15 Økonomiske og administrative konsekvenser av lovendringsforslagene

Ved beregningen av kostnadene har utvalget lagt til grunn at det årlig er anslagsvis 2 700 samboerpar og ca. 7 500 ektepar som bryter samlivet, og som har barn under 16 år. Videre er det tatt utgangspunkt i antall saker som behandles ved domstolene og fylkesmennene, samt i antall meklingssaker etter barneloven.

Meklingsstatistikken viser at det ble meklet i 11 628 saker i 1999 (etter ekteskapsloven og etter barneloven, og gjelder for par med barn under 16 år). I 1997 var det 10 519 meklinger, mens det i år 2001 har økt til 12 943 ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Disse tallene stemmer godt med utvalgets anslag.

SSB kom imidlertid med tall i 2001 som viser at ialt opplevde 21 400 barn under 18 år samlivsbrudd mellom foreldrene i 2000. Tallene omfatter både barn i samboerskap og i ekteskap (se pkt. 2.2). Disse tallene kan tyde på at utvalgets anslag er noe lave i forhold til antall samlivsbrudd.

Det finnes ikke nyere oppdatert statistikk over antall barnefordelingssaker ved domstolene, og antall vedtak ved fylkesmannsembetene har ikke økt nevneverdig. Utvalget la til grunn at antall saker for domstolene etter utvalgets forslag ville øke noe, og la til grunn ca. 1 600 innkomne saker per år.

Departementet finner det vanskelig å legge andre forutsetninger til grunn enn det utvalget gjorde, men har justert tallene for prisvekst og økt salærsats.

15.1 Konsekvenser av forslaget om å fjerne fylkesmannsbehandlingen av barnefordelingssakene

Departementet foreslår å oppheve ordningen med ordinær administrativ behandling som et alternativ til domstolsbehandling. Slik utvalget påpeker, er det vanskelig å anslå hvor mange årsverk som kan innspares ved fylkesmannsembetene som følge av forslaget. Anslagsvis settes disse til 6-8 årsverk. Dette vil kunne føre til ca. 3.3 mill. kr. i innsparte lønnsutgifter mv.

15.2 Konsekvenser av forslagene om nye saksbehandlingsregler for domstolene

Departementet fremmer sju forslag til tiltak retten kan beslutte under saksforberedelsen:

1. Utkastet § 61 første ledd nr. 1: oppnevning av sakkyndig til å hjelpe retten/være til stede i saksforberedende møte

2. Utkastet § 61 første ledd nr. 2: henvise partene til mekling

3. Utkastet § 61 første ledd nr. 3: oppnevne sakkyndig

4. Utkastet § 61 første ledd nr. 4: oppnevne en sakkyndig eller annen egnet person til å bistå dommeren ved samtale med barnet, eller la en sakkyndig ha samtaler med barnet alene

5. Utkastet § 61 første ledd nr. 5: oppnevne en advokat eller annen representant til å ivareta interessene til barnet

6. Utkastet § 61 første ledd nr. 6: innhente uttalelser fra barnevernet og sosialtjenesten

7. Utkastet § 61 første ledd nr. 7: oppnevne en sakkyndig eller annen egnet person til å veilede foreldrene under utprøving av en midlertidig avtale

Departementet foreslår at staten skal dekke kostnadene til de tiltak som er nevnt i nr. 1, 2, 4, 5 og 7, jf. lovutkastet § 61 andre ledd.

Antall innkomne saker for domstolene i fremtiden antas å øke noe, blant annet p.g.a. at fylkesmannsbehandlingen foreslås opphevet. Innføring av forenklet stevning/tilsvar, kombinert med en økt utnyttelse av domstolenes veiledningsplikt, kan gjøre det lettere å sette i gang sak uten advokat. Dette kan bidra til at terskelen for å gå til domstolene blir lavere, og dermed at antall saker for domstolene øker noe. Forslagene om utvidet adgang til bruk av ulike typer sakkyndighet, må på den annen side antas å redusere antallet saker som kommer til hovedforhandling.

Basert på et grovt skjønn og ut fra gjeldende sats for godtgjøring til sakkyndige, antas kostnadene for det offentlige ved tiltakene i lovutkastet § 61 første ledd nr. 1, 2, 4, 5 og 7 for samtlige instanser å utgjøre ca. 3.1 mill. kr. I tillegg kommer utarbeidelse av veileder for de sakkyndiges arbeid ved rettsbehandlingen og opplæring. Utgiftene til dette anslås samlet til ca. 2.5 mill. kr. I tillegg kommer utgifter knyttet til konsekvensjusteringer i informasjonsmateriell som følge av en forskyvning av barneloven kap. 7.

Forslaget om å senke aldersgrensen for høring av barn, vil i praksis føre til at særlig barn i aldersgruppen 7-10 år vil bli hørt i langt større grad enn i dag, i det vesentlige ved sakkyndig bistand finansiert av det offentlige. Årlige merutgifter anslås til ca. 1.3 mill. kr. I tillegg kommer midler til kompetanseoppbygging i forhold til å samtale med små barn, som anslås å koste ca. 2.5 mill. kr.

Oppsummeringsvis anslås løpende merutgifter til ca. 4.4. mill. kr. I tillegg kommer ca. 7 mill. kr., som i det vesentligste vil være engangsutgifter.

I en del av sakene som behandles etter lovforslaget § 61 kan arbeidet dommeren må gjøre for å følge opp den sakkyndige m.m. og aktivt styre saken være ressurskrevende. Innføring av forenklet stevning/tilsvar, kombinert med en økt utnyttelse av domstolenes veiledningsplikt, vil videre kunne medføre noe økt brukt av ressurser for domstolene, uten at det er mulig å tallfeste dette. Samlet sett antar departementet, som utvalget i NOU 1998: 17, at forslagene i § 61 første ledd ikke medfører konsekvenser for bemanningen i domstolene.