9 Finans- og sparebankstiftelser
9.1 Gjeldende rett
Finansieringsvirksomhetsloven §§ 2-18 til 2-24 inneholder bestemmelser om finansstiftelser samt en del særlige regler for sparebankstiftelser. Reglene er utformet med henblikk på tilfelle hvor en sparebank eller annen finansinstitusjon som ikke er organisert i aksjeselskaps form, omdannes til institusjon i aksjeselskaps form. Opprettelse av en stiftelse ved omdanning av gjensidige forsikringsselskaper eller kredittforeninger er et åpent valg, mens sparebankene er forpliktet til dette ved omdanning til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2-19 tredje ledd.
Finansieringsvirksomhetsloven § 2-22 inneholder ulike regler om organisering av stiftelsen. Bestemmelsen oppstiller bl.a. krav om vedtektenes innhold, samt krav om at vedtektene og vedtektsendringer skal godkjennes av Kredittilsynet, som fører tilsyn med stiftelsens virksomhet. Bestemmelsen inneholder også enkelte særskilte regler om sparebankstiftelsers vedtekter.
I henhold til finansieringsvirksomhetsloven § 2-22 fjerde ledd tredje punktum kan ingen av medlemmene i generalforsamlingen i sparebankstiftelser være personer som er ansatt eller har tillitsverv i den omdannede sparebanken eller et annet selskap i samme konsern som den omdannede sparebanken. Bestemmelsen skal sikre uavhengighet mellom stiftelsen og den institusjon stiftelsen har eierandel i. Det skal legges vekt på at medlemmene i sparebankstiftelsens generalforsamling avspeiler den omdannede institusjonens kundestruktur og andre interessegrupper, og minst halvparten av medlemmene av generalforsamlingen skal velges av og blant den omdannede institusjonens kunder, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2-22 fjerde ledd fjerde og femte punktum. Det følger av § 2-22 syvende ledd at ansatt eller tillitsvalgt i stiftelsen ikke kan være ansatt eller tillitsvalgt i den omdannede institusjonen eller i et annet selskap i samme konsern som den omdannede institusjonen. Dette er ikke begrenset til sparebankstiftelser og gjelder for alle typer stiftelser.
Finansieringsvirksomhetsloven § 2-23 har bestemmelser om stiftelsens virksomhet, og da særlig om forvaltning av stiftelsens midler, og § 2-24 regulerer sammenslåing og avviklingssituasjonene. Det følger av første ledd at stiftelsen kan vedta å avvikle virksomheten. Avvikling krever godkjennelse av Kongen, som også ellers kan beslutte at stiftelsen skal avvikles dersom forutsetningene for dens virksomhet er vesentlig endret. Forholdene kan endre seg slik at det av forskjellige grunner ikke lenger er hensiktsmessig at stiftelsen fortsetter sin virksomhet. Bestemmelsen fastsetter videre at vedtak om å avvikle eller slå sammen en stiftelse som er opprettet ved omdanning av sparebank, krever tilslutning fra stiftelsens generalforsamling med flertall som for vedtektsendring.
Det følger av § 2-24 annet ledd at ved avvikling etter første ledd kan Kongen fastsette at formuen skal disponeres på en annen måte enn det som er fastsatt i vedtektene, herunder fordeling på den omdannede finansinstitusjonens kunder. Det skal i denne forbindelse spesielt legges vekt på å ivareta kundenes eller selskapets interesser eller stiftelsens formål.
9.2 Banklovkommisjonens forslag
Banklovkommisjonen har ved utformingen av det nye regelverket om egenkapitalbevis lagt vesentlig vekt på å gjøre egenkapitalbevisene til et kapitalinstrument som også skal kunne benyttes på ulike måter ved gjennomføringen av struktur- og foretaksendringer som gjelder sparebanker eller andre foretak som ikke er organisert i aksjeselskaps form. Banklovkommisjonen legger til grunn at det er behov for å utvide bruksområdet for finansstiftelser til også å omfatte forvaltning av egenkapitalbevis som overføres til en stiftelse i forbindelse med slike struktur- og foretaksendringer. Banklovkommisjonen viser til at «[s]iktemålet må være at egenkapitalbevis og finansstiftelser i praksis lar seg bruke på ulike måter i samsvar med formålet med de enkelte transaksjoner institusjonene ønsker gjennomført». Banklovkommisjonen finner det «hensiktsmessig å ta bestemmelsene om finans- og sparebankstiftelser ut av den sammenheng de nå inngår i, det vil si at de bør skilles ut fra reglene om omdanning av finansinstitusjoner», og viser til at «[e]t godt utgangspunkt ved utformingen av lovutkastets bestemmelser vil likevel være de regler om finans- og sparebankstiftelser som i dag er inntatt i ulike bestemmelser i finansieringsvirksomhetsloven §§ 2-18 til 2-24.» Banklovkommisjonen mener at det likevel er behov for en viss utbygging av regelverket, særlig for å legge forholdene til rette for de hovedmodeller for struktur- og foretaksendringer innenfor sparebanksektoren som omhandles i Rammevilkårutvalgets utredning, jf. NOU 2009:2 kapittel 9.1.2.
