8 Omdanning av finansinstitusjon som ikke er organisert i aksjeselskaps form, særlig om omdanning av sparebanker

8.1 Tillatelse til omdanning

8.1.1 Gjeldende rett

Regler om omdanning av gjensidige forsikringsselskaper, kredittforeninger og sparebanker er gitt i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 avsnitt III (§§ 2-18 til 2-24) om omdannelse av finansinstitusjoner til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Bestemmelsene gjaldt tidligere kun omdanning av gjensidige forsikringsselskaper og kredittforeninger til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, men virkeområdet ble ved lovendring i 2002 utvidet til også å omfatte omdanning av sparebank til bank i aksjeselskaps form. Et hovedformål med å åpne for omdanning av sparebanker, var å gjøre det mulig for sparebanker å skaffe seg tilgang til ny egenkapital via aksjemarkedet, jf. Ot.prp. nr. 59 (2001-2002).

Det ble ved lovendringen generelt fastsatt at den omdannede banken som aksjebank skulle være undergitt reglene i forretningsbankloven, jf. lovens § 1 annet ledd annet punktum. Finansdepartementet mente imidlertid at det var «naturlig å videreføre enkelte elementer av sparebankregimet for omdannede sparebanker, slik at omdannede sparebanker reguleringsmessig kommer i en «mellomstilling» i forhold til sparebanker og alminnelige forretningsbanker», jf. Ot.prp. nr. 59 (2001-2002) side 11, som Stortinget sluttet seg til, jf. Innst.O. nr. 57 (2001-2002).

Det følger av finansieringsvirksomhetsloven § 2-19 første ledd at vedtak om omdannelse må godkjennes av Kongen, og at Kongen kan sette nærmere vilkår for godkjennelsen, herunder vilkår knyttet til vedtektene i den omdannede institusjonen og dens morselskap. I forbindelse med at det ble åpnet for at sparebanker kan omdannes til bank i aksjeselskaps form, uttalte departementet at «det i forbindelse med tildeling av slik konsesjon bør være adgang til å sette vilkår om at vedtektene i aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet skal inneholde regler som innebærer at elementer i regelverket som gjelder sparebanker videreføres for den omdannede institusjonen», jf. Ot.prp. nr. 59 (2001-2002) side 14, som Stortinget sluttet seg til, jf. Innst.O. nr. 57 (2001-2002).

8.1.2 Banklovkommisjonens forslag

Banklovkommisjonen peker på at de tiltakene som foreslås i lovutkastet ikke fjerner ethvert behov for omdanning av sparebank til bank i aksjeselskaps form. Banklovkommisjonen har imidlertid ikke sett det som påkrevd å foreta en fornyet vurdering av om det overhodet skal være adgang for sparebanker til å foreta omdanning til bank i aksjeselskaps form, og viser til Ot.prp. nr. 59 (2001-2002), som Stortinget sluttet seg til, jf. Innst.O. nr. 57 (2001-2002), se NOU 2009:2 kapittel 8.2.1 for nærmere om dette.

Banklovkommisjonen foreslår i lovutkastet kapittel 2c avsnitt III regler som åpner for omdanning av finansinstitusjon som ikke er organisert i aksjeselskaps form. Bestemmelsene viderefører i hovedsak regler som i dag følger av finansieringsvirksomhetsloven §§ 2-18 til 2-24, men innebærer en viss utbygging av reglene for omdanning av sparebank til bank i aksjeselskaps form. Banklovkommisjonen foreslår også en utbygging av reglene om finans- og sparebankstiftelser, bl.a. for å legge til rette for de strukturmodellene som foreslås. Det vises til nærmere omtale om dette nedenfor i kapittel 9.

Banklovkommisjonen stadfester prinsippet om at omdanning og opprettelse av finansstiftelse i forbindelse med omdanningen krever tillatelse gitt av Kongen. Banklovkommisjonen viser til at det etter gjeldende rett ikke er angitt noe om hvilke hensyn konsesjonsmyndigheten kan eller skal tillegge vekt ved vurderingen av om tillatelse skal gis eller ikke i det enkelte tilfelle, og at gjeldende rett gir konsesjonsmyndigheten utstrakt skjønnsmyndighet. Banklovkommisjonen mener prinsipielt at lovgivningen ikke bør legge strenge føringer for konsesjonsmyndighetens skjønn, og uttaler at slike begrensninger kan gjøre det vanskelig å tilpasse konsesjonspolitikken til utviklingen og skiftende forhold i finansmarkedet, jf. NOU 2009:2 kapittel 8.3.1.

Banklovkommisjonen viser til at spørsmålet om tillatelse til omdanning av sparebank må avgjøres etter en samlet vurdering av forholdene i det enkelte tilfelle, og at strukturpolitiske overveielser i tilfelle vil inngå som en del av vurderingsgrunnlaget, men at det vanskelig kan bestemmes generelt hvilken vekt de bør tillegges. Banklovkommisjonen foreslår i forlengelsen av dette at det uttrykkelig fremgår av lovbestemmelsen at det ved vurderingen av om det skal gis tillatelse til omdanning av sparebank, blant annet kan legges vekt på at sparebanker som hovedregel bør være organisert som vanlig sparebank eller som sparebank med eierandelskapital. Det vises til lovutkastet § 2c-13 tredje ledd. Banklovkommisjonen mener at «en slik bestemmelse markerer konsesjonsmyndighetens strukturpolitiske ansvar, og at det verken er behov for eller hensiktsmessig at loven selv mer presist angir kriteriene for skjønnsutøvelsen i enkelttilfeller» jf. NOU 2009:2 avsnitt 8.3.5.

