3 Fremtidig organisering og rammevilkår
3.1 Innledning
Postbanken AS foreslås etablert som et 100 pst. statseid aksjeselskap underlagt den generelle lovgivning for finansinstitusjoner, herunder lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker (forretningsbankloven) og lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven). Postbankloven oppheves i forbindelse med omdanningen.
Ved oppheving av særreguleringen gjennom Postbankloven, vil Postbanken bli ansett som en forretningsbank etter forretningsbankloven. En forretningsbank kan etter forretningsbanklovens § 3 bare stiftes som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. I valget mellom disse, har Samferdselsdepartementet funnet det mest hensiktsmessig å foreslå at Postbanken organiseres som et aksjeselskap etter aksjeloven av 1997 (lov 13. juni 1997 nr. 44), jf. omtale i St.prp. nr. 61 (1998-99) kap. 3.2.
Når det gjelder stiftelsen av Postbanken AS, er det lagt til grunn at denne skal skje etter reglene om stiftelse av aksjeselskaper i aksjeloven av 4. juni 1976 nr. 59 kap. 2, og ikke etter stiftelsesreglene i den nye aksjeloven av 1997. Etter overgangsreglene i aksjeloven av 1997 § 21-2 nr. 23 gjelder reglene om stiftelse i lovens kap. 2 for forretningsbanker frem til 1. januar 1999. Finansdepartementet har i Ot.prp. nr. 43 (1998-99) Om endringer i regnskapsloven m.v. imidlertid foreslått overgangsregelen endret slik at stiftelsesreglene i aksjeloven av 1976 skal gjelde for forretningsbanker frem til 1. januar 2002. Det legges til grunn at denne lovsaken er behandlet av Stortinget og den foreslåtte endringen i aksjelovens § 21-2 nr. 23 satt i kraft på det tidspunkt Postbanken AS skal stiftes. I motsatt tilfelle må selskapet stiftes etter stiftelsesreglene i den nye aksjeloven av 1997.
Forretningsbankloven supplerer aksjelovens regler om stiftelse og organisering av forretningsbanker. Det går frem av forretningsbanklovens § 3 annet ledd at lovgivningen for aksjeselskaper (og allmennaksjeselskaper) ikke gjelder for forretningsbanker så vidt den er i strid med forretningsbankloven. Når det gjelder stiftelse og organisering av en forretningsbank, og myndighetsfordelingen mellom selskapsorganene, skiller forretningsbankloven seg på enkelte punkter fra aksjeloven. Dette har bl.a. sammenheng med at det i forretningsbankloven (og finansieringsvirksomhetsloven) er fastsatt eierbegrensningsregler som innebærer at det som hovedregel skal være eierspredning i forretningsbanker og finansinstitusjoner. Bakgrunnen for eierbegrensningsreglene er ønsket om å unngå sterke eierkonsentrasjoner i forretningsbanker og øvrige finansinstitusjoner. Det vil av denne grunn normalt være mange eiere i forretningsbanker, og de organisatoriske reglene er tilpasset dette. På bakgrunn av at det kun vil være en stifter og eier av Postbanken AS og denne eieren er staten, er det nødvendig med enkelte særskilte bestemmelser for Postbanken AS i omdanningsloven. Staten som eier har behov for en myndighetsfordeling i selskapet som i større grad svarer til den som gjelder i statsaksjeselskapene.
3.2 Stiftelse av Postbanken AS
Omdanningen av Postbanken til aksjeselskap forutsettes å skje ved at Postbanken BAs eiendeler, rettigheter og forpliktelser overføres som en helhet til Postbanken AS i forbindelse med stiftelsen av aksjeselskapet. Som vederlag mottar staten samtlige aksjer i Postbanken AS.
Aksjelovgivningen, forretningsbankloven og finansieringsvirksomhetsloven inneholder regler av betydning for stiftelse av forretningsbanker. I utgangspunktet vil disse reglene også gjelde ved stiftelse av Postbanken AS.
