2 Gjeldende rett

2.1 Innledning

Ved ansettelser m.m. ved statlige og private institusjoner under universitets- og høyskoleloven gjelder de alminnelige regler i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) og i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. (tjenestemannsloven), med de særregler som følger av universitets- og høyskoleloven kapittel 6.

Hovedregelen i arbeidsmiljøloven § 14-9 og tjenestemannsloven § 3 nr. 2 er at det skal ansettes fast.

For ansatte i privat og kommunal virksomhet gir arbeidsmiljøloven § 14-9 første ledd blant annet adgang til midlertidig ansettelse for vikariater, når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i bedriften og for «praksisarbeid». Videre åpner arbeidsmiljøloven § 14-9 tredje ledd for at det inngås tariffavtale med landsomfattende arbeidstakerorganisasjon om adgang til midlertidig ansettelse innenfor en nærmere angitt arbeidstakergruppe som skal utføre kunstnerisk arbeid, forskningsarbeid eller arbeid i forbindelse med idrett. Arbeidstaker som har vært midlertidig ansatt i mer enn fire år skal som hovedregel anses som fast ansatt, jf. arbeidsmiljøloven § 14-9 femte ledd.

For statens tjenestemenn gir tjenestemannsloven § 3 nr. 2 blant annet adgang til midlertidig ansettelse når tjenestemannen bare trengs for et bestemt tidsrom eller for å utføre et bestemt oppdrag, når arbeidet ikke er fast organisert og det er usikkert hvilke tjenestemenn som trengs, i vikariater og i utdanningsstillinger og andre åremålsstillinger mv. Tjenestemannsloven med forskrifter inneholder flere særregler om midlertidig ansettelse og åremål som også kommer til anvendelse for universitets- og høyskolesektoren, og som gir anledning til midlertidig ansettelse utover det som følger av de alminnelige reglene. Etter mer enn fire år i stillingen får en midlertidig ansatt tjenestemann, som ikke er ansatt i åremålsstilling, samme stillingsvern som en fast ansatt tjenestemann, jf. tjenestemannsloven § 10.

Universitets- og høyskoleloven §§ 6-4, 6-5 og 6-6 hjemler midlertidige ansettelser og åremålsansettelser ved både private og statlige universiteter og høyskoler som kommer inn under loven. Med unntak av anledningen til å ansette på åremål i undervisnings- og forskerstilling når vedkommende skal delta i prosjekt, har forskrift 11. november 1983 nr. 1608 til lov om statens tjenestemenn (tjeneste­manns­lovens forskrifter) §§ 3, 5 og 5b bestemmelser om åremål og midlertidige ansettelser som tilsvarer de i universitets- og høyskoleloven.

Det kan brukes åremål ved ansettelse av rektor, administrerende direktør, prorektor og leder for avdeling og grunnenhet, jf. universitets- og høyskoleloven § 6-4 første ledd bokstavene a til d. Etter universitets- og høyskoleloven § 6-4 første ledd bokstav e, kan det brukes åremål ved ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger når vedkommende skal delta i prosjekt. Det kan videre ansettes på åremål i postdoktor- og utdanningsstillinger, jf. lovens § 6-4 første ledd bokstavene f til i, samt i undervisnings- og forskerstilling når skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet, jf. lovens § 6-4 første ledd bokstav j.

Ved mangel på kvalifisert søker kan det med hjemmel i universitets- og høyskoleloven § 6-5 enten ansettes midlertidig under forutsetning av at vedkommende kvalifiserer seg for stillingen, eller det kan ansettes midlertidig i lavere stilling når det er helt nødvendig for å ivareta undervisningen.

I tillegg kan det ansettes midlertidig i bistilling i inntil 20 % av full undervisnings- og forskerstilling, jf. universitets- og høyskoleloven § 6-6.

2.2 Nærmere om de enkelte stillingene

Åremål i lederstillinger

I universitets- og høyskoleloven § 6-4 første ledd bokstavene a til d er det fastsatt at det kan nyttes åremål i lederstillinger, dvs. rektor, administrerende direktør, prorektor og ledere ved avdelinger og grunnenheter. Med unntak av administrerende direktør er dette åremålsstillinger som er alternativ til valgte funksjoner. Institusjonene ved styret fastsetter selv sin interne styringsstruktur og kan velge om det skal rekrutteres til disse funksjonene ved valg, eller om det skal foretas ansettelser på åremål.

Når det gjelder åremål for ledere av avdeling eller grunnenhet, viser departementet til at Stortinget ved behandlingen av St.meld. nr. 27 Gjør din plikt – Krev din rett Kvalitetsreform av høyere utdanning, jf. Innst. S. nr. 337 (2000-2001), 12. juni 2001 fattet følgende vedtak:

«Stortinget ber Regjeringa leggje fram naudsynte lovendringar for at institutt- og fakultetsleiarar skal tilsetjast på åremål.»

