Ot.prp. nr. 47 (2003-2004)

Om lov om endringer i plan- og bygningsloven (konsekvensutredninger)

Til innholdsfortegnelse

3 Planlovutvalgets forslag og uttalelsene til disse

3.1 Planlovutvalgets forslag til bestemmelser om konsekvensutredninger

Planlovutvalgets forslag, jf. NOU 2003:14 Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven II, innebærer at dagens bestemmelser om konsekvensutredning integreres i den ordinære planleggingen etter plan- og bygningsloven. Den generelle bestemmelsen om dette er tatt inn i lovforslagets §1-8 og §1-9. Utvalgets hovedbegrunnelse er å sikre gode planprosesser og bedre grunnlag for planvedtak. Ved å slå sammen det som nå er to atskilte prosesser til én kan det, etter utvalgets vurdering, også oppnås klare forenklinger. Ved å knytte utredning til plannivå er det også mulig å sikre at konsekvensene som oppstår i samvirke mellom flere tiltak blir utredet.

Planlovutvalget har i sitt forslag også tatt høyde for at EU-direktivet om miljøvurderinger av visse planer og programmer gjennomføres i norsk rett.

Hovedelementene i utvalgets forslag er:

  1. Det innføres en oppstartsfase med utarbeiding og offentlig høring av planprogram som tidlig avklarer innholdet i planarbeidet og behov for utredninger.

  2. For planer med vesentlige virkninger stilles det krav til utarbeiding av konsekvensutredning og til offentlig høring av denne.

  3. Det gis mulighet til å stille krav til miljøoppfølging.

  4. For planer med vesentlige virkninger stilles det krav om offentliggjøring av vedtak med beskrivelse av hvordan konsekvensutredningen er tatt hensyn til.

  5. Dersom planen kan ha vesentlige virkninger for nabostat skal nabostat varsles, og gis mulighet til å delta i planleggingsprosessen.

Både implementering av EU-direktivet og integrering av dagens bestemmelser om konsekvensutredninger i planleggingen etter plan- og bygningsloven gir behov for bestemmelser som også omfatter beslutninger som ikke tas gjennom plan- og bygningsloven. Utvalget har foreslått at bestemmelser om konsekvensutredninger som gjelder for tiltak og planer som reguleres av sektorlovgivning gis i et eget kapittel 17.

3.2 Høringsinstansenes syn

Planlovutvalgets utredning ble sendt på høring 20. mai 2003. Ved brev av 7. juli 2003 ble høringsinstansene bedt om å uttale seg til de deler av utredningen som omhandler klage, innsigelsesadgang og konsekvensutredninger innen 1. september 2003. I alt kom det inn ca 105 uttalelser ved denne høringen.

Høringsinstansene er positive til forslaget om å integrere bestemmelsene om konsekvensutredninger i planleggingen etter plan- og bygningsloven. Det pekes på at dette vil bidra til å effektivisere planarbeidet og bidra til at konsekvensutredningen blir fokusert på beslutningsrelevante problemstillinger. Enkelte instanser peker på at det er et problem at enkelte kommuner vil ha begrenset kapasitet og kompetanse. Dette anføres som et argument for at fastsetting av utredningsprogram og godkjenning av konsekvensutredning for enkelte tiltak, fortsatt bør ligge hos sentrale myndigheter og ikke overføres til kommunene som foreslått av utvalget. Noen instanser peker også på at utvalgets forslag er uklart mht hvilke tiltak og planer som skal behandles etter reglene i § 1-8 og § 1-9 (planbestemmelsene), og hvilke som skal behandles etter reglene i kapittel 17 som regulerer tiltak og planer etter sektorlover.

Høringsinstansene er i hovedsak enige i utvalgets forslag til bestemmelser for å ivareta kravene i EU-direktivet om vurdering av miljøvirkninger av visse planer og programmer. Det er likevel flere instanser som gir uttrykk for at forslaget vil medføre merarbeid for kommunene og at det er viktig at en gjennom regelverk og veiledning søker å klargjøre hvor omfattende dokumentasjonskrav som kan stilles til kommunale arealplaner. En nærmere redegjørelse for uttalelsene ved høringen og departementets vurdering av disse vil bli gitt i tilknytning til de enkelte forslag.

Til forsiden