Som nevnt ovenfor, er det i forretningsbankloven og finansieringsvirksomhetsloven fastsatt eierbegrensningsregler som innebærer at det som hovedregel skal være eierspredning i forretningsbanker og finansinstitusjoner. Etter forretningsbankloven § 4 skal en forretningsbank stiftes etter tegningsinnbydelse som legges ut til offentlig tegning, og det skal være minst 10 personer blant stifterne. Postbanken AS skal imidlertid stiftes av staten alene, og det er i omdanningsloven derfor inntatt en bestemmelse om at Postbanken AS uten hinder av forretningsbankloven § 4 kan stiftes av staten alene og uten bruk av tegningsinnbydelse som legges ut til offentlig tegning.
Etter forretningsbankloven § 7 skal en forretningsbank ha minst 20 aksjeeiere, og det fremgår av finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 at ingen kan eie mer enn 10 pst. av aksjekapitalen i en finansinstitusjon. Det er flere unntak fra finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 i første og annet ledd av bestemmelsen. Unntakene vil imidlertid ikke omfatte statens eierskap i Postbanken AS. På denne bakgrunn er det i omdanningsloven fastsatt at forretningsbankloven § 7 og finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 første ledd ikke er til hinder for at staten kan eie 100 prosent av aksjene i Postbanken AS, jf. lovutkastet § 3.
Etter finansieringsvirksomhetsloven § 2-4 første ledd kan ingen på en generalforsamling stemme for mer enn 10 pst. av stemmene i selskapet eller for mer enn 20 pst. av de stemmer som er representert på generalforsamlingen. Gjennom henvisning i § 2-4 annet ledd, følger det at denne stemmerettsbegrensningsregelen ikke kommer til anvendelse for de institusjoner hvor det er unntak fra eierbegrensningsregelen i § 2-2 annet ledd. Siden unntaket for statens eierskap i Postbanken AS ikke vil fremgå av finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 men av omdanningsloven, er det i omdanningsloven § 3 fastsatt at stemmerettsbegrensningene i finansieringsvirksomhetsloven § 2-4 ikke gjelder for banken.
Etter forretningsbankloven § 6 kan innbetaling på aksjer i en forretningsbank ikke ytes i annet enn penger. Lovutkastet sikrer at Postbanken BAs eiendeler, rettigheter og forpliktelser kan brukes som statens innskudd i Postbanken AS uten hinder av forretningsbankloven § 6.
Når det gjelder øvrige spørsmål i forbindelse med selve gjennomføringen av omdanningen av Postbanken BA til aksjeselskap, vises det til kommentarene til de enkelte bestemmelser i lovutkastet, og til St.prp. nr. 61 (1998-99) Om omdanning av Postbanken BA til aksjeselskap.
3.3 Bankens organer
Den nye banken vil i utgangspunktet få organer som bestemt i forretningsbankloven supplert av aksjeloven. Postbanken AS vil som andre aksjeselskaper/forretningsbanker således ha generalforsamling, representantskap, styre, administrerende direktør og revisor. Samferdselsdepartementet ved statsråden vil utgjøre generalforsamlingen i Postbanken AS. I tillegg vil banken som øvrige forretningsbanker ha en kontrollkomité. Dette svarer til dagens organisering, jf. kap. 2.
Når det gjelder valg og sammensetning av styret i forretningsbanker, skiller dette seg fra det som gjelder i aksjeselskaper etter aksjeloven og i Postbanken i dag. Styret skal i forretningsbanker bestå av 5 til 9 medlemmer og medlemmene velges av representantskapet, jf. forretningsbankloven § 9. Ett av styremedlemmene skal være ansatt i banken og administrerende direktør skal være medlem av styret. Samferdselsdepartementet anbefaler at dagens valgordning og organisering av styret i Postbanken, som svarer til det som gjelder i statsaksjeselskaper, videreføres. Styret i Postbanken BA har i dag, som nevnt i kap. 2, i tråd med Postbankloven 7 medlemmer, hvorav 5 velges av årsmøtet og 2 velges av og blant de ansatte. Departementet foreslår at styret i Postbanken AS fortsatt skal velges av selskapets øverste organ, dvs. generalforsamlingen, og at 2 av medlemmene med varamedlemmer velges av og blant de ansatte. Videre foreslås det at dagens ordning med at administrerende direktør ikke kan være medlem av styret videreføres. Hovedbegrunnelsen for dette er behovet for klare ansvarsforhold mellom styret og den daglige ledelse. Ved å endre styresammensetningen i tråd med det som går frem av forretningsbankloven, ville videre balanseforholdet mellom «eierrepresentanter» og «ansatterepresentanter» endres betraktelig, noe departementet ikke anser ønskelig. Det kan ellers nevnes at styrevalget og styresammensetningen i Postbanken AS ved den foreslåtte ordning vil være i tråd med det som er praksis i andre aksjeselskaper av Postbankens størrelse, herunder statsaksjeselskapene.