Banklovkommisjonens medlemmer, Dyrhaug, Gjønnes, Løfsgaard, Skomsvold og Vihovde, er uenige i det prinsipp som ligger til grunn for bestemmelsen i utkastet § 2c-13 tredje ledd, om myndighetenes skjønnsutøvelse og Finansdepartementets føring på dette punkt, men støtter for øvrig forslagene i utredningen. Det vises til NOU 2009:2 kapittel 8.3.5.

Banklovkommisjonen påpeker at det i samsvar med alminnelig forvaltningsrettslige regler kan fastsettes vilkår for tillatelsen til omdanning og viser til uttalelsene i Ot.prp. nr. 59 (2001-2002) side 14-15, hvor det er gitt eksempler på ulike typer av vilkår som kan være aktuelle.

Banklovkommisjonen foreslår i utkast til ny § 2c-13 fjerde ledd en videreføring av forskriftshjemmelen i finansieringsvirksomhetsloven § 2-18 annet ledd, slik at Kongen gis myndighet til å fastsette nærmere regler om omdanningen, herunder om virksomheten til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som stiftes ved omdanningen, og om organisering og virksomhet til finansstiftelse som opprettes ved omdanningen.

8.1.3 Høringsinstansenes merknader

Høringsinstansene er på generelt grunnlag positive til Banklovkommisjonens utkast til regler om omdanning. Flere av høringsinstansene har imidlertid innsigelser mot utkast til § 2c-13 tredje ledd om at det ved vurderingen av om det skal gis tillatelse til omdanning av sparebank blant annet kan legges vekt på at sparebanker som hovedregel bør være organisert som vanlig sparebank eller som sparebank med eierandelskapital. Både Finansforbundet og Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) viser til Finanskomiteens uttalelse i Innst.O. nr. 41 (2006-2007) om at man i dag har tre sparebankmodeller, tradisjonell sparebank, grunnfondsbevisbank og sparebank omdannet til aksjeselskap, og at disse tre bør søkes likebehandlet i lovgivningen. Finansforbundet og FNH mener at det ikke bør legges nye begrensninger på adgangen til omdanning. FNH viser til at ansvaret for å vurdere bankens behov for strukturtilpasninger bør ligge hos dens besluttende organer.

Norges Bank mener prinsipielt at aksjesparebank bør være det naturlige valget for banker som trenger å hente inn kapital i markedet. Norges Bank og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) mener at utkast til § 2c-13 tredje ledd er unødvendig og bør utgå. Norges Bank uttaler at de vurderer det slik at fri avtalemessig adgang til omdanning også vil tjene sparebankformålet best, og at en slik modell presumptivt vil gi størst vederlag for en sparebank som kjøpes av en annen institusjon. Norges Bank mener at sparebanker kan ivareta sektorens egenart og formål gjennom forvalterrollen til den stiftelsen som opprettes for å forestå forvaltningen av vederlaget fra oppkjøpet. Norges Bank viser til at sparebanker som ønsker vern mot oppkjøp eventuelt selv kan ta initiativ til å få fastsatt særskilt strenge flertallskrav i vedtektene.

Sparebankforeningen uttaler om utkastet § 2c-13 tredje ledd at utgangspunktet må være at det skal være opp til den enkelte sparebank ut fra egen strategi å ta beslutninger om egen fremtid. Sparebankforeningen viser videre til at omdanningsadgangen ikke bør være begrenset til tilfeller hvor det er behov for å innhente egenkapital gjennom aksjemarkedet, og peker på at også strukturelle behov og andre forhold etter omstendighetene vil kunne være tilstrekkelig begrunnelse for en omdanning. Sparebankforeningen understreker at «det skal være en reell adgang til omdanning. Som Banklovkommisjonen peker på (utredningen s. 150), vil en for sterk lovmessig binding av forvaltningsskjønnet, kunne gjøre det vanskelig å tilpasse konsesjonspraksis til strukturen og utviklingen i markedet. Vi vil på prinsipielt grunnlag også advare mot en for stor grad av fri skjønnsutøvelse som kan redusere forutberegneligheten.»

Kredittilsynet viser til at ved ny lovgivning bør rettsregler være klare og ikke overlate for mye til forvaltningens skjønn, og påpeker at en slik skjønnsmessig vurdering som skal foretas etter utkastet § 2c-13 tredje ledd, ikke vil være enkel å håndtere. Kredittilsynet er imidlertid av den oppfatning at dersom endringene Banklovkommisjonen legger opp til blir vedtatt, vil det strukturelle handlingsrommet for sparebankene bli såpass vidt at det kan være hensiktsmessig med en slik mulighet for skjønnsutøvelse. Kredittilsynet anser at det ville styrke muligheten for skjønnsutøvelse om det i lovteksten ble lagt større begrensninger på omdanningsadgangen til aksjebank, og peker på at behovet for egenkapital bør være hovedkriteriet som kan begrunne omdanning, og videre at det bør begrunnes fra bankens side hvorfor ikke eierandelskapital da vil være et tilfredsstillende alternativ.

