Ot.prp. nr. 79 (2005-2006)

Om lov om endring i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler

Til innholdsfortegnelse

3 Høringen

3.1 Høringsnotatets forslag

Departementet bad høsten 2005 om institusjonenes og organisasjonenes vurdering av spørsmålet om behovet for egne bestemmelser om åremål og midlertidige ansettelser i universitets- og høyskoleloven.

De fleste institusjonene gikk inn for at egne bestemmelser om midlertidige ansettelser som ivaretar sektorspesifikke behov for midlertidige ansettelser, hjemles i universitets- og høyskoleloven. Bakgrunnen for dette var ønske om å sikre like kriterier i hele sektoren, ved at dette også vil gjelde ved private høyskoler og ikke bare statlige høyskoler og universiteter.

Alle organisasjonene ønsket at universitets- og høyskoleloven § 6-4 første ledd bokstav e om ansettelse på åremål i inntil tolv år i undervisnings- og forskerstilling når vedkommende skal delta i prosjekt, skulle oppheves. De ønsket videre at bestemmelsene om midlertidige ansettelser og åremål burde samles i de generelle lovene (arbeidsmiljøloven og/eller tjenestemannsloven).

På bakgrunn av disse tilbakemeldingene sendte departementet ut høringsnotat med forslag om å oppheve universitets- og høyskoleloven § 6-4 første ledd bokstav e som hjemler adgang til å ansette på åremål i undervisnings- og forskerstillinger når vedkommende skal delta i prosjekt.

I høringsnotatet ble det foreslått å beholde de øvrige særbestemmelsene om ansettelses­forhold som bare gjelder ved universiteter og høyskoler i universitets- og høyskoleloven.

Det ble videre foreslått å fastsette åremålsperiodens lengde fra fire til seks år og maksimalt for en sammenhengende periode på tolv år, hvis admini­strerende direktør blir ansatt på åremål.

3.2 Høringsinstansenes syn

Det kom inn høringsuttalelser fra 18 universiteter og høyskoler (hvorav 4 private), 5 organisasjoner, Senter for internasjonalisering av høyere utdanning, Norges forskningsråd og Universitets- og høgskolerådet.

Høgskolen i Akershus, Høgskolen i Telemark og Forsvarets skolesenter hadde ingen merknader. Kunst­høgskolen i Oslo har ingen merknader til opphevelsen av § 6-4 første ledd bokstav e, og støtter forslaget om fastsettelse av åremålsperiodens lengde for direktør.

Norges handelshøyskole, Dronning Mauds Minne Høgskole, Norges veterinærhøgskole, Senter for internasjonalisering av høyere utdanning og Høgskolen i Hedmark støtter de foreslåtte endringene. Høgskolen i Nord-Trøndelag støtter forslagene, men går inn for åremålsperiode på fire år, maksimalt tolv år til sammen for direktør.

LO Stat gir full tilslutning til forslaget om å oppheve § 6-4 første ledd bokstav e og slutter seg også til den foreslåtte endringen når det gjelder åremålsperiodens lengde for direktør.

Norsk forskerforbund og Utdanningsforbundet er svært glade for at Kunnskaps­departementet foreslår å oppheve bestemmelsen om tilsetting på åremål i undervisnings- og forskerstilinger når vedkommende skal delta i prosjekt, og gir full tilslutning til forslaget. Forskerforbundet og Utdanningsforbundet mener videre at åremålsperioden for administrerende direktør bør fremgå av loven, og slutter seg til den foreslåtte endringen i § 6-4 tredje ledd. Disse organisasjonene tar til etterretning at departementet går inn for at bestemmelsene om åremål og midlertidige ansettelser beholdes i universitets- og høyskoleloven.

Unio viser til felles brev fra Unio, LO stat, YS Stat og Akademikerne datert 18.11.2005 om behovet for egne bestemmelser om midlertidige ansettelser og åremål i lov om universiteter og høyskoler. Som den gang ønsker Unio prinsipielt at bestemmelsen om midlertidig tilsetting og åremål bør samles i de generelle lovene (arbeidsmiljøloven og/eller tjenestemannsloven) og ikke i særlover som universitets- og høyskoleloven. Likevel er Unio positiv til at bestemmelsen om tilsetting på åremål i undervisnings- og forskerstillinger, når vedkommende skal delta i prosjekt, blir opphevet, jf. § 6-4 første ledd bokstav e. Unio vil senere vurdere å komme tilbake til saken ved revisjon av tjenestemannsloven og arbeidsmiljøloven. Unio støtter også forslaget om at åremålsperioden for administrerende direktør bør fremgå av loven, og slutter seg til den foreslåtte endringen i § 6-4 tredje ledd.

