3 Departementets vurderinger

3.1 Behovet for egen lovregulering av Folketrygdfondet

Folketrygdfondet ble opprettet som et offentlig fond i 1967. Virksomheten var regulert av et eget reglement fastsatt av Stortinget i medhold av folketrygdloven 1966 § 16-7, første gang gitt 30. juni 1967. I tråd med reglementet kunne Kongen gi nærmere regler om fondsforvaltningen og om gjennomføringen av denne. Kompetansen ble senere delegert til Finansdepartementet, jf. kgl.res. 17. januar 1992 nr. 16.

Folketrygdfondet har siden opprettelsen opptrådt utad som en egen enhet, bl.a. ved at finansielle instrumenter har vært handlet i eget navn slik at Folketrygdfondet har blitt oppført som eier i verdipapirregistrene. Dette har medført at Folketrygdfondet også har opptrådt som part i rettsprosesser. Folketrygdfondets selvstendige opptreden i verdipapirmarkedet har vært godt forenlig med formålet for fondsforvaltningen, som i tråd med reglementet skulle ta sikte på at Folketrygdfondet gjennom formuesoppbygging skulle bli til størst mulig nytte for folketrygden.

Tidligere skilte en ikke klart mellom Folketrygdfondet som navnet på fondskapitalen og Folketrygdfondet som navnet på organisasjonen som forvaltet disse midlene. I dag er Folketrygdfondets virksomhet regulert i lov om Statens pensjonsfond 21. desember 2005 nr. 123 med tilhørende forskrift 15. desember 2006 nr. 1419 om forvaltningen av Statens pensjonsfond – Norge. Etableringen av Statens pensjonsfond har tydeliggjort behovet for å klargjøre Folketrygdfondets rettslige stilling som en statlig kapitalforvalter.

Etter departementets syn bør det formelle rammeverket for forvaltningen av Statens pensjonsfond – Norge bringes i samsvar med den praksis som har utviklet seg, slik at Folketrygdfondet gjennom egen lov får status som et selvstendig rettssubjekt. Det nye rammeverket representerer en opprydning i regelverket som også i større grad vil synliggjøre skillet mellom formuesmassen Statens pensjonsfond – Norge og Folketrygdfondet som forvalter av motverdien av denne formuesmassen. Formaliseringen av rammeverket klargjør videre ansvarsdelingen mellom departementet og Folketrygdfondets styre. Departementet fastsetter overordnede investeringsrammer, mens styret i Folketrygdfondet er ansvarlig for den operative forvaltningen av Statens pensjonsfond – Norge.

Departementets siktemål har vært at lov om Folketrygdfondet i det vesentlige skal samsvare med dagens realiteter, og hovedprinsippene i dagens organisering av Folketrygdfondet videreføres i loven. I arbeidet med å lovforankre de grunnleggende styringsprinsippene for Folketrygdfondet har man imidlertid sett behov for å utfylle og presisere gjeldende rammeverk i noen grad. Videre vil etableringen av Folketrygdfondet som et eget rettssubjekt medføre at arbeidsmiljøloven og arbeidstvistloven avløser tjenestemannsloven og tjenestetvistloven. Departementet har også vurdert det som hensiktsmessig at det nye rammeverket for Folketrygdfondet bygger på kjente og veletablerte styringsprinsipper, og ikke i større grad enn nødvendig avviker fra praksis i andre særlovselskaper. Blant annet på denne bakgrunn er det tatt inn i lovforslaget en bestemmelse om at styret ansetter administrerende direktør.

Departementet har vurdert ulike organisasjonsmodeller for Folketrygdfondet og konkludert med at det er hensiktsmessig at det etableres som særlovselskap. Gjennom å organisere Folketrygdfondet som et særlovselskap kan loven direkte tilpasses Folketrygdfondets virksomhet, og en får videreført at eierstyringen skal baseres på forskrift og eventuelle utfyllende regler.

3.2 Forholdet mellom lov, forskrift, vedtekter og forvaltningsavtale

Etter departementets forslag vil de grunnleggende styringsprinsipper for Folketrygdfondet framgå i ny lov. Denne vil formelt etablere Folketrygdfondet som et eget rettssubjekt, og regulere forholdet til annen lovgivning, foretakets ansvar og forholdet til revisjon og kontroll mv. Videre vil loven gi regler om selskapsorganenes sammensetning, ansvar og representasjon utad.