Da dette stortingsvedtaket ble fulgt opp i Ot.prp. nr. 40 (2001-2002), ble det imidlertid foreslått en valgfri og ikke en obligatorisk ordning med åremål i disse stillingene. I Innst. O. nr.58 (2001-2002) står det bl.a.:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og representanten Jan Simonsen viser til at disse partier ved behandlingen av Innst.S.nr.337 (2000-2001) støttet forslaget i St.meld. nr. 27 (2000-2001) om at leder for avdeling eller grunnenhet skal tilsettes på åremål og ha et samlet ansvar for faglig og administrativ virksomhet på disse nivåer. Forslaget har fått støtte fra Universitets- og høgskolerådet, Forskerforbundet og studentorganisasjonene.

Disse medlemmer mener fortsatt at dette best ville sikre en klarere organisasjonsstruktur og oppfølging av målene med kvalitetsreformen.

Disse medlemmer tar til etterretning at Regjeringen og et flertall i Stortinget vil gi institusjonene myndigheten når det gjelder åremålstilsetting eller valg av avdelings- eller grunnenhetsleder og deres ansvarsområder.»

Bestemmelsen som åpner for åremål i stillingene som leder for avdeling eller grunnenhet, ble i 2002 tatt inn i den tidligere universitets- og høgskoleloven § 30a og er videreført i universitets- og høyskoleloven § 6-4 første ledd bokstav d.

Åremål i undervisnings- og forskerstillinger når vedkommende skal delta i prosjekt

Lovbestemmelsen som åpner for ansettelse på åremål i undervisnings- og forskerstilling når vedkommende skal delta i prosjekt, ble i 2002 tatt inn i den daværende universitets- og høgskolelovens § 30 nr. 2. Det vises til Ot.prp. nr. 40 (2001-2002) og Innst. O.nr. 58 (2001-2002). Bestemmelsen står i dag i universitets- og høyskoleloven § 6-4 første ledd bokstav e.

Bestemmelsen ble innført på bakgrunn av varierende studenttilstrømning og universitets- og høyskolesektorens rekrutteringssituasjon. Videre har mange forsknings­prosjekter klart avgrenset karakter, og mange av prosjektene har tidsbegrenset ekstern finansiering. Vitenskapelig personale er sterkt faglig spesialisert, og et prosjekt kan være nært knyttet til individuell kompetanse. Høy grad av spesialisering er påkrevd i en undervisnings- og forskerstilling, men begrenser samtidig muligheten for personalmessig omdisponering når et avgrenset prosjekt avsluttes.

Åremål i stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat

Det kan med hjemmel i universitets- og høyskoleloven § 6-4 første ledd bokstavene f til i benyttes åremål i kvalifiserings- og utdanningsstillinger. I forskrift av 31. januar 2006 nr. 102 er det fastsatt bestemmelser om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat. Forskriften regulerer vilkårene for å bli ansatt i slike kvalifiserings- og utdanningsstillinger og omtaler også formålet med de forskjellige stillingene.

Undervisnings- og forskerstilling når skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet

Universitets- og høyskoleloven § 6-4 første ledd bokstav j hjemler ansettelse på åremål i undervisnings- og forskerstilling når skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse er et vesentlig element i kompetansekravet. Bakgrunnen for denne bestemmelsen er at det i enkelte stillinger bl.a. er forutsatt at stillingsinnehaveren er en aktivt ut­øvende kunstner på høyt internasjonalt nivå.

Midlertidig ansettelse i undervisnings- og forskerstilling når det ikke har meldt seg kvalifisert søker

Etter universitets- og høyskoleloven § 6-5 første ledd kan det ansettes midlertidig i inntil tre år i en vitenskapelig stilling som er utlyst som fast, dersom det ikke har meldt seg søker som er klart kvalifisert for stillingen. For å kunne nytte midlertidig ansettelse forutsettes det at muligheten for tidsbegrenset ansettelse er nevnt i stillingsutlysingen, og at den som blir ansatt, har forutsetninger for å kunne skaffe seg de nødvendige kvalifikasjoner i løpet av ansettelsesperioden. Ansettelsesperioden må ikke vare mer enn tre år. Det er likevel adgang til å forlenge perioden for midlertidig ansettelse i inntil seks måneder i forbindelse med vurdering av vedkommendes kvalifikasjoner. Det er bare anledning til å forlenge ansettelsesperioden for den tid som er nødvendig for å foreta slik vurdering. Når ansettelsesperioden er over, har den midlertidig ansatte krav på å bli vurdert for fast ansettelse. Institusjonen kan ikke utlyse stillingen på nytt før en slik vurdering er foretatt.

Det er lagt til grunn at det skal være en enhetlig stillingsstruktur for hele universitets- og høyskolesektoren med ulik vekt på de ulike stillingskategoriene, og at faglige kvalifikasjonskrav ikke kan fravikes. Dersom det ikke har vært mulig å få søkere som tilfredsstiller kompetansekravene, kan det, med hjemmel i universitets- og høyskoleloven § 6-5 andre ledd, ansettes midlertidig i lavere stilling i inntil tre år og seks måneder når det er helt nødvendig på grunn av undervisningssituasjonen.

Midlertidig ansettelse i bistilling

Etter universitets- og høyskoleloven § 6-6 kan det ansettes midlertidig i inntil 20 prosent av full undervisnings- og forskerstilling. Slike bistillinger, for eksempel professor II, benyttes ofte i forbindelse med samarbeidstiltak mellom institusjoner.