Banklovkommisjonen foreslår bestemmelser om finans- og sparebankstiftelser i utkast til nytt kapittel 2d i finansieringsvirksomhetsloven. Kapittelet er inndelt i to avsnitt. Avsnitt I inneholder alminnelige regler om finansstiftelser, og avsnitt II inneholder enkelte særlige regler for sparebankstiftelser som kommer i tillegg til de alminnelige reglene og som på enkelte punkter avviker fra disse.
Banklovkommisjonen foreslår en bestemmelse som uttrykkelig slår fast når en finansstiftelse anses opprettet, jf, utkast til ny § 2d-1. Bestemmelsen viderefører også bestemmelsene i finansieringsvirksomhetsloven § 2-22 første og annet ledd om forholdet til reglene om næringsstiftelser i stiftelsesloven og Kredittilsynets tilsyn med finansstiftelser.
Banklovkommisjonens utkast forutsettes også å videreføre finansieringsvirksomhetsloven § 2-22 annet og tredje ledd, som inneholder krav til innholdet og godkjenning av en finansstiftelses vedtekter. Det vises til utkast til ny § 2d-2. Utkast til ny § 2d-3 inneholder bestemmelser om stiftelsens organer. Det vises til Banklovkommisjonens nærmere omtale av bestemmelsene i NOU 2009:2 kapittel 9.3. Banklovkommisjonen viser til at det i finansieringsvirksomhetsloven § 2-22 syvende ledd, jf. fjerde ledd tredje punktum, er fastsatt at en ansatt eller tillitsvalgt i stiftelsen ikke kan være ansatt eller tillitsvalgt i den omdannede finansinstitusjonen eller et annet selskap i samme konsern som den omdannede institusjonen. Formålet er å sikre at stiftelsen forvalter sitt eierskap i institusjonen uavhengig av den bank eller det morselskap stiftelsen har eierandel i. Banklovkommisjonen understreker betydningen av at en finansstiftelses styrende organer og ledelse sikres uavhengighet i forhold til den finansinstitusjon som har opprettet stiftelsen.
Banklovkommisjonen uttaler imidlertid at det er et helt annet spørsmål om ansatt eller tillitsvalgt i finansstiftelsen skal kunne være med i de styrende organer i finansinstitusjonen, og at dette spørsmålet må vurderes ut fra stiftelsens behov for å kunne utøve eierinnflytelse som aksjeeier i institusjonen. Banklovkommisjonen foreslår regler om dette i utkast til ny § 2d-3 fjerde ledd.
Når det gjelder finansstiftelsens virksomhet, foreslår Banklovkommisjonen en videreføring av finansieringsvirksomhetsloven § 2-23 første og annet ledd som inneholder alminnelige regler om finansstiftelsers virksomhet, og § 2-22 tredje ledd som forutsetter at nærmere regler kan fastsettes i vedtektene. Det vises til utkast til ny § 2d-4 første og fjerde ledd. Når det gjelder disponering av overskudd, foreslår Banklovkommisjonen at bestemmelsene i utkastet § 2b-27 om disponering av overskudd i institusjon som ikke har eierandelskapital, gis tilsvarende anvendelse. Det vises til utkast til ny § 2d-4 annet ledd.
Banklovkommisjonen foreslår videre nye regler om nedskriving av finansstiftelsens vedtektsfestede grunnfondskapital. Banklovkommisjonen foreslår at generalforsamlingen med samme flertall som for vedtektsendring og med samtykke av Kredittilsynet, kan treffe vedtak om nedsetting av grunnfondskapitalen. Det beløp nedsettelsen gjelder, kan benyttes til dekning av underskudd eller til utdeling av utbyttemidler i samsvar med bestemmelsene i vedtektene. Det vises til utkast til ny § 2d-4 tredje ledd.