Finansdepartementet oversendte et lovutkast til Folketrygdfondet 16. januar 2007 for merknader. I brev av 5. februar 2007 skriver Folketrygdfondet bl.a.:

«Folketrygdfondets styre anser den igangsatte prosessen for å få avklart Folketrygdfondets rettslige stilling som positiv. Folketrygdfondets styre stiller seg også positiv til den struktur som er skissert i forslag til lov om Folketrygdfondet.

Etter styrets vurdering vil fastsettelse av særlov som regulerer Folketrygdfondet som organisasjon klargjøre skillet mellom forvalteren Folketrygdfondet og kapitalen i Statens pensjonsfond – Norge som Folketrygdfondet forvalter på vegne av Finansdepartementet. Folketrygdfondets styre anser det hensiktsmessig at det, som foreslått i lovforslaget, tydelig fremgår at Folketrygdfondet er et eget rettssubjekt.

Folketrygdfondets styre slutter seg også til Finansdepartementets vurdering om at forskrift for forvaltningen av Statens pensjonsfond – Norge primært skal omhandle retningslinjer for forvaltningen av midlene. Dette vil ytterligere tydeliggjøre skillet mellom det ansvar Folketrygdfondets styre har for organisering av Folketrygdfondets virksomhet i henhold til lov, og de rammer Finansdepartement gjennom forskrift gir Folketrygdfondets styre for forvaltningen av midlene i Statens pensjonsfond – Norge.»

Forskrift 15. desember 2006 nr. 1419 om forvaltningen av Statens pensjonsfond – Norge vil ved lovens ikrafttredelse bli videreført i endret form, slik at den kun angir retningslinjene for plasseringsvirksomheten. De administrative reglene i forskriften oppheves i og med ikrafttredelsen av loven. I lovforslaget legges det til rette for at Folketrygdfondet kan gis andre forvalteroppgaver for staten enn forvaltningen av Statens pensjonsfond – Norge.

Lovforslaget forutsetter at Folketrygdfondet skal ha vedtekter. Hva vedtektene skal inneholde følger av lov om registrering av foretak § 3-2 annet ledd. Det vil vurderes om det er behov for en nærmere utfylling av styringsprinsippene for Folketrygdfondet i vedtektene. Et utkast til vedtekter vil presenteres i forbindelse med Nasjonalbudsjettet 2008.

Når Folketrygdfondet blir et eget rettssubjekt, kan det inngå avtaler med Finansdepartementet. Departementet legger opp til at forvalteroppgavene avtalefestes gjennom en forvaltningsavtale etter mønster fra Norges Banks forvaltning av ­Statens pensjonsfond – Utland. Forvaltningsavtalen vil sammen med lov, forskrift og vedtekter regulere forholdet mellom Finansdepartementet og Folketrygdfondet i forvaltningen av Statens pensjonsfond – Norge. Avtalen vil regulere både Folketrygdfondets og departementets plikter, bl.a. når det gjelder krav til informasjonsutveksling. I forvaltningsavtalen vil en også fastsette prinsippene for den godtgjøringen Folketrygdfondet skal motta for forvaltningen av motverdien av Statens pensjonsfond – Norge.

Folketrygdfondet er som aktør i verdipapirmarkedet underlagt ordinært tilsyn med handel i verdipapirer. Det er i Ot.prp. nr. 34 (2006–2007) Om lov om verdipapirhandel (verdipapirhandel­loven) og lov om regulerte markeder (børsloven) foreslått et unntak for Folketrygdfondet mht. konsesjon fra Kredittilsynet for å drive sin virksomhet. En legger således opp til å videreføre rettstilstanden for Folketrygdfondet på dette området.

3.3 Folketrygdfondets egenkapital og statens ansvar

Folketrygdfondet er gitt i oppdrag av Finansdepartementet å forestå den operative forvaltningen av Statens pensjonsfond – Norge. Statens pensjonsfond – Norge er et kapitalinnskudd i Folketrygdfondet som Folketrygdfondet videreplasserer i eget navn i finansielle instrumenter etter nærmere regler fastsatt av departementet. Statens pensjonsfond – Norge framgår således som gjeld i Folketrygdfondets balanse. Avkastningen av Statens pensjonsfond – Norge er lik avkastningen av Folketrygdfondets særskilte plasseringer. Dette følger av forskriftens § 3 hvor det framgår at verdien av fondet settes lik verdien av Folketrygdfondets portefølje av finansielle instrumenter og kontantinnskudd. Folketrygdfondets godtgjørelse for forvaltningen av Statens pensjonsfond – Norge forutsettes dekket gjennom avkastningen av midlene svarende til Statens pensjonsfond – Norge. Prinsippene for godtgjøring vil fastsettes nærmere i en forvaltningsavtale mellom Finansdepartementet og Folketrygdfondet.

