Ot.prp. nr. 77 (2002-2003)

Om lov om endringer i lov 29. november 1991 nr. 78 om Statens Bankinvesteringsfond

Til innholdsfortegnelse

3 Nærmere om lovforslaget

Det må på bakgrunn av lovens ordlyd og forarbeider til loven kunne legges til grunn at fondet ikke har adgang til å erverve aksjer og andre egenkapitalinstrumenter i morselskap i norske finanskonsern i annenhåndsmarkedet. Dette gir liten fleksibilitet for fondet når det gjelder å oppnå en målsatt eierandel. Muligheten for å bruke fondet i denne sammenheng vil øke dersom denne begrensningen i loven blir tatt bort.

Etter departementets syn kan en slik presisering mest hensiktsmessig skje ved å oppheve henvisningen i lovens § 5 første ledd bokstav a til «nyemitterte» aksjer. I tillegg bør fondet kunne erverve andre egenkapitalinstrumenter enn aksjer. Ordlyden vil dermed åpne for at fondet kan erverve aksjer og andre egenkapitalinstrumenter i norske finanskonsern hvor det inngår bank i annenhåndsmarkedet. Ordlyden vil isolert sett favne videre enn dette. Det understrekes imidlertid at fondet til enhver tid vil måtte forholde seg til fastsatte retningslinjer. Det vises også til foreleggelsesplikten i § 4. Et spørsmål om erverv av aksjer og andre egenkapitalinstrumenter i annenhåndsmarkedet vil alltid være en sak av særlig viktighet.

Etter departementets syn vil ikke en slik endring i fondets investeringsalternativer nødvendiggjøre en endring i lovens formålsbestemmelse. Det vises til at det i 1995 ikke ble funnet nødvendig å gjøre endringer i formålsbestemmelsen - som viser til fondets erverv av aksjer i «norske banker» - da fondet ble gitt adgang til å investere i morselskaper i finanskonsern hvor det inngår bank, jf drøftelsen i Ot. prp. nr. 65 (1997-98) (sitert over).

Det følger av finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 annet ledd nr. 7 at fondet kan eie mer enn 10 prosent av aksjene i norske banker eller morselskap i finanskonsern hvor det inngår bank, uten hinder av eierbegrensningsregelen i finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 første ledd. Presiseringen av fondets investeringsalternativer nødvendiggjør derfor ingen endringer i finansieringsvirksomhetsloven. Når det gjelder forholdet mellom unntaket fra de generelle eierbegrensningsreglene og Norges EØS-forpliktelser, vises til omtalen i Ot. Prp. nr. 33 (1994-95) s 6 hvor det heter:

«EØS-avtalens art. 4 forbyr forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet. Unntaket fra eierbegrensningsreglene i finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 annet ledd nr. 7 vil imidlertid etter departementets syn ikke innebære noen diskriminering på grunnlag av nasjonalitet. Det at staten har adgang til å eie en større andel av en forretningsbank enn andre er ikke en forskjellsbehandling mellom innlendinger og utlendinger.»

For øvrig finner departementet det hensiktsmessig å presisere i lovteksten at fondet også skal kunne erverve rettigheter til aksjer og andre egenkapitalinstrumenter.