10 Økonomiske og administrative konsekvenser
Lovendringen innebærer at dagens avidentifiserte pasientregister endrer registerform slik at fødselsnummer kan registreres i registeret. Det legges til grunn at opplysningene i NPR for øvrig ikke blir mer omfattende enn i dag. Dagens NPR har Helse- og omsorgsdepartementet som databehandlingsansvarlig og SINTEF Helse er databehandler. Registerdriften er fullfinansiert over statsbudsjettet.
Departementet mener endringen av formål og registerform ikke vil ha økonomiske konsekvenser av betydning. Endring av registerform innebærer at registerets innhold blir mer sensitivt, og at sikkerhetstiltak blir enda viktigere enn i dag. Det skal for eksempel innføres kryptering av fødselsnummer i registeret, i tillegg til andre systemer for sikring av opplysningene. Eventuelle merkostnader vil dekkes innenfor rammen.
Lovendringen legger til rette for at registeret blir et mer pålitelig verktøy for kvalitet og oppfølging av finansieringssystemet rettet mot de regionale helseforetakene. Det er også en sentral målsetting at registeret skal ha en slik kvalitet at det i større grad og på en bedre måte kan gi informasjon for opplegg og gjennomføring av fordeling av pengene fra de regionale helseforetakene. Det er satt i gang et arbeid med å utvide ISF-ordningen til å omfatte større deler av spesialisthelsetjenesten, jf. omtale under punkt 5.3.
I forbindelse med statlig overføring av spesialisthelsetjenesten, jf. Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) Om lov om helseforetak, varslet regjeringen Stoltenberg I en bred gjennomgang av eksisterende finansieringsordninger for spesialisthelsetjenesten. Det ble i februar 2002 nedsatt et offentlig oppnevnt utvalg, ledet av professor Terje P. Hagen, som skulle foreslå et framtidig finansieringssystem for spesialisthelsetjenesten. Innstillingen dannet sammen med høringsuttalelser grunnlag for forslagene i St.meld. nr. 5 (2003-2004) Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten, som ble lagt frem høsten 2003. Sosialkomiteen sluttet seg til hovedlinjene i denne i Innst.S. nr. 82 (2003-2004).
Utviklingsarbeidet som er igangsatt gir økt behov for koordinering, kontroll og styring med de aktivitetsbaserte finansieringsordningene. Helse- og omsorgsdepartementet har i 2006 overført ansvaret for forvaltning og utvikling av aktivitetsbasert finansiering innenfor spesialisthelsetjenesten til Sosial- og helsedirektoratet. Direktoratet skal ha et helhetlig ansvar for at ordningen innrettes og forvaltes på en god måte. Direktoratet har også det nasjonale ansvaret for det helsefaglige kodeverk og klassifikasjoner innenfor spesialisthelsetjenesten. For å nå målsetningene er det behov for standardiserte registerdata av høy kvalitet, både aktivitetsdata og kostnadsdata. For dette formålet er det behov for å kunne følge den enkelte pasient mellom ulike omsorgsnivå og mellom ulike sykehus over tid, noe et personidentifiserbart NPR vil gi mulighet til. Et personidentifiserbart NPR vil gi langt større mulighet enn i dag til å forklare avvik i registrert medisinsk informasjon, eventuelle vridningseffekter knyttet til oppstykking av sykehusopphold og praksisforskjeller i pasientforløp.
Et personidentifiserbart NPR vil legge til rette for at det enklere og bedre kan etableres sykdoms- og kvalitetsregistre av god kvalitet. Gjennom slike registre og gjennom forskning på registerdata fra NPR vil helsetjenesten kunne få mer kunnskap om for eksempel årsaker til sykdom og effekt av behandlingsmetoder. Dette vil igjen ha stor betydning for prioriteringer innen helsepolitikken når det gjelder blant annet forebygging og behandling av sykdom.