Ved etableringen av Folketrygdfondet som et eget rettsubjekt har departementet sett behov for tydelig å skille mellom de midlene Folketrygd­fondet forvalter for staten og de andre midlene organisasjonen disponerer. Folketrygdfondet skal ha en egenkapital som er forsvarlig vurdert opp mot virksomhetens art og omfang. Egenkapitalen vil være en buffer mot uforutsette hendelser og tap. Folketrygdfondet kan gjennom sin virksomhet komme i ansvarsposisjon overfor staten, andre kontraktsparter og tredjeparter. Folketrygdfondets ansvar overfor staten knytter seg ikke til den generelle verdi­utviklingen av de finansielle instrumentene Folketrygdfondet eier, jf. ovenfor. Denne markeds­risikoen bæres av staten som eier av Statens pensjonsfond – Norge, jf. illustrasjonen i figur 3.1.

¹ Figuren er ment som illustrasjon av Folketrygdfondets balanse. Som det illustreres i figuren motsvarer kapitalen i Statens pensjonsfond – Norge til enhver tid aktivaene i Statens pensjonsfond – Norge som Folketrygdfondet forvalter. Hvis verdien av aktivaene Folketrygdfondet forvalter øker, vil verdien av Statens pensjonsfond – Norge øke tilsvarende. Motsatt ved en reduksjon av aktivaenes verdi. Illustrasjonen av balansen er ikke uttømmende. Det vil kunne være gjeld i Folketrygdfondets balanse knyttet til for eksempel skattetrekk mv.

Folketrygdfondet er i dag en del av staten, og staten hefter derfor for dets forpliktelser. Etter lovforslaget vil staten som eier svare for Folketrygdfondets forpliktelser tilsvarende innskutt egenkapital. Aktivaene som svarer til verdien av Statens pensjonsfond – Norge vil inngå som alminnelig dekningsgrunnlag, slik at staten og øvrige kreditorer for denne formuesmassen har lik rett til forholdsmessig dekning i tråd med dekningslovens bestemmelser. Departementet vil komme nærmere tilbake med en tentativ åpningsbalanse mv. i forbindelse med Statsbudsjettet 2008. Det vil i den sammenheng være behov for å se egenkapitalinnskuddet, og avkastningen av dette, i sammenheng med utformingen av prinsippene for godtgjøring i forvaltningsavtalen.

For øvrig vises det til at midlene i Statens pensjonsfond bare kan anvendes til en beløpsmessig overføring til statsbudsjettet etter vedtak i Stortinget, jf. lov om Statens pensjonsfond § 5.

3.4 Styret

Folketrygdfondets styre består i dag av ni medlemmer med personlige varamedlemmer, alle oppnevnt av Kongen, med en funksjonstid på fire år. Styresammensetning, funksjonstid og oppnevningsmyndigheten foreslås videreført uendret i forslaget til lov. I tråd med løsninger i aksjeselskaper og særlovselskaper, foreslår departementet imidlertid å styrke de ansattes medbestemmelsesrett ved at styret suppleres med ett styremedlem og én observatør i administrative saker.

3.5 Tilsetting og avlønning av arbeidstakere i Folketrygdfondet

Folketrygdfondet er i dag et statsorgan, og alle arbeidstakerne er derfor omfattet av lov om statens tjenestemenn, jf. dens § 1. Etableringen av Folketrygdfondet som særlovselskap innebærer en virksomhetsoverdragelse som gir rettigheter etter arbeidsmiljøloven kapittel 16. I tråd med vanlig praksis gis de ansatte i en overgangsperiode på tre år rett til fortrinnsrett til annen statsstilling og ventelønn. Ut over dette vil de ansatte ikke være omfattet av tjenestemannslovens regler.