Etter forretningsbankloven § 11 skal en forretningsbank ha et representantskap. Representantskapet svarer til bedriftsforsamlingen i andre aksjeselskaper, men har en mer omfattende og annerledes kompetanse. Representantskapet velges dels av generalforsamlingen blant bankens aksjeeiere (11/15) og dels av og blant de ansatte i banken (4/15). Valget skal forberedes av en valgkomité som velges av generalforsamlingen.
Dette passer ikke for Postbanken AS, der staten vil være eneeier av aksjene, og der det heller ikke er hensiktsmessig at valget forberedes av en valgkomité. Det foreslås derfor innarbeidet et unntak fra forretningsbankloven § 11 i omdanningsloven § 7, slik at kravet om at medlemmene og varamedlemmene til representantskapet velges blant bankens aksjeeiere ikke gjelder i Postbanken AS. Det foreslås også et unntak fra bestemmelsen om valgkomité.
I forretningsbanker er det videre representantskapet som velger revisor, fastsetter retningslinjer for selskapets virksomhet (skal godkjennes av generalforsamlingen), instruks for kontrollkomiteen (skal godkjennes av Kredittilsynet), fastsetter godtgjørelse til selskapets tillitsmenn og administrerende direktør m.m. I fellesmøte med styret treffer representantskapet videre vedtak om 1) opprettelse av filial eller avdelingskontor og nedleggelse av filial eller avdelingskontor i kommune hvor banken ikke har sitt hovedkontor, annen filial eller avdelingskontor, 2) tilsetting av banksjef som er medlem eller varamedlem av hovedstyret og 3) om og i tilfelle hvor stort utbytte som skal deles ut til aksjeeierne innenfor det høyeste beløp som styret fastsetter.
Samferdselsdepartementet legger til grunn at statens styrings- og kontrollmuligheter ikke skal bli svekket ved en omdanning av Postbanken til aksjeselskap/forretningsbank. Dette innebærer at det fortsatt må være generalforsamlingen som fastsetter utbytte (og ikke er bundet av styrets forslag), velger revisor, fastsetter godtgjørelse til medlemmer av styret, representantskap og kontrollkomité, fastsetter retningslinjer for selskapets virksomhet og fastsetter instruks for kontrollkomiteen. Når det gjelder ansettelse av administrerende direktør, fastsettelse av godtgjørelse til denne samt spørsmål om etablering/nedlegging av filial m.v., er det naturlig at dette er oppgaver styret håndterer. Dette må anses å ligge innenfor styrets alminnelige myndighet etter aksjeloven. En oppgavefordeling i tråd med det som her er nevnt, vil svare til det som gjelder i statsaksjeselskaper og er også i tråd med det som gjelder i Postbanken i dag.
Ihht. vedtektene skal Postbanken i dag forelegge årsplaner og vesentlige endringer i slike planer for årsmøtet. Årsplanene skal bl.a. omfatte 1) konsernets hovedvirksomhet de kommende år, herunder større omorganiseringer, endringer i konsernets distriktsmessige profil, videreutvikling av eksisterende og utvikling av nye virksomhetsområder, risikoendringer og større endringer i tjenestetilbudet, 2) konsernets økonomiske utvikling og 3) vesentlige investeringer, med finansieringsplaner for disse. Årsplanene er offentlige. Samferdselsdepartementet foreslår at denne ordningen videreføres i Postbanken AS.
