5 Organisatoriske bestemmelser og eierbeføyelser
5.1 Generalforsamling
5.1.1 Gjeldende rett
I grunnfondsbevisforskriften § 17 er det gitt felles regler om stemmerett. Det er her bestemt at hvert grunnfondsbevis gir en stemme. Videre er finansieringsvirksomhetsloven § 2-6 om konsolidering av eierandeler gitt tilsvarende anvendelse.
I grunnfondsbevisforskriften kapittel 4 er det gitt regler om valg av representanter for eierne av grunnfondsbevis i sparebanker og kredittforeninger. Reglene i grunnfondsbevisforskriften §§ 18 til 24 gjelder således ikke for gjensidige forsikringsselskaper. Det vises i denne sammenheng også til grunnfondsbevisforskriften § 16 første ledd, hvor gjensidige forsikringsselskaper i vedtektene kan faststette representasjonsrett for eierne av grunnfondsbevis i generalforsamlingen.
Reglene om institusjonens øverste organ er noe ulikt utformet for de forskjellige typene foretak som etter gjeldende rett kan utstede grunnfondsbevis. Visse fellesregler finnes imidlertid også i grunnfondsbevisforskriften.
Av forsikringsvirksomhetsloven § 5-8, jf. aksjeloven § 5-1 første ledd følger at generalforsamlingen er det øverste organ i et gjensidig forsikringsselskap. For øvrig er det i forsikringsvirksomhetsloven § 5-8 annet punktum bestemt at aksjelovens regler om generalforsamlingen som hovedregel får tilsvarende anvendelse for gjensidige forsikringsselskaper. Etter bestemmelsens første ledd trer Kredittilsynet imidlertid i tingrettens sted ved utøvelse av myndighet som nevnt i aksjelovene §§ 5-8 annet ledd og 5-12 første ledd tredje punktum.
Etter samvirkeloven er kredittforeningene (samvirker av låntakere) forutsatt å være samvirkeforetak. For slike kredittforeninger vil årsmøtet være institusjonens øverste organ. Det er uklart om det i kredittforeninger fortsatt er adgang til å vedtektsfeste medlemsansvar og regler om etterutligning i henhold til tidligere ulovfestede prinsipper, jf. tidligere vedtektsbestemmelse i Landkreditt. At denne adgangen fortsatt er åpen synes å være en forutsetning for Banklovkommisjonens utkast til ny § 2b-6 i finansieringsvirksomhetsloven. Denne typen kredittforeninger vil i tilfelle ikke omfattes av samvirkeloven, jf. samvirkeloven § 1. Det følger ellers av finansieringsvirksomhetsloven § 3-10 at kredittforeninger skal ha et representantskap.
Etter sparebankloven § 7 første ledd nr. 1 stilles krav om at sparebanker skal ha et forstanderskap. Av sparebankloven § 12 følger forutsetningsvis at forstanderskapet må anses for å være sparebankens øverste organ.
Sparebankloven kapittel 3 inneholder nærmere regler om forstanderskapets oppgaver, saksbehandling og sammensetning. Mange spørsmål er imidlertid overlatt til vedtektsregulering i den enkelte institusjon. Når det gjelder reguleringen av valg og sammensetning inneholder sparebankloven § 8 visse grunnleggende regler og hensyn, men de nærmere regler forutsettes fastsatt i institusjonens vedtekter. I sparebankloven § 8 fjerde ledd settes tjenestetiden for et medlem av forstanderskapet til 4 år. Dersom tjenestetiden utløper trer medlemmet likevel ikke ut av forstanderskapet før et nytt medlem er valgt, bortsett fra hvis vilkårene for valgbarhet ikke lenger er oppfylt, jf. § 9.
I sparebankloven § 8 syvende ledd oppstilles nærmere krav som må være oppfylt for at en person skal være valgbar til forstanderskapet. Et medlem av forstanderskapet som ikke lenger oppfyller vilkårene for valgbarhet etter denne bestemmelsen trer øyeblikkelig ut av forstanderskapet, jf. sparebankloven § 9.