Terra-Gruppen støtter Banklovkommisjonens forslag til innstramming i adgangen for sparebanker å omdanne seg til aksjesparebanker. Terra-Gruppen kan ikke se at omdanning kan være nødvendig av strukturelle årsaker, og mener at Finansdepartementet bør klargjøre at omdanningsadgangen kun skal benyttes når det kan begrunnes i behovet for egenkapital. Terra-Gruppen mener at formuleringen «kan» bør erstattes av «skal» i § 2c-13 tredje ledd.

8.1.4 Departementets vurdering

Banklovkommisjonens forslag til regler for omdanning av gjensidig forsikringsselskap, kredittforening og sparebank til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, bygger på gjeldende regler for omdanning i finansieringsvirksomhetsloven §§ 2-18 til 2-24. Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens vurdering og foreslår i tråd med Banklovkommisjonens utkast, regler om omdanning av sparebank, gjensidig forsikringsselskap og kredittforening i finansieringsvirksomhetsloven nytt kapittel 2c avsnitt III.

Som det fremgår av departementets brev til Banklovkommisjonen 6. mars 2007, og som Banklovkommisjonen har vektlagt i sin utredning, er det forutsatt at det fortsatt skal være to hovedmodeller i sparebanksektoren, nemlig grunnfondskapitalbank og eierandelskapitalbank. Dette medfører etter departementets vurdering at det viktigste tiltaket er å styrke grunnfondsbevisets stilling slik at de tradisjonelle sparebankmodellene ikke blir negativt diskriminert i forhold til aksjemodellen. Departementet legger til grunn at reglene som foreslås i proposisjonen, legger til rette for strukturendringer innenfor sparebanksektoren basert på Hallingdal- og Terramodellene, og at dette vil begrense behovet for omdanning til bank i aksjeselskaps form. Departementet viser til at dette utgangspunktet ikke utelukker at en sparebank kan ha behov for, og gis adgang til, å velge en annen organisasjonsform. På den annen side vises det til at Banklovkommisjonen i sin vurdering av hvorvidt det bør åpnes for omdanning etter Telemarkmodellen uttaler følgende: «Banklovkommisjonen [er] tilbøyelig til å mene at det bare i få tilfelle vil være aktuelt for konsesjonsmyndigheten å gi tillatelse til omdanning etter Telemarkmodellen.» Departementet er enig med Banklovkommisjonens i at det, på bakgrunn av det regelverket som foreslås, er vanskelig å se at det foreligger særlige hensyn som taler for at gjennomføring av sammenslåing etter Telemarkmodellen vil gi særskilte fordeler, med mindre omdanning og etterfølgende sammenslåing inngår som en del av et opplegg for innhenting av ny egenkapital til den samlede virksomheten.

Det er etter departementets vurdering et vesentlig hensyn å bevare den lokale tilstedeværelsen som de små sparebankinstitusjonene representerer. Videre bør en endring i sparebankstrukturen ikke gå på bekostning av sparebankvesenets positive sider. Dette tilsier etter departementets vurdering at adgangen til omdanning til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap bør være snever. Banklovkommisjonen har i utkast til § 2c-13 tredje ledd foreslått at det ved vurderingen av om det skal gis tillatelse til omdanning av sparebank, blant annet kan legges vekt på at sparebanker som hovedregel bør være organisert som vanlig sparebank eller som sparebank med eierandelskapital. Etter departementets vurdering bør det i utgangspunktet ikke være kurant å få tillatelse til omdanning med mindre det finnes tungtveiende grunner som taler for omdanning. Departementet ser det som hensiktsmessig at dette markeres ved en endring i bestemmelsens ordlyd fra «kan» til «skal». Dette innebærer at konsesjonsmyndigheten skal legge vekt på at sparebanker som hovedregel bør være organisert som vanlig sparebank eller som sparebank med eierandelskapital.

Departementet understreker at det i vurderingen av spørsmålet om omdanning skal tillates, må foretas en konkret helhetsvurdering av alle relevante forhold. Det skal bl.a. sees hen til bankens lokale forankring og hvordan virksomheten planlegges videreført. Det er et sentralt hensyn å unngå at virksomheten føres ut av lokalområdet på kort eller lengre sikt, eller at virksomheten blir kjøpt opp og lokalkontoret deretter lagt ned. Erfaringsmessig vil det være større risiko for denne typen virksomhetsmessige omstruktureringer dersom oppkjøper er en større sentralt lokalisert institusjon. Det vises i den forbindelse også til drøftelsen i kapittel 7 (om sammenslåing og deling), hvor Kredittilsynet peker på at flere av de henvendelsene som så langt er mottatt på dette området, har et formål om å «restrukturere» den eierløse kapitalen for kommersielle formål. Departementet legger vekt på at det fortsatt skal være mulig å føre en konsesjonspraksis hvor transaksjoner som har et slikt formål avvises. Dersom det skal åpnes for omdanning til aksjebank, vil et viktig hensyn være at transaksjonen kan legge til rette for en hensiktsmessig videreføring av virksomheten i institusjonen som ønskes omdannet, og som primært må begrunne en eventuell tillatelse til omdanning. Departementet foreslår at det uttrykkelig fremgår av lovbestemmelsen at konsesjonsmyndigheten skal legge vekt på virksomheten sparebanken har drevet i vedkommende kommune og i tilfelle om eller hvordan virksomheten planlegges videreført. Det vises til forslag til § 2c-13 tredje ledd annet punktum.

