Ot.prp. nr. 30 (2008-2009)

Om lov om endringer i skatteloven

Til innholdsfortegnelse

2 Utvidelse av Skattefunn-ordningen

2.1 Innledning og sammendrag

Departementet foreslår å heve takene på beregningsgrunnlagene for støtte til forskning- og utvikling (FoU) gjennom Skattefunnordningen. Taket på 4 mill. kroner pr. inntektsår for egenutført FoU foreslås hevet til 5,5 mill. kroner pr. år, mens taket for innkjøpt FoU foreslås hevet fra 8 til 11 mill. kroner pr. år. Hevingen av takene anslås å øke støtten til FoU gjennom Skattefunn med om lag 180 mill. kroner påløpt i 2009 og bokført i 2010.

Endringen foreslås å tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2009.

Departementet legger til grunn at det er hensiktsmessig å notifisere endringen i ordningen overfor EFTA Surveillance Authority (ESA).

2.2 Gjeldende rett

Skattefradrag for næringslivets kostnader til forskning og utvikling (Skattefunn) er regulert i skatteloven § 16-40 og tilhørende forskrift. Ordningen ble innført for små og mellomstore foretak i 2002, og utvidet til å omfatte alle foretak fra og med 2003. I forbindelse med opprettelsen og den senere utvidelsen av Skattefunn ble ordningen notifisert og godkjent av EFTAs overvåkningsorgan EFTA Surveillance Authority (ESA). Formålet med ordningen er å stimulere næringslivets egen FoU-innsats.

Det er foretakene selv som velger ut prosjekter og søker Norges forskningsråd om å få disse godkjent som støtteberettigede. Ordningen er rettighetsbasert. Dette innebærer at alle prosjekter som tilfredsstiller kravene i lov og forskrift har rett til skattefradrag. Fradraget beregnes og gjennomføres av skatteetaten i forbindelse med ligningsbehandlingen. Hvor foretaket enten helt eller delvis er utenfor skatteposisjon, utbetales støtte ut over utlignet skatt tilsvarende hva fullt skattefradrag ville utgjort ved skatteoppgjøret. For inntektsåret 2006 var 74 prosent av det samlede støttebeløpet utbetaling ut over utlignet skatt.

Fradraget er begrenset til 20 prosent for små og mellomstore foretak (SMB) og 18 prosent for øvrige foretak, av de faktiske kostnadene til FoU opp til et tak (kostnadsramme). Ved egenutført forskningsarbeid beregnes fradraget av en maksimal kostnadsramme på 4 millioner kroner pr. inntektsår. For godkjent forskningsprosjekt som innebærer samarbeid og innkjøp av forskningstjenester fra forskningsinstitusjon godkjent av Norges forskningsråd, er kostnadsrammen 8 millioner kroner pr. år.

2.3 Utviklingen i bruken av gjeldende ­ordning

Etter 2004 har bruken av Skattefunn gått noe tilbake. Næringslivet mottok om lag 950 mill. kroner i støtte for inntektsåret 2007. Norges forskningsråd skriver i sin årsrapport for 2007 vedrørende Skattefunn;

«(...) Nedgangen i søknader har flere årsaker. Først og fremst er de reduserte FoU-investeringene knyttet til at næringslivet i stor grad er «fullbooket» med produksjon og leveranser av ordinære varer og tjenester. Dette betyr at bedriftene har få personal-ressurser å sette inn i dedikert FoU-arbeid.»

Foreløpige tall fra Norges forskningsråd tyder på at nedgangen i antall nye søknader har stanset opp i 2008.

2.4 Evaluering av ordningen slik den har vært

Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjennomført en evaluering av Skattefunn-ordningen. Byrået la fram sin sluttrapport i januar 2008. Evalueringen omfatter årene fra 2002 til og med 2006. I rapporten heter det at ordningen i hovedsak virker etter hensikten. Skattefunn utløser mer FoU i foretakene, og avkastningen av denne er positiv, og ikke klart mindre enn for annen FoU. Brukerundersøkelser viser at ordningen er godt kjent, og at næringslivet er overveiende positiv til Skattefunn.

SSB har ikke funnet noen god forklaring på hvorfor bruken av Skattefunn har gått tilbake. SSB antyder at man kan ha nådd et nivå for hvor mye en ordning av denne typen kan utløse av nye prosjekter på årlig basis.

Resultater av statistiske analyser tyder på at skattefunnprosjekter påvirker produktivitet og produktivitetsvekst positivt og om lag i samme grad som annen FoU-aktivitet. Den bedriftsøkonomiske lønnsomheten øker i gjennomsnitt moderat som følge av at foretak tar i bruk ordningen. Skattefunn ser imidlertid ikke ut til å bidra til innovasjoner i form av nye produkter for markedet eller foretakenes patentering.

2.5 Departementets vurderinger og forslag

Departementet foreslår å heve takene på beregningsgrunnlagene i Skattefunn til hhv. 5,5 og 11 mill. kroner pr. inntektsår for kostnader til egenutført og innkjøpt FoU.

Høyere beløpsgrenser kan bidra til at noen flere prosjekter blir gjennomført, og at noen FoU-prosjekter blir gjennomført raskere (over færre kalenderår) enn ellers planlagt. Departementet viser også til St.prp. nr. 37 (2008-2009).

Økningen av takene foreslås innført med virkning fra og med inntektsåret 2009. Kostnader pådratt i januar 2009 til FoU-prosjekt som først godkjennes mot slutten av 2009 kan inngå i fradraget, jf. Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 16-40-6 annet ledd, siste punktum.

Provenyvirkningen av forslaget om å øke takene er anslått til om lag 180 mill. kroner i 2009.

Som omtalt ovenfor ble Skattefunn-ordningen godkjent av ESA i 2002 og 2003 etter notifikasjon. I utgangspunktet skal endringer i allerede godkjente ordninger notifiseres. Departementets forslag innebærer ingen endringer i intensiteten i støtten, og departementet antar at endringene faller inn under de godkjennelsene som ble gitt i 2002 og 2003. Departementet mener det likevel er hensiktsmessig at endringene formelt blir godkjent av ESA. Forslag til endring av skatteloven § 16-40 annet ledd vil bli satt i kraft så snart godkjennelsen fra ESA foreligger.

Departementet viser til vedlagte utkast til endring av skatteloven § 16-40 annet ledd. Det foreslås at endringene trer i kraft fra den tid departementet bestemmer.

Til forsiden