Administrerende direktør i Folketrygdfondet beskikkes av Kongen i statsråd. Ved beskikkingen har man benyttet åremålskontrakter på seks år, med mulighet for én gjenoppnevningsperiode, jf. forskrift til lov om statens tjenestemenn § 3.

Administrerende direktørs lønn fastsettes i dag av departementet. Vedkommende har fått sin lønn fastsatt innenfor rammen av statens lederlønnssystem.

Praksis i særlovselskaper er som for andre eksisterende selskapsformer at administrerende direktør tilsettes av styret. Dette klargjør ansvarsforholdet mellom administrerende direktør og styret og bidrar til å ansvarliggjøre styret overfor eier, og i sin tur administrerende direktør overfor styret. Etter departementets syn er det ikke sterke grunner for å avvike fra denne praksisen ved etableringen av Folketrygdfondet som særlovselskap. Det er heller ikke sterke grunner for å videreføre et eksplisitt krav om at administrerende direktør skal ansettes på åremål. Departementet foreslår i tråd med dette at administrerende direktør ansettes av styret. Videre gis styret rett til å fastsette vedkommendes godtgjøring og pensjonsordning, med særskilt orienteringsplikt til departementet. Departementet legger til grunn at styret i Folketrygdfondet ved ansettelsen av administrerende direktør skal følge statens retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledende ansatte fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet 8. desember 2006.

Folketrygdfondets styre er ansvarlig for at det etableres en kollektiv pensjonsordning for særlovselskapet Folketrygdfondet, og at departementet orienteres om denne. Folketrygdfondet vil kunne søke Fornyings- og administrasjonsdepartementet om å få opprettholde medlemskap i Statens Pensjonskasse, eller inngå avtale om kollektiv pensjonsforsikring i et privat forsikringsselskap. Pensjonsordningen må være i overensstemmelse med ovennevnte retningslinjer for ledende ansatte fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet 8. desember 2006.

Det vises for øvrig til at departementet i en forvaltningsavtale vil fastsette prinsippene for godtgjøringen Folketrygdfondet skal motta for forvaltningen av Statens pensjonsfond – Norge. Departementet legger vekt på at endringene i det formelle rammeverket vedrørende tilsetting og avlønning av arbeidstakere i Folketrygdfondet i seg selv ikke skal lede til økte kostnader i forvaltningen av Statens pensjonsfond – Norge. Enkelte kostnader vil imidlertid kunne synliggjøres på en annen måte framover.

3.6 Revisjon

3.6.1 Bakgrunn

Folketrygdfondet revideres i dag av Riksrevisjonen. Denne oppgaven har vært tillagt Riksrevisjonen siden Folketrygdfondet ble opprettet i 1967. Ved etableringen av Folketrygdfondet skilte en ikke klart mellom navnet på fondskapitalen og organisasjonen som forvaltet disse midlene. I ­Folketrygdfondets reglement, som var fastsatt av Stortinget, het det i § 7 «Revisjonen av regnskapene skal utføres av Riksrevisjonen».

Riksrevisjonen skal gjennom revisjon og kontroll bidra til at statens midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte, og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Riksrevisjonen skal foreta revisjon av statsregnskapet og alle regnskaper avlagt av statlige virksomheter og andre myndigheter som er regnskapspliktige til staten, herunder bl.a. statlige fond. Riksrevisjonens oppgaver følger av § 9 i lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen med tilhørende instruks fastsatt av Stortinget:

• Riksrevisjonen skal ved revisjon av regnskapene kontrollere om regnskapet gir et riktig bilde av den økonomiske virksomhet ( regnskapsrevisjon ),

• Riksrevisjonen skal gjennom sin kontroll med forvaltningen av statens interesser i selskaper m.m. vurdere om statsråden har utøvet sin oppgave som forvalter av statens interesser i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger ( selskapskontroll ),

• Riksrevisjonen skal gjennom systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger, fremskaffe relevant informasjon til Stortinget om iverksettelse og virkninger av offentlige tiltak e.l. ( forvaltningsrevisjon ).

