Ot.prp. nr. 6 (2002-2003)

Om lov om omdanning av Statens vegvesens produksjonsvirksomhet til statlig aksjeselskap

Til innholdsfortegnelse

3 Forslag til overgangsbestemmelser for ansatte i Selskapet

Utskillelsen av produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen til aksjeselskap innebærer at virksomheten får status som eget rettssubjekt. For de ansatte som går over i det nye selskapet, vil arbeidsmiljølovens regler om ansettelse, oppsigelse, avskjed og fortrinnsrett avløse tjenestemannsloven. Videre vil arbeidstvistloven avløse tjenestetvistloven. På avtalesiden vil Hovedtariffavtalen i staten bli avløst av avtaler inngått gjennom den arbeidsgiverforening selskapet slutter seg til. Det legges til grunn at den enkelte arbeidstakers tilsettingsforhold løper uavbrutt inn i Selskapet. De arbeidstakere som ikke vil ta i mot tilbud om arbeid i statsaksjeselskapet vil kunne sies opp etter tjenestemannsloven §§ 9 og 10. De beholder i såfall fortrinnsrett til ny stilling i staten i inntil ett år, men vil ikke ha rett til ventelønn. Ansatte i dagens produksjonsvirksomhet i Statens vegvesen som ikke får tilbud om ansettelse i Selskapet, vil fortsatt være ansatt i Statens vegvesen. De vil da ha samme rettigheter som øvrige ansatte i Statens vegvesen.

I St.prp. nr. 60 (2001-2002) er det lagt til grunn at de ansatte som overføres fra forvaltningsorganet Statens vegvesen til det nye selskapet, som en treårig overgangsordning får beholde de til enhver tid gjeldende rettigheter som følger av tjenestemannsloven § 13 nr. 2 til nr. 6 om fortrinnsrett til statlige stillinger og ventelønnsrettigheter. Overgangsordningen må lovreguleres, og det går fram av St.prp. nr. 60 (2001-2002) at departementet vil komme tilbake til Stortinget om bl.a. de ansattes stilling. Bestemmelsene etter dette lovforslaget vil ikke innskrenke de rettigheter som de ansatte har etter arbeidsmiljøloven §§ 60 nr. 2 og 67.

Tilsvarende overgangsordninger er tidligere gitt ved liknende omdannelser fra statlig forvaltningsvirksomhet til aksjeselskap.

Det forutsettes at eventuelle ventelønnsutgifter skal bæres av selskapet gjennom refusjonsplikt overfor Aetat som står for utbetalinger og administrasjon av ordningen. De administrative og økonomiske konsekvensene av lovforslaget vil avhenge av om og i hvilket omfang rettighetene blir utløst.