Banklovkommisjonen foreslår regler om avvikling og sammenslåing av finansstiftelser som er mindre detaljerte enn det som følger av gjeldende rett. Banklovkommisjonen viser til at finansstiftelser etter det nye regelverket vil ha et vesentlig videre virkefelt, og mener at det neppe er behov for eller hensiktsmessig å lovfeste så vidt detaljerte regler. Hovedreglene i finansieringsvirksomhetsloven § 2-24 første og annet ledd foreslås imidlertid videreført i lovutkastet § 2d-5 første og annet ledd. Banklovkommisjonen viser til at virkningen av å falle inn under særreglene i finansieringsvirksomhetsloven bør opphøre når stiftelsen ikke lenger har en innflytelse i den omdannede institusjonen som overstiger et visst nivå, og at en stiftelse som eier under 10 prosent av summen av grunnfondskapital og eierandelskapital eller av aksjene ikke lenger skal reguleres av finansieringsvirksomhetsloven. Banklovkommisjonen legger videre til grunn at Kredittilsynet ved eget vedtak må konstatere at vilkårene for tilsyn etter finanslovgivningen ikke lenger er til stede. Det vises til lovutkastet § 2d-5 tredje ledd. Det vises også til den særlige regel for sparebankstiftelser som er foreslått i lovutkastet § 2d-9 annet ledd.
Særlige regler for sparebankstiftelser
Banklovkommisjonen foreslår i utkast til ny §§ 2d-6 flg. særlige regler for sparebankstiftelser. De alminnelige regler for finansstiftelser gjelder også for sparebankstiftelser om ikke annet er fastsatt i de særlige reglene om sparebankstiftelser. En sparebankstiftelse skal, etter lovutkastet § 2d-6 annet ledd, benytte ordet «sparebankstiftelse» i sitt foretaksnavn. Rett og plikt til å benytte et slikt foretaksnavn opphører når sparebankstiftelsen ikke lenger skal være undergitt tilsyn av Kredittilsynet etter finanslovgivningen. Det vises til utkast til § 2d-9 annet ledd.
Banklovkommisjonen viser til at utgangspunktet ved utformingen av de særlige reglene om sparebankstiftelser, har vært de bestemmelser om sparebankstiftelser som kom inn i finansieringsvirksomhetsloven i 2002. Det vises for øvrig til Banklovkommisjonens nærmer redegjørelse i NOU 2009:2 kapittel 9.7.
9.3 Høringsinstansenes merknader
Høringsinstansene som har uttalt seg om Banklovkommisjonen forslag til regler om finans- og sparebankstiftelser, er i hovedsak positive til reglene som foreslås. Gjensidige Forsikring legger stor vekt på at selskapet er kundestyrt og kundeeid, og at kundene gjennom sine tillitsvalgte selv får styre virksomheten, herunder bestemme avvikling og avviklingsmåte. Gjensidige Forsikring mener også at lovgivningen burde åpne for at Gjensidigestiftelsen, som i dag fullt ut er underlagt stiftelsesloven og Stiftelsestilsynet, etter søknad kan omdannes til en finansstiftelse. Gjensidige Forsikring ved Arntzen de Besche har foreslått et utkast til nytt fjerde ledd i § 2d-1 som åpner for at Gjensidigestiftelsen etter tillatelse fra Kongen kan omfattes av reglene om finansstiftelser.
Gjensidige Forsikring ved Arntzen de Besche foreslår enkelte justeringer av ordlyden i § 2d-1 første ledd. Det vises til at et vedtak som treffes i generalforsamlingen vil måtte godkjennes av relevant myndighet, og at det ofte vil være knyttet ulike betingelser til vedtaket. Det foreslås at det presiseres at finansstiftelsen ikke anses opprettet før vedtaket har trådt i kraft. Idet foreslås videre at ordet «stiftere» byttes med ordet «opprettere», slik at ordbruken er i samsvar med stiftelsesloven.
