6 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 7-1 Pensjonskasse

Endringene i første ledd første punktum fra «har opprettet» til «deltar i» er gjort for å markere at det ved endringer av avtalen og vedtekter kan komme til nye foretak etter at pensjonskassen er opprettet. Et foretak behøver således ikke å være med på opprettelsen av fellespensjonskassen for å kunne ha pensjonsordningen i den. Hvilke endringer som kreves i forbindelse med opptak av et nytt foretak vil blant annet følge av avtalen og vedtektene. Som «foretak» regnes aksjeselskap, allmennaksjeselskap, ansvarlig selskap, enkeltpersonforetak og ethvert annet rettssubjekt som har arbeidstaker i sin tjeneste. Med «foretak» menes også foretak som er eid av kommuner eller fylkeskommuner, men som er organisert som egne rettssubjekter. Det vil også omfatte ideelle organisasjoner. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 3.1.4.

Til § 7-2 Pensjonskasser for flere foretak/arbeidsgivere

De foreslåtte endringene i forsikringsloven § 7-2 skal skape et klart begrepsmessig skille mellom de tre typer av pensjonskasser som omfatter flere foretak/arbeidsgivere, nemlig konsernpensjonskasse, interkommunal pensjonskasse og fellespensjonskasse.

Forslaget til endringer i første ledd innebærer at begrepet konsernpensjonskasse kommer frem av lovteksten. En konsernpensjonskasse består av en felles pensjonsordning opprettet av foretak, kommuner og andre arbeidsgivere som har adgang til å opprette en felles pensjonsordning etter foretakspensjonsloven kapittel 12, innskuddspensjons­loven kapittel 10 eller forsikringsloven § 10-2. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 3.1.4.

Annet ledd om interkommunale pensjonskasser er ikke foreslått endret, men det er foreslått lagt til et nytt annet punktum. Annet ledd nytt annet punktum markerer gjennom henvisningen til for­sikringsloven § 10-2 annet og tredje ledd at kommunene i den interkommunale pensjonskassen kan inngå i samme fellesordning for premieberegning etter lovens § 10-6, samt at bestemmelsene om ­konsernpensjonsordning i foretakspensjons­loven §§ 12-3 til 12-7 får tilsvarende anvendelse så langt de passer.

Nytt tredje ledd gjelder bare fellespensjonskasser. Tredje ledd første punktum introduserer begrepet «fellespensjonskasse» og angir hva dette er. En fellespensjonskasse vil være basert på avtalen som inngås mellom de foretakene som skal ha pensjonsordningene sine i pensjonskassen. Avtalen må omfatte alle de foretakene som har pensjonsordning i pensjonskassen, jf. forslaget til § 7-13 første ledd som innebærer at nye foretak som skal ha sin pensjonsordning i fellespensjonskassen må slutte seg til avtalen.

Av forslaget til tredje ledd annet punktum følger nærmere krav til hva avtalen mellom foretakene i en fellespensjonskasse skal angi. Listen er ikke uttømmende. Bokstav a) innbærer at det trekkes opp en grense for virksomheten i form av angivelse av de enkelte rettssubjekter som skal omfattes. Kundekretsen for pensjonskassen skal låses i avtalen. Bestemmelsen må sees i sammenheng med konsesjonsbestemmelsene, jf. forsikringsloven § 7-3. Bestemmelsen må også sees i sammenheng med forslaget til § 7-13 om uttreden, oppløsning mv.

Bokstav b) legger til grunn at avtalen både skal fastsette hvor stor grunnkapitalen i pensjonskassen skal være og hvor stor andel hvert foretak skal skyte inn i pensjonskassen. Det er således tatt høyde for at sammensetningen av foretak i en fellespensjonskasse kan endres over tid i forhold til den sammensetningen som var da pensjonskassen ble etablert. Selv om sammensetningen av foretak ikke endres, kan det også tenkes at utviklingen i foretakene blir forskjellig og at styrkeforholdet mellom foretakene endres over tid, noe som kan gjøre det naturlig at kapitalbyrden for et foretak økes i forhold til de andre foretakene. Også slike endringer kan reguleres i avtalen. Det vil i en slik sammenheng være naturlig for partene å se hen til de tilordningsregler som er foreslått fastsatt i § 7-13 fjerde ledd. Bestemmelsen i bokstav b endrer ikke hovedregelen om at foretak med pensjonsordning i en pensjonskasse ikke har rettslig plikt til å skyte inn kapital i pensjonskassen, jf. forsikringsloven § 7-9 tredje ledd og kommentarer til denne bestemmelsen i NOU 2004: 24 side 125. Det sies imidlertid uttrykkelig i bokstav b at dersom det på avtalemessig grunnlag etableres en slikt plikt mellom foretakene, skal bestemmelsene om dette tas inn i avtalen.