Reglene om forstanderskapets forhandlinger og saksbehandling finnes i sparebankloven §§ 11 og 12. Formannen kaller inn til møter og leder forhandlingene. Styrets medlemmer, revisor og medlemmer av kontrollkomiteen skal kalles inn og har rett til å delta i forhandlingene uten stemmerett. Innkallingen skal være skriftlig og som hovedregel skje med 8 dagers varsel. Minst halvparten og i hvert fall seks medlemmer må møte for at forstanderskapet skal være vedtektsført. For å fatte vedtak er hovedregelen simpel majoritet. Ved stemmelikhet gjør formannens eller møtelederens stemme utslaget, bortsett fra ved valg av tillitsvalgte, hvor det foretas loddtrekning ved stemmelikhet. Møtelederen har ansvar for at det føres protokoll over forstanderskapets forhandlinger. Protokollen skal godkjennes og underskrives av møtelederen og to møtedeltakere som velges på møtet.
Sparebankloven § 12 oppstiller rammene for saker som skal behandles av forstanderskapet. Etter bestemmelsens første ledd skal forstanderskapet påse at sparebanken virker etter sitt formål i samsvar med lov vedtekter og forstanderskapets vedtak.
5.1.2 Banklovkommisjonens forslag
I Banklovkommisjonens utkast brukes begrepet «generalforsamling» som en lovteknisk betegnelse for (i samsvar med allmennaksjelovens terminologi) det øverste organ i institusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form. Banklovkommisjonen foreslår bestemmelser om generalforsamlingen i utkast til ny § 2b-26. Banklovkommisjonen foreslår at det gis et felles regelverk om møter, saksbehandling og beslutninger i slike organer.
Etter Banklovkommisjonens oppfatning er det generelt sett behov for utførlige regler om saksbehandlingen og beslutningsprosessen også for generalforsamlinger i institusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form. Banklovkommisjonen viser til at generalforsamlingen i slike institusjoner er tillagt en rekke oppgaver som både prinsipielt og praktisk vil være av vesentlig betydning for det foreslåtte regelverkets virkemåte. Det vises i den forbindelse til at det ofte vil dreie seg om vedtak i saker som kan være preget av interessemotsetninger, og som av hensyn til de ulike interessegrupperinger bør avgjøres etter ordnede og betryggende saksbehandlingsregler.
De spørsmål som knytter seg til saksbehandlingen og beslutningsprosessen i slike finansinstitusjoner, vil i hovedsak være spørsmål av samme type som de som oppstår i aksjeselskapsforhold, og som er utførlig regulert i et omfattende regelverk i aksjelovgivningen. I forhold til krav til ordnede saksbehandlings- og vedtaksprosedyrer står også institusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form, i hovedsak i samme stilling som institusjoner organisert i aksjeselskaps form. Banklovkommisjonens forslag innebærer at krav til saksbehandlingen og beslutningsprosessen i generalforsamlingen i allmennaksjeselskaper i det vesentlige gjøres gjeldende også for institusjonene som er organisert på annen måte.
5.1.3 Høringsinstansenes merknader
Etter Sparebankforeningens syn er bestemmelsen om generalforsamling, herunder saksbehandlingsreglene, reglene om stemmerett mv., også relevant for lovens kapittel 2c, og også andre kapitler hvor det er henvist til generalforsamlingen. Sparebankforeningen foreslår derfor en presisering i bestemmelsens første ledd.
5.1.4 Departementets vurdering
Departementet foreslår bestemmelser om generalforsamlingen i ny § 2b-26. Bestemmelsene er i samsvar med Banklovkommisjonens utkast. Reglene om generalforsamlingen er beregnet på institusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form. Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at reglene om eierandelsbevis krever klare regler om saksbehandling og vedtak i generalforsamlingen. Departementet viser dessuten til at reglene også vil ha betydning i forhold til foretaksendringer i kapittel 2c og 2d.
