2 Bakgrunnen for proposisjonen
2.1 Samarbeidsavtalen med Schengen-landene
Den 30 juli 1997 ratifiserte Norge samarbeidsavtalen av 19 desember 1996 mellom Norge, Island og Schengen-landene. Ratifikasjonen skjedde etter at Stortinget hadde gitt sitt samtykke 9 juni samme år, jf. St.prp. nr. 42 (1996-97) om samtykke til ratifikasjon av samarbeidsavtale av 19 desember 1996 mellom partene i Schengenavtalen og Schengenkonvensjonen, og Island og Norge om avskaffelse av personkontroll på felles grenser og Innst. S. nr. 229 (1996-97). De tre regjeringspartiene, SV og RV stemte mot samtykket til ratifikasjon. Regjeringspartienes syn er nærmere utdypet i Innst. S. nr. 229 (1996-97).
Det fulgte av samarbeidsavtalens artikkel 1 at det Schengen-regelverk som gjaldt på datoen for undertegning av avtalen, også skal gjelde mellom partene i samarbeidsavtalen, med mindre annet er bestemt. Dette regelverket omfatter, grovt gjengitt, Schengenavtalen, Schengenkonvensjonen med tilhørende protokoller og felleserklæringer, samt beslutninger og erklæringer fra Schengens Eksekutivkomite.
2.2 Amsterdamtraktaten og den videre utvikling
EU-landene var på samme tid som Stortinget ga sitt samtykke til ratifikasjon av samarbeidsavtalen, inne i den avsluttende fase av en omfattende prosess med sikte på å revidere sitt traktatgrunnlag. Arbeidet ble avsluttet i Amsterdam 16-17 juni 1997, og munnet ut i den såkalte Amsterdamtraktaten. Som ledd i traktatrevisjonen besluttet EU-landene blant annet å integrere Schengensamarbeidet i EU.
Regjeringen la i sin tiltredelseserklæring til grunn at stortingsflertallet ønsket forhandlinger med EU om institusjonelle løsninger for Norges og Islands tilknytning til Schengensamarbeidet etter integreringen i EU. 1 august 1997 ble det oppnevnt en norsk forhandlingsdelegasjon for disse forhandlingene. Et utkast til avtale ble parafert av forhandlingslederne i Brussel 18 desember 1998. Det er redegjort for avtalens innhold i St.prp. nr. 50 (1998-99) om samtykke til inngåelse av en avtale mellom Rådet for Den europeiske union og Republikken Island og Kongeriket Norge om de sistnevnte statenes tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket. Avtalen fastlegger de institusjonelle løsningene for Norges og Islands tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket, slike dette i hovedsak ble definert i samarbeidsavtalen. Det ble ikke forhandlet om det materielle virkeområdet for avtalen. Den nye avtalen erstatter samarbeidsavtalen.
Det regelverk som avtalen skal gjelde for, er lagt frem for Stortinget i St.meld. nr. 33 (1998-99) om regelverk som avtalen med Den europeiske union om institusjonelle løsninger for tilknytning til Schengen-samarbeidet skal anvendes på. Stortinget har tidligere gjennom behandlingen av St.prp. nr. 42 (1996-97) om Schengensamarbeidsavtalen tatt stilling til en stor del av det aktuelle Schengen-regelverket. I forbindelse med forhandlingene om samarbeidsavtalen ble det forutsatt at Norge skulle gjennomføre enkelte EU-rettsakter. Disse inngår i det regelverk som er lagt frem i St.meld. nr. 33 (1998-99).
De lovendringer som er foreslått i denne proposisjonen, følger av Stortingets beslutning om å ratifisere samarbeidsavtalen. Etter at Norge undertegnet samarbeidsavtalen 19 desember 1996 er det ikke blitt vedtatt nye regler i Schengensamarbeidet som krever lovvedtak for at en fra norsk side skal kunne slutte seg til.
Både under forhandlingene med EU og under arbeidet med denne proposisjonen har regjeringen lagt stor vekt på å ivareta hensynene til rettssikkerhet og personvern.
