Ot.prp. nr. 82 (2007-2008)

Om lov om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) mv.

Til innholdsfortegnelse

9 Merknader til de enkelte bestemmelsene

9.1 Merknader til endring i lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven)

Til § 4 annet ledd første punktum

Endringen i annet ledd medfører at arbeids- og velferdsetaten ikke lenger har forvaltningsansvaret for folketrygdloven kapittel 5. Reguleringen innebærer ingen endring av forholdet mellom Helsedirektoratet og departementet. Helsedirektoratet skal også på dette saksområdet være underlagt Helse- og omsorgsdepartementets alminnelige instruksjonsmyndighet.

9.2 Merknader til endringene i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

Til § 21 – 2 annet ledd

Ved overføringen av forvaltningsansvaret for kapittel 5 til Helsedirektoratet vil Arbeids- og velferdsetatens lokale kontorer ikke lenger være en del av mottaksapparatet for søknader om helserefusjoner. Det er derfor behov for å utpeke nye adressater for søknader og henvendelser. Et nytt annet ledd gir Helsedirektoratet anledning til selv å utpeke de aktuelle organene. Departementet antar at det med utgangspunkt i dagens organisering vil innebære at henvendelser vil besvares av ett av de seks regionale helserefusjonskontorene.

Til § 21 – 3

Helsedirektoratet er tilføyd som organ med kompetanse til å motta og kreve opplysninger av relevans for vurdering av stønad etter folketrygdloven. Arbeids- og velferdsetaten har denne kompetansen for alle deler av folketrygdloven i dag, også kapittel 5. Ved omorganiseringen må Helsedirektoratet gis en tilsvarende kompetanse. Helsedirektoratets anledning til å innhente opplysninger er naturligvis begrenset til å gjelde stønader etter kapittel 5.

Til § 21 – 4

Se kommentarene til § 21 – 3.

Til § 21 – 5

Se kommentarene til § 21 – 3.

Til ny § 21 – 11 a

Første ledd slår fast at Helsedirektoratet har forvaltningsansvaret for folketrygdloven kapittel 5. Øvrige deler av folketrygdloven forvaltes av Arbeids- og velferdsetaten, jf. arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 4 annet ledd.

Annet ledd legger ansvaret for å saksbehandle krav om ytelser etter kapittel 5 til Helsedirektoratet og gir Helsedirektoratet adgang til å delegere oppgaven til sine underliggende organer.

Bestemmelsen i tredje ledd gir arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 6 om brukermedvirkning og § 7 om taushetsplikt tilsvarende anvendelse. Lovens øvrige bestemmelser er ikke vurdert å ha relevans for brukernes rettigheter eller Helsedirektoratets forvaltning av kapittel 5.

Fjerde ledd viderefører gjeldende regulering av trygdens håndtering av opplysninger. Trygdeforvaltningens behandling av personopplysninger omfattes i dag ikke av helseregisterlovens virkeområde, jf. Ot.prp. nr. 5 (1999 – 2000) Om lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) s. 100 og s. 257. Femte ledd bestemmer derfor at personopplysningsloven, og ikke helseregisterloven, gjelder for Helsedirektoratets behandling av personopplysninger i tilknytning til folketrygdloven kapittel 5.

Sjette ledd tilsvarer arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 9 annet ledd og regulerer rettslig inndriving. Helsedirektoratet kan benytte Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral etter avtale, og slik opprettholde dagens ordning, eller velge å legge oppgavene til et eget organ dersom slik avtale ikke er mulig.

Til § 21 – 12

Bestemmelsen gir regler om klage på vedtak. Overføringen av ansvaret for folketrygdloven kapittel 5 krever tilpasninger som klargjør at Helsedirektoratet kan beslutte hvor klagen skal adresseres og behandles.

Til § 22 – 2

Begrepet trygden er erstattet med en henvisning til de to aktuelle etatene Arbeids- og velferdsetaten og Helsedirektoratet for å klargjøre hvem brukerne skal forholde seg til.

Til 22 – 14

Tilføyelsen av Helsedirektoratet er nødvendig for å videreføre relevante rettigheter og plikter ved overføringen av ansvaret for kapittel 5.

Til § 22 – 15

Tilføyelsen av Helsedirektoratet er nødvendig for å videreføre relevante rettigheter og plikter ved overføringen av ansvaret for kapittel 5. Helsedirektoratet gis muligheten til selv å utpeke et organ for inndriving av utestående fordringer.

§ 22 – 15 har bare relevans for helserefusjonsfeltet i de tilfeller der medlemmet selv har mottatt stønad etter kapittel 5. Bestemmelsen gir ikke hjemmel for å kreve tilbake feilutbetalt refusjon til behandlere eller andre tjenesteytere. Dette er slått fast av Trygderetten gjennom en serie avgjørelser knyttet til tolkningen av begrepet «mottaker». Tilbakekrevingsadgangen følger i disse tilfellene av forvaltningslovens regler om omgjøring av vedtak til ugunst for vedtaksmottaker og bestemmelser i avtaler om direkte oppgjør.

Til § 25 – 6

Begrepet trygden er erstattet med en henvisning til de to aktuelle etatene Arbeids- og velferdsetaten og Helsedirektoratet for å klargjøre hvem brukerne skal forholde seg til.

Til § 25 – 12

Bestemmelsen i fjerde ledd gir Helsedirektoratet fullmakt til å begjære påtale i vedtak som gjelder loven kapittel 5. Helsedirektoratet kan delegere fullmakten til underliggende organer.

Til § 25 – 17

Tilføyelsen av Helsedirektoratet viderefører relevante rettigheter og plikter i krig og krisetid ved overføringen av ansvaret for loven kapittel 5.

9.3 Merknader til endringene i lov 22. desember 2006 nr. 99 om endringar i pasientrettslova og biobanklova (helsehjelp og forsking – personar utan samtykkekompetanse)

Til § 4A-10

Bestemmelsens tidligere henvisning til tvistemålsloven kapittel 33 er endret til tvisteloven kapittel 36 som følge av at den nye tvisteloven trådte i kraft 1. januar 2008.

9.4 Merknader til endringene i lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven)

Til § 7 – 1 første ledd

Bestemmelsens tidligere henvisning til tvistemålsloven kapittel 33 er endret til tvisteloven kapittel 36 som følge av at den nye tvisteloven trådte i kraft 1. januar 2008.

9.5 Merknader til endringer i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter

Til § 4 – 8

Pasientrettighetsloven § 4 – 8 foreslås opphevet fordi den er blitt overflødig slik pasientrettighetsloven § 4 – 6 nå lyder.