2 Bakgrunn for lovforslaget
2.1 Banklovkommisjonens mandat og arbeid
Stortinget fattet 26. mai 2005 følgende anmodningsvedtak til Regjeringen:
«Stortinget ber Regjeringa snarast fremje lovforslag om felles pensjonskasse for fleire private verksemder, utan fellesordning for premieutrekning, etter mønster av ein interkommunal pensjonskasse.»
Anmodningsvedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 68 (2004-2005), jf. Innst. O. nr. 92 (2004-2005). Finanskomitéen omtalte felles pensjonskasser for flere private foretak i Innst. O. nr. 92 (2004-2005), jf. punkt 3.5.2.
Finansdepartementet ga på denne bakgrunn 26. august 2005 Banklovkommisjonen følgende mandat:
«Stortinget fattet 10. juni 2005 følgende anmodningsvedtak til Regjeringen:
«Stortinget ber Regjeringa snarast fremje lovforslag om felles pensjonskasse for fleire private verksemder, utan fellesordning for premieutrekning, etter mønster av ein interkommunal pensjonskasse».
Anmodningsvedtaket ble truffet etter Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 68 (2004-2005), jf. Innst. O. nr. 92 (2004-2005). Finanskomitéen omtalte felles pensjonskasser for flere private foretak i Innst. O. nr. 92 (2004-2005), jf. punkt 3.5.2.
Komiteen delte seg i et flertall og et mindretall. Flertallet uttalte blant annet:
«Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at felles pensjonskasse for fleire føretak vil vere eit viktig forslag for å få kostnadane ned.
For å avgrense kostnadane ved å opprette tenestepensjonsordningar for mindre og mellomstore føretak, gikk difor òg eit mindretal i Banklovkommisjonen inn for at ei gruppe føretak kan gå saman om å opprette ei felles pensjonskasse.
(...)
Fleirtalet vil òg peike på at ei rekke høyringsinstansar støtta forslaget [om adgang til å etablere felles pensjonskasse]i høyringsrunda.
Fleirtalet vil understreke at vegen om eit livselskap har ein høgare etableringsterskel for mange små og mellomstore føretak, enn å opprette ei felles pensjonskasse. Felles pensjonskasse for fleire føretak vil kunne redusere administrasjonskostnadane ved ei tenestepensjonsordning for slike små og mellomstore føretak vesentleg.»
Mindretallet i komiteen uttaler blant annet:
«Eit anna spørsmål som er reist i samband med lovforslaget er om ei einskild pensjonskasse skal kunne administrere fleire pensjonsordningar for fleire uavhengige føretak. Hovudproblemstillinga i så måte er kvar ein skal trekke skiljet mellom eit livsforsikringsselskap og ein pensjonskasse. Spørsmålet har òg samanheng med framlegget om at fleire kommunar skal ha tilgang til å etablere såkalla interkommunal pensjonskasse.
(...)
Desse medlemene kan slutte seg til ei oppmoding om at det vert utreda moglegheit for felles pensjonskasse for fleire private verksemder, utan fellesordning for premieutrekning, etter mønster av ein interkommunal pensjonskasse, men finn likevel grunn til å peike på at eit eventuelt framlegg om regler som gjer pensjonskasse tilgang til å administrere mange ulike pensjonsordningar for fleire uavhengige føretak vil utfordre dei reguleringsmessige skilnadene ein nå har mellom pensjonskasser og livselskap.»
Under behandlingen av finanskomiteens innstilling i Odelstinget tirsdag 24. mai 2005, uttalte finansministeren følgende om bl.a. oppfølging av spørsmålet om felles pensjonskasser for flere private foretak:
«Både spørsmålet om det bør gis adgang for uavhengige foretak som har hver sin pensjonsordning, til å gå sammen om å opprette en felles pensjonskasse, og spørsmålet om det bør gis adgang til at flere uavhengige foretak går sammen om å opprette én felles pensjonsordning, er etter departementets syn spørsmål som naturlig bør vurderes i forlengelsen av utredningen om og deretter Stortingets behandling av obligatoriske supplerende pensjonsordninger, altså tjenestepensjonsordninger. Vi tar altså først sikte på en utredning av dette.
