3 Høring og generelle høringsuttalelser

3.1 Høring

Departementets høringsnotat av 16. januar 1998 ble sendt på høring til følgende instanser, med henstilling om å forelegge det for eventuelle underliggende instanser:

Departementene

Akademikernes Fellesorganisasjon

Antipiratgruppen i Norge

Bildende Kunstneres Hjelpefond

BONO

Databokprosjektet

Den Norske Dommerforening

Den Norske Fagpresses forening

Den norske Forfatterforening

Den norske Forleggerforening

Den Norske Opera

Den Norske Advokatforening

Det norske komponistfond

Det norske Universitetsråd

Det sakkyndige råd for åndsverker

Fond for utøvende kunstnere

FONO - Foreningen norske plateselskaper

Forbrukerombudet

Forbrukerrådet

Forbundet Frie fotografer

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

Grafill

GRAMO

GRAMART

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

IFPI Norge

Institutt for rettsinformatikk, Oslo

Kommunenes Sentralforbund

Kontor- og Datateknisk Landsforening

Kopinor

Landsforb. for utviklingshemmede og pårørende

Landsforeningen norske malere

LUPE

Lærerforbundet

Multimediaforum Norge

Nasjonalbiblioteket

NOPA

Nordisk Copyright Bureau (NCB)

Norges Allmenvitenskapelig Forskningsråd

Norges Blindeforbund

Norges fotografforbund

Norges Juristforbund

Norges Kunstnerråd

Norges Markedsføringsforbund

Norges Praktiserende Arkitekter

Norsk Ballettforbund

Norsk Bibliotekforening

Norsk Billedhoggerforening

Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening

Norsk Forbund for Fjernundervisning

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

Norsk Musiker- og Musikkpedagogforening

Norsk Musikerforbund

Norsk Presseforbund

Norsk teater- og orkesterforening

Norske Grafikere

Norske Film- og Videogramprodusenters Forening

Norsk Filmforbund

Norsk Forening for opphavsrett

Norsk Journalistlag

Norsk Kabel-TV Forbund

Norsk Kantor- og organistforbund

Norsk kassettavgiftsfond

Norsk Komponistforening

Norsk kulturråd

Norsk Litteraturkritikerlag

Norsk Lærerlag

Norsk Musikkforleggerforening

Norsk Operasangerforbund

Norsk Oversetterforening

Norsk Redaktørforening

Norsk Revyforfatterforening

Norsk rikskringkasting

Norsk Sceneforum

Norsk Sceneinstruktørforening

Norsk Skuespillerforbund

Norsk Tonekunstnersamfund

Norsk Ukepresse

Norsk Videogramforening

Norske Arkitekters landsforbund

Norske AV-sentralers Landsforbund

Norske Avisers Landsforening

Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere

Norske Billedbyråers Forening

Norske Billedkunstnere

Norske Dramatikeres Forbund

Norske industridesignere

Norske Interiørarkitekters Landsforening

Norske Kunst- og Kulturhistoriske Museer

Norske Kunsthåndverkere

Norske Landskapsarkitekter

Norske reklamefotografers Landsforening

Norske Scenografer

Ny Musikk

Pressefotografers klubb

Norske Annonsørers Forbund

Norske Fotografers Opphavsrettsutvalg

NORWACO

Næringslivets Hovedorganisasjon

P 4 Radio Hele Norge ASA

Reklamebyråforeningen

Riksantikvaren

Riksarkivaren

Sekretariatet for fotoregistrering

Skuespillerforeningen 1978

Statens bibliotektilsyn

Statskonsult

Styret for det industrielle rettsvern

Teatersentrum

Tegnerforbundet

Telenor

TONO

TV Norge AS

TV 3 AS

TV 2 AS

UBON

Ukepressens arbeidsgiverforening

Unge Kunstneres Samfund

Unge fotografers forening

Universitetet i Tromsø

Universitetet i Bergen

Universitetet i Oslo

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Universitetetsbiblioteket i Oslo

Voksenopplæringsforbundet

Yrkesorganisasjonens Sentralforbund

Følgende har uttalt at de ikke har merknader til høringsnotatet:

Bildende kunstneres hjelpefond

BONO

Forbrukerombudet

Forbrukerrådet

Forsvarsdepartementet

Handelens- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

Justisdepartementet

Kommunenes sentralforbund

Norsk Videogramforening

Norske billedkunstnere

Patentstyret

Sosial- og helsedepartementet

Viken energinett

Departementet har mottatt merknader fra følgende instanser:

Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Den Norske Advokatforening

Den norske Forleggerforening

Det norske meteorologiske institutt

Det sakkyndige råd for åndsverker

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

Høgskolen i Agder

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Konkurransetilsynet

Kopinor

Miljøverndepartementet

Nasjonalbiblioteket

Norges Praktiserende Arkitekter

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

Norsk Oversetterforening

Norske fotografers opphavsrettsutvalg

NORWACO

Nærings- og handelsdepartementet

Næringslivets Hovedorganisasjon

Riksarkivaren

Riksbibliotektjenesten

Statens bibliotektilsyn

TONO

TV 2 AS

Universitetet i Bergen

Universitetet i Oslo

Mange av høringsinstansene gir generell støtte til høringsnotatet, bl a Kopinor, Norwaco, Den norske Forleggerforening og NHO. Samtidig er det fra flere instanser kommet merknader til enkelte av høringsforslagene, bl a om hvilke unntak fra enerettene direktivet hjemler, og om hvordan direktivets investeringsbegrunnede databasevern best skal gjennomføres i åndsverkloven. Det er dessuten kommet synspunkter på hva som skal anses omfattet av database-begrepet, og endel merknader av mer lovteknisk karakter.

Denne proposisjonen er foranlediget av Norges forpliktelse etter EØS-avtalen til å bringe norsk rett i samsvar med databasedirektivet, og på denne bakgrunn er visse lovendringer nødvendige. Høringsinstansenes uenighet om forståelsen av direktivet på visse punkter blir nærmere kommentert under kapittel 6 om lovendringsforslaget. Når det gjelder gjennomføringsmåten, kan dette skje i samsvar med nasjonal lovgivningstradisjon, og lovgiver kan ha et større spillerom. Merknader av lovteknisk karakter og begrepsvalg, er nærmere kommentert under kapittel 9 om enkeltmerknader til endringsforslagene.

3.2 Generelle uttalelser

Flere av høringsuttalelsene tar opp spørsmål av mer prinsipiell karakter, som ikke har foranlediget lovendringsforslag, men som understreker enkelte særskilte utfordringer i opphavsrettens møte med den nye teknologi. Enkelte av disse problemstillinger vil bli omtalt i det følgende.

3.2.1 Tilgang til og formidling av informasjon

Biblioteksorganisasjonene og de høyere utdanningsinstitusjonene har alle fremhevet viktigheten av at allmennheten har tilgang til informasjon. Det pekes på at opphavsretten nødvendigvis må balanseres mot både allmennhetens og utdannings- og forskningsmessige legitime behov for slik informasjon. I dette ligger at det heller ikke må legges unødige begrensninger på disse institusjoners adgang til å formidle ulik type informasjon.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, med tilslutning bl a fra Universitetet i Oslo, Bergen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, uttaler bl a følgende:

«Universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter og andre forskningsinstitusjoner er både brukere og produsenter av databaser. Fremstilling og bruk av databaser kan være av stor betydning for undervisning og forskning. Som eksempler kan nevnes ordbøker, bibliotekregistre, tekst-, musikk- og billedsamlinger og samlinger av forskjellige typer opplysninger, tall og andre data. For høgre undervisningsinstitusjoner og forskningsinstitusjoner, herunder universitetsbibliotekene, er det derfor av betydning at databaseeiernes rettigheter ikke i urimelig grad innskrenker den frie bruk av databaser i undervisning og forskning. Samtidig er det viktig at disse institusjonene får en rimelig beskyttelse for sine investeringer ved egenfremstilling av databaser.»

Riksbibliotektjenesten uttaler følgende:

«Norge satser på å være en kunnskapsnasjon. Det forutsetter bl.a. at forskning, høgre utdanning og studier får lett tilgang til internasjonal og nasjonal dokumentasjon av forskning og kunnskapsutvikling. [Riksbibliotektjenesten] er derfor spesielt opptatt av at Kulturdepartementet sørger for at norsk opphavsrett ikke legger nye hindre for bruk av faglige databaser i forskning, fag- og forskningsbibliotek og høgre utdanning, med den begrensning at bruken ikke innebærer urimelig tilsidesetting av opphavsmannens legitime interesser og skader den normale utnyttelse av databasen.»

Synspunkter av samme innhold fremmes bl a av Nasjonalbiblioteket.

