Ot.prp. nr. 31 (2002-2003)

Om lov om visse sider av elektronisk handel og andre informasjonssamfunnstjenester (ehandelsloven)

Til innholdsfortegnelse

10 Reglenes virkeområde og formål

10.1 Høringsnotatet

Med direktivet om elektronisk handel ønsker man å sikre en høy grad av rettslig integrering mellom EØS-statene for å opprette et område uten interne grenser for informasjonssamfunnstjenester, jf. direktivets fortale nr. 3. Direktivet skal komplettere allerede eksisterende EØS-rettslig regulering innenfor dette området, jf. artikkel 1 nr. 3.

Reguleringsforslaget gjelder i utgangspunktet for tjenesteytere med etableringssted i Norge. Utenfor faller tjenesteytere som ikke er etablert i Norge, selv om tjenesten tilbys og ytes i Norge. Forslaget gjelder videre for informasjonssamfunnstjenester innenfor det koordinerte regelområdet. Lovforslagets virkeområde utvides etter direktivets artikkel 3 om etableringslandsprinsippet. Ifølge dette prinsippet skal en i Norge etablert tjenesteyter innenfor det koordinerte regelområdet forholde seg til norsk rett, uansett om vedkommende tilbyr sine tjenester i Norge eller til en annen stat innenfor EØS.

I følge artikkel 1 nr. 5 gjelder ikke direktivet for

  • skattespørsmål

  • spørsmål vedrørende informasjonssamfunnstjenester som reguleres i direktivene 95/46/EF og 97/66/EF. Direktiv 95/46/EF er gjennomført ved lov av 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger og ved lov om edb-baserte reservasjonssystemer for passasjertransport m.v. av 23. juni 2000 nr. 54. Direktiv 97/66/EF er gjennomført ved offentlighetsforskriften av 12. mai 1997 nr. 1259

  • spørsmål vedrørende avtaler eller praksis som reguleres av kartellovgivningen

  • følgende informasjonssamfunnstjenester:

    • virksomhet som notarius publicus eller tilsvarende yrker, såfremt virksomheten er direkte og spesifikt knyttet til utøvelse av offentlig myndighet,

    • representasjon av en klient og forsvar av vedkommendes interesser i retten,

    • spillevirksomhet med pengeinnsats i hasardspill, herunder lotterier og veddemål.

I norsk rett hører utføringen av notarialforretningene som hovedregel under tingrettene, jf. lov 26. april 2002 nr. 12 om notarius publicus. Med notarialforretninger menes utføring av de oppgaver som er lagt til notarius publicus i lov eller forskrift, bl.a. å utføre vigsler og registrere partnerskap, ta opp veksel- og sjekkprotester og gi notarialbekreftelser som f.eks. bekreftelse av underskrift og rett kopi. Se om dette i lov om notarius publicus §§ 2 og 3.

Det følger av direktivets fortale nr. 16 at unntaket for spill ikke omfatter konkurranse i forbindelse med markedsføring eller spill der hensikten er å øke salg av en vare eller en tjeneste, og der betaling, hvis det kreves, kun skjer ved kjøp av de varer eller tjenester det reklameres for.

Videre står det i direktivet artikkel 1 nr. 3 at direktivet utfyller den del av fellesskapsretten som får anvendelse på informasjonssamfunnstjenester, men uten å berøre det vernenivå, særlig på områdene folkehelse og forbrukerinteresser, som er etablert ved fellesskapsdokumenter og den nasjonale lovgivning som gjennomfører dem, såfremt dette ikke innskrenker adgangen til å yte informasjonssamfunnstjenester. I direktivets fortale nr. 11 vises det til flere direktiver som direktivet om elektronisk handel ikke får anvendelse på. Dette er direktiver som bl.a. omhandler urimelige vilkår i forbrukeravtaler, forbrukervern ved fjernsalgsavtaler, villedende reklame og produktsikkerhet. I artikkel 1 nr. 6 står det videre at direktivet ikke berører tiltak truffet på fellesskapsplan eller på nasjonalt plan, i samsvar med fellesskapsretten, for å fremme kulturelt og språklig mangfold og sikre pluralisme.

10.2 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til hvordan direktivets formål og virkeområdet skal forstås, og hvordan det skal innføres i norsk rett. Noen av høringsinstansene har imidlertid ønsket at man nærmere presiserer lovens formål og virkeområde, for å unngå usikkerhet i forhold til noen bestemte områder.

I sin høringsuttalelse har Toll- og avgiftsdirektoratet anført at de forstår forslaget til gjennomføring av direktivet slik at det ikke berører toll- og avgiftsområdet. Toll er ikke nevnt uttrykkelig, men det vil etter direktoratets oppfatning være naturlig å tolke unntaket til også å omfatte toll. Skulle det derimot vise seg at det fra lovgivers side er ønskelig å la direktivet omfatte avgifts- eller tollområdet, bør dette etter direktoratets oppfatning nevnes spesifikt.

Norsk Rikstoto har i sin høringsuttalelse vist til unntaket i direktivets artikkel 1 nr. 5 vedrørende deltagelse i spill ved innskudd der tilfeldighetene helt eller delvis avgjør hvem som vinner; herunder lotteri og veddemål. Norsk Rikstoto reiser tvil om denne ordlyden også omfatter totalisatorspill drevet i medhold av lov av 1. juli 1927 om veddemål ved totalisator, og ber derfor om at ordlyden justeres slik at den også omfatter totalisatorspill.

Datatilsynet ønsker at det eksplisitt uttales at lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) vil gå foran denne loven ved motstrid.

10.3 Departementets vurdering

Departementet har brukt noen andre begreper enn direktivet for å beskrive unntakene i § 2, jf. direktivets artikkel 1 nr. 5. Det er imidlertid ikke med dette tilsiktet noen forskjeller i forhold til direktivet.

Departementet støtter Toll- og avgiftsdirektoratets synspunkt om at toll faller utenfor lovens virkeområde. Det samme gjelder Norsk Rikstotos synspunkt om at totalisatorspill ikke omfattes av loven. Departementet mener at dette allerede går frem av lovteksten og finner ingen grunn til å foreta tillegg eller justering.

Departementet er enig med Datatilsynet om at det eksplisitt bør gå frem av loven at loven ikke får anvendelse på behandling av personopplysninger etter personopplysningsloven. Loven er endret i samsvar med dette.

Se merknadene til §§ 1 og 2 for en nærmere redegjørelse av lovens formål og virkeområde.

Til forsiden