5 Økonomiske og administrative konsekvenser
Stortingsvedtaket av 12. desember 2002, departementets oppfølgning ved brev av hhv. 7. og 10. april 2003 og nærværende forslag til lovvedtak medfører lavere pris for konsesjonskraften. Dette innebærer en gevinst for kommunene og et tap for produsentene i forhold til tidligere prisfastsettelse. Departementet anslår at denne endringen vil øke verdien for kommuner og fylkeskommuner med mellom 200 og 500 millioner kroner årlig på sikt. Verdiøkningen antas å øke med høyere kraftpris, siden økt kraftpris gir høyere inntekts- og grunnrenteskatt for kraftprodusentene.
En reduksjon av konsesjonskraftprisen vil redusere kraftselskapenes inntekter tilsvarende økningen i verdien av konsesjonskraften for kommunene. Ettersom konsesjonskraften verdsettes skattemessig til oppnådde priser (konsesjonskraftprisen), vil forslaget følgelig innebære at statens inntekter fra inntekts- og grunnrenteskatt på kraftverk reduseres. Siden kommunene ikke er skattepliktig for omsetning av konsesjonskraft, vil denne delen av kraftproduksjonen helt unntas fra inntekts- og grunnrenteskatt. Departementet anslår at statens årlige provenytap fra inntekts- og grunnrenteskatt kan bli om lag 135-240 millioner kroner på sikt.
Kommunenes inntekter fra eiendomsskatt på kraftproduksjonsanlegg vil kunne reduseres siden konsesjonskraftprisen inngår i beregningen av eiendomsskattegrunnlaget. På grunn av minimumsverdien (som er lønnsomhetsuavhengig) vil imidlertid denne effekten trolig være liten. Kommunene vil uansett tjene på å få konsesjonskraft til en lavere pris. Departementet anslår at kommunenes inntekt fra eiendomsskatt kan bli redusert med inntil 40 millioner kroner årlig.
Det understrekes at det er betydelig usikkerhet knyttet til anslag over økonomiske konsekvenser. Dette skyldes særlig at anslaget avhenger av hvor mange kraftverk som ikke er i skatteposisjon, og da spesielt i forhold til grunnrenteskatten. Når det gjelder inntektsskatten er det knyttet usikkerhet til finanskostnadene i forhold til gjeldsgrad og lånerente. Økonomiske konsekvenser av Stortingsvedtak nr. 161 (2002-2003) er også omtalt i St.prp. nr. 1 (2003-2004) skatte-, avgifts-, og tollvedtak kapittel 3.9.
I beregningene ovenfor er det forutsatt en langsiktig kraftpris på 20 øre/kWh, samt at prisvilkårene i konsesjoner gitt før 1959 i gjennomsnitt er lik konsesjonskraftprisen fastsatt av departementet for konsesjoner gitt etter 1959.