I denne proposisjonen foreslås det enkelte endringer i revisjonsordningen for Folketrygdfondet og Statens pensjonsfond – Norge. Departementets utkast til lov ble oversendt Riksrevisjonen i brev av 16. januar 2007. I brevet framgikk det at departementet legger opp til at Folketrygdfondet gjennom egen lov skal få status som et særlovselskap og selvstendig rettssubjekt. Folketrygdfondet vil med dette bli et heleid selskap av staten ved Finansdepartementet. Det er vanlig med ekstern revisjon av særlovselskaper, statsaksjeselskaper og statsforetak, og det framgår i forarbeidene til lov om Riksrevisjonen at Riksrevisjonen normalt ikke foretar finansiell revisjon av selskaper hvor staten har eierinteresser, jf. Innst. O. nr. 54 (2003-2004). I tråd med dette la en i lovutkastet opp til at det vil være Finansdepartementets ansvar som eier å sørge for at selskapet har en kompetent og velfungerende regnskapsrevisjon gjennom å utpeke revisor og å godkjenne Folketrygdfondets regnskap. I henhold til lovutkastet ville Riksrevisjonen føre kontroll med forvaltningen av statens interesser og kunne foreta undersøkelser i Folketrygdfondet i tråd med lov om Riksrevisjonen.

I brev av 21. februar 2007 til Finansdepartementet har ikke Riksrevisjonen innvendinger mot at forvaltningsorganisasjonen Folketrygdfondet endrer organisasjonsform. Riksrevisjonen gir imidlertid uttrykk for at den ønsker å fortsette som Folketrygdfondets revisor etter omdannelsen til særlovselskap. I brevet ber Riksrevisjonen om at det i loven framgår at «Riksrevisjonen er Folketrygdfondets revisor», og at dette erstatter lovforslagets § 13 første punktum som lyder «Folketrygdfondet skal ha revisor som velges av departementet». I tråd med dette bes det i brevet om at om at lovforslagets § 14, som omhandler Riksrevisjonens kontroll med Folketrygdfondet og som i sin tur følger av riksrevisjonsloven, strykes. En slik ordning, hvor det ikke er departementet som utpeker Folketrygdfondets revisor, ville for øvrig innebære at det ikke er naturlig at Finansdepartementet godkjenner Folketrygdfondets regnskap, jf. lovforslagets § 12.

Videre heter det i brevet av 21. februar 2007 bl.a.:

«Tatt i betraktning Folketrygdfondets samfunnsmessige ansvar for betryggende forvaltning av statens betydelige økonomiske interesser i Statens pensjonsfond – Norge, stiller Riksrevisjonen seg kritisk til om den foreslåtte ordning vil innebære en tilfredsstillende kontroll i forhold til de forutsetninger som Stortinget la til grunn ved opprettelsen av Statens pensjonsfond. Lovbestemt finansiell revisjon etter revisorlovens bestemmelser og tilhørende revisjonsstandarder vil ha fokus på en kontroll av om årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. Riksrevisjonens regnskapsrevisjon innebærer en tilsvarende finansiell revisjon av årsregnskapet, men inneholder i tillegg også en omfattende kontroll av om fondets økonomiske disposisjoner er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

[…]

Riksrevisjonen har ingen prinsipielle innsigelser mot at forvaltningsorganisasjonen Folketrygdfondet endrer organisasjonsform. Riksrevisjonen er i dag Folketrygdfondets eksterne revisor, utnevnt av Stortinget gjennom Lov om Riksrevisjonen, og det sees ikke forhold som skulle tilsi at Riksrevisjonen ikke skal fortsette som fondets eksterne revisor også etter en omdannelse til særlovsselskap. En oppdeling av revisjonsansvaret kan vanskelig sees å bidra til en mer helhetlig og effektiv revisjonsordning.»

Riksrevisjonens brev følger som trykt vedlegg til denne proposisjonen.

3.6.2 Departementets vurdering

Finansdepartementet forvalter Statens pensjonsfond, jf. § 2 i lov om Statens pensjonsfond. Folketrygdfondet er gitt i oppdrag å forestå den operative forvaltningen av Statens pensjonsfond – Norge. Forvaltningen av Statens pensjonsfond – Norge er i dag regulert av en egen forskrift fastsatt av departementet, og som ved ikrafttredelse 1. januar 2007 erstattet reglementet fastsatt av Stortinget. Siden revisjonsordningen for Folketrygdfondet ble etablert første gang er det således blitt foretatt endringer i det formelle rammeverket for Folketrygdfondet, herunder også i plasseringsretningslinjen for forvaltningen av Statens pensjonsfond – Norge.

