5 Høringsinstansenes merknader

Ingen av høringsinstansene støtter forslaget uten forbehold. Enkelte uttaler at de ser positivt på den foreslåtte ordningen eller elementer ved denne, men alle disse påpeker utfordringer og hensyn som må ivaretas.

Helse Vest RHFer positiv til forslaget som et tiltak for å styre aktivitetsutviklingen, men peker blant annet på at videreføring av et like godt tilbud som før avhenger av bevilgningene, og uttaler at de vil innføre tak på avtalene fordi de regionale helseforetakene ikke kan styre allmennlegene.

Helse Sør RHFuttaler at det vil være umulig å få redusert økningen i antall rekvirerte prøver uten at man har en viss kontroll over de privatpraktiserende legene. Veksten på området må tas hensyn til i bevilgningene. Under henvisning til behovet for å sikre pasienter tilgang til tjenester utenfor bostedsregionen foreslår Helse Sør RHF at det inngås nasjonale avtaler innenfor området for private laboratorie- og røntgentjenester.

Helse Nord RHFuttaler at omleggingen vil medføre til dels store endringer i administrative oppgaver for de regionale helseforetakene, og er usikker på hva konsekvensene av å overta finansieringsansvaret for en rettighetsbasert ordning vil bli for foretakets økonomi. Helse Nord RHF ber om at fristen for iverksetting utsettes til 1. januar 2006 idet det er vanskelig å gjennomføre anbudsrunder med videre i tide før 1. januar 2005, særlig i og med at de økonomiske rammene ikke er klare.

Sosial- og helsedirektoratet understreker at det er viktig at de regionale helseforetakene med det styrkede ansvaret de får, sørger for at den samlede kapasiteten innen laboratorie- og radiologitjenester er tilstrekkelig til at pasientens rett til nødvendig helsehjelp oppfylles, og peker på en rekke utfordringer og problemstillinger, blant annet de regionale helseforetakenes dobbeltrolle, volumbegrensning og «gjestepasienter». Et annet spørsmål er forholdet til egenandelstak en og to når pasienten selv må betale full pris.

Rikstrygdeverket påpeker at det vil kunne bli et stort nettverk av avtaler å holde styr på, og er opptatt av at avtalene må være utformet slik at det er mulig å kontrollere om en undersøkelse eller behandling faller inn under en avtale. Rikstrygdeverket innmelder ressursbehov dersom det påløper store administrative kostnader og tidkrevende tilpasninger i IT-systemene som følge av endringene.

Sosialdepartementet viser til Rikstrygdeverkets merknader og fremhever at eventuelt økt ressursbehov må ivaretas.

Finansdepartementet uttaler at det er viktig at det i bestemmelsene klart fremgår at avtalene mellom de regionale helseforetakene og de private virksomhetene må være «reelle» både på volum og pris. Buskerud kommune v/eldrerådettror ordningen kan gi bedre ressursutnyttelse, men fremhever at tilbudet til pasientene ikke må svekkes.

Norsk Radiografforbund uttrykker støtte til forslaget om at vilkåret for trygderefusjon endres fra godkjenning til avtale med regionalt helseforetak, men fremhever at den enkelte pasient ikke må påføres merkostnader eller merarbeid. Det understrekes at en eventuell reduksjon av laboratorie- og røntgentjenester må være medisinsk betinget, ikke økonomisk.

Legeforeningen uttaler:

«Konsekvensene av en drastisk omlegging av vilkårene for finansiering og drift av disse enhetene vil kunne få helt avgjørende konsekvenser for kapasitet, tilgjengelighet og kvalitet av det medisinske behandlingstilbudet som ytes innen den offentlig finansierte helsetjenesten. De forslagene som foreligger synes i alt for liten grad å vektlegge slike hensyn.»

Det vises blant annet til at kravet om avtale med regionalt helseforetak i pasientens bostedsregion og volumgrensene vil kunne ha uheldige følger både for pasienter og leger, samtidig som det innebærer en konkurransevridning i de private aktørenes disfavør, som vil kunne medføre sterk nedbygging av privat virksomhet. Legeforeningen mener også at det foreligger for lite kunnskap om hva som er nødvendig på dette tjenesteområdet. Det bør derfor forskes mer for å kunne fatte beslutninger på medisinsk grunnlag, slik at ikke dette viktige området blir en økonomisk salderingspost. Det pekes på den store betydningen røntgen- og laboratorietjenester har fått for medisinsk diagnostikk og behandling, og uttales:

«Kostnadene til rtg og laboratorietjenester er imidlertid av langt mindre omfang enn de merkostnader en vanskelig tilgang på og ineffektiv bruk av slike tjenester vil kunne medføre.»

