Ot.prp. nr. 33 (1999-2000)

Om lov om endring av lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske mv. (generelle områdebegrensninger)

Til innholdsfortegnelse

4 Høring

På denne bakgrunn har departementet lagt til grunn at en langsiktig løsning på de problemene som har oppstått, krever endring av saltvannsfiskeloven. Det ble derfor den 16. mars 1999 sendt på høring et forslag om en ny § 8 a i saltvannsfiskeloven, med følgende ordlyd:

«§ 8 a Adgang til å drive fiske med havgående fartøyer

Departementet kan ved forskrift forby fiske med havgående fartøyer innenfor en fastsatt avstand fra grunnlinjene. Fartøyer som fisker med ulike redskaper kan reguleres ulikt. Departementet bestemmer hva som er å anse om havgående fartøyer.»

I høringsnotatet ble det samtidig varslet at departementet ville oppnevne en arbeidsgruppe med representanter for næringen og fra forvaltningen, med oppgave å vurdere hvor en slik permanent grense for fiske med havgående fartøy bør gå.

I samme høringsnotat ble det som et tiltak på kort sikt foreslått en midlertidig bestemmelse om å forby fiske med faststående redskap med fartøy over 28 meter i et avgrenset område i Finnmark. Som begrunnelse for å foreslå en grense på 28 meter ble det uttalt følgende:

«Departementet finner det hensiktsmessig å la en utestengning fra fiskefelter på kysten omfatte fartøyer i størrelsen 28 meter lengste lengde og over. Et vesentlig grunnlag for denne vurderingen er at fartøyer mindre enn 28 meter har sitt konkurransefortrinn på kysten og i stor grad er avhengig av kystnært fiske. Det synes derfor urimelig å legge begrensninger på fartøyer i denne størrelsen, som i avgjørende grad vil redusere deres muligheter i kystfiske. Fartøyer under 28 meter som skal drive linefiske, kan forventes å bli mekanisert de også, men de vil skille seg vesentlig fra de store banklinefartøyene når det gjelder kapasitet for tilvirkning/lagring ombord og mulighet for å drive havfiske på fjerne farvann.»

Denne uttalelsen var først og fremst rettet mot forslaget om en forskrift gjeldende i det avgrensede området i Finnmark. Som det fremgår ovenfor, var forslaget om en ny bestemmelse i loven ikke begrenset til fartøy over 28 meter.

Høringsnotatet ble sendt følgende:

  • Justisdepartementet

  • Kommunal- og regionaldepartementet

  • Miljøverndepartementet

  • Sametinget

  • Følgende fylkeskommuner: Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder

  • Fiskeridirektoratet

  • Fiskeriforskning

  • Havforskningsinstituttet

  • Fiskerinæringens Landsforening

  • Foreningen Åpen Fiskeriallmenning

  • Norges Fiskarkvinnelag

  • Norges Fiskarlag

  • Norges Fritidsfiskarlag

  • Norges Fritids- og småfiskerforbund

  • Norges Kystfiskarlag

  • Norges Naturvernforbund

  • Norsk Sjømannsforbund

  • Norsk Sjøoffisersforbund

Følgende høringsinstanser har uttalt seg direkte eller indirekte om lovforslaget:

Troms fylkeskommune støtter departementets «langsiktige tiltak for å forhindre fortsatt konflikt».

Nordland fylkeskommune støtter departementets forslag til ny bestemmelse i saltvannsfiskeloven.

Fiskeridirektoratet støtter forslaget om en ny bestemmelse i saltvannsfiskeloven, men påpeker at «det med tanke på regionale forskjeller i flåtestruktur og nærhet til fiskefelt kanskje ikke vil være riktig å innføre en ensartet regulering langs hele kysten». For å gjøre det klart at loven gir hjemmel for å ivareta slike distriktsmessige variasjoner, foreslår direktoratet derfor at det bør fremgå av bestemmelsen at avstanden kan fastsettes forskjellig i de enkelte fylker.

Fiskeriforskning påpeker at «(h)avgående fartøyers fiske med faststående redskaper representerer et betydelig økt fangstpress i de kystnære farvannene, og kan dermed være en trussel for mindre lokale bestander. For å beskytte disse bør slike fartøyer utøve sin virksomhet utenfor en fastsatt avstand (4-6 n.mil) fra grunnlinjen hele året.»

Havforskningsinstituttet tar ikke stilling til hvilke fartøygrupper og hvilken redskap det skal fiskes med langs kysten, men påpeker at det «ikke (vil) være ressursgrunnlag for å øke den samlede fiskeinnsats i kystnære farvann i forhold til det vi har i dag.»

Fiskerinæringens Landsforening støtter departementets lovforslag.

Norges Fiskarlag har uttalt at laget ser det slik at saltvannsfiskeloven allerede gir hjemmel for å iverksette de tiltak som ble foreslått av lagets egen arbeidsgruppe i mars 1999.

Norges Kystfiskarlag mener at lovteksten ikke bør gi departementet så omfattende fullmakter, men at loven selv bør fastsette «som en hovedregel at fartøyer over en viss størrelse henvises til å fiske utenfor 12-milsgrensen, men at det ut fra nærmere bestemte kriteria åpnes opp for en dispensasjonsadgang både hva grensedragning og fartøykriterier angår.»

Norges Naturvernforbunds Barentshavkontor forutsetter «at de nevnte endringene i Lov om Saltvannsfiske gjøres så snart som mulig».

Norsk Sjøoffisersforbund går mot forslaget om en § 8 a i saltvannsfiskeloven, men legger til grunn at loven gir hjemmel for å gjennomføre forslaget fra Norges Fiskarlag.