Slik utkastet er utformet, skal reglene i kapittel 2b til 2d gjelde for alle slike institusjoner. Reglene om adgang til å fastsette særlige flertallskrav i vedtektene, bygger på ønsker fra næringen. Departementet legger til grunn at det ikke er nødvendig å endre sparebanklovens regler om forstanderskapets sammensetning (loven kapittel 3) eller saksbehandlingsregler i sparebankloven § 11. Forsikringsvirksomhetsloven kapittel 4 har ikke regler om vanlig generalforsamling, men krever at vedtektene skal angi sammensetningen. Forsikringsvirksomhetsloven kapittel 5 har kun en enkelt bestemmelse (§ 5-8), som tilsvarer § 2b-26.
Departementet viser til at bestemmelsen om generalforsamling også vil kunne være relevant for lovens kapittel 2c. Departementet foreslår at det fastsettes en bestemmelse i samsvar med Banklovkommisjonens utkast, men at det presiseres i bestemmelsen at man med generalforsamling mener det samme både i kapittel 2b og 2c.
5.2 Eierbeføyelser og særlige flertallskrav
5.2.1 Gjeldende rett
Rammene for eierbeføyelser i institusjoner som ikke er organisert som aksjeselskaper, oppstilles i de respektive lovene som regulerer de enkelte foretakstyper. Således følger det av sparebankloven § 2 at det til grunnfondsbevis skal være knyttet representasjonsrett i forstanderskapet. Det følger av sparebankloven § 8 at grunnfondsbeviseierne skal velge minst en femdel og ikke mer enn to femdeler av forstanderskapets medlemmer.
Tilsvarende skal det i henhold til forsikringsvirksomhetsloven § 4-2 annet ledd første punktum være knyttet representasjonsrett i generalforsamlingen til grunnfondsbevis i gjensidige forsikringsselskaper. Etter grunnfondsbevisforskriften § 16 første ledd kan eierne av grunnfondsbevis avgi inntil 25 prosent av stemmene i selskapet, begrenset til maksimalt 25 prosent av de fremmøtte stemmer på den enkelte generalforsamling i henhold til særlige regler i grunnfondsbevisforskriften § 16 første ledd bokstav b. Etter grunnfondsbevisforskriften § 16 annet ledd åpnes for at det i vedtektene fastsettes at grunnfondsbeviseierne også skal ha representasjonsrett i selskapets representantskap.
For kredittforeninger er det ikke gitt konkrete regler verken i finansieringsvirksomhetsloven eller i samvirkeloven om grunnfondsbeviseiernes representasjonsrett i representantskapet. Derimot oppstilles etter grunnfondsbevisforskriften § 16 en adgang for kredittforeningen til å vedtektsfeste at grunnfondsbeviseiere skal ha rett til å velge inntil ¼ av representantskapets medlemmer.
5.2.2 Banklovkommisjonens forslag
Eierbeføyelser
Av Banklovkommisjonens utkast til § 2b-2 første ledd følger at det skal knyttes eierbeføyelser til egenkapitalbevis. Banklovkommisjonen foreslår at eiere av egenkapitalbevis, uavhengig av virksomhetstype, enten direkte eller via valgte representanter, skal ha rett til å utøve minst en femdel, men ikke mer enn to femdeler av stemmene i generalforsamlingen. Banklovkommisjonens forslag viderefører på dette punkt regelen som nå gjelder for sparebanker som fellesregel for alle grunnfondsbevisinstitusjoner. Etter Banklovkommisjonens forslag vil det være opp til den enkelte institusjon å vedtektsfeste hvilken innflytelse eierandelskapitalen skal gis innenfor lovens ramme, og på hvilken måte innflytelsen skal utøves.
Banklovkommisjonen legger til grunn at det prinsipielt bør være opp til den enkelte institusjon ved utarbeidelse av sine vedtekter å velge hvilken av de to former for eierinnflytelse – representasjonsrett i generalforsamlingen eller møte- og stemmerett i generalforsamlingen – som skal knyttes til egenkapitalbevisene.
