Ot.prp. nr. 78 (2001-2002)

Om lov om endring i veglov 21. juni 1963 nr. 23, vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4, lov 23. februar 1973 nr. 11 om godkjenning av køyretøyverkstader, lov 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel og plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 (omorganisering av Statens vegvesen)

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunn for lovforslaget

Statens vegvesen er sentralmyndighet for riksveger, og er i dag organisert med et Vegdirektorat i Oslo og med et vegkontor i hvert fylke under ledelse av en vegsjef.Statens vegvesen arbeider kontinuerlig med å gjøre etaten mer kostnadseffektiv og konkurransedyktig. Et større effektiviserings- og omstillingsprosjekt ble startet på slutten av 90-tallet. Den overordnede målsettingen er å effektivisere virksomheten ved å redusere administrative kostnader og overføre disse midlene til utbyggings- og vedlikeholdsoppgaver på vegnettet og tiltak i trafikken. Vi viser til St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011 og Innst. S. nr. 119 (2000-2001).

Regjeringen har i St.meld. nr. 31 (2000-2001) Kommune, fylke, stat - en bedre oppgavefordeling, St.meld. nr. 34 (2000-2001) Om distrikts- og regionalpolitikken, St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) Om endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet, konkretisert nærmere enkelte foreløpige konsekvenser og resultater knyttet til ovennevnte arbeid.

Særlig understrekes følgende fra ovennevnte budsjettproposisjon:

  • effektivitet, dvs. at mindre penger brukes på administrasjon og dermed at mer penger kan brukes ute på vegen til veg- og trafikkformål. Trafikksikkerhet og bevaring av vegkapitalen er særlig understreket

  • desentralisering, gjennom delegering av oppgaver fra Vegdirektoratet og fra regionkontor til nye vegkontor

  • den lokale innflytelsen skal bli ivaretatt og på viktige områder styrket

  • forholdet til publikum, kommuner og andre samarbeidspartnere skal videreutvikles og styrkes

  • utnyttelse av vegvesenets samlede kompetanse

Resultatet av behandlingen ble at dagens 19 vegkontor skal ertsattes med 5 regionkontor og ca. 30 distriktskontorer innenfor regionene. Plasseringen av regionkontorene ble vedtatt av Samferdselsdepartementet 5. februar 2002. Inndelingen vil gi mer naturlige transportregioner. Nåværende fylkesgrenser er historisk betinget og bygger på andre samferdselsmessige utfordringer enn dem vi har i dag. Endring i befolkningens størrelse og sammensetning, samt teknologisk og økonomisk utvikling har bidratt til endringer i tettstedsutbredelse og lokalisering av næringsliv, arbeidsplasser og boliger, samt bidratt til pendling og økt mobilitet. Det har også vært en betydelig utbygging av samferdselsnettet og transporttilbudet både på veg, jernbane og i luften. Det må forventes at denne utviklingen vil fortsette i framtiden. Dette vil føre til at de nåværende fylkesgrensene i en samferdselssammenheng i stadig sterkere grad vil framstå som foreldet og lite funksjonelle.

Større vegregioner er også viktig for å få en mest mulig enhetlig vegstandard. Dette har spesielt betydning for næringslivet i distriktene. Større samferdselsregioner vil gi bedre og klarere forutsetninger for delegering av oppgaver og myndighet fra Vegdirektoratet til regionvegkontorene og fra regionvegkontorene til det lokale nivået. Det er et mål å skape en mer desentralisert organisasjon der regionene får en større rolle i styringen av Statens vegvesen enn det dagens organisering åpner for.

Det er et klart mål med omorganiseringen å sikre en organisasjon som har god resultatoppnåelse med god og riktig kvalitet på tjenestene. Samtidig skal publikum, kommuner og fylkeskommuner fortsatt møte en desentralisert organisasjon.