Bokstav c) bygger på det forholdet at flere foretak i en pensjonskasse gir et større behov for regulering av organiseringen og ledelsen av pensjonskassen og hvordan disse organene skal velges. Det vil være nødvendig å ha en beslutningsmekanisme i en slik pensjonskasse. Avtalen må derfor inneholde bestemmelser om pensjonskassens øverste organ og stemmerettsregler for dette. Om det øverste organ er styret eller representantskap, vil bero på hva som fastsettes i vedtektene, jf. forslaget til endring av § 7-4 annet ledd bokstav c. Når det gjelder stemmerettsreglene vil disse også fremgå av vedtektene, jf. forsikringsloven § 7-4 første ledd bokstav e. Det vises i denne forbindelse til NOU 2004: 24 side 89 og 123. Stemmerettsreglene i en fellespensjonskasse bør sikre at alle foretakene har en mulighet til å påvirke hvem som blir sittende i pensjonskassens øverste organ. Dette gjelder både de som representerer arbeidsgiversiden og de som representerer arbeidstakerne.

Bokstav d) innebærer at det skal fremgå av avtalen hvilke former for kollektive pensjonsordninger som fellespensjonskassen skal overta. Dette er en ordensregel for pensjonskassens virksomhet og omfang som bør fremgå klart av avtalen i tillegg til vedtektene.

Bokstav e) innebærer at avtalen skal inneholde nærmere bestemmelser om følgene av oppkjøp og sammenslåing av foretak som har pensjonsordning i fellespensjonskassen.

Bokstav f) gjelder foretakenes mulighet til å tre ut av avtalen med mer. Bestemmelsen må sees i sammenheng med flyttereglene i forsikringsloven kapittel 11. Lovens kapittel 11 gir en viss avtalefrihet med hensyn til oppsigelsesfristen. For fellespensjonskassene antas at det vil være mest praktisk å kunne avtale et skjæringstidspunkt knyttet opp til regnskapsavslutning og således årsskiftet, fordi det i tilfelle vil være snakk om en deling av grunnkapitalen. Som en ytre begrensning for avtalefriheten på dette punkt, foreslås det at oppsigelse skal kunne skje ved årsskiftet og med minst tre måneders varsel. Det vil dermed ikke være adgang til å avtale en lenger oppsigelsesfrist enn tre måneder. Det er på den annen side ingen ting i veien for at det i avtalen fastsettes andre oppsigelsestidspunkt som innebærer en friere adgang til oppsigelse og eventuelt en kortere oppsigelsesfrist enn tre måneder. Det vises til alminnelige motiver avsnitt 3.5.4.

Bokstav g) innebærer at avtalen skal angi om det skal benyttes samme premietariff eller ulik premietariffer for de forskjellige pensjonsordningene i fellespensjonskassen.

Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 3.3.4.

Någjeldende tredje ledd blir nytt fjerde ledd og gir hjemmel for Kongen til å fastsette nærmere regler om pensjonsordninger og pensjonskasser som omfattes av paragrafen. Bestemmelsen gir dermed Kongen hjemmel til å fastsette nærmere regler om konsernpensjonskasser, interkommunale pensjonskasser og fellespensjonskasser. Kongen gis hjemmel til å fastsette forskrift om kommuners adgang til å ha pensjonsordning i en fellespensjonskasse samt foretaks adgang til å ah pensjonsordning i en interkommunal pensjonskasse. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 3.3.4 og 3.5.4.

Til § 7-4 Vedtekter mv.