Departementet er, i tråd med høringsmerknadene fra Kredittilsynet og Terra-Gruppen, av den oppfatning at det er behovet for egenkapital som skal være hovedbegrunnelsen bak en søknad om omdanning fra sparebank til bank i aksjeselskaps form. I vurderingen vil det måtte legges avgjørende vekt på at det vil være vanskelig å innhente tilstrekkelig ny kapital gjennom eierandelsbevis, og at omdanning til bank i aksjeselskaps form fremtrer som den mest hensiktsmessige løsningen. Dette krever en særskilt begrunnelse fra bankens side.

Ved omdanning av sparebank til bank i aksjeselskaps form, skal alle aksjene i den omdannede banken, som ikke tilordnes eier av eierandelsbevis, overføres til en sparebankstiftelse som opprettes ved omdanningen, jf. forslag til ny § 2c-14 første ledd, nærmere omtalt nedenfor. Formålet med sparebankstiftelsen er at den skal videreføre sparebanktradisjonene og ha et langsiktig og stabilt formål med sitt eierskap, jf. forslag til ny § 2d-7 første ledd. Departementet antar at det kan oppstå tilfeller hvor dette formålet vil kunne være vanskelig å realisere med mindre det kreves at en sparebankstiftelse, eller flere stiftelser i samarbeid, har eierandel som vil gi negativt flertall. Departementet viser i den forbindelse til at Banklovkommisjonen har lagt til grunn at det vil kunne være aktuelt å sette vilkår i tillatelsen til omdanning som reflekterer dette. Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens vurdering på dette punktet og legger til grunn at dette vil bli fulgt opp av konsesjonsmyndigheten i vurderingen av om det skal gis tillatelse til omdanning.

8.2 Gjennomføring av omdanningen

8.2.1 Gjeldende rett

Omdanningen gjennomføres ved at institusjonens virksomhet med tilhørende eiendeler og forpliktelser i sin helhet overføres til et nystiftet aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2-19 annet ledd. Videre skal det enten foretas en fordeling av alle aksjene i det nystiftede selskapet til finansinstitusjonens kunder med unntak av aksjer som utstedes ved ombytting av grunnfondskapital, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2-19 tredje ledd bokstav a, eller opprettes en stiftelse som skal være eier av alle aksjene i aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet med unntak av aksjer som utstedes ved ombytting av grunnfondskapital, jf. § 2-19 tredje ledd bokstav b. En sparebank kan bare omdannes etter alternativet i bokstav b), noe som innebærer at stiftelsesmodellen må benyttes av sparebanker som gjennomfører omdanning av institusjon til aksjeselskaps form, jf. § 2-19 tredje ledd annet punktum. Finansieringsvirksomhetsloven §§ 2-22 til 2-24 inneholder særlige bestemmelser om stiftelser som opprettes i forbindelse med omdanning.

Finansieringsvirksomhetsloven § 2-20 regulerer virkninger av omdannelsen. En av virkningene er at konsesjonen for finansinstitusjonens virksomhet overføres til det nystiftede aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet, jf. bestemmelsens første ledd. Tilsvarende overføres også institusjonens forpliktelser til aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet, og kreditorene etter de overførte forpliktelsene kan ikke motsette seg omdannelsesvedtaket, jf. § 2-20 annet ledd. Det følger videre at det ansvar som låntakere eller forsikringstakere måtte ha til å dekke tap ved virksomheten, også kan gjøres gjeldende etter omdannelsen av institusjonen. Selskapet eller stiftelsen kan ikke pålegge låntakere eller forsikringstakere nytt tilleggsansvar, jf. § 2-20 tredje ledd.

Forholdet til eventuelle grunnfondsbeviseiere i institusjon som omdannes til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, er regulert i finansieringsvirksomhetsloven § 2-21. Her er det bestemt at grunnfondsbeviseierne skal tilføres en andel av det samlede antall aksjer som tilsvarer forholdet mellom deres andel av grunnfondsbeviskapitalen og egenkapitalen på omdanningstidspunktet. Grunnfondsbeviskapitalen inkluderer etter denne begrepsbruken overkursfond og utjevningsfond. På samme måte som ved utdeling av aksjer til eksisterende kunder som bare har rett til et begrenset antall aksjer, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2-19 fjerde ledd, er det fastslått at det i omdanningsvedtaket kan bestemmes at grunnfondsbeviseierne med en andel av grunnfondsbeviskapitalen under en fastsatt grense, skal tilføres kontanter i stedet for aksjer, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2-21 annet punktum.

8.2.2 Banklovkommisjonens forslag

Banklovkommisjonen foreslår i utkast til ny § 2c-14 regler om gjennomføring av omdanningen. Omdanningen skal gjennomføres ved at finansinstitusjonens konsesjon, eiendeler og forpliktelser i sin helhet overføres til et nystiftet aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, jf. første ledd. Bestemmelsen forutsettes å videreføre av finansieringsvirksomhetsloven § 2-20 første og annet ledd.

