Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Ot.prp. nr. 81 (2002-2003)

Om lov om endringer i sentralbankloven og finansieringsvirksomhetsloven og om opphevelse av valutareguleringsloven og penge- og kredittreguleringsloven

Til innholdsfortegnelse

7 Beredskapstiltak i krisesituasjoner

7.1 Gjeldende rett

Etter lov 15. desember 1950 nr 7 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og lignende forhold (beredskapsloven) § 3 første ledd kan Kongen, når riket er i krig eller krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare og det på grunn av disse forhold er fare ved opphold, gi bestemmelser av lovgivningsmessig innhold for å trygge rikets sikkerhet, den offentlige orden, folkehelsen og landets forsyninger, for å fremme og trygge militære tiltak og tiltak til vern om sivilbefolkning og eiendom og for å utnytte landets hjelpekilder til fremme av disse formål. Om nødvendig kan det i bestemmelsene gjøres avvik fra gjeldende lov. Etter § 15 kan Kongen, når riket er i krig eller krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, i den utstrekning det er nødvendig til varetakelse av viktige samfunnsinteresser, kreve avstått til stat eller kommune eiendomsrett til eller annen rådighet over løsøre av ethvert slag. Dette omfatter valuta. Når det er nødvendig, kan det kreves hjelp av politiet til å få kravet gjennomført. Etter annet ledd skal kravet om avståing fremsettes skriftlig. Når avståing har funnet sted, skal det gis skriftlig kvittering. Etter beredskapsloven § 16 første ledd fastsettes erstatning, i mangel av minnelig overenskomst, ved skjønn av den myndighet og på den måte som Kongen bestemmer, jf. også Grunnloven § 105 om erstatning ved avgivelse av eiendom til offentlig bruk.

Etter lov 4. desember 1964 nr. 1 om fristar og betalingsutsetjing og ymist anna i serlege høve (moratorieloven) § 6 kan Kongen, når riket er i krig eller krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, bl.a. gi forskrifter om betalingsutsettelse og om hvor stor pengesum folk maksimalt kan få ut av bank og lignende pengested.

Etter lov 11. juni 1993 nr. 66 om pristiltak § 1 nr. 1 kan Kongen, når det er nødvendig for å fremme en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, fastsette vedtak om maksimalpriser, minstepriser, prisstopp, prisberegninger, rabatter, maksimalavanser, leverings- og betalingsvilkår og andre bestemmelser om priser, fortjenester og forretningsvilkår. Bestemmelsen gir adgang til å regulere renter.

Det vises til NOU 1995:31 «Beredskapslovgivningen i lys av endrede forsvars- og sikkerhetspolitiske rammebetingelser» for en gjennomgang av hovedprinsippene i gjeldende beredskapslovgivning.

Beredskapslovgivningen overlapper, og går til dels lenger enn, bestemmelsene i penge- og kredittreguleringsloven og valutareguleringsloven når det gjelder myndighet til å fastsette reguleringer på penge-, kreditt- og valutaområdet i krisesituasjoner som nevnt. Det kan også oppstå kriser med ekstremt store kortsiktige kapitalbevegelser som setter det innenlandske kredittmarkedet i fare, men som ikke er en følge av krisesituasjoner som dekkes av den generelle beredskapslovgivningen. I slike situasjoner må krisetiltak etter gjeldende regler fastsettes i medhold av penge- og kredittreguleringsloven og valutareguleringsloven.

7.2 Høringsnotatene

I høringsnotatet fra 1996 foreslo departementet å ta inn en beredskapsbestemmelse i sentralbankloven til erstatning for de aktuelle bestemmelsene i penge- og kredittreguleringsloven og valutareguleringsloven som kan hjemle beredskapstiltak. Etter forslaget kan Kongen innføre nødvendige beskyttelsestiltak i tilfelle kapitalbevegelser til og fra utlandet som kan føre til store betalingsbalanseproblemer eller vesentlige forstyrrelser i kapitalmarkedene. Departementet vurderte også mulige tiltak for å bremse store, kortsiktige kapitalbevegelser. Restriksjoner for å beskytte mot store destabiliserende kapitalbevegelser kan tenkes gjennomført i form av generelle forbud, krav om lisensiering, reservekrav eller ved bruk av prismekanismen (avgifter/deponeringskrav som fordyrer transaksjoner). Reguleringene må kunne vedtas og gjennomføres svært raskt dersom behovet oppstår, og de er forutsatt å strekke seg over begrensede tidsperioder og oppheves når behovet bortfaller. Effekten av reguleringene må komme mest mulig momentant. De internasjonale forpliktelser Norge er bundet av vil danne en ramme for de tiltak som kan iverksettes i medhold av beredskapsbestemmelsen. Det vises til kapittel 4 for en gjennomgang av Norges internasjonale forpliktelser på området.

