8 Forsikring

Etter luftfartsloven § 11-2 annet ledd kan departementet bestemme at det skal foreligge godkjent forsikring eller annen sikkerhet til dekning av skade som voldes personer i vedkommende luftfartøy eller i samband med at de går ombord eller forlater fartøyet. Videre er Norge gjennom EØS-avtalen bundet av rådsforordning (EØF) nr 2407/92 av 23 juli 1992 om lisenser til luftfartsselskaper, som i artikkel 7 bestemmer at et luftfartsselskap etablert i et EØS-land for å ha gyldig lisens skal ha tegnet forsikring som dekker dets erstatningsansvar ved ulykker. Rådsforordning (EØF) nr 2407/92 er gjennomført i norsk rett ved forskrift 15 juli 1994 nr 691 om EØS-avtalen i luftfarten.

Artikkel 3 nr 1 bokstav b i rådsforordning (EF) nr 2027/97 presiserer kravet til forsikring etter artikkel 7 i rådsforordning (EØF) nr 2407/92 av 23 juli 1992 om lisenser til luftfartsselskaper, og krever at et EF-luftfartsselskap skal være forsikret for minst 100 000 SDR pr passasjer, og utover det opp til et rimelig nivå.

Forordningens bestemmelser om forsikring er ikke i strid med luftfartslovens bestemmelser om dette i § 11-2. Noen lovendring er derfor ikke nødvendig.