Felles foreldreansvar for samboende foreldre

Departementet foreslår at samboende foreldre gis felles foreldreansvar for felles barn når farskapet er erkjent etter reglene i barneloven § 4 og paret skriftlig har erklært at de bor sammen.

Ordlyden i Stortingets vedtak nr. 499 i Innst. O. nr. 96 (2002-2003) og vedtak nr. 85 i Innst. S. nr. 53 (2003-2004) er ikke identiske, jf. proposisjonens pkt. 2. Departementet legger imidlertid til grunn at Stortinget ved begge anledninger har ment det samme: at samboende foreldre skal få felles foreldreansvar for felles barn. Etter behandlingen av Familiemeldingen er det tydeliggjort at den mest hensiktsmessige måten å gjøre dette på, er å basere det felles foreldreansvaret på en samboererklæring.

Departementet legger videre til grunn at Stortinget i sin behandling av Familiemeldingen ikke har ment å forandre reglene for fastsettelse av farskap for barn født av ugifte foreldre. Når barnets foreldre ikke er gift, fastsettes farskapet ved at den som moren har oppgitt som far erkjenner farskapet, eller at moren godkjenner farskapserkjennelsen skriftlig. I samboertilfeller vil mor normalt ha oppgitt samboeren som far til barnet, og det er derfor ikke nødvendig at mor godkjenner farskapserkjennelsen. Der mors samboer ikke er far til barnet, vil han verken få farskapet til eller foreldreansvaret for barnet.

At det legges til rette for felles foreldreansvar for samboere vil føre til en større grad av rettslikhet mellom barn av samboere og gifte. De internasjonale menneskerettskonvensjonene til beskyttelse av barn tilsier også størst mulig rettslikhet; både FN-konvensjonen om barns rettigheter og den europeiske menneskerettskonvensjonen bygger på at barn av samboerforeldre og gifte foreldre skal stilles mest mulig likt. Foreldres vilje og evne til å ta del i omsorgsoppgaver vil i all hovedsak bli positivt påvirket ved at begge foreldre har del i foreldreansvaret. At samboerforhold er mindre stabile enn ekteskap, gjør det viktig å sikre denne formelle tilknytningen mellom far og barn

En samboende far har en like nær relasjon til barnet som en gift far. Foreldrenes sivilstatus bør ikke være bestemmende for den formelle tilknytningen mellom far og barn, i de tilfeller disse lever under samme tak. Et viktig hensyn må være at barnet sikres mest mulig stabil foreldrekontakt uansett foreldrenes valg av sivilstand.

Egenerklæring om samboerskap som rettsstiftende handling

Forslaget forutsetter at foreldrenes egenerklæring om samboerskap skal være bestemmende for om de regnes som samboere i forhold til etablering av felles foreldreansvar.

Med samboere menes normalt par som bor sammen i en felles husholdning i et ekteskapslignende forhold. Det er denne gruppen som skal gis felles foreldreansvar for felles barn. Av hensyn til paret selv og barna er det ønskelig at flest mulig par som faktisk er samboere, kommer inn under regelverket om felles foreldreansvar.

Samboerskapets uformelle karakter gjør det vanskeligere å ha oversikt over denne gruppen enn ektepar. Samboerskap kan ikke konstateres med enkle og formelt observerbare kjennetegn slik tilfellet er med ekteskap. I motsetning til hva som gjelder for ektepar, må det bringes på det rene om ugifte foreldre er samboende eller ikke, før felles foreldreansvar for samboere kan utløse rettsvirkninger fullt ut. I Familiemeldingen ble det understreket at utgangspunktet må være at samboere er gjenstand for rettslig regulering på bakgrunn av egenerklæringer om samboerskap. Kravet til dokumentasjon av opplysningene i egenerklæringen må tilpasses kontrollbehovene på de enkelte rettsområder.