Departementet tok ikke i høringsnotatet fra 1996 stilling til hvilke virkemidler som anses mest aktuelle, siden det på forhånd er vanskelig å ha kjennskap til hvilke behov en vil kunne ha på dette området. En vurderte det likevel slik at generelle forbud for en begrenset periode mot visse transaksjoner kan framstå som det mest hensiktsmessige i en krisesituasjon med ekstremt store, kortsiktige kapitalbevegelser. Slike forbud vil være mindre ressurskrevende og vil trolig skape mindre usikkerhet i markedet om hva reguleringene innebærer i praksis. Eksempelvis vil det kunne innføres forbud for publikum og banker mot å inngå nye handler i valutaterminkontrakter og valutaopsjoner der kroner inngår, forbud mot å øke fordringer i utenlandsk valuta, samt forbud mot å kjøpe utenlandske verdipapirer mot oppgjør i norske kroner og å selge norske verdipapirer mot oppgjør i valuta.

I høringsnotatet fra 2003 ble det vist til omtalen og forslagene i høringsnotatet fra 1996.

7.3 Høringsinstansenes merknader

Sparebankforeningenstøttet i høringsrunden 1996-97 departementets syn om at generelle forbud framstår som det mest hensiktsmessige i en krisesituasjon med ekstremt store, kortsiktige kapitalbevegelser. Sparebankforeningen reiser imidlertid spørsmålet om den foreslåtte bestemmelsen er for generelt utformet, og om det kan være grunn til å vurdere nærmere en presisering av hva slags forbud det er tale om.

Forsvarsdepartementetuttrykte i høringsrunden 1996-97 at det oppfatter det som tvilsomt om beredskapsloven av 15. desember 1950 nr. 7 hjemler tvangsavståelse av penger, slik høringsnotatet forutsetter, og viser til at det etter beredskapsloven § 16, jf. Grunnloven § 105, skal ytes erstatning for det som kreves avstått og at tvangsavståelse av penger da gir liten mening. Forsvarsdepartementet uttalte videre om forslaget til beredskapsbestemmelse i høringsnotatet fra 1996:

«Det kan dessuten, slik departementet oppfatter det, fortsatt være behov for en hjemmel for slike tiltak også i krisesituasjoner som ikke er så alvorlige at beredskapsloven kommer til anvendelse. Den foreslåtte hjemmel for tiltak i sentralbanklovens § 30 har et begrenset virkeområde. Departementet stiller seg derfor tvilende til om denne fullt ut kan erstatte reglene i penge- og kredittloven og valutareguleringsloven på dette området, da adgangen til å treffe adekvate tiltak i krisesituasjoner blir mindre omfattende enn i dag.»

Ingen andre høringsinstanser hadde merknader i høringsrunden 1996-97. Ingen høringsinstanser har hatt merknader i høringsrunden 2003.

7.4 Departementets vurderinger

Departementet viser til at Forsvarsdepartementet i høringsrunden 1996-97 gir uttrykk for at beredskapsloven av 15. desember 1950 nr. 7 neppe gir adgang til å kreve tvangsavståelse av penger. Rett til erstatning ved tvangsavståelse følger av Grunnloven § 105. Departementet antar at det likevel neppe helt kan utelukkes at det kan oppstå situasjoner der tvangsavståelse uten erstatning kan være rettmessig ut fra nødrettsprinsipper.

Virkeområdet for forslaget til beredskapsbestemmelse i høringsnotatet var begrenset til nødvendige beskyttelsestiltak ved kapitalbevegelser til og fra utlandet som kan føre til store betalingsbalanseproblemer eller vesentlige forstyrrelser i kapitalmarkedene. Som påpekt av Forsvarsdepartementet er dette et mer begrenset virkeområde enn virkeområdet for de gjeldende bestemmelsene i valutareguleringsloven og penge- og kredittreguleringsloven. Departementet viser til at internasjonale forpliktelser Norge er bundet av setter grenser for anvendelsen av beskyttelsestiltak i krisesituasjoner, jf. omtalen i kapittel 4, og mener dette bør reflekteres i en beredskapsbestemmelse.

Departementet legger vekt på at det er vanskelig å forutsi hva slags tiltak som vil fremstå som mest aktuelle i en krisesituasjon, og mener dette taler for ikke å fastsette konkrete begrensninger på de beskyttelsestiltak som kan fastsettes i medhold av beredskapsbestemmelsen.

Departementet foreslår etter dette, i tråd med forslaget i høringsnotatet, at det tas inn en beredskapsbestemmelse i sentralbankloven om at Kongen kan innføre nødvendige beskyttelsestiltak i form av penge-, kreditt- eller valutareguleringer eller lignende tiltak ved kapitalbevegelser til og fra utlandet som kan føre til store betalingsbalanseproblemer eller vesentlige forstyrrelser i kapitalmarkedene.

Det vises til forslaget til ny § 28 i sentralbankloven.

Til dokumentets forside