I og med at det neppe vil være noen forskjell mellom et livselskap som bare tilbyr pensjonsforsikring til forskjellige uavhengige foretak, og en pensjonskasse som gjør det samme, vil et mulig svar på dette kunne være å foreslå at reglene for pensjonskasser som skal kunne administrere flere pensjonsordninger for flere uavhengige foretak, må gjøres identiske med lovreglene for livselskap, f.eks ved at det blir to konsesjonsklasser for pensjonskasser, henholdsvis konsesjon som vanlig kasse og konsesjon som det vi må kunne kalle livselskapskasse.
Det viktige ved disse reglene er at man sikrer innskyter. Den problemstillingen som er der når private foretak går sammen i én pensjonskasse, er jo at et foretak kan gå konkurs og sette pensjonskassen og andres innskudd i fare. Det må sikres bl.a gjennom et lovverk og et regelverk.
Banklovkommisjonen kommer for sin del nå til å være opptatt med utredning av obligatorisk supplerende pensjon, slik jeg ser et mulig forslag til vedtak i finanskomiteens innstilling om pensjonsreformen nå på torsdag denne uken.
(...)
I kjølvannet av dette vil spørsmålet om bl.a felles pensjonskasser bli utredet av Banklovkommisjonen, men jeg gir uttrykk for at Banklovkommisjonen nå av hensyn til Stortingets ventede vedtak må prioritere tjenestepensjonsordninger og dernest felles pensjonskasseregler. Det kan jeg si om fremdriften. Det skal ikke ta unødig tid, men jeg ser det, på bakgrunn av partenes sterke ønske om å få tjenestepensjonsordninger opp å gå - for å si det litt upresist - så raskt som mulig, som nødvendig å prioritere det spørsmålet foran det spørsmålet som det er bedt om utredning av i denne innstillingen.»
Banklovkommisjonen bes på denne bakgrunn om å utrede spørsmålet, herunder lovforslag, om felles pensjonskasse for flere private foretak. Det bes om at Banklovkommisjonen foretar en særskilt vurdering av behovet for nærmere regulering av forholdet mellom de enkelte forsikringstakerne i en slik eventuell felles pensjonskasse, samt en vurdering av den nærmere avgrensningen mot regelverket for livsforsikringsselskaper, herunder om dette bør være en spesiell type livsforsikringsselskap.
Banklovkommisjonen bes særskilt vurdere hva som er en hensiktsmessig organisering av felles pensjonskasse, herunder på hvilken måte en skal sikre de ulike arbeidsgivere hensiktsmessig innflytelse over pensjonskassen. Banklovkommisjonen bes videre vurdere om det er behov for særskilte bestemmelser ved opphør av kundeforhold, og ved avvikling av pensjonskassen, herunder om det er behov for særskilte regler om de ulike arbeidsgiveres/ordningers rett til midler som er samlet opp i pensjonskassen. Kommisjonen bes for øvrig også vurdere om det er særskilte tilsynsbehov for felles pensjonskasser, herunder om slike pensjonskasser bør underlegges tilsyn også fra Stiftelsestilsynet.
Banklovkommisjonen bes om å oversende sin utredning til Finansdepartementet senest 1. mai 2006.»
Mandatet ble i brev fra Finansdepartementet til Banklovkommisjonen 2. mars 2006 presisert som følger:
«Det vises til departementets brev av 26. august 2005. I brevet heter det blant annet: «Banklovkommisjonen bes på denne bakgrunn om å utrede spørsmålet, herunder lovforslag, om felles pensjonskasse for flere private foretak. (...)» På bakgrunn av diskusjonen i møtet 15. desember 2005, jf. utkast til referat utsendt 24. februar 2005, finner departementet grunn til å påpeke at kommisjonen ikke er bedt om å utrede spørsmål knyttet til felles pensjonsordning for flere uavhengige foretak. Vi ber, i tråd med dette, om at Banklovkommisjonens utredning avgrenses til spørsmålet om fellespensjonskasse for flere private foretak, slik som angitt i mandatet.»
Kommisjonen avga sin utredning nr. 14, Fellespensjonskasser, 2. mai 2006. Utredningen er tatt inn som NOU 2006: 12.