Også TV 2 AS, med utgangspunkt i medienes særskilte behov for tilgang til kilder og informasjon av betydning for formidlingen, har enkelte uttalelser om opphavsretten og informasjonsfriheten:

«Som mediebedrift har TV 2 AS et særlig ansvar for å verne om informasjons- og ytringsfriheten. Dette gjelder ikke bare informasjons- og ytringsfrihet i tradisjonell snever forstand, dvs. retten til å skaffe seg informasjon og meddele slik informasjon videre, men også den faktiske mulighet til å nå informasjonskildene og kunne formidle denne informasjonen.

Innføring av eneretter til informasjonskilder og informasjonsbærere kan utgjøre en potensiell trussel mot informasjonstilgang og -formidling. Vi har samtidig forståelse for behovet for å verne investeringer og intellektuell kreativ virksomhet knyttet til innsamling, strukturering og bearbeiding av informasjon, hva enten dette skjer på elektronisk eller manuell måte. Et slikt vern må imidlertid ikke

• skape informasjonsmonopoler, eller

• gjøre det urimelig byrdefullt eller kostbart å få tilgang til informasjon, eller

• gi grunnlag for rettslig eller faktisk innsnevring av informasjon fra offentlige organer og institusjoner.»

Departementet er enig i at det er viktig både å sørge for at informasjonstilgangen er tilstede og at informasjonskanalene for formidling er mest mulig åpne. Et opplyst demokrati er en informert befolkning, og det offentliges plikt til å informere er også et ønske om å informere. Spørsmålet om rettigheter til sammenstillinger av ulik type innhold, må en til enhver tid påse at ikke strekkes ut til et vern for innholdet som sådant. Den som sammenstiller fri informasjon får ingen enerett til informasjonen som sådan. Tanken bak direktivets særlige databasevern, og også for så vidt vårt eksisterende katalogvern, er at det består et legitimt behov for vern om de investeringer som skal til for å samle og strukturere informasjon, samtidig som det innhold som samles ikke skal være berørt av et slikt særlig investeringsvern.

3.2.2 Eneretten til eksemplarfremstilling

Departementet omtalte i høringsnotatet gjeldende rett med hensyn til vern av databaser. Blant annet ga departementet uttrykk for sitt syn på rekkevidden av opphavsmannens enerett til eksemplarfremstilling etter åndsverkloven § 2, med omtale av departementets syn på gjeldende rett når det gjelder midlertidige lagringer i forbindelse med at verk gjøres tilgjengelig digitalt ved fremvisning på dataskjerm. De fleste høringsinstanser har uttalt at de er enig i departementets syn på hva som er gjeldende rett på dette punkt. Imidlertid har TONO uttrykt sin uenighet, og Den norske Forleggerforening har uttrykt skepsis til departementets syn. Problemstillingen drøftes noe nærmere i proposisjonens kapittel 4 om gjeldende rett.

3.2.3 Funksjonshemmedes behov, ny teknologis muligheter

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon og Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek fremhever i sine høringssvar betydningen av at informasjon skal være et gode for alle, med den konsekvens at det må være rom for særskilt tilrettelegging og utnytting for funksjonshemmede for å sikre dette gode. Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek ser det som viktig at de brukergruppene de betjener ikke skal få begrensninger på grunn av opphavsrettslige problemer der hvor teknologien gir nye muligheter.

Departementet er enig i at det er viktig å gi like muligheter for tilgang til informasjon til ulike brukergrupper. Åndsverkloven reflekterer en balanse mellom opphavsrettigheter og visse samfunnsmessig viktige brukerbehov gjennom en rekke bestemmelser som avgrenser eneretten eller foreskriver bestemte klareringsmodeller. Lovens § 17 gir særlige regler for å ivareta såvel synshemmedes som andre funksjonshemmedes behov innenfor rammen av de internasjonale konvensjoner vi er bundet av. Disse regler vil gjelde også for databaser som er vernet etter loven. Det skal også gjentas at vernet for databaser som sådan ikke dekker innholdet i dem. Det betyr at en eventuell tilrettelegging og bearbeiding av selve innholdet i en database for bestemte formål, ikke nødvendigvis berører rettigheter i databasen som selvstendig arbeid. Består innholdet av vernede elementer, vil eneretten og unntakene fra denne, gjelde på vanlig måte.