Gjensidige Forsikring ved Arntzen de Besche foreslår videre at det presiseres i § 2d-3 fjerde ledd at ansatte og tillitsvalgte i stiftelsen ikke kan være ansatt eller tillitsvalgt i den finansinstitusjon som har etablert stiftelsen, eller annet selskap i samme konsern med mindre annet er bestemt i eller i medhold av reglene i leddet. Det foreslås også at bestemmelsen om at personer som er ansatt eller tillitsvalgt i finansstiftelsen ikke kan utgjøre mer enn en tredel av medlemmene i generalforsamlingen og styret i finansinstitusjonen, utvides til også å omfatte andre organer i finansinstitusjonen. Etter høringsinstansens vurdering bør en finansstiftelse også kunne utstede egenkapitalbevis for å tegne eller kjøpe egenkapitalbevis eller aksjer i annen finansinstitusjon i eller utenfor det finanskonsernet for den omdannede institusjonen, og viser til det vil kunne være behov for dette blant annet i forbindelse med omstruktureringer innen finansnæringen eller dersom det er vanskelig for en institusjon å innhente egenkapital i de ordinære markeder. Gjensidige Forsikring ved Arntzen de Besche mener videre at utkast til § 2d-5 om sammenslåing, avvikling mv., også bør gjelde for deling av finansstiftelser. Med hensyn til § 2d-5 annet ledd, påpeker Gjensidige Forsikring ved Arntzen de Besche at myndighetenes skjønnsadgang blir vid med en fare for vilkårlighet.
Kredittilsynet viser til at Banklovkommisjonen i innstillingen har understreket viktigheten av at en sparebankstiftelse skal være uavhengig av sparebanken. Etter Kredittilsynets vurdering, vil stiftelsens uavhengighet være vanskelig å forene med de ulike strukturmodellene som Banklovkommisjonen har lagt fram. Kredittilsynet anser det som nødvendig at det klargjøres hva som kan avtales av strukturendringer før sparebankstiftelsene blir etablert.
Kredittilsynet og Sparebankforeningen mener at en finansstiftelse må som aksjonær i generalforsamlingen kunne møte og representere de aksjer stiftelsen eier i finansinstitusjonen. Sparebankforeningen foreslår videre at begrensningen i utkast til § 2d-3 fjerde ledd nest siste punktum skal gjelde samlet for flere finansstiftelser som har eiendeler i banken.
9.4 Departementets vurdering
Finansdepartementet viser til at flere av de modellene for struktur- og foretaksendringer som foreslås i proposisjonen, innebærer at deler av kapitalen overføres til en finansstiftelse. Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens vurdering og utkastet til regler om slike finansstiftelser i nytt kapittel 2d i finansieringsvirksomhetsloven, herunder de særlige reglene for sparebankstiftelser.
En finansstiftelse anses opprettet når generalforsamlingen har godkjent stiftelsesdokument med vedtekter og truffet vedtak som nevnt i § 2b-2 annet og tredje ledd, jf. § 2b-3 annet ledd, og i § 2c-4 eller § 2c-12, eller omdanningsvedtak etter § 2c-17. Departementet viser til at opprettelsen av en finansstiftelse vil kreve tillatelse av relevant myndighet i samsvar med de ovennevnte bestemmelser, og at relevant myndighet kan stille vilkår i tillatelsen. Departementet foreslår i tråd med Gjensidige Forsikring at det presiseres i § 2d-1 første ledd at styremedlemmene i finansinstitusjonen anses som opprettere, men finner for øvrig ikke behov for ytterligere presisering og slutter seg til Banklovkommisjonens forslag til § 2d-1 første til tredje ledd.
Reglene som foreslås forutsettes i hovedsak å videreføre gjeldende rett på området, men innebærer en viss oppmykning av kravene til stiftelsens virksomhet og organisering, blant annet en økt adgang til å forestå forvaltningen av, og utøvelsen av de eierbeføyelsene som er knyttet til eierandelsbevisene.
Departementet viser til at Gjensidige Forsikring har uttrykt et ønske om at lovgivningen også åpner for at Gjensidigestiftelsen, som i dag fullt ut er underlagt stiftelsesloven og Stiftelsestilsynet, etter søknad kan omdannes til en finansstiftelse. Departementet viser til at Gjensidigestiftelsen har mottatt eierandelsbevis i forbindelse med at Gjensidige konverterte en del av sin opptjente egenkapital til grunnfondsbeviskapital. Departementet ser at det kan være et behov for at en stiftelse som Gjensidigestiftelsen kan gis tillatelse til å være en finansstiftelse, men departementet antar at dette ikke vil være aktuelt for mange stiftelser. Departementet foreslår i tråd med høringsmerknadene fra Gjensidige Forsikring ved Arntzen de Besche en bestemmelse i ny § 2d-1 fjerde ledd som åpner for dette, forutsatt at stiftelsen oppfyller kravene til finansstiftelser i lovens kapittel 2d. Departementet legger til grunn at bestemmelsen vil få et snevert anvendelsesområde, og at den kun skal anvendes i særlige tilfelle.
