Ot.prp. nr. 39 (1999-2000)

Om lov om plantehelse

Til innholdsfortegnelse

6 Økonomiske og administrative konsekvenser

6.1 Økonomiske konsekvenser for det offentlige

Plantehelsesatsingen, slik den er beskrevet i St. prp. nr. 1 for 1999-2000, innebærer en utbygging av tilsynet med plantehelse i forhold til tidligere. Hovedelementet i satsingen er oppbygging av et system for innenlands produksjonskontroll basert på de samme hovedprinsippene som gjelder i EU. Systemet innebærer at det blir stilt krav til produsenter om registrering og sikringstiltak i produksjon og håndtering av plantemateriale, og at det blir ført offentlig tilsyn med dette. Ellers legger satsingen opp til styrket generell overvåkning av farlige planteskadegjørere og å føre optimalt tilsyn med den stadige økende importen av planter.

Departementet legger til grunn for det videre arbeidet med forskrifter hjemlet i loven at en registreringsplikt i henhold til § 2, bokstav a, vil omfatte ca 1000 virksomheter som driver produksjon av planter. Regelmessig tilsyn med produksjon og omsetning i disse virksomheter med hjemmel i § 2, bokstav e, er anslått til å koste ca. 8 mill. kr pr. år. I tillegg kommer de krav til registrering og sikringstiltak departementet måtte finne nødvendig å stille overfor virksomheter som utelukkende driver innførsel, utførsel eller som driver annen håndtering av planter, plantedeler og andre smittebærende emner.

Dersom registreringsplikten og det regelmessige tilsynet til disse virksomhetene begrenses i forhold til EUs kommisjonsdirektiv 92/90/EEC, vil registreringsordningen og det regelmessige tilsynet kunne reduseres til å gjelde ca 400 virksomheter. Dette vil være de virksomheter som i en mer omfattende registreringsordning vil være underlagt det mest omfattende og det mest ressurskrevende tilsynet.

I tillegg til det regelmessige tilsynet med virksomheter kommer kostnader knyttet til styrking av den generelle overvåkning og til risikoanalyser. Omfanget av slik overvåkning og analyser vil være underlagt løpende vurderinger både i forhold til det langsiktige behovet for bedre faktagrunnlag og mer akutte problemer.

Hensynet til ikke å påføre norske virksomheter større tilsynskostnader enn tilsvarende kostnader som bæres av virksomheter i land det er naturlig å sammenligne seg med, f.eks. Danmark, tilsier at tilsynet med plantehelse i det alt vesentlige må bæres av det offentlige og jordbruksavtalen. Bare en mindre del forutsettes belastet norske produksjonsbedrifter i form av avgifter.

Det er ikke forutsatt at hjemmel for tvangsmulkter eller utvidelse av virkeområdet i forhold til plantesjukdomslova vil ha direkte økonomiske konsekvenser av betydning.

Den totale kostnadsberegningen for plantehelsesatsingen er på vel 20. mill kr. I St. prp. nr. 1 for 1997-98 og 1998-99 var det lagt inn henholdsvis kr 1,5 mill. og 8,9 mill. Avsetningen i jordbruksoppgjøret i 1999 er 5 mill. kr jf. sluttprotokollen av 15. mai pkt. 18 f. I St. prp. nr. 1 for 1999-2000 er satsingen økt til 14,9 mill. kr.

6.2 Administrative konsekvenser for statsforvaltningen

De foreliggende planer om styrking av tilsynet med plantehelse gjennom etablering av et system for kontroll på produksjonsstedet og under omsetning, innebærer en utbygging av Landbrukstilsynets desentraliserte kontrollapparat med 10 - 15 stillinger.

Den planlagte utbyggingen av tilsynet, forventes også i sterkere grad å involvere andre statlige etater, først og fremst fylkesmannsetater, i form av mer utstrakt bruk av samarbeidsavtaler om tilsynsoppgaver mellom Landbrukstilsynet og de aktuelle etater. Tilsynet vil også være avhengig av kjøp av forvaltningsstøttte fra forskningsinstitusjoner og andre med spesiell kompetanse.

Departementet generelt legger stor vekt på samordning av lokalt og regionalt tilsyn i tiden framover.

6.3 Konsekvenser for fylkesmannen og kommunene

Lovens § 3 forutsetter, i likhet med den tidligere plantesjukdomslova, at eiere og brukere av fast eiendom har en opplysningsplikt via fylkesmannen eller kommunen. Departementet forutsetter at kommunene fortsatt bistår tilsynsorganet i håndhevingen av denne loven på samme vis som ved håndhevelsen av tidligere plantesjukdomslov.