Det er også presisert i utkastet § 2c-14 første ledd at verken institusjonens kreditorer eller eiere av egenkapitalbevis kan kreve utløsning på grunn av omdanningen eller motsette seg omdanningen. Dette forutsettes å være i samsvar med finansieringsvirksomhetsloven § 2-20 annet ledd annet punktum og § 2-21.

Banklovkommisjonen foreslår at det ved omdanningen skal opprettes en finansstiftelse som skal være eier av alle aksjene i det nye selskapet, med unntak av aksjer som skal tilordnes eiere av egenkapitalbevis etter utkast til § 2c-16 første ledd. Banklovkommisjonen foreslår at stiftelsesmodellen skal være den generelle omdanningsmodellen, men åpner for at Kongen ved omdanning av gjensidig forsikringsselskap og kredittforening, i særlige tilfelle kan samtykke i at aksjer som ellers skulle overføres til finansstiftelsen, i stedet skal fordeles blant foretakets kunder ut fra kundeforholdenes art, omfang og varighet.

Banklovkommisjonen viser til at omdanning etter kundemodellen innebærer at den kapital som over årene er oppsamlet i institusjonen, reelt sett blir fordelt over institusjonens kundemasse på omdanningstidspunktet, eller over en nærmere bestemt del av kundemassen. Sammenlignet med omdanning etter stiftelsesmodellen hvor opptjent kapital i sin helhet tilordnes en stiftelse, reiser kundemodellen etter Banklovkommisjonens vurdering en rekke særlige og til dels vanskelige avveiningsspørsmål som i tilfelle krever nærmere vurdering og avklaring under konsesjonsbehandlingen, jf. NOU 2009:2 kapittel 8.4.3.

Banklovkommisjonen foreslår å videreføre finansieringsvirksomhetsloven § 2-20 tredje ledd, slik at medlemsansvar for tap ved virksomheten i forsikringsselskap eller kredittforening også kan gjøres gjeldende etter omdanningen. Etter utkastet § 2c-14 fjerde ledd annet punktum kan nytt tilleggsansvar ikke pålegges etter omdanningen.

I utkast til ny § 2c-15 foreslår Banklovkommisjonen en videreføring av finansieringsvirksomhetsloven § 2-19 femte ledd. Bestemmelsen åpner for at omdanning også kan gjennomføres ved at det opprettes et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap i form av et holdingselskap som skal være morselskap i et finanskonsern hvor det selskap som skal videreføre virksomheten i den omdannede institusjonen, er datterselskap. Aksjene i datterselskapet som skal videreføre virksomheten, vil være eiet av morselskapet. Morselskapet skal etter sine vedtekter ikke ha adgang til å drive annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser i konsernet, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2a-2 bokstav d). Banklovkommisjonen foreslår enkelte særlige regler om holdingselskapet i utkastet § 2c-15 tredje ledd. I forlengelsen av dette foreslår Banklovkommisjonen at finansieringsvirksomhetsloven § 2a-2 bokstav d endres slik at gjensidig forsikringsselskap og sparebank som etter endring av sine vedtekter ikke har adgang til å drive annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser i konsernet, også omfattes av bestemmelsen.

Banklovkommisjonen foreslår at ved omdanning av finansinstitusjon som har eierandelskapital, skal aksjekapitalen i det nye selskapet eller morselskapet fordeles mellom finansstiftelsen og eierne av egenkapitalbevis etter forholdet mellom grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet (utkastet § 2b-1 annet ledd) og eierandelskapitalen med tillegg av overkursfondet (utkastet § 2b-1 tredje ledd). Bestemmelsen forutsettes å innebære en videreføring av finansieringsvirksomhetsloven § 2-21, men presiserer hvilke forhold fordelingen skal baseres på. Banklovkommisjonen viser til at bestemmelsen sikrer at eierne av egenkapitalbevis vil motta en andel av aksjene i det nye selskapet som tilsvarer eierandelskapitalens andel av den samlede kapital i den institusjon som omdannes. Dette er for så vidt et motstykke til at eierne av egenkapitalbevis ikke kan motsette seg omdanningen (utkastet § 2c-14 første ledd). Når eierbrøken legges til grunn, sikrer en også at eierne av egenkapitalbevis ikke får større eierandel, eierinnflytelse eller mer av overskuddet i institusjonen enn de hadde rett til før omdanningen.

Banklovkommisjonen foreslår i utkastet § 2c-16 annet ledd en videreføring av regelen i loven § 2-21 annet punktum om forenklet oppgjør i penger for eiere av mindre poster av egenkapitalbevis. Det er imidlertid presisert at det ved fordelingen av aksjer etter eierbrøken i så fall skal gjøres et fradrag i eierandelskapitalen tilsvarende det beløp som utbetales til slike eiere av egenkapitalbevis. Det dreier seg her om en utdeling av en del av eierandelskapitalen.

8.2.3 Høringsinstansenes merknader

Både Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) og Kommunal Landspensjonskasse (KLP) viser til at for gjensidige forsikringsselskaper som har vedtektsbestemt plikt for medlemmer (kundene) til å betale inn egenkapitalinnskudd, vil tildeling av aksjer til medlemmene ved en eventuell omdanning, dvs. etter kundemodellen, være den naturlige løsningen. FNH og KLP mener at den valgfrihet med hensyn til modell for omdanningen til aksjeselskap, som følger av gjeldende rett, bør videreføres slik at gjensidige forsikringsselskaper og kredittforeninger fortsatt kan velge kundemodellen.

