5 Gjennomføring av forordningen i norsk rett
5.1 Gjennomføringsbestemmelsen
Høringsbrevets forslag
I henhold til EØS-avtalens artikkel 7 bokstav a) skal forordninger som sådan gjøres til del av avtalepartenes interne rettsorden.
Samferdselsdepartementet foreslo i høringsnotatet at forordningen blir gjennomført i norsk rett i form av en gjennomføringsbestemmelse i luftfartsloven, som gir forordningen lovs kraft. Forordningen vil bli publisert i Norsk Lovtidend sammen med endringsloven.
Forordninger på luftfartens område blir som hovedregel gjennomført ved forskrift med hjemmel i luftfartsloven § 16-1. Departementet foreslo imidlertid at gjennomføringsbestemmelsen skulle inntas direkte i luftfartsloven. Grunnen til dette er at luftfartsloven kapittel X og XI inneholder generelle regler om krav til forsikring ved henholdsvis befordring med luftfartøy og ved skader på tredjemann. Det vil derfor bli fragmentarisk og uoversiktlig om ikke de særskilte EØS-reglene om dette også gjennomføres i sammenheng med de generelle reglene om dette i luftfartsloven. Den foreliggende forordning ble på denne bakgrunn foreslått gjennomført direkte i luftfartsloven kapittel X. Gjennomføringsbestemmelsen foreslås inntatt som nytt fjerde ledd i luftfartsloven § 10-38a om forsikringsplikt, og med en henvisning i § 11-2.
Høringsinstansenes syn
Ingen av høringsinstansene har hatt innvendinger til at forordningen blir implementert i norsk rett eller måten dette er foreslått gjort på.
Justisdepartementet har kun hatt en mindre merknad av lovteknisk karakter som Samferdselsdepartementet har tatt til følge.
Den Norske Advokatforeningstiller seg positive til at Norge gjennomfører sin folkerettslige forpliktelse ved at gjennomføringsbestemmelsen inntas direkte i luftfartsloven.
Flyselskapenes Landsforening støtter de foreslåtte endringene i luftfartsloven §§ 10-38a og 11-2.
Norges Luftsportsforbund/Norsk Aero Klubber enig i at gjennomføringen av forordningen i norsk rett best kan gjøres ved en henvisning i luftfartsloven.
Transportbrukernes Fellesorganisasjon viser til at ved implementering av forordningen vil vi få et samstemt regelsett med resten av Europa og har ingen innvendinger til måten dette gjøres på.
Departementets vurdering
Samferdselsdepartementet foreslår at forordningen blir gjennomført i norsk rett ved en gjennomføringsbestemmelse i luftfartsloven.
5.2 Spørsmålet om det bør gjelde lavere minstenivå for forsikringen ved ikke-kommersiell drift
Høringsbrevets forslag
I forordningen er det åpnet for at man for erstatningsnivået for passasjerer, i visse tilfeller, kan ha et lavere minstenivå for forsikring. I forordningens artikkel 6 er det angitt at en ved ikke-kommersiell drift med luftfartøy med en MTOM (Maximum Take Off Mass) på høyst 2 700 kg, kan fastsette et lavere minstenivå for forsikring for passasjerer, forutsatt at dekningen er på minst 100 000 SDR (dvs. ca. 1 mill. NOK). I høringsbrevet foreslo Samferdselsdepartementet at man ikke skulle foreta en slik differensiering av minstenivå for forsikring av passasjerer.
Høringsinstansenes syn
Flyselskapenes Landsforening støtter departementets forslag om at det ikke åpnes for en slik differensiering.
Den Norske Advokatforening kan:
«vanskelig se at passasjerer ved ikke-kommersiell drift skal være forsikret for et lavere minimumsbeløp enn ved kommersiell drift. Ut fra hensynet til rettslikhet, stiller Advokatforeningen seg positiv til forslaget om at det ikke skal gjelde lavere minstenivåer ved ikke-kommersiell drift.»