Legeforeningen mener at de foreslåtte tiltakene med økt vekt på rammefinansiering og kanalisering gjennom de regionale helseforetakene sammen med den kritiske finansieringssituasjonen i helseforetakssektoren og vil kunne medføre en nedprioritering av laboratorie- og røntgentjeneste, og at særlig tilbudet til primærhelsetjenesten vil kunne svekkes.

Konkurransetilsynet støttet av Arbeids- og administrasjonsdepartementet er skeptisk til forslaget på grunn av regionale helseforetaks dobbeltrolle og den effekt ordningen kan ha på konkurransesituasjonen.

Samtlige av de private virksomhetene er av lignende grunner meget negative til forslaget, og de fleste av de foreninger og forbund som uttaler seg, er også skeptiske. Mange mener forslaget går ensidig i de private aktørenes disfavør og vil dessuten ha uheldige følger for pasienter og leger. En del uttaler at de har forståelse for at staten ønsker sterkere kontroll med ressursene/utgiftsøkningen og prøver å styre bruken av midlene, men mener at den foreslåtte ordningen ikke er den rette måten å gjøre det på, at visse sider ved forslaget må modifiseres, at midler må øremerkes og/eller at departementet må forskriftsfeste eller instruere de regionale helseforetakene med henhold til en del ting omkring avtaleforholdene.

Røntgeninstituttenes Fellesorganisasjonforeslår at forslaget legges til side og at departementet fremmer et nytt forslag med

«felles finansieringssystem for et felles marked for all poliklinisk radiologi. Samtidig bør det iverksettes mer systematisk informasjon og opplæring av henvisende leger samt oppfølgning av disse for å motvirke unødvendige rekvisisjoner.»

Organisasjonen påpeker at røntgenkøene er blitt sterkt redusert, og man må unngå ordninger som kan føre til økte ventetider igjen idet ventetider utover dagens nivå vil ha store samfunnsmessige kostnader i form av økte sykepengeutbetalinger, redusert produktivitet foruten lidelse og velferdstap. Organisasjonen uttaler også at det allerede er tatt ut en effektivitetsgevinst gjennom de gradvis reduserte trygdetakstene innen radiologi, og at ytterligere gevinst ikke kan tas ut uten at det skjer

«i samarbeid med de private røntgeninstituttene, først og fremst ved å gi stabile rammevilkår i en fair konkurranse med de offentlige leverandører av de samme tjenestene. --- Forslagets hovedhensikt, statsfinansiell kontroll vil ikke oppnås når de offentlige aktørene ikke er omfattet av begrensingene. De offentlige poliklinikkene kan ved hjelp av forslaget øke kapasiteten og ta markedsandeler fra de private.»

Mens ovennevnte virksomheter og foreninger/forbund er bekymret for de private aktørenes situasjon, er Den norske patologiforening redd for en svekkelse av særlig den offentlige laboratorievirksomheten. Foreningen tviler på om forslaget vil gi ønsket gevinst i form av bedre kontroll med utgiftsøkningen i samsvar med medisinske behov og prioriteringer. Med de regionale helseforetakenes utilfredsstillende økonomiske situasjon er det fare for at de regionale helseforetakene vil spare utgifter til laboratoriene for å styrke andre sider av spesialisthelsetjenesten. Det uttales at de fleste av de regionale helseforetakene besitter meget beskjedne kvalifikasjoner innen laboratoriemedisin, slik at faglig basert forvaltning av prøvevolum og analysetyper sannsynligvis vil lide, og styring vil skje etter økonomiske i stedet for faglige kriterier. Ved at takstene reduseres med 50 prosent, vil insentivet til de offentlige laboratoriene bli svekket. Foreningen mener at forslaget favoriserer de private aktørene i og med at de regionale helseforetakene vil ha en indirekte plikt til å inngå avtale med private laboratorier som yter tjenester til beboere i den aktuelle regionen, og de private vil få både refusjon og et «garantert aktivitetstilskudd». Det uttales også at patologi er mer sårbart for endringer i finansieringsordninger enn andre laboratoriefag i og med at faget er mindre automatisert og mer person- og kompetanseavhengig. Mindre bruk av tilleggs- og spesialundersøkelser vil kunne bli resultatet av svekket driftsgrunnlag, hvilket vil svekke faget og ha uheldige konsekvenser for pasientene, særlig innen kreftdiagnostikk.