Gjensidige Forsikring ved Arntzen de Besche uttaler at ordlyden i utkastet § 2c-14 annet ledd synes å forutsette at det må opprettes en ny finansstiftelse som skal være eier av aksjene i det nye selskapet med unntak av aksjer som tilordnes eiere av egenkapitalbevis. De viser videre til at finansstiftelser etter lovforslaget også vil kunne opprettes i forbindelse med konvertering av bokført egenkapital til eierandelskapital etter utkastet § 2b-2 annet og tredje ledd. Gjensidige Forsikring ved Arntzen de Besche påpeker at for en finansinstitusjon som først har utstedt egenkapitalbevis til en finansstiftelse, bør det være mulig for konsesjonsmyndigheten å samtykke i at aksjene som utstedes ved omdanningen blir utstedt til den finansstiftelsen som allerede er opprettet, og at det i motsatt fall må opereres med to finansstiftelser.

Gjensidige Forsikring ved Arntzen de Besche viser også til at utkastet § 2c-15 om omdanning til morselskap i finanskonsern, og utkastet § 2c-14 som bestemmer at eiendeler og forpliktelser i sin helhet skal overføres ved omdanningen, etter deres vurdering ikke er til hinder for at likvider og eventuelle andre eiendeler overføres til holdingselskapet mens den operative virksomhet overføres til datterselskapet, med de begrensninger som ligger i at den operative virksomhet skal drives av datterselskapet og at holdingselskapet må oppfylle definisjonen i finansieringsvirksomhetsloven § 2a-2 bokstav d første punktum.

8.2.4 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens vurdering og foreslår i tråd med Banklovkommisjonens utkast, regler om gjennomføring av omdanning for finansinstitusjoner som ikke er organisert som aksjeselskap, til institusjon i aksjeselskaps form. Det vises til forslaget §§ 2c-14, 2c-15 og 2c-16. Bestemmelsene forutsettes for en stor del å videreføre gjeldende rett.

Banklovkommisjonen har foreslått at omdanning etter stiftelsesmodellen skal være hovedmodellen for omdanning, og at omdanning etter kundemodellen krever samtykke fra Kongen. Dette innebærer en viss innstramning av gjeldende rett. Departementet slutter seg til forslaget. Departementet viser til drøftelsen ovenfor og understreker at hovedformålet med en adgang til omdanning til institusjon i aksjeselskaps form, er å åpne for etablering av et grunnlag som ut fra forholdene vil være bedre egnet for en videreføring og utvikling av institusjonens virksomhet. Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens vurdering av at det ut fra allmenne hensyn bør søkes unngått at omdanning til aksjeselskap i enkelte tilfelle i realiteten først og fremst kan komme til å virke som et tiltak for å fordele institusjonens kapital mellom institusjonens kunder, eller som en slags mellomstasjon i forhold til senere avvikling av institusjonen og fordeling av kapitalen etter aksjelovgivningens regler. Enkelte av høringsinstansene har påpekt at den valgfrihet som følger av gjeldende rett med hensyn til valg av omdanningsmodell, bør videreføres. Departementet er imidlertid enig med Banklovkommisjonen og foreslår at det kun er i særlige tilfelle Kongen kan samtykke til at aksjer som ellers skulle overføres til finansstiftelsen, ved omdanning av gjensidig forsikringsselskap og kredittforening i stedet skal fordeles blant foretakets kunder ut fra kundeforholdenes art, omfang og varighet. Det vises til forslag til ny § 2c-14 tredje ledd.

Departementet viser til at Gjensidige Forsikring ved Arntzen de Besche har foreslått en justering av ordlyden i utkastet § 2c-14 annet ledd som åpner for at konsesjonsmyndigheten kan samtykke til at en eksisterende finansstiftelse kan benyttes som mottaker av de aksjer som utstedes ved omdanning. Departementet er enig i at det kan være unødvendig å operere med to finansstiftelser og ser at det kan være hensiktsmessig at den finansstiftelse som allerede er opprettet og som er undergitt reglene i kapittel 2d, kan tilføres aksjene i det nystiftede aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet. Departementet foreslår en presisering av ordlyden i forslaget § 2c-14 annet ledd i tråd med dette. En slik bestemmelse kan også tenkes å være aktuell for en sparebank som tidligere har konvertert grunnfondskapital til eierandelskapital etter forslaget til § 2b-2 annet og tredje ledd. Finans­stiftelsen som allerede er opprettet, vil være eier av eierandelsbevis utstedt av institusjonen, og vil derfor få disse ombyttet i aksjer. Samtykket vil følgelig innebære at også alle aksjer som ikke tilordnes andre eiere av egenkapitalbevis, blir overført til denne finansstiftelsen. Forslaget til ny § 2c-14 annet ledd første punktum vil i alle tilfelle gjøre det mulig, hvis ønskelig, å opprette en ny finansstiftelse for å motta disse aksjene, og i så fall vil den opprinnelige stiftelsen ha krav på å få byttet om sine eierandelsbevis.