Banklovkommisjonen påpeker at så lenge eiere av egenkapitalbevis har møte- og stemmerett i generalforsamlingen, vil det også være behov for supplerende regler om utøvelse av stemmeretten. Banklovkommisjonen foreslår i utkastet til § 2b-12 annet ledd at det gis regler om egenkapitalbeviseieres utøvelse av stemmerett. Etter Banklovkommisjonens forslag er ulike regler i allmennaksjeloven vedrørende generalforsamlingen, herunder møteregler og flertallskrav, gitt tilsvarende anvendelse. Banklovkommisjonen foreslår i utkastet til § 2b-12 tredje ledd at det oppstilles krav til reduksjon av stemmetyngde dersom det samlede antall stemmer som avgis av egenkapitalbeviseierne ellers ville overstige den samlede grense for eierinnflytelse som følger av loven og vedtektene.
Særlige flertallskrav
Banklovkommisjonen viser til at når eierandelskapitalen forhøyes (på annen måte enn ved fondsemisjon), vil utstedelse av nye egenkapitalbevis på forskjellige måter innvirke på stillingen til eiere av allerede utstedte egenkapitalbevis. Slike transaksjoner kan få konsekvenser både for egenkapitalbevisenes verdi og for omfanget av eierbeføyelser knyttet til disse. Banklovkommisjonen viser videre til at også andre disposisjoner som en institusjon med eierandelskapital vil kunne være interessert i å få gjennomført som ledd i sin forretningmessige utvikling, for eksempel omdanning, sammenslåing og andre strukturendringer, kan gi tilsvarende virkninger for eierne av egenkapitalbevis. Banklovkommisjonen anser at man må regne med at det i verdipapirmarkedet eller ved den enkelte emisjon vil bli lagt betydelig vekt på om eierne av egenkapitalbevis i slike tilfelle sikres medinnflytelse, og dermed gis et særlig vern mot typer av flertallsbeslutninger som vil innvirke vesentlig på deres stilling.
Banklovkommisjonen foreslår på denne bakgrunn at visse typer beslutninger skal treffes med samme flertall som for vedtektsendring. Dette gjelder blant annet beslutninger om fravikelse av fortrinnsrett til tegning av ny eierkapitalbevis, fravikelse av fortrinnsrett ved rettet emisjon i forbindelse med overtakelse av foretak eller virksomhet, erverv av egne egenkapitalbevis, nedsettelse av eierandelskapitalen med utdeling til eierne, samt ved beslutninger om ulike struktur- og foretaksendringer.
Etter Banklovkommisjonens forslag åpnes det for at det i vedtektene for visse typer av beslutninger, av særlig betydning for eierne av egenkapitalbevis, kan fastsettes særlige flertallskrav utover kravet om samme flertall som for vedtektsendring. Etter forslaget kan det i slike tilfeller dessuten fastsettes at vedtektsflertallet også må omfatte minst to tredeler av de stemmer som avgis av, eller av medlemmer valgt av, eierne av egenkapitalbevis. Etter Banklovkommisjonens syn innebærer denne løsningen at innløsningsretten, jf. grunnfondsbevisforskriften § 25, kan oppheves. Banklovkommisjonen viser i den forbindelse også til at bestemmelsen i alle tilfelle har meget begrenset rekkevidde fordi den er knyttet til fusjonsbegrepet etter aksjelovgivningen (allmennaksjeloven § 13-2), og derfor ikke omfatter andre typer beslutninger som må anses å være av minst like stor betydning for eierne av egenkapitalbevis.
5.2.3 Høringsinstansenes merknader
Eierbeføyelser
Sparebankforeningen slutter seg til forslaget om at det fortsatt skal være knyttet eierbeføyelser til egenkapitalbevis. Sparebankforeningen bemerker imidlertid at det i § 2b-12 annet ledd likevel åpnes for at det, gjennom den begrensede henvisningen til allmennaksjeloven § 5-4, kan fastsettes vedtektsbestemte unntak fra prinsippet om én aksje én stemme, og at det kan fastsettes personlige stemmerettsbegrensinger. Sparebankforeningen påpeker i den forbindelse at det ikke er henvist til allmennaksjeloven § 5-4 første ledd, tredje punktum som åpner for vedtektsbestemte aksjeklasser uten stemmerett. Det vises for øvrig til Sparebankforeningens merknad til forslaget om at det til egenkapitalbevis skal være knyttet eierbeføyelser i kapittel 4.2.3.