I aksjeloven av 1976 er det i § 8-23 særregler for representantskap som utfyller forretningsbanklovens bestemmelser. Etter bestemmelsen fører representantskapet tilsyn med styrets og administrerende direktørs forvaltning av selskapet og det har rådgivende myndighet i enkelte saker. Myndigheten svarer langt på vei til det som gjelder for bedriftsforsamling i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, dog slik at representantskapet ikke har beslutningsmyndighet i f.eks. saker om større omorganiseringer. Representantskapet er ikke videreført i de nye aksjelovene av 1997. I forbindelse med de nye aksjelovene ble det imidlertid inntatt et nytt ledd i forretningsbankloven § 11 om at Kongen kan fastsette nærmere regler for representantskapet og dets myndighet. Slike regler er foreløpig ikke fastsatt. For å klargjøre hvilke oppgaver representantskapet i Postbanken AS skal ha, har departementet funnet det hensiktsmessig å innarbeide en henvisning i omdanningsloven til aksjelovens regler om bedriftsforsamling i statsaksjeselskaper, dog slik at representantskapet ikke gis besluttende myndighet i større omorganiseringssaker m.v. Bakgrunnen for begrensningen er at representantskapet i Postbanken AS i denne type saker ikke bør ha videre myndighet enn representantskapet i forretningsbankene. For en nærmere omtale av representantskapets oppgaver i Postbanken AS, vises det til merknadene til § 7 fjerde ledd, jf. kap. 5.
3.4 Rettsspørsmål for øvrig
3.4.1 Personalmessige forhold
De ansatte i Postbanken er allerede i dag underlagt arbeidsmiljøloven og arbeidstvistloven, og en omdanning av banken til aksjeselskap vil ikke medføre endringer i de ansattes arbeidsrettslige stilling. De ansattes arbeidsforhold kan overføres uavbrutt til det nye selskapet.
En omdanning til aksjeselskap antas heller ikke å ville medføre personalmessige konsekvenser.
De ansatte i Postbanken BA er medlemmer i Statens Pensjonskasse. Det legges til grunn at medlemskapet kan videreføres også etter en omdanning av Postbanken til aksjeselskap.
3.4.2 Forholdet til finansieringsvirksomhetsloven
Postbanken er i dag ikke direkte underlagt finansieringsvirksomhetsloven, da banken ikke regnes som finansinstitusjon i denne lovens forstand. De fleste reglene for finansinstitusjoners virksomhet i finansieringsvirksomhetsloven, herunder kapitaldekningsreglene, er imidlertid gjort gjeldende for Postbanken gjennom henvisninger i Postbanklovens § 5-1 tredje ledd. De særskilte reglene i finansieringsvirksomhetsloven kap. 2a om finanskonsern, som bl.a. inneholder bestemmelser om konsesjonsplikt, organisering, konsolidering og om transaksjoner mellom foretak i et finanskonsern, er gjennom forskrift fastsatt av Finansdepartementet 7. juli 1998 gjort gjeldende for Postbanken.
Ved en omdanning av Postbanken til et aksjeselskap/forretningsbank, vil Postbanken på samme måte som forretnings- og sparebankene anses som en finansinstitusjon som i sin helhet er omfattet av finansieringsvirksomhetsloven, se lovens § 1-1 jf. §§ 1-2 og 1-3.
3.4.3 Annet
Siden Postbanken BA allerede i dag er skattepliktig etter skatteloven, vil en omdanning til aksjeselskap ikke medføre endringer i bankens skatterettslige stilling.
Forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder ikke for Postbanken BA, jf. Postbankloven § 12-1. En omdanning til aksjeselskap endrer ikke dette, jf. at banken ikke regnes som et organ for stat eller kommune slik dette er definert i forvaltningsloven og offentlighetsloven.
Postbanken er allerede i dag underlagt tilsyn av Kredittilsynet og banken er medlem av Forretningsbankenes sikringsfond. En omdanning til aksjeselskap vil ikke medføre noen endringer i dette.
Tillits- og tjenestemenn og revisor i Postbanken har i dag ihht. Postbankloven § 6-7 taushetsplikt om det de i stillings medfør får kjennskap til om bankens eller bankkundes eller annen banks eller dens bankkundes forhold hvis de ikke etter postbankloven eller annen lov har plikt til å gi opplysninger. Det er i bestemmelsen fastsatt enkelte unntak fra taushetsplikten. Bestemmelsen er utarbeidet etter mønster av forretningsbankloven § 18, som vil finne direkte anvendelse på tillits- og tjenestemenn og revisor i Postbanken etter omdanningen.