Forslaget til nytt kapittel 2d i finansieringsvirksomhetsloven gir særlige regler for finansstiftelsene. Departementet foreslår i tråd med Banklovkommisjonens utkast at reglene om næringsstiftelser i stiftelsesloven skal gjelde tilsvarende for finansstiftelser, så fremt ikke annet følger av finansieringsvirksomhetsloven eller er fastsatt i medhold av finansieringsvirksomhetsloven. Det forslås blant annet særlige regler om at en finansstiftelses vedtekter og vedtektsendringer skal godkjennes av Kredittilsynet, jf. § 2d-2 annet ledd, og regler om sammenslåing og avvikling av finansstiftelser, jf. § 2d-5. Departementet foreslår at Kredittilsynet skal føre tilsyn med finansstiftelsene og deres virksomhet etter kredittilsynsloven, og at utgiftene etter tilsynet utlignes etter kredittilsynsloven. Det vises til forslaget § 2d-1 annet ledd. Bestemmelsen viderefører finansieringsvirksomhetsloven § 2-22 første og annet ledd. Finansieringsvirksomhetsloven § 2-22 tredje ledd oppstiller nærmere krav til innholdet i en finansstiftelses vedtekter. Departementet foreslår at dette videreføres med enkelte presiseringer i § 2d-2 første ledd. Forslaget er i samsvar med Banklovkommisjonens utkast til regler.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens utkast til regler om forholdet mellom finansinstitusjonen og finansstiftelsen som er mer fleksibelt enn etter gjeldende rett. Dette vil begrense behovet for dispensasjon og vil samtidig gi økt forutberegnelighet for aktørene. Departementet presiserer viktigheten av at stiftelsen forvalter sitt eierskap uavhengig av den institusjon eller det morselskap stiftelsen har eierandel i. På den annen side ser departementet det som viktig at stiftelsen som aksjeeier, skal kunne utøve aktiv eierinnflytelse i institusjonen.
Banklovkommisjonen foreslår at ansatte og tillitsvalgte i finansstiftelsen ikke kan utgjøre mer enn en tredel av medlemmene i henholdsvis generalforsamlingen eller styret i finansinstitusjonen. Kredittilsynet og Sparebankforeningen har påpekt at dette ikke gir god mening i de tilfeller hvor finansinstitusjonen er organisert som et aksjeselskap (for eksempel en aksjesparebank). Sparebankforeningen viser til at der stiftelsen eier samtlige aksjer i finansinstitusjonen, kan det neppe være tvil om at stiftelsen må kunne møte som eneaksjonær alene ved sine ansatte.
Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at det bør gjelde en grense for hvor stor del av medlemmene i finansinstitusjonens styre og generalforsamling som kan ha en tilknytning til finansstiftelsen som ansatt eller tillitsvalgt, og foreslår regler i tråd med Banklovkommisjonens utkast. Forslaget gir Kredittilsynet hjemmel til i særlige tilfelle å gjøre unntak fra den fastsatte grensen på en tredel, og departementet legger til grunn at det at en stiftelse er eneeier i finansinstitusjonen, typisk kan være et forhold som tilsier at Kredittilsynet kan gi unntak fra grensen på en tredel. Departementet legger imidlertid også til grunn at det i konsesjonsbehandlingen vil bli lagt vekt på om det er meningen at stiftelsen skal eie samtlige aksjer i finansinstitusjonen, og at spørsmålet om representasjonsrett også vurderes der. Departementet foreslår at grensen på en tredel skal gjelde samlet for flere finansstiftelser som har eiendeler i institusjonen. Det vises til forslag til ny § 2d-3 fjerde ledd.
Departementet foreslår i § 2d-4 bestemmelser om finansstiftelsens virksomhet som er i tråd med Banklovkommisjonens utkast.