Terra-Gruppen gir uttrykk for at Banklovkommisjonens forslag til regler om eierbeføyelser vil kunne styrke grunnfondsbeviset som egenkapitalinstrument, og gir sin støtte til forslaget. Terragruppen uttaler i den forbindelse følgende:
«Generelt er Terra-Gruppen av den mening at grunnfondsbeviset skal gi begrenset eierinnflytelse for å bevare sparebankenes egenart. Det er derfor riktig å holde fast ved at grunnfondsbeviseiere ikke skal kunne stemme for mer enn to femdeler i forstanderskapet. Samtidig er det viktig å sikre grunnfondsbeviseiernes stilling ved avgjørelser av vesentlig betydning for dem.»
Arntzen de Besche uttaler på vegne av Gjensidige Forsikring følgende:
«I utkast til § 2b-10 første ledd er det foreslått at de institusjoner som har utstedet egenkapitalbevis gjennom vedtektsbestemmelse kan velge om eierne av egenkapitalbevis skal ha rett til å møte direkte i generalforsamlingen eller om de kun skal ha representasjonsrett gjennom valgte representanter. Ordningen med valgte representanter er etter gjeldende grunnfondsbevisforskrift obligatorisk for sparebanker, mens hovedregelen for gjensidige forsikringsselskaper er at eierne av grunnfondsbevis skal ha rett til å møte direkte i generalforsamlingen.
Lovforslaget viderefører denne utviklingen og gjør at egenkapitalbevis i fremtiden vil ha sterke fellestrekk med aksjer. Etter vår oppfatning er det lite like passende å hindre eierne av egenkapitalbevis å delta på generalforsamlingen i en institusjon, som å hindre aksjonærene en tilsvarende rett i et aksjeselskap.»
De viser videre til at en ordning der eierne av egenkapitalbevis må velge representanter for seg som opptrer på generalforsamlingen, etter deres vurdering skaper en for stor avstand mellom kapitaleierne og institusjonen, og dermed mindre interesse for egenkapitalbeviset som instrument; samt at en ordning med indirekte representasjon vil være uheldig for institusjonen, fordi dette kan føre til at kapitaleieres oppfatninger om institusjonens virksomhet mv ikke vil komme frem til institusjonen i det hele tatt. Gjensidige Forsikring ved Arntzen de Besche mener bl.a. også at ordningen vil kunne medføre at større eiere av egenkapitalbevis finner å utøve innflytelse overfor institusjonens ledelse i det skjulte.
Særlige flertallskrav
Høringsinstansene har ikke gitt merknader til Banklovkommisjonens forslag om særlige flertallskrav.
5.2.4 Departementets vurdering
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om at det skal være knyttet eierbeføyelser til eierandelsbevis, jf. forslag til ny § 2b-2 første ledd. Når det gjelder Sparebankforeningens merknad til henvisning til allmennaksjeloven § 5-4 og spørsmålet om å tillate utbyttebevis uten eierbeføyelser, er dette noe departementet ikke vil gå inn for, jf. drøftelsen ovenfor i kapittel 4.3 om ulike klasser for eierandelskapital.
Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at det bør være opp til den enkelte institusjon å vedtektsfeste hvilken innflytelse eierandelskapitalen skal gis innenfor lovens ramme. Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om at det skal være opp til den enkelte institusjon å velge hvilken av de to former for eierinnflytelse som skal knyttes til eierandelsbevisene. Etter departementets oppfatning bør det imidlertid være opp til institusjonen å vurdere om en gitt ordning anses hensiktsmessig ut fra formålene som søkes oppnådd. Det vises til lovforslaget § 2b-10, jf. § 2b-11 og § 2b-12. Departementet er videre enig i Banklovkommisjonens vurdering av hvilke typer beslutninger det bør gjelde særlige flertallskrav til. På denne bakgrunn foreslår departementet at Banklovkommisjonens forslag følges opp. Det vises til lovforslag § 2b-10 annet ledd.