling. Dersom en eksisterende bygning er ombygd etter nåværende plan- og bygningslov § 87 om hovedombygging, vil denne bygningen etter annet punktum likestilles med en ny bygning. I forslaget til ny byggesaksdel til plan- og bygningsloven er nåværende § 87 hovedsakelig videreført i ny § 31-2 om tiltak på eksisterende byggverk

Til ny § 8-4 (Energiattest for yrkesbygninger og offentlige bygninger)

For yrkesbygninger og offentlig bygninger med et samlet bruksareal på mer enn 1000 m² skal eieren sørge for at et sammendrag av gyldig energiattest for bygningen plasseres synlig for brukere av bygningen.

Arealgrensen på 1000 m² refererer seg til oppvarmet bruksareal. Bruksareal er det arealet som ligger innenfor bygningens yttervegger. Sjakter, kanaler, skillevegger osv. inngår i bruksarealet. Areal som ikke blir varmet opp, skal ikke regnes med i vurderingen av om en bygning ligger over arealgrensen.

Departementet kan gi forskrifter som unntar visse typer yrkesbygninger og offentlige bygninger fra kravet om energiattest, jf. § 8-1 femte ledd.

Til ny § 8-5 (Energivurdering av tekniske anlegg i yrkesbygninger og offentlige bygninger)

Med tekniske anlegg menes kjeler som oppvarmes med fossilt brensel, varmeanlegg med kjeler og klimaanlegg i bygninger. Det vises til nærmere omtale i merknadene til § 1-3 (Definisjoner).

Eier har ansvaret for at det blir utført regelmessig energivurdering av kjeler som oppvarmes med fossilt brensel og klimaanlegg. Regelmessig energivurdering av kjelanlegg gjelder anlegg med nominell nytteeffekt over 20 kW. Regelmessig energivurdering av klimaanlegg gjelder anlegg over 12 kW.

Eier har ansvaret for at det gjennomføres energivurdering i form av engangskontroll av varmeanlegg med kjeler med en nominell nytteeffekt på mer enn 20 kW som er eldre enn 15 år.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om energivurdering av tekniske anlegg, om kvalifikasjonskrav til den som utfører energivurderingen og krav til måleutstyr. I forskriftene kan det avgrenses nærmere hvilke klimaanlegg som skal omfattes av reglene om krav til regelmessig energivurdering.

Til endringen i § 10-3 femte ledd annet punktum

I § 10-3 femte ledd annet punktum oppdateres en henvisning. Lov av 31. mai 1974 nr. 19 er nå erstattet av lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. Bestemmelsen som tilsvarer § 26 i loven av 1974 er § 19 i den nye loven av 2003, og henvisningen rettes derfor til denne bestemmelsen.

Til ny § 10-5 (Straff) nytt tredje ledd første punktum

Straffeansvar etter gjeldende bestemmelse i energiloven § 7-5 (§ 10-5) kan innebære fengsel eller bøter. Prinsippet om forholdsmessighet i strafferetten tilsier at straff skal stå i samsvar med det straffebud som blir brutt. Straffeansvar for mindre alvorlige overtredelser er etter departementets syn i de aller fleste tilfeller en uforholdsmessig og uhensiktsmessig reaksjonsform. Overtredelse av plikten til å energimerke bygninger eller foreta energivurdering av tekniske anlegg, er ikke et forhold av en så alvorlig art at det kvalifiserer til straff. Departementet foreslår derfor at brudd på nytt kapittel 8 i energiloven ikke skal medføre straff. Dette gjelder både i forhold til forsettlig og uaktsom overtredelse etter første og andre ledd.

Departementets vurdering må sees i sammenheng med forvaltningens adgang til å ilegge gebyr ved overtredelse av forskjellige bestemmelser, jf. nåværende bestemmelse i energiloven § 7-7 (§ 10-7). Departementet bemerker at ordlyden i energiloven § 7-7 nr. 1 (§ 10-7 nr. 1) også vil omfatte nytt kapittel 8 ved innføring av de nye bestemmelsene i energiloven og omnummereringen av kapittel 5A-8 til 6-11, og således gi hjemmel for overtredelsesgebyr. Bakgrunnen for innføringen av en utvidet gebyrhjemmel i energiloven i 2006, var å legge til rette for en mer effektiv og fleksibel håndheving av energiloven og dens bestemmelser. Innføring av gebyrhjemmel var etter departementets syn hensiktsmessig for regelverk knyttet til energilovens sentrale bestemmelser i nåværende kapittel 3-6 og enkelte bestemmelser i nåværende kapittel 7, jf. Ot.prp. nr. 61 (2005-2006).Departementet har ikke sett det nødvendig å foreta noen endring i selve bestemmelsen i energiloven § 7-7 (§ 10-7) av denne grunn, da den etter ordlyden og omnummereringen hjemler adgang til å ilegge gebyr for overtredelse av nytt kapittel 8.

Det foreslås å klargjøre i ordlyden i § 10-7 første ledd nr. 1 hva gjelder brudd på pålegg. For at brudd på pålegg gitt i medhold av bestemmelser som nevnt for øvrig i første ledd nr. 1 skal kunne medføre overtredelsesgebyr, må det være særskilt fastsatt i pålegget. Departementet vil presisere at det tilsvarende kravet i første ledd nr. 2 gjelder for både forskrifter, konsesjonsvilkår og pålegg som omhandlet i bestemmelsen. Dette er i samsvar med departementets tolkning av bestemmelsen. I enkelte forskrifter fastsatt i medhold av energiloven er det i tråd med dette særskilt fastsatt hvilke bestemmelser i forskriften som kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr.

Nåværende § 7-5 tredje ledd blir § 10-5 fjerde ledd.