Folketrygdfondet blir etter lovforslaget et særlovselskap eid av staten ved Finansdepartementet. I forarbeidene til lov om Riksrevisjonen framgår det at Riksrevisjonen normalt ikke foretar finansiell revisjon av selskaper hvor staten har eierinteresser, jf. Innst. O. nr. 54 (2003-2004). Det er vanlig at særlovselskaper i likhet med statsaksjeselskaper og statsforetak revideres av ekstern revisor.

En revisjonsordning som angitt i lovforslaget vil etter departementets syn bidra til en ryddig og forsvarlig ansvarsdeling. Finansdepartementet utpeker en ekstern revisor som overfor departementet bekrefter at forvaltningen av Statens pensjonsfond – Norge er utført i samsvar med forskrift og ev. retningslinjer som departementet har fastsatt og at årsregnskapet er utarbeidet og fastsatt i samsvar med lov og forskrift. Riksrevisjonen vil bl.a. følge opp og kontrollere Finansdepartementet som forvalter av Statens pensjonsfond og eier av Folketrygdfondet.

På denne bakgrunn foreslås i § 13 at departementet skal utpeke en ekstern revisor til å foreta regnskapsrevisjonen av Folketrygdfondet, herunder forvaltningen av Statens pensjonsfond – Norge. I regnskapsrevisjonen skal ekstern revisor vurdere om årsregnskapet er utarbeidet og fastsatt i samsvar med lov og forskrifter, og se til at det har blitt foretatt en ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger. Videre skal revisor se etter at den revisjonspliktige har ordnet formuesforvaltningen på en betryggende måte og med forsvarlig kontroll, og bekrefte at forvaltningen er utført i samsvar med forskrift og ev. retningslinjer som Finansdepartementet har fastsatt. Det vil kunne være behov for å beskrive revisjonsoppdrag og -kriteriene ytterligere, og det er derfor i tilknytning til § 13 foreslått at departementet i forskrift kan fastsette bestemmelser om revisjon. Folketrygdfondet fikk fra 1. januar 2007 adgang til å benytte rente- og valutaderivater i forvaltningen av Statens pensjonsfond – Norge. Med adgang også til å plassere pensjonsfondets midler i nordiske aksjer og obligasjoner har kompleksiteten i forvaltningen økt de senere år. I valg av revisor vil departementet derfor legge vekt på kompetanse og erfaring fra revisjon av internasjonal kapitalforvaltning.

Det vil være Finansdepartementets ansvar som eier og ansvarlig forvalter å godkjenne Folketrygdfondets regnskap og sørge for at selskapet har en kompetent og velfungerende regnskapsrevisjon.

Etter departementets syn vil det ikke være naturlig å skille mellom revisjon av drift mv. av Folketrygdfondet som kapitalforvaltningsorganisasjon og oppgaven med å forestå den operative forvaltningen av Statens pensjonsfond – Norge. Statens pensjonsfond – Norge er et kapitalinnskudd i Folketrygdfondet. Folketrygdfondet videreplasserer innskuddet i eget navn i finansielle instrumenter etter nærmere regler fastsatt av departementet. Statens pensjonsfond – Norge vil således være en passivapost i særlovselskapets balanse. Ekstern revisors ansvar i regnskapsrevisjonen bør på denne bakgrunn omfatte både forvaltningsorganisasjonen Folketrygdfondet og midlene under forvaltning i Statens pensjonsfond – Norge.

Riksrevisjonen vil fortsatt ha revisjonsansvar knyttet til Finansdepartementet og Folketrygdfondets forvaltning av Statens pensjonsfond – Norge. Riksrevisjonens oppgaver følger av riksrevisjonsloven og omfatter kontroll av forvaltningen av statens interesser i selskapet ( selskapskontroll ) og at Stortingets vedtak og forutsetninger for øvrig er oppfylt ( forvaltningsrevisjon ). I selskapskontrollen inngår de undersøkelser Riksrevisjonen anser som nødvendige for at Riksrevisjonen skal kunne gi en vurdering av den enkelte statsråds forvaltning av statens interesser. Som det framgår av § 5 i instruksen om Riksrevisjonens virksomhet vil kontrollen i heleide selskaper også kunne omfatte bl.a. systematiske undersøkelser av selskapets økonomi.