Endringen i første ledd får frem at pensjonskassens vedtekter også skal angi hvilke former for kollektive pensjonsordninger pensjonskassen skal overta. Dette vil i tillegg til å angi rammer for pensjonskassens virksomhet, gi konsesjonsmyndighetene grunnlag for å vurdere om den planlagte virksomheten står i forhold til pensjonskassens administrative ressurser og kunnskap. Dersom den angitte virksomhet omfatter en rekke ulike pensjonsordninger og tilleggsprodukter, vil dette også gi konsesjonsmyndighetene grunnlag for å vurdere om pensjonskassens virksomhet i stedet burde drives i form av et livsforsikringsselskap. Dersom fellespensjonskassen skal endre sin virksomhet ved å tilby andre produkter enn det som måtte fremgå av vedtektene, må vedtektene endres. Vedtektsendringer skal godkjennes av Kongen, jf. § 7-4 nytt fjerde ledd (någjeldende annet ledd). Dette innebærer at konsesjonsmyndighetene vil kunne foreta en kontroll med omfanget av pensjonskassens virksomhet.

Videre foreslås nytt annet ledd som stiller særlig tilleggskrav til vedtektene i en fellespensjonskasse. Annet ledd bokstav a) krever at vedtektene må angi hvilke foretak som deltar i pensjonskassen. Dette vil vise hvilke foretak som inngår i den lukkede og låste kundekretsen som pensjonskassen kan tilby sine produkter til. Dersom ytterligere foretak skal omfattes av fellespensjonskassen, må vedtektene endres. Dette fører til at konsesjonsmyndighetene igjen vil kunne foreta en kontroll med omfanget av pensjonskassens virksomhet i forhold til grensedragningen mot livselskap.

Annet ledd bokstav b) svarer til forslaget i § 7-2 tredje ledd bokstav b. Dette innebærer at både avtalen og vedtektene skal angi størrelsen på pensjonskassens grunnkapital og hvor stor del av grunnkapitalen hvert foretak skal skyte inn. Dette vil være av så stor betydning at det bør fremgå av begge dokumentene. Det gjelder også en eventuell avtale om at foretakene skal ha en plikt til senere å skyte inn kapital i fellespensjonskassen.

Annet ledd bokstav c) gjelder regler om sammensetning og valg av fellespensjonskassens øverste organ dersom dette ikke skal være pensjonskassens styre. Det skal således fremgå av vedtektene om styret skal være pensjonskassens øverste organ, jf. kravene i avtalen § 7-2 nytt tredje ledd bokstav c. Dersom dette ikke er tilfelle, skal vedtektene inneholde regler om et representantskap for fellespensjonskassen. Disse reglene skal omfatte sammensetningen av representantskapet, stemme- og valgregler. Dette omfatter også valgregler for de representanter for de yrkesaktive medlemmene og pensjonistene i pensjonsordningene i fellespensjonskassen. Det foreslås at det uttrykkelig presiseres at representantskapet skal velge styre og revisor. Når det gjelder andre saker, vil dette måtte bero på hva som avtales mellom foretakene ved etablering av avtalen. Aksjeloven § 5-5 om hva som skal behandles i ordinær generalforsamling i et aksjeselskap vil her kunne gi en viss veiledning. Det vises til de alminnelige motiver i avsnitt 3.4.4.

Nytt tredje ledd innebærer at annet ledd gjelder tilsvarende for interkommunale pensjonskasser så langt de passer. Det vises til alminnelige motiver avsnitt 4.4.

Til § 7-13 Særlige regler for fellespensjonskasser

Denne paragrafen regulerer de særlige forhold som kan oppstå i en fellespensjonskasse knyttet til at nye foretak kan ønske å tre inn i fellesskapet, ett eller flere foretak kan ønske å tre ut av pensjonskassen eller at samarbeidet som danner grunnlag for pensjonskassen opphører.

Første ledd åpner for at det kan opptas nye foretak i fellespensjonskassen etter at pensjonskassen er etablert. På bakgrunn av at en fellespensjonskasse er basert på avtale mellom foretakene, er det lagt til grunn at det må være enighet mellom foretakene som allerede har pensjonsordning i pensjonskassen om at det nye foretaket kan slutte seg til pensjonskassen. Kravet til enstemmighet er begrunnet i at et nytt foretak kan påvirke maktstruktur og virksomhet i fellespensjonskassen. Opptak av nytt foretak i pensjonskassen forutsetter også endring av avtalen og vedtektene, jf. forslaget til endringer i § 7-2 tredje ledd og forslaget til endringer i § 7-4 annet ledd. Det vises til alminnelige motiver avsnitt 3.5.4.

