5 Spørsmålet om å endre hjemmelsgrunnlaget for politivedtekter

5.1 Gjeldende rett

Politiloven 4. august 1995 nr. 53 § 14 nr. 1 hjemler en adgang for kommunene til å fastsette politivedtekter. Kommunene kan fastsette vedtekter om at det kan gis bestemmelser om «å opprettholde ro og orden, sikre ferdselen og for å hindre tilgrising, herunder klistring og maling på vegger, murer ol., på steder som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel». Vedtektene må godkjennes av Politidirektoratet.

5.2 Høringsinstansenes syn

Selv om høringsnotatet ikke reiste dette spørsmålet særskilt, har likevel noen av høringsinstansene tatt det opp.

Oslo politidistrikt har blant annet følgende merknad:

«Med de lovmessige endringer som er besluttet, er politiets muligheter mht bekjempelse av uønsket tigging og dens konsekvenser relativt begrenset, samtidig som det er politiet som både av de politiske beslutningstakere og publikum forventes å løse de problemstillinger som følger med. Dette er ikke utelukkende noen enkel situasjon. Oslo politidistrikt vil derfor igjen be departementet om også å se på andre sider av en relativt veldokumentert situasjon: Ordensmessige problemstillinger som knytter seg til utstrakt tigging/tvangstjenester (herunder prostitusjon) i det offentlige rom.»

Politiets Fellesforbund påpeker også politiets begrensede muligheter til å påtale eller stanse slik opptreden:

«Opptreden som nevnt over, samt visse andre former for tigging, oppleves som sjenerende, truende og direkte fryktfremkallende for mange av våre innbyggere. Når det nå er gjort et politisk vedtak om å fjerne straffebudet mot tigging, vil mye av denne virksomheten bli legalisert. Politiet vil ha en vesentlig mindre hjemmel til å påtale eller stanse en slik opptreden, noe vi beklager.»

5.3 Departementets syn

Opphevingen av løsgjengerloven trådte i kraft 1. januar 2006, med unntak for opphevingen av straffebudet mot tigging (løsgjengerloven § 11), som trolig vil bli satt i kraft 1. juli 2006. Under arbeidet med opphevingen ble det tatt høyde for at det kunne være behov for å foreslå nye bortvisningshjemler.

Behovet for en snever utvidelse av hjemmelsgrunnlaget for kommunenes politivedtekter kan ha blitt forsterket som følge av at alminnelig tigging blir avkriminalisert. Departementet har derfor vurdert å foreslå å utvide hjemmelsgrunnlaget for kommunenes adgang til å fastsette vedtekter i politiloven § 14 nr. 1. En slik endring ville gi de kommunene som har et behov for å bortvise personer som i betydelig grad forstyrrer omgivelsene, anledning til å fastsette bestemmelser om dette i sine vedtekter. Departementet har imidlertid kommet til at det ikke er ønskelig å fremme et slikt forslag nå. Politiet vil fortsatt ha adgang til å bortvise personer som tigger og samtidig begår straffbare handlinger, som for eksempel ved å oppføre seg truende eller ved å forstyrre den alminnelige fred og ro eller ferdselen. Å innføre en adgang til å bortvise tiggere som ikke begår noen straffbar handling, kan medføre at avkriminaliseringen ikke får noen større praktisk betydning. Det bør derfor påvises et klart behov for en bortvisningsadgang før det fremmes noe lovforslag om det, og det bør eventuelt stilles som vilkår for bortvisning at personer det gjelder i betydelig grad forstyrrer eller sjenerer sine omgivelser. Departementet er derfor innstilt på å kunne vurdere spørsmålet på nytt når opphevingen av forbudet mot tigging og endringen i straffebestemmelsen mot menneskehandel har virket en stund.