Akademikerne er positive til forslaget om å oppheve § 6-4 første ledd bokstav e. Akademikerne mener prinsipielt at bestemmelsene om åremål og midlertidige ansettelser må følge av de generelle lovene. De savner en grundigere analyse av behovet for særlovsbestemmelser om åremål og midlertidige ansettelser, herunder konsekvensene for arbeidstakerne.

Samisk høgskole ønsker å beholde egne bestemmelser om åremål og midlertidige ansettelser i universitets- og høyskoleloven.

Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetet for miljø og biovitenskap, Universitetet i Stavanger, Det teologiske Menighetsfakultet, Lovisenberg Diakonale Høgskole, Handelshøyskolen BI, Norges forskningsråd og Universitets- og høgskolerådet går mot å oppheve universitets- og høyskoleloven § 6-4 første ledd bokstav e, mens de ikke har innvendinger mot, ikke uttaler seg om eller støtter forslaget om å regulere åremålsperiodens lengde for direktør. Både Norges forskningsråd og Universitets- og høgskolerådet mener at bestemmelsene i universitets- og høyskoleloven bør være på linje med bestemmelsene i tjenestemannsloven og arbeidsmiljøloven.

3.2.1 Nærmere om høringsinstansenes syn på i hvilket lovverk særskilte bestemmelser om midlertidige ansettelser og åremål ved universiteter og høyskoler skal stå

Forskerforbundet og Utdanningsforbundet uttaler at de prinsipielt har gått inn for at bestemmelser om åremålsansettelse/midlertidig ansettelse hjemles i det generelle lovverket og ikke i universitets- og høyskoleloven. Dette er viktig for å sikre mest mulig likebehandling av ansatte i universitets- og høyskolesektoren med andre arbeidstakere. Dette ville medført at bestemmelser for de statlige institusjonene ville vært hjemlet i tjenestemannsloven, mens tilsvarende bestemmelser for de private institusjonene ville vært hjemlet i arbeidsmiljøloven. De skriver videre at det samtidig er et poeng at statlige og private utdannings­institusjoner har samme regelverk. Forskerforbundet og Utdanningsforbundet tar derfor til etterretning at departementet går inn for at disse bestemmelsene beholdes i særlov. Organisasjonene tar forbehold om å komme tilbake til dette spørsmålet ved en senere revisjon av tjenestemannsloven og arbeidsmiljøloven.

Unio ønsker prinsipielt at bestemmelser om tilsetting på åremål og midlertidige tilsettinger bør samles i de generelle lovene (arbeidsmiljøloven og/eller tjenestemannsloven).

Akademikerne uttaler at organisasjonen fastholder det standpunkt den sammen med de andre hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden uttrykte i brev av 18. november 2005, dvs. den mener prinsipielt at bestemmelsene om midlertidig ansettelse og åremål må følge av de generelle lovene. Dette begrunnes med at det ikke er forhold som gjør universiteter og høyskoler så særegne sammenlignet med resten av norsk arbeidsliv at det ikke kan finne sin løsning gjennom det generelle lovverket som følger av arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven. Hensynet til arbeidstakernes rettssikkerhet og kravet om likebehandling må veie tyngre enn de lovtekniske vurderinger departementet bruker som begrunnelse for å opprettholde særlovsbestemmelser. Akademikerne viser til det som er bakgrunn for denne saken, nemlig Stortingets beslutning hvor man ba om at regjeringen skulle legge frem en sak med vurdering av behovet for egne bestemmelser i lov om universiteter og høyskoler om bruk av åremål og midlertidige ansettelser. Akademikerne savner en mer grundig og prinsipiell vurdering av behovet, herunder konsekvenser for arbeidstakerne, for bestemmelser om åremål og midlertidige ansettelser i universitets- og høyskoleloven.

Universitetet i Stavanger og Lovisenberg Diakonale Høgskole ser det som best og enklest om alle særbestemmelsene, som bare gjelder universiteter og høyskoler, er samlet i universitets- og høyskoleloven.

3.2.2 Nærmere om høringsinstansenes syn på opphevelse av universitets- og høyskoleloven § 6-4 første ledd bokstav e

Når det gjelder de institusjoner og organisasjoner som støtter forslaget om å oppheve universitets- og høyskoleloven § 6-4 første ledd bokstav e, vises det til uttalelsene ovenfor.

Både Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø peker på at bestemmelsen ble innført på bakgrunn av varierende studenttilstrømning og universitets- og høgskolesektorens rekrutteringssituasjon. Videre har mange forskningsprosjekter klart avgrenset karakter, og mange av prosjektene har tidsbegrenset ekstern finansiering. Vitenskapelig personale er sterkt faglig spesialisert, og et prosjekt kan være knyttet til individuell kompetanse. Høy grad av spesialisering er påkrevd i en undervisnings- og forskerstilling, men begrenser samtidig muligheten for personalmessig omdisponering når et avgrenset prosjekt avsluttes.

