Ot.prp. nr. 58 (1999-2000)

Om lov om endring i lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler

Til innholdsfortegnelse

3 Økonomiske og administrative konsekvenser

En rekke av høringsinstansene gir uttrykk for bekymring over at innføring av realkompetanse kan føre til et betydelig merarbeid i forbindelse med opptak. Det samme gjelder dersom det skulle bli et stort antall studenter som ønsker fritak fra deler av studium på grunnlag av realkompetanse.

Det er ikke mulig å gjøre anslag over hvor mange som kommer til å benytte seg av nye rettigheter i forbindelse med innføring av realkompetanse som grunnlag for opptak eller for fritak for deler av studium. Realkompetanse vil trolig være særlig aktuelt for tilbud som spesielt retter seg mot bestemte målgrupper voksne søkere. Departementet antar at søknad om opptak til ordinære grunnutdanninger ikke vil gjelde et stort antall søkere. Aldersgrensen på 25 år setter sperre mot at unge søkere kan nytte realkompetanse som alternativ vei til videregående opplæring. En stadig større del av årskullet vil ha ervervet seg generell studiekompetanse gjennom ordinære utdanningsløp, og dette vil redusere antall potensielle søkere.

Dersom antallet søknader likevel skulle bli høyt, er departementet enig med høringsuttalelsene i at dette kan gi et betydelig merarbeid. Det kan medføre at det blir nødvendig å fastsette egen frist for søknad om opptak på grunnlag av realkompetanse.

I utgangspunktet vil det ikke være aktuelt å samordne søknader fra dem som søker opptak på grunnlag av realkompetanse. Slike spørsmål vil måtte vurderes gjennom erfaringskonferanser, f eks i regi av Samordna opptak, slik Mjøs-utvalget har foreslått.

Søkningen til universiteter og høgskoler har variert betydelig i løpet av de siste ti år. Søkertallene er betydelig redusert i forhold til få år tilbake. Gjennom den samordning som skjer i regi av Samordna opptak, er dobbeltarbeid knyttet til søknadsbehandlingen begrenset, og med nytt felles reglement for rangering av søkere ligger det til rette for ytterligere forenkling av samordning i opptaket.

Dette gjør at det er uvisst om den samlede belastning på universiteter og høgskoler blir merkbart større.

Departementet legger til grunn at institusjonene uansett må dekke merbelastningen innenfor sitt budsjett.