Gjensidige Forsikring ved Arntzen de Besche har i høringsmerknad påpekt at det blant annet i forbindelse med omstruktureringer innen finansnæringen, eller dersom det er vanskelig for en institusjon å innhente egenkapital i de ordinære markeder, vil kunne være behov for at en finansstiftelse også kan utstede eierandelsbevis for å tegne eller kjøpe eierandelsbevis eller aksjer i en annen finansinstitusjon i eller utenfor finanskonsernet for den omdannede institusjonen. Gjensidige Forsikring ved Arntzen de Besche foreslår at lovforslaget åpner for dette. Departementet kan i utgangspunktet ikke se noen grunn til at finansstiftelsen skal utstede eierandelsbevis for å tegne eller kjøpe eierandelsbevis eller aksjer i en annen finansinstitusjon. Etter departementets vurdering vil det være vanskelig å begrunne at stiftelsen skal hente inn ny kapital for å investere i andre institusjoner. Departementet viser til at stiftelsens formål ikke er å hjelpe finansinstitusjonen, men å fremme sitt eget formål som følger av vedtektene, og at det i utgangspunktet vil være stiftelsen uvedkommende om finansinstitusjonen trenger kapital. Det vil imidlertid påvirke stiftelsen på lik linje med andre eiere at institusjonen går bra. Dette fordi det er i stiftelsens interesse, og ikke institusjonens som sådan. Departementet finner på denne bakgrunn ikke grunnlag for å åpne for at en finansstiftelse kan utstede eierandelsbevis for å tegne eller kjøpe eierandelsbevis eller aksjer i en annen finansinstitusjon.
Departementet foreslår i § 2d-4 tredje ledd nye regler om nedskriving av finansstiftelsens vedtektsfestede grunnfondskapital som samsvarer med Banklovkommisjonens utkast. Finansdepartementet foreslår i tillegg at Kredittilsynet gis hjemmel til å gi nærmere regler om finansstiftelser og deres virksomhet. Det vises til lovforslaget § 2d-4 femte ledd.
Departementet viser til at finansstiftelser etter lovforslaget vil ha et vesentlig videre virkefelt enn etter dagens regler, og foreslår i tråd med Banklovkommisjonens utkast, regler om avvikling og sammenslåing av finansstiftelser i § 2d-5. Reglene viderefører hovedreglene i finansieringsvirksomhetsloven § 2-24 første og annet ledd, men er for øvrig mindre detaljert. Gjensidige Forsikring ved Arntzen de Besche har foreslått at bestemmelsen skal utvides til også å gjelde deling av finansstiftelser. Departementet viser til at det ikke kan utelukkes at det kan oppstå situasjoner hvor det kan være aktuelt at en finansstiftelse deles, men etter departementets vurdering er dette ikke særlig praktisk. Finansieringsvirksomhetsloven § 2-24 inneholder i dag ingen bestemmelse om deling av finansstiftelse, og departementet foreslår at § 2d-5 gis en ordlyd som samsvarer med Banklovkommisjonens utkast. Når det gjelder myndighetenes skjønnsadgang etter § 2d-5 annet ledd, mener departementet at bestemmelsen ikke innebærer fare for vilkårlighet.
Banklovkommisjonen har foreslått at Kongen kan gi nærmere regler om sammenslåing og avvikling av sparebankstiftelser i utkast til § 2d-9 tredje ledd. Etter departementets vurdering kan det også være behov for nærmere regler om sammenslåing og avvikling av alminnelige finansstiftelser, og departementet foreslår at Kongen gis hjemmel til å fastsette slike regler. Det vises til lovforslaget § 2d-5 fjerde ledd.
Særlige regler for sparebankstiftelser
Departementet foreslår i kapittel 2d avsnitt II særlige regler for sparebankstiftelser. De alminnelige reglene for finansstiftelser som foreslås i kapittel 2d avsnitt I, gjelder også for sparebankstiftelsene, med mindre annet følger av de særlige reglene for sparebankstiftelser. Bestemmelsene om sparebankstiftelser samsvarer med Banklovkommisjonens utkast til regler og tar utgangspunkt i de reglene som ble inntatt i finansieringsvirksomhetsloven da det i 2002 ble åpnet for at en sparebank kan omdannes til en bank i aksjeselskaps form. Departementet viser til at en finansstiftelse vil være en sparebankstiftelse dersom den er etablert ved konvertering av grunnfondskapital i en sparebank (jf. § ny 2b-2), ved sammenslåing eller annen foretaksendring som omfatter sparebank (jf. ny § 2c-4), ved avvikling av en sparebank (jf. ny § 2c-12) eller ved omdanning av en sparebank (jf. ny § 2c-17). Det vises til forslag til ny § 2d-6 første ledd. En sparebank skal benytte ordet «sparebankstiftelse» i sitt foretaksnavn, jf. § 2d-6 annet ledd. Rett og plikt til å benytte «sparebankstiftelse» i foretaksnavnet opphører når sparebankstiftelsen ikke lenger skal være undergitt tilsyn av Kredittilsynet etter finanslovgivningen, jf. § 2d-9 annet ledd.
