5 Generelt om høringsuttalelsene
5.1 Generelle uttalelser til høringsnotatet
Norges Fiskarlag uttaler bl.a. følgende:
«1. Norges Fiskarlag er enig med fiskerimyndighetene at det er både tjenlig og nødvendig med en opprydding, samordning og forenkling av lovverket som regulerer adgangen til å drive fiske og fangst som næringsvei.
2. Som en generell kommentar vil Norges Fiskarlag bemerke at den nye loven om retten til å delta i fisket gir mange viktige rammebetingelser for handlefriheten innenfor flåteleddet. Det er derfor av sentral betydning at den nye loven med tilhørende forskrifter ikke stenger for en naturlig og nødvendig fornyelse av flåten.
3. Norges Fiskarlag viser til at det i Strukturmeldingen ble understreket at hovedprinsippet fortsatt skal være en fiskereid flåte. Dette prinsippet ble også støttet av Stortingets Sjøfarts- og fiskerikomite ved behandlingen av Strukturmeldingen, og Stortinget sluttet seg til komiteens innstilling på dette punkt.
4. Norges Fiskarlag forutsetter at prinsippet om en fiskereid flåte fortsatt skal stå fast. Norges Fiskarlag ser det som positivt at Fiskeridepartementet har gitt sin tilslutning til dette prinsippet i høringsnotatet. Dette burde tilsi at dette prinsippet også blir nedfelt i lovverket.»
Landsorganisasjonen i Norge uttaler:
«Generelt er LO tilfreds med at Fiskeridepartementet har fremmet forslag om at alle regler om deltakelse i fisket nå samles i en lov.»
Fiskerinæringens Landsforening (FNL) uttaler bl.a.:
«FNL ser på det framlagte lovforslaget som et klart tilbakeskritt i forhold til dagens lovgivning. Høringsnotatets ordlyd og holdning bryter klart med erklærte politiske målsettinger om å gjøre næringen mer konkurransedyktig, øke lønnsomheten og skape større forutsigbarhet. FNL går derfor sterkt imot lovforslaget slik det foreligger.
Fiskerinæringens Landsforening vil generelt påpeke at en lov som bl.a. skal ha som formål «å fremme fiskerinæringens interesser, trygge bosetting i kystdistriktene og legge til rette for at høsting av naturressursene fortsatt skal komme kystbefolkningen til gode», i større grad bør legge et helhetsperspektiv til grunn. Med dette mener vi at også hensynet til de øvrige leddene i verdikjeden må trekkes aktivt inn ved utformingen av regelverket om retten til å delta i fisket.
Fiskeridepartementet understreker i høringsnotatet at hovedprinsippet i fiskeripolitikken ligger fast, slik det er nedfelt i St. meld. nr. 93 for 1982-83. I tråd med St. meld. nr. 58 ( 1991-92) - Strukturmeldingen - blir det videre understreket at vern om ressursgrunnlaget og hensynet til de mest fiskeriavhengige delene av kysten er de mest sentrale målsettingene i fiskeripolitikken. Dette synet deler FNL.»
Norges Kystfiskarlag uttaler bl.a. følgende:
«Norges Kystfiskarlag går sterkt imot Fiskeridepartementets forslag til lov om retten til å delta i fisket. Lovforslaget innebærer en opphevelse av allemannsretten til å drive yrkesfiske, og dermed det grunnlaget som fiskerisamfunnene langs kysten har vokst frem fra. I stedet vil lovforslaget sementere den privatiseringen av eiendomsretten til fiskeressursene som vi har vært vitne til, spesielt i de siste 25 årene, og gjøre det svært vanskelig å gjeninnføre allemannsretten som et grunnprinsipp på et senere tidspunkt.»
Norges Fiskarkvinnelag uttaler bl.a. følgende:
«Landsstyret i Norges Fiskarkvinnelag ser positivt på at de ulike lovene samordnes i en felles lov.»
Sør-Norges Trålerlag uttaler bl.a. følgende:
«Styret i Sør-Norges Trålerlag stiller seg i hovedsak positivt til at sentrale fiskerilover nå samles i en ny lov, og at det samtidig foretas visse innstramminger av betingelsene for å kunne drive ervervsmessig fiske.