3.5 Riksrevisjonens myndighet
Gjennom en henvisning i Postbankloven § 9-4 er bestemmelsen om Riksrevisjonens kontroll i statsaksjeselskaper i aksjeloven av 1976 § 18-5 gjort tilsvarende gjeldende for Postbanken BA. Bestemmelsene om Riksrevisjonens kontroll er videreført i aksjeloven av 1997 § 20-6. Denne bestemmelsen vil gjelde for Postbanken AS. Dette innebærer at Riksrevisjonen i Postbanken AS og dets heleide datterselskaper på ordinær måte vil ha rett til å kreve de opplysninger den finner påkrevd for sin kontroll, så vel fra selskapets administrerende direktør som fra styret og den valgte revisor. I den utstrekning det finnes nødvendig, kan Riksrevisjonen selv foreta undersøkelser i selskapet. Riksrevisjonen skal ihht. aksjeloven videre varsles og har rett til å være til stede på generalforsamlingen og på møter i bedriftsforsamlingen i statsaksjeselskaper og i heleide datterselskaper av slike selskaper. Siden Postbanken AS ikke vil ha bedriftsforsamling men representantskap, vil Riksrevisjonens myndighet etter aksjeloven ikke omfatte representantskapet i banken. Departementet finner det imidlertid naturlig at Riksrevisjonen får tilsvarende myndighet overfor representantskapet i Postbanken AS og i dets heleide datterselskaper som i andre heleide statsaksjeselskaper. Det er derfor i omdanningsloven § 7 femte ledd innarbeidet en bestemmelse om dette. Instruks for Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens interesser i statsbedrifter, aksjeselskaper og enkelte organer m.v. organisert ved særskilt lov, vedtatt av Stortinget 27. mai 1977, vil gjelde.
3.6 Forholdet til Posten Norge BA
Omfanget av banktjenester i postkontornettet blir ikke endret som en følge av omdanningen av Postbanken til aksjeselskap.
Det fremgår av Postbankloven § 1-2 første ledd at Postbanken gjennom sin virksomhet skal bidra til å fremme sparing, samt effektiv kredittyting og effektive postgirotjenester og annen betalingsformidling i samfunnet. Videre er det i Postbankloven § 1-2 annet ledd slått fast at Postbanken skal ha plikt og enerett til å tilby sine grunntjenester gjennom hele statens postselskaps (Postens) nett. For å oppfylle Postbanklovens bestemmelser, har Postbanken og Posten inngått forretningsavtaler om bruk av Postens distribusjonsnett og godtgjøring for dette på forretningsmessig grunnlag. I tillegg til grunntjenester, definert som åpning av postbankkonti og innbetalinger/innskudd og utbetalinger/uttak på slike, tilbyr Postbanken i dag en rekke tilleggstjenester som bl.a. salg av valuta, fonds- og forsikringsprodukter gjennom postnettet. Den lovbestemte eneretten omfatter ikke slike tilleggstjenester. Tilknytningen til postnettet innebærer at Postbanken driver landsomfattende virksomhet. Banken er til stede i alle landets kommuner, og i 1/3 av kommunene er Postbanken eneste eller en av to banker (1997-tall).
Postens forpliktelser i forhold til Postbanken er i dag ikke direkte lovregulert, men kommer klart til uttrykk i vedtektene for Posten. Postens rettigheter og forpliktelser kommer også mer indirekte til uttrykk i Postbankloven § 1-2 annet ledd og i konsesjonen til Posten, fastsatt av Samferdselsdepartementet 1. oktober 1997.
Ved en omdanning av Postbanken til aksjeselskap må Postbankloven oppheves, jf. lovutkastet § 9 nr. 1.
Samferdselsdepartementet ønsker å sikre at grunnleggende banktjenester tilbys i hele landet også etter en omdanning av Postbanken til aksjeselskap. Med grunnleggende banktjenester menes åpning av bankkonti og innbetalinger/innskudd og utbetalinger/uttak på slike, jf. ovennevnte omtale av Postbankens grunntjenester. Departementet er av den oppfatning at det er i allmennhetens interesse at det fortsatt tilbys slike tjenester, og at dette mest hensiktsmessig knyttes opp mot det landsdekkende postnettet. Til tross for den teknologiske utviklingen og et stadig økende tilbud av elektroniske banktjenester m.m., anses det nødvendig at grunnleggende banktjenester også er tilgjengelige for de bankkunder som ønsker aktivt å utføre banktjenester på postkontor/postfilialer eller gjennom landposttjenesten. Med aktiv bruk menes i denne sammenheng ut-/innbetaling over skranke og lignende manuelle tjenester.
