Ot.prp. nr. 50 (1999-2000)

Om lov om endringer i lov 8. juni 1962 nr. 4 om tiltak mot dyresjukdommer

Til innholdsfortegnelse

4 Økonomiske og administrative konsekvenser

4.1 Utvidelse av lovens virkeområde

Endringene som følge av at husdyrlovens virkeområde utvides til å omfatte tiltak for å bidra til å sikre trygge næringsmidler, antas ikke å gi økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Endringen vil imidlertid innebære et noe utvidet forvaltningsansvar for Statens dyrehelsetilsyn som skal utøve forvaltningen av næringsmiddelhensynet i besetningene i medhold av husdyrloven.

4.2 Avgift på fôr til selskapsdyr og gebyr for offentlige tjenester og ytelser

Produsenter eller importører av hunde- og kattefôr er forpliktet til å betale avgift i samsvar med forskrift 4. mars 1998 nr. 175. Forslag om endret hjemmelsgrunnlag for avgiften vil derfor ikke få nevneverdige økonomiske konsekvenser for denne gruppen. Departementet antar at innføring av bestemmelse om forsinkelsesrente vil kunne lette innkreving av avgiften.

Bestemmelsen om gebyr vil kunne få økonomiske konsekvenser for brukerne av det offentliges tjenester eller ytelser. Bruk av gebyr som betaling for nærmere angitte tjenester og ytelser vil innebærer betydelige administrative forenklinger.

4.3 Internkontroll

Lovforslaget vil få små økonomiske konsekvenser for de fleste gårdsbruk. Det ses i denne sammenheng bort fra eiers ressurser for å tilpasse seg nytt regelverk. For større virksomheter som i tilfellet skal etablere internkontrollsystem, vil konsekvensene av lovendringen kunne bli større. Omfanget av kostnadene vil i stor utstrekning være avhengig av virksomheten selv, ikke minst hvilke investeringer som allerede er gjort i kvalitetssikringsøyemed.

4.4 Standardiserte satser for erstatning for dyr

For det offentlige vil forslaget være av administrativ betydning, først og fremst for Landbruksdepartementet og Statens dyrehelsetilsyn, men også for lensmannsetaten og domstolene som behandler skjønnssakene.

Kostnadene til lensmannskjønn er knyttet til faste kostnader ved skjønnsforretningen samt reise- og arbeidsgodtgjørelse til skjønnsmennene. Kostnadene ved overskjønn utgjør en betydelig utgift for det offentlige. Staten blir i stor utstrekning pålagt å bære motpartens utgifter til advokat m.v. etter reglene i skjønnsprosessloven. Dessuten dekker staten utgiftene til rettsgebyr og skjønnsmenn på samme måte som ved lensmannsskjønn.

For å sikre likebehandling og riktig lovanvendelse har Landbruksdepartementet og Statens dyrehelsetilsyn brukt betydelige ressurser på å følge opp de konkrete skjønnene.

4.5 Erstatning for innførte dyr

Departementet antar at opphevelse av bestemmelsen om begrenset erstatningsansvar for innførte dyr ikke vil medføre en økning av importvolumet. Lovendringen vil imidlertid kunne få økonomiske konsekvenser for det offentlige ved at ansvaret utvides for de dyr som importeres. Erstatningsansvaret vil blant annet være avhengig av importvolumet. Så langt har Norge hatt en begrenset import av levende dyr. Omfanget av statens erstatningsansvar vil være avhengig av sykdomssituasjonen til enhver tid. Det er derfor ikke mulig å anslå eksakt hvilke konsekvenser endringsforslaget vil få.

Til forsiden