Annet ledd regulerer det tilfellet hvor et foretak ønsker å tre ut av fellespensjonskassen og således trekke seg fra det samarbeidet som pensjonskassen vil være basert på. Uttreden kan for eksempel være begrunnet i ønske om å flytte pensjonsordningen til en annen pensjonsinnretning eller opphør av foretaket. Uttreden skal etter forslaget til § 7-2 tredje ledd bokstav f være regulert i avtalen. Annet ledd viser derfor til § 7-2 tredje ledd bokstav f. Det vises til alminnelige motiver avsnitt 3.5.4.

Tredje ledd er en sikkerhetsventil hvor et foretak vesentlig misligholder sine forpliktelser i pensjonskassen og dette påberopes av én eller flere av avtalepartene. Et vesentlig mislighold kan for eksempel være når et foretak ikke skyter inn kapital eller betaler premie til pensjonsordningen. Loven åpner for at de andre foretakene i slike tilfeller kan utelukke foretaket fra fellesskapet. Dette skal være regulert i avtalen, jf. forslaget til § 7-2 tredje ledd bokstav f. Det kan for eksempel avtales at en utelukkelse skal kreve kvalifisert flertall eller enstemmighet. Det vises til alminnelige motiver avsnitt 3.5.4.

Fjerde ledd regulerer nærmere hva som skal skje når et foretak på grunn av flytting, utelukkelse eller av andre grunner ikke lenger skal ha sin pensjonsordning i fellespensjonskassen. Etter fjerde ledd første punktum skal den del av pensjonskassens midler som knytter seg til foretaket som ikke lenger skal ha sin pensjonsordning i fellespensjonskassen tilordnes dette foretaket. Når det gjelder det nærmere innholdet av begrepet «pensjonskassens midler» vises det til foretakspensjonsloven §§ 12-5 og 12-6. Fjerde ledd annet punktum regulerer hva som skal skje med den egenkapitalen som fellespensjonskassen har på opphørstidspunktet eller tidspunktet for uttredelse. I henhold til bestemmelsen skal fellespensjonskassen tilordne foretaket en andel av pensjonskassens egenkapital. Andelen skal beregnes ut fra den aktuelle pensjonsordnings andel av fellespensjonskassens avsetninger. Det er lagt til grunn at den tilordnede andel av pensjonskassens egenkapital skal utbetales til foretaket, uten at dette er nærmere omtalt i bestemmelsen. Pensjonskassen vil kunne tilpasse innskuddsplikten til det enkelte foretak slik at denne er tilpasset bestemmelsen om tilordning av egenkapital ved uttreden, jf. merknadene til § 7-2 tredje ledd annet punktum. Fjerde ledd tredje punktum viser til at foretakspensjonsloven § 12-7 og innskuddspensjonsloven § 10-5 fjerde ledd om bruken av de midler foretaket til ordnes ved uttreden gjelder tilsvarende. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 3.5.4.

Femte ledd regulerer de tilfeller hvor det skjer en selskapsmessig sammenslåing eller deling av foretak eller virksomheten i foretak som omfattes av fellespensjonskassen. I disse tilfellene skal avtalens bestemmelser om stemmerett og kapitalforhold tilpasses. Tilsvarende gjelder ved deling av foretak som omfattes av fellespensjonskassen. Det vises til alminnelige motiver avsnitt 3.5.4.

Til § 10A-1 tredje ledd

Bestemmelsen har fått et nytt annet punktum. Endringen får frem at foretakspensjonsordninger i en fellespensjonskasse kan utgjøre en fellesordning for premieberegning. Det vises til alminnelige motiver avsnitt 3.3.4.

Til lovvedtakets romertall II

Det følger av første ledd at loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan fastsette at de enkelte bestemmelser kan settes i kraft til forskjellig tid. Det tas sikte på at lovforslaget settes i kraft 1. juli 2007. Kongen kan gi overgangsregler, jf. annet ledd .