Forslaget om at felles foreldreansvar skal bygge på parets egenerklæring av samboerskapet innebærer at det er parets egen definisjon av forholdet som vil være avgjørende. Som Samboerutvalget påpekte, medfører dette at man unngår problemstillinger som om kravet til felles bolig er oppfylt, eller hvilken karakter samlivet må ha for at det skal være et samboerforhold. Partene selv vet best om det foreligger et samboerforhold. Etter departementets oppfatning er det på dette området ikke nødvendig å stille krav om kontroll av opplysninger om felles bosted, f.eks. ved felles adresse i folkeregisteret. Det er heller ikke nødvendig å stille krav om forholdets varighet når paret har felles barn.

Når farskap er gyldig erkjent - enten ved at den oppgitte barnefaren har erkjent farskapet eller at moren skriftlig har godtatt farens erkjennelse jf. bl. § 4, kan samboende foreldre erklære sin sivilstatus som samboere og derved få felles foreldreansvar for felles barn. Dette er en løsning som er enkel å praktisere og som også legger til rette for å fange opp flest mulig par som faktisk er samboende. Samboende foreldre skal ikke, som i dag, ta stilling til om far skal ha del i foreldreansvaret og inngå særskilt avtale om dette. Det er utelukkende samboererklæringen som er avgjørende. En følge av dette vil imidlertid være at far får foreldreansvar ved en slik felles erklæring, selv om mor og far ikke er samboere. Også hvis mor nekter å undertegne på erklæringen om samboerskap, får far ikke foreldreansvar selv om foreldrene vitterlig bor sammen. Departementet legger likevel til grunn at de aller fleste foreldre som blir forelagt skjema for farskapserkjennelse, også vil svare sannferdig i rubrikken for samboerskap. Departementet legger vekt på den signaleffekt regelen om felles foreldreansvar gir til samboende som får barn sammen.

Når samboerskapet er erklært, kan verken mor nekte far del i foreldreansvaret eller far unndra seg foreldreansvaret. I likhet med gifte foreldre, kan ikke samboende foreldre som har sendt erklæring om samboerskapet til folkeregisteret avtale at en av dem skal ha foreldreansvaret alene så lenge samlivet består.

Samboere som ikke avgir egenerklæring

Samboende foreldre som ikke erklærer samboerforholdet vil ikke få automatisk felles foreldreansvar. Mor vil i så fall ha foreldreansvaret alene. Paret kan imidlertid erklære samboerskapet på et senere tidspunkt eller inngå avtale om felles foreldreansvar. I tilfeller av uenighet mellom partene kan hver av dem reise sak for domstolene om foreldreansvaret.

Etter departementets oppfatning kan ikke en ensidig erklæring av samboerskap alene danne grunnlag for felles foreldreansvar. En ensidig erklæring om samboerskap ville måtte realitetsvurderes av en offentlig instans på basis av en mer formalisert samboerdefinisjon. Formalitetene omkring en slik ev. realitetsvurdering måtte vurderes nærmere, herunder om dette ville være å anse som et enkeltvedtak om fastsettelse av sivilstatus. Departementet anbefaler ikke en slik løsning, som for øvrig vil være ressurskrevende for det offentlige.

Registrering av felles foreldreansvar i folkeregisteret

I dag er det slik at ugifte foreldre som inngår avtale om felles foreldreansvar må registrere avtalen i folkeregisteret for at den skal være gyldig. Avgjørelser om felles foreldreansvar etter samlivsbrudd sendes også rutinemessig til registrering i folkeregisteret.

Departementet foreslår at felles foreldreansvar som følge av samboererklæringen må registreres i folkeregisteret for å være gyldig, på samme måte som ved avtalerom felles foreldreansvar. En registrering av foreldreansvaret vil gjøre det enkelt dokumenterbart, noe som er nødvendig for mange praktiske formål, bl.a. for utstedelse av pass. En samboererklæring som partene ikke sender til folkeregisteret, vil altså ikke gi felles foreldreansvar. Samboererklæring som undertegnes i forbindelse med farskapserkjennelsen vil bli sendt til folkeregisteret av den offentlige instansen som mottar erkjennelsen.