Styret i Sør-Norges Trålerlag vil sterkt ta avstand fra en regionalisering i fiskerinæringa. Med de innstrammingstiltak som foreligger i lovutkastet må den nye loven brukes til å fremme fiskerinæringens interesser på lik linje i alle landsdeler. Vi tar derfor avstand fra at det blir geografiske forskjeller i landet mht. fiskere og fartøygrupper avhengig hvor disse er bosatt i landet.»
Sogn og Fjordane Fylkeskommune uttaler bl.a. følgende:
«Sogn og Fjordane fylkeskommune ser positivt på ei forenkling og ei teknisk og juridisk oppdatering av deltakerlova for fiskerinæringa gjennom ei ny lov. Sogn og Fjordane fylkeskommune går inn for at fiskeripolitikken framleis skal vere ein aktiv del av den totale distriktspolitikken, men føreset at den nye lova ikkje er meint å tilpasse lovverket for ei auka diskriminering mellom landsdelar og fartygrupper i Noreg. Sogn og Fjordane fylkeskommune vil understreke den verdien fiskerinæringa har både for fylket og for fiskerinæringa elles i landet.»
Møre og Romsdal Fylkeskommune har avgitt lignende uttalelse.
Nord-Trøndelag Fylkeskommune slutter seg til vedtak fattet i styringsgruppen for LU-fisk 16. januar 1995 vedrørende revisjon av deltakerloven i fiske, hvor det bl.a. heter:
«Bakgrunnen for det nye lovforslaget er dessuten behovet for å samordne teknisk og juridisk innholdet i 5 forskjellige lover, og således forenkle lovverket og gjøre det mer oversiktlig og tilgjengelig både for forvaltningen og næringen. Dette er uten videre positivt.»
Troms Fylkeskommune og Finnmark Fylkeskommune har avgitt lignende uttalelser.
Sametingetuttaler bl.a. følgende:
«Selve den teknisk, juridiske oppdateringen av deltagerlovgivningen slik at regelverket fremstår som lettere tilgjengelig og mer oversiktlig, vil Sametinget ikke ha noe problemer med å akseptere. Intensjonen med lovutkastet er å samle alle regler om deltagelse i fiske i en lov, noe Sametinget synes er positivt.
Det sies videre i de generelle merknadene at lovutkastet i seg selv ikke innevarsler noen vesentlige endringer i dagens fiskeripolitikk og at spørsmålet om hvilken fiskeripolitikk man ønsker å føre vil fremgå av lovens formålsbestemmelse. Dette utsagnet stiller Sametinget seg meget undrende til på bakgrunn av vår drøfting her.
Dessuten er ikke lovforslaget begrenset til dette, men ut ifra drøftingen av tidligere utredninger går man noe lengere og foreslår;
at lovsystemet speilvendes i forhold til dagens,
at trålerlovens prinsipp gjøres allment gjeldende,
en skjerping av kravet for å få ervervstillatelse.
Det er nettopp dette som skaper frykt og engstelse og som vil ha negative konsekvenser for samenes rett til å drive ervervsmessig fiske og fangst.»
5.2 Departementets merknader
Generelt kan en si at forslaget om å samle alle regler om deltakelse i fiske og fangst i én lov har fått bred oppslutning blant høringsinstansene, selv om enkelte høringsinstanser stiller seg negative til visse elementer i den nye loven. Følgende høringsinstanser har i hovedsak stilt seg positive til departementets lovforslag: Norges Fiskarlag, LO, Norges Fiskarkvinnelag, Sør-Norges Trålerlag, Sogn og Fjordane Fylkeskommune, Møre og Romsdal Fylkeskommune, Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Troms Fylkeskommune og Finnmark Fylkeskommune. Fiskerinæringens Landsforening og Norges Kystfiskarlaggår på sin side sterkt imot departementets forslag.
Departementet har merket seg de uttalelser som er avgitt i høringsrunden. En har allikevel hovedsakelig funnet å ville holde fast ved det lovforslag som ble fremmet i departementets høringsnotat av 11. november 1994.
Mange høringsintanser har også kommentert det foreløpige utkast til ervervsforskrift som fulgte vedlagt høringsnotatet. Som nevnt i høringsnotatet på side 17 og 18, tar departementet sikte på å sende utkast til ervervsforskrift på ordinær høring etter at loven er vedtatt. Fiskeridepartementet har merket seg de uttalelser som har fremkommet i denne omgang. Når det gjelder forholdet mellom loven og ervervsforskriften, vises det dessuten til kommentarer under departementets generelle merknader nedenfor.