5 Departementets vurdering

Departementet finner det viktig at det nå kan iverksettes reguleringer som kan redusere trykket på kystbestandene. Samtidig er det viktig at de som er avhengig av og tradisjonelt har basert seg på et kystnært fiske, kan beholde muligheten for å drive et lønnsomt fiske her. Dette medfører at belastningen ved reguleringen i første rekke bør legges på de fartøygruppene som er minst avhengig av fisket på kysten. På den måten kan en oppnå en arbeidsdeling som gir akseptable forhold for alle grupper.

Som det fremgår, har de høringsinstansene som har uttalt seg om lovspørsmålet i det vesentlige støttet forslaget om en ny bestemmelse i saltvannsfiskeloven om områdebegrensninger for større fiskefartøy.

Når det særlig gjelder uttalelsene fra Norges Fiskarlag og Norsk Sjøoffisersforbund, så har disse uttalt som sitt syn at loven allerede gir hjemmel for å gjennomføre tiltak av den art som er foreslått fra Norges Fiskarlag. Departementet kan imidlertid ikke se at det har fremkommet noe gjennom høringsrunden som gir grunn til å endre den vurdering av hjemmelsspørsmålet som det er gjort rede for i punkt 3.

Norges Kystfiskarlag har fremholdt at loven ikke bør være begrenset til å gi departementet hjemmel til å fastsette regler, men at loven selv bør fastsette en hovedregel om at fartøy over en viss størrelse ikke har adgang til å fiske innenfor 12-milsgrensen. Departementet vil fastholde at det her er hensiktsmessig at loven gir fullmakt til departementet til å fastsette nærmere bestemmelser.

Hvordan grensen bør trekkes, er utredet av en arbeidsgruppe oppnevnt av Fiskeridepartementet, bestående av medlemmer foreslått av Norges Fiskarlag, Norges Kystfiskarlag, Kystvakten, Havforskningsinstituttet, Fiskeriforskning og Fiskeridirektoratet, i tillegg til departementet. Forslaget fra denne arbeidsgruppen, som nå er sendt på høring, er at det skal være forbudt for fartøy over 21,35 meter som fisker med line og som har døgnkontinuerlig drift, samt egning ombord, å sette line innenfor 4 n.mil fra grunnlinjene langs hele kysten. I tillegg foreslår arbeidsgruppen at forbudet skal gjelde innenfor 10 n.mil i perioden 1. september til og med 31. desember i to områder utenfor Troms og Finnmark, og i perioden 1. september til og med 30. april i et område utenfor Nordland. (Innstillingen er tilgjengelig på www.dep.no, under Fiskeridepartementets (FID) publikasjoner.)

Etter at høringen er avsluttet, skal dette sluttbehandles på vanlig måte i departementet. Det synes da lite formålstjenelig å foreslå en nominell hovedregel i loven, som kanskje ikke vil gi særlig informasjon om hva som faktisk er gjeldende regler.

Man kan heller ikke se bort fra at en senere evaluering av de konkrete reglene kan vise at de bør justeres for å virke etter sin hensikt. Formålet med reglene bør først og fremst være å sikre alle grupper områder som er trygge å drifte i, tid og rom for å fiske sine kvoter samt rimelig tilgang til uregulerte bestander, samtidig som en på den ene side skal beskytte lokale bestander og på den annen side sikre at alle ressurser i norske sjøområder kan nyttes.

På denne bakgrunn vil departementet fremholde at ettersom loven i utgangspunktet bør gi størst mulig informasjon om hvilke regler som faktisk gjelder, så vil dette informasjonshensynet bli dårlig ivaretatt dersom loven gir uttrykk en annen hovedregel enn det som faktisk gjelder. Dette kunne bli tilfellet dersom man fulgte forslaget fra Norges Kystfiskarlag om å fastsette en grense på 12 n.mil i lovteksten, kombinert med en «dispensasjonsadgang både hva grensedragning og fartøykriterier angår».

Departementet kan heller ikke se at det kan reises avgjørende prinsipielle innvendinger mot at et regelverk som dette blir fastsatt av departementet med hjemmel i en fullmaktsbestemmelse i loven. Det vil dreie seg om detaljbestemmelser, som det kan være behov for å revidere når man har vunnet erfaring med praktiseringen av reglene og dersom forholdene forandrer seg. I arbeidsgruppens forslag er det for eksempel pekt på at de områdebegrensninger som foreslås, ikke nødvendigvis vil være hensiktsmessige i forhold til enkelte fiskerier som kan utvikle seg eller komme tilbake, som for eksempel pigghå-fisket. Arbeidsgruppen har derfor pekt på at man i slike tilfeller vil måtte vurdere om det skal gjøres unntak fra de reglene som arbeidsgruppen foreslår. Arbeidsgruppens forslag er videre avgrenset mot fiske med fløytline. Dette illustrerer etter departementets syn at detaljeringsgraden i disse reglene vil måtte ligger på et nivå som tilsier at man nytter forskriftsformen, og ikke detaljbestemmelser i loven.

Arbeidsgruppen skal forøvrig fortsette sitt arbeid i forhold til andre redskapsgrupper. Også dette tilsier tilbakeholdenhet med å lovfeste de konkrete reglene.

Det kan imidlertid være grunn til å justere formuleringen noe i det lovforslaget som ble sendt på høring, med utgangspunkt i høringsuttalelsen fra Fiskeridirektoratet og med utgangspunkt i at det i forslaget ble brukt uttrykket «havgående fartøyer».

For det første ser det departementet det som fornuftig, som direktoratet har påpekt, at det fremgår uttrykkelig av loven at det kan fastsettes ulike begrensninger i de forskjellige områdene langs kysten. Behovet for regulering vil variere, alt etter hvilke konflikter som har vært til stede de forskjellige stedene, hvilke fiskerier som er aktuelle i ulike områder og hvilke behov man ser i det enkelte området, blant annet ut fra hensynet til å beskytte lokale bestander.

For det andre ser departementet at bruken av uttrykket «havgående fartøyer» kan være noe misvisende, ettersom begrensningene også bør kunne varieres etter redskapsbruken. Det samme fartøyet vil således kunne bli rammet av begrensningene dersom det nytter ett redskap, men vil samtidig kunne drive fiske innenfor den fastsatte grensen dersom det nytter et annet redskap. Det er således ikke nødvendigvis karakteristika ved fartøyet som sådan som er utslagsgivende.

Det vises her også til at det i Innst. S. nr. 93 (1998-99) fra Næringskomiteen er fremholdt at skillet «mellom hav og kystfiske må utgreiast med sikte på å få fram andre parameter enn fartøyet si lengde», idet komiteen påpekte at teknologiutviklingen lagt på vei har opphevet skillet mellom fartøy over og under 28 meter, og at disse fartøygruppene langt på vei fisker med samme type redskap. Dette tilsier at man her frigjør seg fra begrepet «havgående fartøyer».

I forslaget er det også foretatt en viss justering i forhold til formuleringen «innenfor en viss avstand fra grunnlinjene» i høringsutkastet. Det bør stå åpent om utgangspunktet for reglene skal være grunnlinjene, eller en viss avstand fra disse.

Forslaget vil således gi hjemmel til å gi regler som varierer etter fartøystørrelse, redskapsbruk, tid på året og strekning langs kysten.