2.3 Høringen
Ved Justisdepartementets brev av 28 september 1998 ble forslag til hjemmelslov for SIS og forslag til endringer i utlendingsloven, utleveringsloven og straffeloven sendt på høring til følgende instanser:
Departementene
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Riksadvokaten
Statsadvokatembetene
Regjeringsadvokaten
Politimestrene
Biskopene
Kirkerådet
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
Utlendingsdirektoratet
Politiets overvåkingstjeneste
Kriminalpolitisentralen
Datatilsynet
Politihøgskolen
Politiets materielltjeneste
Utrykningspolitiet
Toll- og avgiftsdirektoratet
Småbåtregisteret
Barneombudet
Likestillingsombudet
Forsvarets overkommando
Grensekommisæren
Fiskeridirektoratet
Kystdirektoratet
Norsk havneforbund
Havne- og terminaloperatørenes landsforening
Norsk speditørforbund
Norges Fiskarlag
Fraktefartøyenes rederiforening
Norges Rederiforbund
Fiskeindustriens landsforening
Luftfartsverket
Oslo lufthavn Gardermoen
Torp lufthavn
SAS
Braathen
Widerøe
UNHCR Stockholm
Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske myndigheter
NOAS
Amnesty International norsk avdeling
Det norske flyktningeråd
Redd barna
Antirasistisk Senter
MiRA Ressurssenter
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger
Innvandrernes landsforening
Den Norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Politiembetsmennenes landsforening
Norsk Politisjefsforening
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
Kontoret for fri rettshjelp
Juss-Buss
Jussformidlingen i Bergen
Rettspolitisk forening
Europabevegelsen
Nei til EU
Norsk forening for kriminalreform (KROM)
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Det Norske Arbeiderparti
Fremskrittspartiet
Høyres hovedorganisasjon
Kristelig folkeparti
Kystpartiet
Senterpartiets hovedorganisasjon
Sosialistisk venstreparti
Venstre
Politiets datatjeneste
Forsvarergruppen av 1977
Politiets Fellesforbund
Norges Lensmannslag
Høringsinstansene ble bedt om å videreformidle høringsbrevet til eventuelle berørte underliggende etater som ikke hadde mottatt brevet direkte. Høringsfristen var 28 desember 1998.
I høringsbrevet tok departementet også opp et spørsmål om å endre utleveringsloven og den nordiske utleveringsloven slik at vedtak om utlevering ikke kan påklages til Kongen i statsråd. Dette spørsmålet tas ikke opp i den foreliggende proposisjonen.
Følgende instanser har avgitt uttalelse til høringsbrevet:
Samtlige departementer med underliggende etater
Politimestrene i Sandefjord, Vest-Finnmark, Asker og Bærum, Kristiansand, Stavanger, Haugesund, Vardø, Follo, Oslo, Romerike, Sør-Varanger, Troms og Vadsø
Økokrim
Riksadvokaten
Statsadvokatembetet i Troms og Finnmark
Regjeringsadvokaten
Biskopene i Oslo, Bjørgvin og Tunsberg
Utlendingsdirektoratet
Politiets overvåkingstjeneste
Kriminalpolitisentralen
Datatilsynet
Toll- og avgiftsdirektoratet
Barneombudet
Forsvarets overkommando
Grensekommisæren
Norsk speditørforbund
Norges Fiskarlag
Norges Rederiforbund
Fiskeindustriens landsforening
Oslo lufthavn Gardermoen
Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske myndigheter
NOAS
Amnesty International norsk avdeling
Det norske flyktningeråd
Redd barna
Antirasistisk Senter
MiRA Ressurssenter
Den Norske Advokatforening
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
Juss-Buss
KROM
NHO Fiskeri og Havbruk
Det Norske Arbeiderparti
Fremskrittspartiet
Høyres hovedorganisasjon
Politiets datatjeneste
Politiets Fellesforbund
Norges Lensmannslag
Riksarkivaren
Mellomkirkelig råd
Høringsbrev med forslag til ny § 20a i politiloven (se kapittel 8) ble sendt på høring 12 februar 1999 med høringsfrist 10 mars 1999. Høringsbrevet ble sendt til følgende instanser:
Utenriksdepartementet
Riksadvokaten
Statsadvokatene
Politimestrene i Oslo, Halden, Fredrikstad, Kongsvinger, Østerdal, Uttrøndelag, Inntrøndelag, Rana, Bodø, Narvik, Troms, Vadsø, Sør-Varanger
Politiets Overvåkingstjeneste
Utrykningspolitiet
Toll- og avgiftsdirektoratet
Den Norske Advokatforening
Forsvarergruppen av 1977
Den norske Dommerforening
Politiembetsmennenes Landsforening
Politiets Fellesforbund
Norges Lensmannslag
Nei til EU
Europabevegelsen
KROM
Rettspolitisk forening
Følgende høringsinstanser har uttalt seg om lovforslaget:
Utenriksdepartementet
Finansdepartementet (på vegne av Toll- og avgiftsdirektoratet)
Riksadvokaten
Politimestrene i Oslo, Halden, Uttrøndelag, Inntrøndelag, Narvik, Troms og Sør-Varanger
Politiets fellesforbund
Norges Lensmannslag
Nei til EU
KROM