Departementet har funnet det mest hensiktsmessig å gi en lovhjemmel i postselskapsloven for at det skal gis plikt og enerett til å tilby grunnleggende banktjenester gjennom hele Postens ekspedisjonsnett. Lovutkastet er utformet slik at det fastsettes en bestemmelse om at Posten skal inngå en avtale med en finansinstitusjon om plikt og enerett til å tilby grunnleggende banktjenester gjennom hele selskapets ekspedisjonsnett, jf. lovutkastets § 9 nr. 13. Når det samtidig med lovhjemling av plikt også hjemles enerett til å tilby de aktuelle tjenestene, må dette ses på bakgrunn av at det å tilby banktjenester via Postens ekspedisjonsnett krever betydelige investeringer i form av IT-utstyr, markedsføring og opplæring av personale m.v. og at eneretten gir en viss kompensasjon for dette. Den landsdekkende tilstedeværelsen vil ikke være økonomisk forsvarlig uten at den kobles opp mot en tilsvarende enerett. Postens ekspedisjonsnett består av postkontorer, postfilialer (drevet av samarbeidspartnere) og landposttjenesten.
Postens inngåelse av en avtale med en finansinstitusjon er i lovutkastet ikke knyttet opp mot en navngitt bank e.l. Departementet finner det ikke hensiktsmessig i loven å pålegge Posten en plikt til å inngå en avtale med en bestemt finansinstitusjon. Det er i dag, som nevnt ovenfor, inngått en avtale mellom Posten og Postbanken som gir banken rett til å selge finansielle tjenester gjennom Postens distribusjonsnett. Departementet forutsetter at det inntil annet er bestemt vil være Postbanken som tilbyr grunnleggende banktjenester gjennom Postens ekspedisjonsnett. Endringer i dette vil i tilfelle bli forelagt Stortinget. Det vises i den forbindelse til integrasjonsavtalen som er inngått mellom styrene i Postbanken BA og Den norske Bank ASA (DnB). Et eventuelt forslag om fusjon mellom Postbanken og DnB vil bli lagt frem for Stortinget som en egen sak. Det vises for øvrig til nærmere omtale i St.prp. nr. 61 (1998-99) Om omdanning av Postbanken BA til aksjeselskap kap. 1.3.
Det er generelt en nedadgående tendens når det gjelder såkalte ekspedisjonstjenester, det vil si skranketjenester. Omfanget av manuelle bank- og betalingstjenester, som tradisjonelt har stått for hovedtyngden av trafikken ved postkontorene, har gått dramatisk ned de senere år som følge av økt bruk av brevgiro og ulike elektroniske løsninger, herunder minibanker og betalingsterminaler. Det vil dog som tidligere nevnt fortsatt være bankkunder som ønsker utførelse av manuelle bank- og betalingstjenester. Departementet vil følge utviklingen når det gjelder bruk av manuelle bank- og betalingstjenester.
Det er Samferdselsdepartementets oppfatning at en enerett til bruk av Postens ekspedisjonsnett for tilbud av grunnleggende banktjenester ikke vil begrense konkurransen i markedene for ulike banktjenester til personkunder. Dette på bakgrunn av at det finnes alternative eksisterende og potensielle distribusjonskanaler for slike tjenester.
Etter Postbankloven § 6-7 har tillits- og tjenestemenn og revisor i Posten taushetsplikt om det de i stillings medfør får kjennskap til om bankens eller bankkundes forhold. Taushetsplikt etter Postbankloven eller andre lover er imidlertid ikke til hinder for gjensidig utveksling av opplysninger mellom Postbanken og Posten i den utstrekning dette er nødvendig for Postens utføring av tjenester for banken. På bakgrunn av at Postbankloven må oppheves i forbindelse med omdanningen av Postbanken til aksjeselskap, er tilsvarende bestemmelser innarbeidet i postselskapsloven, jf. lovutkastet § 9 nr. 13.