6 Økonomiske og administrative konsekvenser

En gruppe som vil bli omfattet av de foreslåtte lovendringene, er de skolene som har fått godkjenning etter loven, men som ikke har startet opp.

Utdanningsdirektoratet har godkjent 18 nye grunnskoler våren og sommeren 2005. Av disse har syv startet opp. De resterende elleve skolene vil ikke kunne starte virksomhet etter friskoleloven slik loven nå er foreslått endret. Av de elleve grunnskolene som ikke har startet opp, er det fem såkalte L97-skoler (skoler som følger det offentlige læreplanverket), én muslimsk skole, to kristne skoler, to steinerskoler og én montessoriskole.

Utdanningsdirektoratet har videre godkjent 38 videregående skoler. Av disse har 12 startet opp. De resterende 26 skolene vil ikke kunne starte virksomhet etter friskoleloven slik den nå er foreslått endret. Av disse er det 25 såkalte Reform-94 skoler, det vil si skoler som følger det offentlige læreplanverket, og én steinerskole.

Videre omfattes én skole som har fått godkjenning etter § 6A-1, men som ikke har startet opp.

Den foreslåtte endringen av § 1-5 vil ikke få konsekvenser for noen skoler. Det er en skole som driver med godkjenning etter denne bestemmelsen. Skolen er i drift og har godkjenning for skoleåret 2005-2006 og vil ikke bli berørt av endringen.

I tillegg til det ovenfor presenterte er det ytterligere skoler som har blitt godkjent år tilbake, men som av ulike grunner ikke var i drift 13. desember 2005.

I tillegg til de skolene som er godkjent, men som ikke er i drift – vil de skolene som allerede har søkt om godkjenning men ikke fått behandlet søknaden, ikke få godkjenning. Det er i dag om lag 150 ubehandlede søknader om godkjenning etter friskoleloven hos Utdanningsdirektoratet.

Skolene som omfattes av forslaget vil i varierende grad ha gjort disposisjoner som har eller kan medføre økonomiske utlegg som ikke kan nyttiggjøres dersom skolen ikke får tilskudd til driften.

Hva angår et mulig erstatningsansvar for Staten som følge av lovutkastet, vises til Lovavdelingens uttalelse av 30.november 2005:

«Lovavdelingen [finner] det klart at det ikke vil være i strid med Grunnloven § 97 gjennom lov å trekke tilbake tillatelser til drift av friskole i tilfeller der virksomheten ikke er startet opp. Det gjelder selv om det ikke gis erstatning for økonomisk tap som følge av lovendringen. Det er ikke tale om en sterkt urimelig eller urettferdig tilbakevirkning. Vi finner grunn til å peke på at en her ikke befinner seg i grenseområdet for hva som vil rammes av tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97.

Vi tilføyer at vi ikke kan se at det på annet grunnlag generelt skulle være rom for et erstatningsansvar for staten for økonomisk tap som følge av at Stortinget ved lov trekker tilbake tillatelser til å drive friskole i samsvar med det som er skissert foran.»

De foreslåtte endringene i loven får ikke konsekvenser for skoler som allerede er i drift. Den får heller ikke konsekvenser for de skolene som er godkjent i medhold av den tidligere lov 14. juni 1985 nr. 73 om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev videregåande opplæring (privatskulelova), og som er i drift. For de skoler som har fått godkjenning etter privatskoleloven, men som ennå ikke er i drift, er situasjonen den samme som om de skulle ha fått godkjenning etter friskoleloven. Godkjenninger etter privatskoleloven i forbindelse med overgangen til friskoleloven ble behandlet som godkjenninger etter friskoleloven jf. departementets brev av 26.09.2003, med informasjon om den nye friskoleloven til blant annet privatskolene og privatskoleorganisasjonene.

Ovennevnte lovendring vil kunne føre til at kapasitetsutnyttelsen, og følgelig også elevtallet, ved de eksisterende friskolene øker. Dette skyldes at det blir færre friskoler og lavere konkurranse om elevene enn det ville ha vært uten lovendringen. Det er imidlertid mer sannsynlig at lovendringen vil kunne medføre at anslaget for aktiviteten på statsbudsjettets kap. 228 Tilskudd til frittstående skoler må justeres noe ned i forhold til det som ligger til grunn for statsbudsjettet for 2006. Departementet vil komme tilbake til de budsjettmessige konsekvensene i budsjettproposisjonene.

Forslaget til endring i fagskoleloven vil ikke berøre friskoler som var godkjent som fagskoler innen 16. desember 2005. Friskoler som blir godkjent av NOKUT etter 16. desember 2005, vil ikke lenger har rettskrav på støtte etter friskoleloven dersom de ønsker å drive sin virksomhet etter fagskoleloven. Departementet vil da vurdere finansieringen også i lys av annen fagskoleutdanning. Omleggingen forutsetter i perioden fram til revisjon av friskoleloven og fagskoleloven våren 2007 ikke å føre til økninger i statstilskuddet. En mulig innsparing ligger i at NOKUT kan få færre søknader om fagskolegodkjenning til behandling.

Fra undervisningsåret 2004-2005 ble reglene for godkjenning av utdanninger for støtterett gjennom Lånekassen endret. Tidligere kunne Statens lånekasse for utdanning godkjenne utdanningsopplegg for støtterett, selv om det ikke forelå noen annen formell faglig godkjenning av utdanningsopplegget. Fra og med 2004-2005 må alle utdanningsopplegg/utdanningsinstitusjoner, forenklet sagt, være godkjent etter en utdanningslov, for eksempel universitets- og høyskoleloven, friskoleloven, fagskoleloven eller folkehøyskoleloven. For utdanningstilbydere som tidligere har fått utdanninger godkjent for støtterett kun i medhold av utdanningsstøtteloven med forskrifter, ble det etablert en overgangsordning. Disse institusjonene må innen utgangen av undervisningsåret 2006-2007 ha fått godkjenning av utdanningstilbudene etter en utdanningslov for at elevene og studentene fortsatt skal kunne få støtte gjennom Lånekassen. Departementet er oppmerksom på de problemstillinger som kan oppstå ved at mulighetene for godkjenninger etter friskoleloven er begrenset i overgangsperioden, og vil arbeide videre med en avklaring av disse.