Banklovkommisjonens forslag er, med unntak av ett punkt, enstemmig.
2.2 Høring
Banklovkommisjonens utredning, NOU 2006: 12, ble ved Finansdepartementets brev 2. mai 2006 sendt på høring med høringsfrist 14. august 2006. Utredningen ble ettersendt i trykket versjon til høringsinstansene 30. mai 2006.
Banklovkommisjonens utredning ble sendt på høring til følgende instanser:
Akademikerne
Aksjonærforeningen i Norge
AktuarKonsulenters Forum
Alle departementene
Arbeidsgiverforeningen for Skip og Offshorefartøyer
Arbeidsgiverforeningen NAVO
Banklovkommisjonen
Brønnøysundregistrene
Coop Norge
Datatilsynet
De Selvstendige Kommunale Pensjonskasser (DSKP)
Den Norske Advokatforening
Den Norske Aktuarforening
Den norske Revisorforening
Det juridiske Fakultet, Universitetet i Bergen
Det juridiske Fakultet, Universitetet i Oslo
Det juridiske Fakultet, Universitetet i Tromsø
Eiendomsmeglerforetakenes Forening
Energibedriftenes Landsforening
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes forening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Folketrygdfondet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Handels- og Servicenæringenes Hovedorganisasjon
Handelshøyskolen BI
Huseiernes Landsforbund
International Maritime Exchange ASA
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
Landsforeningen for trafikkskadde
Landsorganisasjonen i Norge
Likestillingsombudet
Lotteri- og stiftelsestilsynet
Nord Pool ASA
Nordic Association of Energy Traders (NAET)
Nordisk Energimeglerforbund (NEBA)
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF)
Norges Bank
Norges Bondelag
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norges Fondsmeglerforbund
Norges Handelshøyskole
Norges Ingeniørorganisasjon
Norges juristforbund
Norges Kommunerevisorforening
Norges Rederiforbund
Norges Røde Kors
Norges Skogeierforbund
Norsk Bedriftsforbund
Norsk Investorforum
Norsk Kraftforvalterforening
Norsk Tillitsmann ASA
Norsk Venture
Norske Boligbyggelags Landsforbund
Norske Finansanalytikeres Forening
Norske Forsikringsmegleres Forening
Norske Kredittopplysningsbyråers Forening
Norske Pensjonskassers Forening
NOS Clearing ASA
NTL-Skatt
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oljeindustriens Landsforening
Oslo Børs
Regjeringsadvokaten
Revisjonssjefkretsen
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Rikstrygdeverket
Siviløkonomene
Sjøassurandørenes Centralforening
Skattebetalerforeningen
Skattedirektoratet
Skatterevisorenes Forening
Sparebankforeningen i Norge
Statistisk sentralbyrå
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Unio
Verdipapirfondenes Forening
Verdipapirsentralen
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
ØKOKRIM
Økonomiforbundet
Følgende instanser har gitt merknader til Banklovkommisjonens utredning:
Datatilsynet
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Handels- og Servicenæringenes Hovedorganiasjon
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
Landsorganisasjonen i Norge
Norges Bank
Norske Pensjonskassers Forening
De selvstendige kommunale pensjonskasser
Statistisk sentralbyrå
Nærings- og handelsdepartementet
Silver Pensjonsforsikring AS
Norske Pensjonskassers Forening og De Selvstendige Kommunale Pensjonskasser har avgitt felles høringsuttalelse.
Følgende høringsinstanser har opplyst at de ikke har merknader til utredningen:
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Arbeidsgiverforeningen NAVO
Barne- og likestillingsdepartementet
Brønnøysundregistrene
Coop NKL
Den norske Revisorforening
Fiskeri- og kystdepartementet
Forbrukerrådet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justisdepartementet
Kommunal og regionaldepartementet
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Likestillingsombudet
Lotteri- og stiftelsestilsynet
Miljøverndepartementet
Norske Forsikringsmegleres Forening
Olje- og energidepartementet
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Rikstrygdeverket
Skattebetalerforeningen
Skattedirektoratet
Sparebankforeningen i Norge
Utenriksdepartementet
ØKOKRIM