2 Bakgrunn
Rederiskatteordningen innebærer en økonomisk fordel for selskapene innenfor ordningen i form av skattefritak for løpende skipsfartsinntekter og gevinster ved salg av driftsmidler mv. Den økonomiske fordelen skattefritaket innebærer er å anse som offentlig støtte. Offentlig støtte er etter EØS-avtalens artikkel 61 nr. 1 i utgangspunktet forbudt, men det er likevel unntak som tillater slik støtte på nærmere vilkår. De generelle vilkårene for hva slags offentlig støtte som skal og kan tillates finnes i EØS-avtalens artikkel 61 nr. 2 og 3. Disse vilkårene er utdypet og presisert blant annet i statsstøtteretningslinjer utarbeidet av ESA. Retningslinjene angir hvordan ESA vil praktisere statsstøtteregelverket, og gjør rede for nærmere vilkår for når offentlig støtte kan anses forenlig med EØS-avtalen. Statsstøtteretningslinjene samsvarer i stor grad med EU-kommisjonens statsstøtteretningslinjer.
Som hovedregel må alle offentlige støttetiltak notifiseres til ESA. Plikten til å notifisere gjelder både for nye støtteordninger og endringer i eksisterende støtteordninger. Departementet notifiserte endringene i rederiskatteordningen til ESA i brev av 21. desember 2007.
ESA skal beslutte om et støttetiltak er forenlig med EØS-avtalen innen to måneder etter at notifikasjonen anses som fullstendig. ESA har anledning til å stille spørsmål og be om supplerende informasjon, og det er først når overvåkingsorganet har mottatt tilstrekkelig informasjon at det vil anse notifikasjonen for å være fullstendig. Departementet har mottatt tre brev fra ESA med spørsmål og anmodning om supplerende informasjon.
Dersom ESA er i tvil om et støttetiltak, eller enkelte elementer i et støttetiltak, er forenlig med EØS-avtalen, er ESA forpliktet til å åpne formell undersøkelse. Formell undersøkelse innebærer at ESA gjennomfører en grundig gjennomgang av om et støttetiltak er forenlig med EØS-avtalen, der blant annet tredjeparter gis anledning til å uttale seg. ESA vil vanligvis fatte endelig vedtak i saken innen 18 måneder etter åpning av formell undersøkelse. Vedtak som avslutter en formell undersøkelse kan gå ut på at støtten anses forenlig med EØS-avtalen (godkjennes), at støtten godkjennes på visse betingelser eller at støtten ikke er forenlig med EØS-avtalen (det vil si at den ikke kan gjennomføres).
Hvorvidt den norske rederiskatteordningen er forenlig med EØS-avtalen må vurderes med utgangspunkt i EØS-avtalen og ESAs statsstøtteretningslinjer for sjøtransport, som blant annet angir hva slags type virksomhet som kan skattebegunstiges og hvilke krav som skal stilles til selskap som rederibeskattes (som for eksempel flaggkrav, tonnasjeskatt mv.). Statsstøtteretningslinjene må utfylles med konkret praksis fra ESA og EU-kommisjonen i slike saker. I praksis er det stilt vilkår utover det som følger av statsstøtteretningslinjene, jf. blant annet ESAs avgjørelse om å åpne formell undersøkelse vedrørende den islandske rederiskatteordningen (Case No: 63644), og EU-kommisjonens avgjørelse om å åpne formell undersøkelse vedrørende den polske rederiskatteordningen (N 93/2006).
På bakgrunn av korrespondansen med ESA har departementet etter en fornyet vurdering kommet til at det kan reises tvil om rederiskatteordningen på alle punkter er forenlig med EØS-avtalen i lys av ny praksis fra ESA og EU-kommisjonen, blant annet som følge av at:
Selskapene ikke må binde seg til å være innenfor ordningen i en angitt periode
Det enkelte selskap velger om det skal tre inn i ordningen (uavhengig av hva konsernforbundne selskap velger)
Utenlandsk selskap som utelukkende driver skipsfartsvirksomhet i Norge kan ikke tre inn i ordningen
ESA besluttet 3. desember 2008 å godkjenne omleggingen av den norske rederiskatteordningen. Som en forutsetning for denne beslutningen la ESA til grunn at ordningen justeres på punktene som er nevnt ovenfor, samt at det presiseres i Finansdepartementets samleforskrift til skatteloven (forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14) § 8-13-1 første ledd bokstav e at et rederibeskattet selskap som tilbyr samlet transporttjeneste som består av sjøtransport med eid eller innleid fartøy samt land- og/eller lufttransport, ikke kan beregne et fortjenesteelement på land- og/eller lufttransporten.
Departementet sendte et forslag om endringer i rederiskatteordningen på høring 4. desember 2008, med høringsfrist 15. januar 2009. Høringsinstansene hadde ikke sterke innvendinger mot endringsforslagene. Det kan blant annet vises til høringsuttalelsen fra Norges Rederiforbund, der det heter:
«Rederiforbundet har derfor vært opptatt av at dersom det må gjennomføres endringer for å oppfylle EØS-avtalen, kan ikke disse hemme rederienes handlefrihet ytterligere med svekkelse av konkurransedyktigheten som resultat. Det er vår oppfatning at de foreslåtte endringene fra Finansdepartementet i det vesentlige ivaretar dette hensynet. Vi tror utformingen av de nye kravene har fått en form som er håndterbar for rederiene.»
Noen av synspunktene i høringsmerknadene vil bli behandlet nedenfor i tilknytning til de enkelte endringsforslagene.