Norges Luftsportsforbund/Norsk Aero Klubbviser til at:
«... en dekning på 100 000 SDR per passasjer som befraktes i luftfartøy på høyst 2.700 kg MTOM i ikke-kommersiell drift, er tilstrekkelig, slik EU-direktivet gir åpning for. Dette ut fra det faktum at passasjerene i privat- og klubbfly ikke betaler for flygingen på kommersiell basis, og derfor heller ikke bør kunne forvente den samme dekningen. Eier og/eller operatør, samt flyger må kunne pålegges å gjøre passasjerer oppmerksom på hvilke forsikringsdekninger som gjelder.»
Tor Nørstegård (privat luftfartøyoperatør) viser til at det i Norge er et helt klart skille mellom ervervsmessig og ikke-kommersiell luftfart og at dette kommer klart til syne i forskrifter, tilsyn og ressursbruk for øvrig. Kravene til sportsrelatert ikke-kommersiell luftfart har vært mindre omfattende blant annet fordi utøverne i større grad kjenner til hvilken risiko de utsetter seg selv for. Nørstegård viser til at:
«Passasjerer som deltar ved slik luftfart er i stor grad personlig kjente eller en del av et felles miljø med fartøysjefen. De er derfor inneforstått med at aktiviteten ikke er en del av et offentlig transporttilbud eller kommersiell luftfart. Dette bør også gjenspeiles i kravet til forsikring av passasjerer.»
Departementets vurdering
Samferdselsdepartementet mener det er viktig at alle passasjerer er forsikret på et akseptabelt nivå, uansett om de benytter kommersiell eller ikke-kommersiell trafikk. Samferdselsdepartementet kan vanskelig se at det foreligger noen grunn til at passasjerer ved ikke-kommersiell drift skal være forsikret for et lavere minimumsbeløp enn ved kommersiell drift. Samferdselsdepartementet opprettholder derfor sitt forslag om å ha samme minstenivå for forsikring av passasjerer i begge tilfellene.
5.3 Sanksjoner
Høringsbrevets forslag
Forordningens artikkel 8 angir at sanksjonene ved en eventuell overtredelse skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende. Det er videre gitt eksempel på at sanksjonene for EU/EØS-luftfartsselskaper kan omfatte inndragning av lisensen, med forbehold for og i samsvar med de relevante bestemmelsene i fellesskapsretten.
Det er i någjeldende luftfartslov fastsatt at når et luftfartøy ikke er forsikret i henhold til luftfartsloven er det norske luftdyktighetsbeviset ugyldig, jf. luftfartsloven § 4-5. Samferdselsdepartementet ba om høringsinstansenes merknader til en slik type sanksjon i forhold til bestemmelsen i forordningen.
Høringsinstansenes syn
Flyselskapenes Landsforening støtter forslaget til sanksjonsform da dette kan benyttes både overfor luftfartsselskapene og luftfartøyoperatørene.
Den Norske Advokatforening er enig i at en slik type sanksjon som fastsatt i luftfartsloven § 4-5 er i samsvar med forordningens artikkel 8.
Transportbrukernes Fellesorganisasjon viser til at det i forbindelse med sanksjoner ved overtredelse av forordningen legges opp til at de skal være virkningsfulle og avskrekkende i forhold til overtredelsens karakter, og mener det bør være samsvar mellom overtredelsens karakter og den sanksjon som blir utøvd.
Departementets vurdering
Samferdselsdepartementet vil bemerke at en bestemmelse som innebærer at luftdyktighetsbeviset blir ugyldig ikke vil være mer inngripende enn en inndragning av lisensen. Videre vil en slik sanksjon kunne benyttes i forhold til alle luftfartøy, enten de tilhører et selskap som har lisens eller fartøyet tilhører en luftfartøyoperatør. Samferdselsdepartementet finner at en slik type sanksjon som fastsatt i luftfartsloven § 4-5 er i samsvar med forordningens artikkel 8.