Departementet foreslår i tråd med Banklovkommisjonens utkast, regler om omdanning til morselskap i finanskonsern i ny § 2c-15. Bestemmelsen innebærer en videreføring av finansieringsvirksomhetsloven § 2-19 femte ledd. I ny § 2c-16 foreslås regler om fordeling av aksjer mellom finansstiftelsen og eierne av eierandelsbevis i de tilfellene hvor institusjonen som omdannes, har eierandelskapital. Forslaget svarer til Banklovkommisjonens utkast og forutsettes å videreføre finansieringsvirksomhetsloven § 2-21, men presiserer at fordelingen skal baseres på forholdet mellom grunnfondskapitalen med tillegg av kompensasjonsfondet og eierandelskapitalen med tillegg av overkursfondet.

8.3 Vedtak om omdanning

8.3.1 Gjeldende rett

Det følger av finansieringsvirksomhetsloven § 2-19 sjette ledd at omdannelsesvedtaket i gjensidige forsikringsselskaper treffes av generalforsamlingen med mindre avgjørelsen etter vedtektene er lagt til representantskapet. I kredittforeninger treffes vedtaket av representantskapet, og i sparebanker treffes et vedtak om omdanning av forstanderskapet. Vedtaket krever tilslutning fra minst to tredeler av de avgitte stemmer. Bestemmelsen oppstiller videre krav om at vedtaket skal inneholde nærmere bestemmelser om rettighetene til andelseierne i grunnfondet etter finansieringsvirksomhetsloven § 2-21.

8.3.2 Banklovkommisjonens forslag

Banklovkommisjonen foreslår at vedtak om omdanning skal treffes av generalforsamlingen med samme flertall som for vedtektsendring, og viser til at dette er et mer presist minstekrav enn finansieringsvirksomhetsloven § 2-19 sjette ledd som krever at generalforsamlingen treffer vedtak med minst to tredelers flertall. I utkastet § 2b-26 fjerde ledd foreslår Banklovkommisjonen som generell regel at beslutning om å endre vedtektene krever tilslutning fra minst to tredeler av de avgitte stemmene og videre at det i vedtektene kan fastsettes strengere flertallskrav.

På bakgrunn av prinsippet om at grunnfondskapitalbank og eierandelskapitalbank bør være hovedmodeller innenfor sparebanksektoren, har Banklovkommisjonen vurdert om det i loven selv burde fastsettes særskilt flertallskrav for vedtak om omdanning. Banklovkommisjonen finner imidlertid at dette ikke er hensiktsmessig og viser til at sparebanknæringen omfatter et betydelig antall banker av høyst forskjellig størrelse og med varierende virksomhetsområder. Banklovkommisjonen er derfor blitt stående ved at hovedregelen bør være at vedtak om omdanning treffes av generalforsamlingen med samme flertall som for vedtektsendring, og at de sparebanker som ønsker at det skal gjelde et strengere flertalls­krav, kan gjøre bruk av den adgang lovgivningen gir til å vedtektsfastsette dette. Det vises til utkast til ny § 2c-17 første ledd.

Banklovkommisjonen åpner for at det i institusjonens vedtekter kan fastsettes at vedtak om omdanning må treffes med et vedtektsflertall som også omfatter minst to tredjedeler av stemmene knyttet til egenkapitalbevisene. Banklovkommisjonen viser til at vedtak om omdanning av en institusjon med eierandelskapital også vil kunne være av vesentlig betydning for eierne av egenkapitalbevis, og at det ikke er gitt at et slikt vedtak alltid vil være i samsvar med deres interesser.

Banklovkommisjonen drøfter i utredningen hvorvidt det bør stilles strengere krav til innholdet av vedtak om omdanning av sparebank til bank i aksjeselskaps form. Banklovkommisjonen viser til at hovedformålet med adgangen til omdanning er at en institusjon ved omdanning til aksjeselskaps form skal kunne få etablert et nytt institusjonelt grunnlag for sin virksomhet, som ut fra forholdene er bedre egnet for videreføring og utvikling av institusjonens virksomhet. Banklovkommisjonen mener at det i lovgivningen bør stilles krav som sikrer at generalforsamlingen i så vel sparebanker som andre institusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form, vil ha et godt beslutningsgrunnlag for sin avgjørelse av spørsmålet om omdanning. Banklovkommisjonen foreslår derfor i utkast til ny § 2c-17 annet ledd et krav om at styret skal utarbeide en plan for omdanningen som blant annet redegjør for formålet med omdanningen og angir retningslinjer for virksomheten i den omdannede finansinstitusjonen. Vedlagt denne planen skal utkast til stiftelsesdokument og vedtekter for den omdannede banken og for stiftelsen foreligge.

Banklovkommisjonen foreslår at ved omdanning av institusjoner med eierandelskapital, skal generalforsamlingens vedtak også omfatte fordelingen av aksjer i den omdannede institusjonen, eller i tilfelle dens morselskap. Ved omdanning som forutsetter at aksjer som ikke tilkommer eierne av egenkapitalbevis, skal fordeles mellom institusjonens kunder, skal generalforsamlingens vedtak også omfatte retningslinjene for denne fordelingen, jf. utkastet § 2c-17 tredje ledd. Banklovkommisjonen viser videre til at selv om det ikke er sagt uttrykkelig, vil vedtaket kunne fastsette at kunder som i tilfelle ville bli tilordnet et antall aksjer under en fastsatt grense, skal gis oppgjør i penger (jf. utkastet § 2c-16 annet ledd første punktum). Det vises til utkast til ny § 2c-17 tredje ledd.