Departementet understreker at folkeregisteret skal registrere selve foreldreansvaret og ikke samboerskapet. Folkeregisteret skal legge erklæringen om samboerskapet og det derav følgende felles foreldreansvar til grunn, uten realitetskontroll av samboerskapet mht. felles adresse. Vilkåret i loven er at foreldrene har erklært at de er samboere, og at det er selve erklæringen og dennes registrering som er rettsstiftende. Folkeregisteret må imidlertid kontrollere at farskapet er erkjent i samsvar med barnloven § 4. Folkeregisteret skal ikke registrere felles foreldreansvar på bakgrunn av begjæring fra en av foreldrene om at de er samboere selv om dette stemmer med de folkeregistrerte opplysningene. En slik løsning forutsetter at ugifte foreldre etter loven tildeles automatisk felles foreldreansvar når de har felles adresse i folkeregisteret. Dette forutsetter en samboerdefinisjon der folkeregistreringen blir avgjørende uavhengig av foreldrenes egenerklæring. Samboerutvalget kunne ikke anbefale en løsning der registrering på samme adresse i folkeregisteret alene skulle legges til grunn som dokumentasjon på samboerskap. Departementet slutter seg til denne vurderingen, og viser til at nødvendigheten av parets egenerklæring ble drøftet i Familiemeldingen En følge av dette blir at folkeregisteret ikke kan registrere felles foreldreansvar på begjæring av den ene parten når det foreligger registrering av foreldrene på samme adresse, men ingen samboererklæring.

Når må samboerskapet være erklært?

Det er ved lovendring 20. des. 2002 nr. 92 (Ot. prp. nr. 93 (2001-2002)) i barneloven § 4 lagt til rette for at blivende foreldre kan erkjenne farskap og avtale felles foreldreansvar ved svangerskapskontroll. Farskap kan erkjennes hos jordmor eller lege ved svangerskapskontrollen eller for eksempel ved ultralydundersøkelse på sykehuset, hvis fødeinstitusjonene ønsker å gjøre dette «i ro og mak» framfor i forbindelse med fødselen.

Det kan reises spørsmål om foreldrene må være samboere ved barnets fødsel, eller om det er tilstrekkelig at de er samboere på tidspunktet for farskapserkjennelsen. Departementet legger til grunn at det er mest hensiktsmessig at det er tidspunktet for farskapserkjennelsen som bør være avgjørende for samboererklæringen, ettersom samboerfedre som erkjenner farskap under svangerskapet ikke bør måtte vente til barnet er født for å fylle ut en ny blankett vedrørende samboerskap. Det bør imidlertid være adgang til å sende en egenerklæring om samboerskap på et senere tidspunkt.

En samboererklæring signert før farskapserkjennelsen bør av praktiske hensyn ikke kunne legges til grunn når det gjelder felles foreldreansvar. Det vil i disse tilfellene være vanskelig å sette en absolutt grense for når samboererklæringen skulle bestemme foreldreansvaret; fra svangerskapets start eller også samboererklæringer fra før svangerskapet?

I tilfeller hvor farskap er erkjent og foreldrene som følge av dette har fått felles foreldreansvar, kan det oppstå situasjonen hvor foreldrene flytter fra hverandre før barnet blir født. I disse tilfellene har foreldrene hatt et så vidt nært forhold at departementet mener at begrunnelsen som brukes for at ugifte mødre skal ha foreldreansvaret alene, ikke kan benyttes. Også i tilfeller hvor foreldrene har erkjent at de er samboere og en av dem senere angrer seg, bør erkjennelsen være bindende, også i tilfeller hvor den som ønsker å gå fra erkjennelsen gjør dette før barnet er født.

Samboende foreldre som flytter fra hverandre vil i likhet med gifte fortsatt ha felles foreldreansvar. Dersom de ønsker det, kan de avtale et en av dem skal ha foreldreansvaret alene. En slik avtale må sendes til folkeregisteret for å være gyldig. Det kan også fastsettes ved dom at en av foreldrene skal ha foreldreansvaret alene når foreldrene ikke lenger bor sammen.

Departementet presiserer at ugifte foreldre som ikke bor sammen fortsatt kan avtale felles foreldreansvar.

Barneloven § 35 tredje ledd blir nytt fjerde ledd. Det henvises her til § 35 b som ble opphevet ved lov 20. juni 2003 nr 40 om endringer i barneloven. Riktig henvisning skal være til barneloven § 37.