Universitetet i Oslo peker på at tjenestemannsloven § 3 nr 2 bokstav a, som hjemler adgang til midlertidig tilsetting «når tjenestemannen trengs bare for et bestemt tidsrom eller skal utføre et bestemt oppdrag» utløser andre rettsvirkninger enn bestemmelser om åremål. I motsetning til ved midlertidig ansettelse vil ansettelse på åremål opphøre automatisk ved åremålsperiodens utløp, uavhengig av lengde på perioden. En midlertidig ansatt etter tjenestemannslovens § 3 nr 2 bokstav a vil derimot få stillingsvern på linje med fast ansatte etter fire års ansettelse, jf. tjenestemannslovens § 10. Arbeidsgiver må da eventuelt gå til ordinær oppsigelse for å terminere ansettelsesforholdet. Etter universitetets mening må endringen ses i sammenheng med behov for forenkling i lovfestede rammer rundt oppsigelse. Med dagens tjenestemannslov er terskelen for oppsigelse relativt høy i staten sammenlignet med det øvrige arbeidsmarkedet. Staten har blant annet seks måneders oppsigelsestid, klageadgang m.m som avviker fra arbeidsmiljølovens regler. Oppsigelse er en svært tids- og ressurskrevende løsning, og prosessen må eventuelt innledes senest sju-åtte måneder før den enkelte midlertidige kontrakts utløp. Universitetet peker på at mange eksternt finansierte prosjekter får tilsagn om midler for kortere intervaller om gangen. Bekreftelse fra oppdragsgiver om videreføring av finansiering gis ofte på et svært sent tidspunkt i perioden.

Universitetet i Bergen uttaler at tjenestemannsloven med forskrifter ikke ivaretar de særegne behovene som er knyttet til forskningsprosjekter generelt og eksternt finansierte forskningsprosjekter spesielt, videre vil omstillingsprosessene bli vanskeligere hvis åremålshjemmelen knyttet til prosjekt blir fjernet. Universitetet i Bergen uttaler videre at det ikke har vært behov for så lange åremålsperioder som fire år, med en maksimalbegrensning på tolv år. Universitetet foreslår derfor:

«at bestemmelsen opprettholdes, men at åremålsperioden fastsettes alternativt til 2 eller 3 år, og at den sammenhengende maksimalperiode settes til 6 år. Fastsettes åremålsperiodene på denne måte vil man ha hjemmel for tilsettingsforhold som er tilpasset det praktiske behov i prosjekter, altså alternativt i 2, 3, 4 eller 6 år.»

Universitetet i Stavanger uttaler bl.a.:

«Slik vi ser det er det sterkt å beklage dersom § 6-4, første ledd, bokstav e ikke blir stående. Bestemmelsen ville ha kunnet gi oss nettopp den dynamikk og fleksibilitet som er nødvendig i en vitenskapelig organisasjon som vår. Aktuelle kandidater i denne sammenheng vil gjerne være høyt spesialiserte personer, som i en større sammenheng vil være svært ettertraktede personer, men som i en noe mindre organisasjon ikke uten videre vil la seg innplassere ved prosjektets avslutning. Imidlertid vil prosjekter, som strekker seg utover 4 år, ofte være eksternt finansierte oppdrag, jf. Tjml. § 3, nr. 2 a, og Tjml. § 10, nr. 1. Vi forutsetter imidlertid at § 2, nr. 4, i Forskrift til Tjenestemannsloven gjeldende fra 1. januar 2004 blir videreført i ny forskrift.»

Lovisenberg Diakonale Høgskole, som eies av en privat stiftelse, mener det ikke er ønskelig at hjemmelen for midlertidig ansettelse i prosjektstillinger fjernes fra universitets- og høyskoleloven, og mener det vil innebære en forskjellsbehandling så lenge tjenestemannsloven videreføres for statlige. Dette gjør at universitets- og høyskoleloven ikke sikrer den likebehandlingen som var en av hovedintensjonene med loven.

Handelshøyskolen BI uttaler:

«Vi er skeptiske til å oppheve bestemmelsen i § 6-4, første ledd bokstav e, som gjør det mulig å ha åremålstilsatte prosjektrelaterte forskerstillinger i en sammenhengende periode på inntil 12 år. Opphevelsen av bestemmelsen vil for private institusjoner bety at arbeidsmiljølovens generelle regler gjelder, og spesielt bestemmelsen i § 14-9, (5), som vel fastslår at en arbeidstaker i praksis ikke kan være midlertidig ansatt i mer enn fire år selv om vedkommende er knyttet til et eksternt finansiert, bestemt og tidsbegrenset oppdrag.

Vår tvil om opphevelsen av § 6-4, første ledd, bokstav e, er fornuftig er begrunnet i det faktum, at forskere har en meget høy grad av faglig spesialisering og at hele prosjekter ofte er knyttet til en eller flere personers unike og individuelle fagkompetanse.»