I tråd med Banklovkommisjonens utkast foreslår departementet at det oppstilles enkelte særlige krav til innholdet av vedtektene for sparebankstiftelser. Det skal blant annet fastsettes i vedtektene at stiftelsen skal videreføre sparebanktradisjonene og ha et langsiktig og stabilt formål med sitt eierskap i sparebanken eller den omdannede banken, eller i det holdingselskap som er morselskap i det finanskonsern banken inngår i. Det vises til forslaget § 2d-7 første ledd første punktum. Bestemmelsen viderefører finansieringsvirksomhetsloven § 2-19 syvende ledd. Prinsippet om et langsiktig og stabilt formål med eierskapet skal også gjelde i forhold til eierandeler i annen bank ervervet av stiftelsen i forbindelse med sammenslåing av den sparebank som opprettet stiftelsen, og en annen bank, jf. forslaget § 2d-7 første ledd annet punktum.
Departementet foreslår i § 2d-7 annet ledd regler om generalforsamlingens sammensetning som bygger på finansieringsvirksomhetsloven § 2-22 fjerde ledd fjerde punktum. Vedtektenes bestemmelser om generalforsamlingens sammensetning og valg av medlemmer skal avspeile kundestrukturen i den sparebank som opprettet stiftelsen, andre interessegrupper og samfunnsmessige interesser knyttet til sparebankstiftelsens virksomhet. I § 2d-7 tredje ledd foreslås det at bestemmelsene i § 2b-26 om generalforsamlingen skal gjelde tilsvarende for sparebankstiftelser. Forslaget § 2b-26 inneholder nærmere regler om møter, saksbehandling og vedtak i generalforsamlingen. Det presiseres videre at det i vedtektene kan fastsettes strengere flertallskrav for vedtektsendringer og grense for det antall stemmer et medlem kan avgi på generalforsamlingen, jf. forslaget § 2d-7 tredje ledd annet punktum.
I tillegg til de alminnelige reglene om finansstiftelsers virksomhet i forslaget § 2d-4, foreslår departementet enkelte særlige regler om sparebankstiftelsers virksomhet i § 2d-8. Bestemmelsen svarer til Banklovkommisjonens utkast og viderefører i hovedsak særlige regler om sparebankstiftelsers virksomhet som følger av finansieringsvirksomhetsloven § 2-23. De foreslåtte reglene om disponering av overskudd i § 2d-8 tredje ledd avviker imidlertid fra finansieringsvirksomhetsloven § 2-23 tredje ledd fjerde punktum som gir sparebankloven § 28 tilsvarende anvendelse. Som det fremgår av kapittel 6.7 ovenfor, foreslås sparebankloven § 28 opphevet og erstattet av § 2b-18 og § 2b-27, og reglene som foreslås om stiftelsens utdeling av gaver til allmennyttige formål er i samsvar med dette.
Når det gjelder sammenslåing og avvikling av sparebankstiftelser, gjelder de alminnelige reglene om finansstiftelser tilsvarende, jf. forslaget § 2d-9. En sparebankstiftelse vil bli omdannet til en vanlig stiftelse etter stiftelsesloven dersom stiftelsens eierandel i sparebanken blir mindre enn en tidel av aksjekapitalen eller summen av grunnfondskapitalen og eierandelskapitalen i institusjonen. I tråd med Banklovkommisjonens utkast foreslår departementet at kravet om ti prosent eierandel skal kunne oppfylles i fellesskap av flere stiftelser med eierandel i institusjonen dersom stiftelsene har et vedtektsfestet samarbeid. Det vises til forslaget § 2d-9 annet ledd. Departementet foreslår videre at Kongen gis hjemmel til å fastsette nærmere regler om sammenslåing og avvikling av sparebankstiftelser, jf. § 2d-9 tredje ledd.