Ot.prp. nr. 84 (2003-2004)

Om lov om endringer i lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning

Til innholdsfortegnelse

6 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 4 a 1. ledd

Forslaget legger ikke opp til krav om lovpålagt utvalg eller studentorgan for behandling av læringsmiljøspørsmål. Etter gjeldende regler skal studentene ha representanter med møte-, tale- og forslagsrett i alle tilfeller der styret behandler saker av betydning for gjennomføringen av fagskoleutdanningen, se Lov om fagskoleutdanning § 3. Utformingen av læringsmiljøet vil typisk være slike saker. Studentene kan også benytte seg av retten til å opprette et studentorgan, der læringsmiljøspørsmål kan behandles, se § 4.

Til nr. § 4 a 2. ledd

Bestemmelsen innebærer at institusjonene skal innrette sitt læringsmiljøarbeid slik at studentene er best mulig sikret mot skader på liv og helse. Arbeidet med å sikre et godt fysisk og psykisk arbeidsmiljø må drives systematisk, og gis nødvendig oppmerksomhet, prioritet og budsjettildelinger. Studentene har rett til å medvirke i dette arbeidet, jf. 1. ledd.

Begrepet «læringsmiljø» omfatter alle faktorer som kan påvirke studentene i en studiesituasjon. Institusjonene har imidlertid kun ansvar for de elementer av læringsmiljøet som med rimelighet kan anses å være innenfor utdanningsinstitusjonens kontrollsfære. Innholdet i kravet om «fullt forsvarlig» læringsmiljø må fastsettes i lys av teknisk og sosial utvikling i samfunnet, og arten av det aktuelle studium og studieopplegg.

Bestemmelsen konkretiserer hvilke krav som skal stilles til det fysiske arbeidsmiljø. Kravene i 2. ledd bokstav a-i er fastsatt som funksjonsbestemmelser. Dette innebærer at institusjonene kan finne hensiktsmessige og kostnadseffektive løsninger som tilfredsstiller lovens krav. Det kan gjøres lokale vurderinger av hva som vil være tilfredsstillende standarder ved det enkelte studiested og for det enkelte studium, jf. det som er sagt ovenfor om innholdet i kravet om «fullt forsvarlig» læringsmiljø.

Bestemmelsen om universell utforming i 2. ledd bokstav i innebærer et krav om en utforming og sammensetning av omgivelsene (det fysiske læringsmiljø) på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og særskilt utforming. Begrepet universell utforming finnes også i universitets- og høgskoleloven § 44, og skal i utgangspunktet forstås på samme måte. Det vises til Ot.prp. nr. 40 (2001-2002).

Studentene kan etter bestemmelsen ikke kreve de samme individuelle tilpasninger som en arbeidstaker har krav på etter arbeidsmiljøloven. En student har for eksempel ikke i medhold av denne bestemmelsen krav på egen lesesalsplass. Dette har bakgrunn i den grunnleggende forskjellen i relasjonen mellom student og utdanningsinstitusjon på den ene siden, og arbeidstaker og arbeidsgiver på den andre siden.

I forskrift av 17. juni 1977 nr. 9383 bokstav C pkt. V, fastsatt i medhold av arbeidsmiljøloven § 3 nr. 2 a, står det at «arbeid som utføres som praktisk opplæring av elever og studenter i institusjoner som har undervisning eller forskning som formål, skal når arbeidet foregår under forhold som kan innebærer fare for liv og helse, være underlagt tilsyn etter lovens Kap. I, Kap. II, Kap. III, Kap. IV og Kap. VI.» Fordi studenter som gjennomfører praktisk opplæring allerede er omfattet av deler av arbeidsmiljøloven, er det ikke foreslått egne bestemmelser om giftige og helsefarlige stoffer og lignende i fagskoleloven.

Institusjonene er forpliktet til å overholde en rekke andre bestemmelser om arbeidsmiljø, herunder plan- og bygningsloven § 74, likestillingsloven § 8a og forskrift 25. april 2003 nr. 486 om miljørettet helsevern. Styrets ansvar for at institusjonen drives i overensstemmelse med de lover og forskrifter som gjelder, fremgår av § 4a 1. ledd. Studentene kan gjennom sin representasjon i styret medvirke til at dette ansvaret blir fulgt.

Til § 4 a 3. ledd

Denne bestemmelsen skal bidra til å sikre funksjonshemmede og andre studenter med særskilte behov, mulighet til å ta fagskoleutdanning på lik linje med andre studenter. Faglig nivå og krav til studenten skal ikke reduseres. Det er også viktig at hensynet til likebehandling i forhold til andre studenter ivaretas. I vurderingen av hvor mye tilrettelegging som er »mulig og rimelig» kan det også tas hensyn til hvilke helsekrav som gjelder for ansettelse i de yrker skolen utdanner kandidater til.

Til § 4 a 4. ledd

Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med både de fysiske og de psykiske krav til læringsmiljøet, jf. § 4a 2. ledd. De psykiske krav til læringsmiljøet må forstås på en noe annerledes måte enn tilsvarende begrep i arbeidsmiljøloven § 12, av den grunn at studentene har en annen tilknytning til institusjonene enn arbeidstakere har til arbeidsplassen i arbeidsmiljølovens forstand. Kjerneområdet for de psykiske krav vil være forhold knyttet til typiske mobbe- og trakasseringssaker relatert til studiesituasjonen.