Banklovkommisjonen foreslår at vedtekter for selskap og finansstiftelse opprettet ved omdanningen skal være godkjent av Kongen, og videre at både omdanningsvedtaket og stiftelsen av det omdannede selskapet og finansstiftelsen meldes til Foretaksregisteret. Det vises til utkastet § 2c-18.

8.3.3 Høringsinstansenes merknader

Ingen av høringsinstansene har konkrete merk­nader til Banklovkommisjonens utkast til regler om vedtak om omdanning.

8.3.4 Departementets vurdering

Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at et vedtak om omdanning må treffes av generalforsamlingen, som institusjonens øverste organ, med flertall som for vedtektsendring, samt at det åpnes for at det i vedtektene kan fastsettes særlige flertallskrav for en slik beslutning. Departementet foreslår at det fastsettes lovregler i samsvar med Banklovkommisjonens utkast til regler om vedtak om omdanning. Det vises til forslaget §§ 2c-17 og 2c-18.

8.4 Navnespørsmålet for omdannede sparebanker

8.4.1 Gjeldende rett

Det følger av sparebankloven § 1 tredje ledd at en sparebank som er omdannet til bank i aksjeselskaps form kan benytte ordet «sparebank» eller ordet «spare» i sitt foretaksnavn under forutsetning av at den finansstiftelse som ble opprettet under omdanning av sparebanken fortsatt eier minst 10 prosent av den omdannede banken eller i tilfelle den omdannede sparebankens morselskap.

8.4.2 Banklovkommisjonens forslag

Banklovkommisjonen drøfter navnespørsmålet for omdannede sparebanker under to hovedproblemstillinger. For det første hvor lenge en finansstiftelse skal kunne beholde «sparebankstiftelse» i sitt foretaksnavn, og for det andre om en omdannet sparebank skal være nødt til å skifte sitt innarbeidede foretaksnavn når det ikke lenger er en eller flere sparebankstiftelser som til sammen eier minst 10 prosent av aksjene i banken.

Banklovkommisjonen foreslår at en stiftelse kan beholde «sparebankstiftelse» i sitt foretaksnavn så lenge stiftelsen fortsatt skal undergis tilsyn av Kredittilsynet etter reglene i finanslovgivningen. Det vises til utkast til ny § 2d-5 tredje ledd, jf. § 2d-9, som har nærmere bestemmelser om dette.

Når det gjelder kravet til eierandel viser Banklovkommisjonen til at skifte av et innarbeidet foretaksnavn er kostnadskrevende. Banklovkommisjonen uttaler videre følgende i NOU 2009:2 kapittel 8.4.5:

«At stiftelsens eierandel synker under 10 prosent, vil normalt ikke være av betydning for innretningen av bankens virksomhet og for hvordan banken velger å profilere seg i bankmarkedet. Banklovkommisjonen mener derfor at den omdannede banken fortsatt må kunne bruke sitt innarbeidede foretaksnavn uavhengig av finansstiftelsens eierandel i banken. Banklovkommisjonen foreslår etter dette at sparebankloven § 1 tredje ledd tredje punktum oppheves.

For øvrig forutsettes at «sparebank» også skal kunne benyttes i foretaksnavnet for en bank som er nystiftet ved omdanning i henhold til «Telemarkmodellen» for å overta den samlede virksomhet i de overtagende banker som deltar ved sammenslåingen. Det bør derfor tas inn et nytt tredje punktum i sparebankloven § 1 tredje ledd som lyder: «Det samme gjelder bank som er stiftet ved sammenslåing av flere banker som er stiftet ved omdanning etter reglene i kapittel 2c i finansieringsvirksomhetsloven.»»

8.4.3 Høringsinstansenes merknader

Når det gjelder adgangen for en sparebank som har omdannet seg til aksjesparebank, til å benytte ordet «sparebank» i sitt foretaksnavn, uttaler Terra-Gruppen at de ikke ser noen grunn til at dagens regler skal endres, og viser til at det vil utvanne sparebankbegrepet å tillate en bank med en eierstruktur som en forretningsbank, anvender ordet «sparebank».

8.4.4 Departementets vurdering

Banklovkommisjonen har foreslått at en omdannet sparebank skal kunne fortsette å benytte ordet «sparebank» og «spare» i sitt foretaksnavn selv etter at stiftelsens eierandel synker under 10 prosent. Departementet viser til at Terra-Gruppen har påpekt at det vil kunne være negativt for sparebankbegrepet dersom en tillater en bank med eierstruktur som en forretningsbank å anvende ordet «sparebank» i sitt foretaksnavn. Departementet ser det ikke som hensiktsmessig å endre gjeldende rett på dette området, og foreslår at gjeldende rett videreføres. Dette innebærer at det fortsatt skal være en forutsetning for å kunne benytte ordet «sparebank» ved omdanning, at den sparebankstiftelsen som er opprettet ved omdanningen, eier minst ti prosent av den omdannede sparebanken eller i tilfelle i den omdannede sparebankens morselskap.