3.2.4 Overgang av rettigheter i arbeidsforhold

Flere av høringsinstansene har gitt uttrykk for at det bør innføres en særskilt bestemmelse i åndsverkloven til regulering av spørsmålet om overgang av rettigheter til databaser som er skapt av en arbeidstaker i arbeidsforhold. Disse instanser foreslår at det innføres en formodningsregel lik den som gjelder i dag for datamaskinprogram som skapes i arbeidsforhold. I høringsnotatet gikk departementet ikke inn for en slik formodningsregel.

Den norske Forleggerforening uttaler:

«En viktig grunn til at databaser må ha vern mot misbruk, er de store investeringer som ligger bak. For baser skapt i arbeidsforhold er det arbeidsgiver som står for risiko og kostnader, og som dermed har behov for beskyttelse. En database kan på mange måter sammenlignes med et arkiv, og det virker urimelig at opphavsretten i for sterk grad knyttes opp til «arkivaren» eller til skaperen av «arkivnøkkelen».»

Også Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet samt flere av de høgre utdanningsinstitusjonene som har uttalt seg, bl a Universitetet i Oslo, mener det bør innføres en slik formodningsregel for databaser skapt i arbeidsforhold. Fra Universitetet i Oslos uttalelse hitsettes:

«Det vil skape ryddigere og klarere forhold, dersom det i loven innføres en bestemmelse svarende til § 39g, for databaser. Ved innføringen av § 39g, antok departementet at bestemmelsen ville gjøre det enklere for arbeidsgiver å utnytte verket økonomisk ved å rydde vekk tvil om råderetten (Ot prp nr 84 (1991-92) s. 21). De hensyn som begrunnet innføringen av en formodningsregel om arbeidsgivers rettigheter til datamaskinprogram skapt av arbeidstager, gjør seg gjeldende med samme styrke for databaser skapt av arbeidstagere. En slik bestemmelse vil neppe innebære noen endring av gjeldende rett, men vil, som nevnt, medføre en praktisk forenkling og avskjære tvister samt redusere behovet for å inngå avtaler med de ansatte om rettighetsoverføring. Det er ikke meningen med en slik bestemmelse å gripe inn i de særlige rettigheter som lærere og vitenskapelig personale ved universiteter og høyskoler etter praksis og sedvane har til sine arbeider.»

Departementet vil for sin del holde fast ved det standpunkt at spørsmålet om overgang av rettigheter, hva enten dette gjelder ved arbeidsforhold, oppdragsforhold eller andre forhold, må løses ved en tolking av den avtale som det hevdes gir grunnlag for en påstand om at rettigheter er overdratt, slik situasjonen er etter gjeldende rett. Alminnelige avtalerettslige tolkingsprinsipper må anvendes der avtaler er uklare eller ikke spesifikt regulerer rettighetsspørsmål. Etter gjeldende rett vil det i en rekke arbeidsavtaler anses innfortolket en overgang av rettigheter til arbeidsgiveren, der hvor arbeidstakeren har skapt verk under utøvelsen av sine oppgaver etter arbeidsavtalen og i det omfang det er nødvendig for at arbeidsavtalen skal nå sitt formål. Som det blir påpekt av Den norske Forleggerforening, vil det ofte være arbeidsgiver som står for risiko og kostnader ved etablering av databaser. Slike omstendigheter kan ha betydning når det skal fastslås om den eller de arbeidstakere som har laget databasen skal anses å ha overdratt rettighetene til denne til arbeidsgiveren.

Utgangspunktet må være at partene i et avtaleforhold bør søke å inngå avtaler som i klarhet regulerer om og i hvilket omfang opphavsrett skal anses overdratt. Dette gjelder i høy grad der det ikke er uvanlig at flere arbeidstakere samarbeider om et arbeid som en database, og arbeidsgiveren forøvrig gjør store investeringer i nettopp slik produktutvikling. Dersom en formodningsregel skulle føre til at partene i arbeidslivet i enda mindre grad enn hittil sørget for klare avtaler der hvor det å skape verk er et ikke uvanlig ledd i en arbeidstakers oppgaver, vil dette være uheldig. Dersom det for nettopp databaser er særskilte forhold som taler for en overgang av rettigheter, er det ønskelig at bransjen selv sørger for retningslinjer gjennom en klar avtalepraksis.

I nordisk sammenheng er det enighet om at det ikke bør innføres en generell formodningsregel for overgang av rettigheter i arbeidsforhold. De øvrige nordiske land, bortsett fra Finland, har da heller ikke gått inn for en slik regel når det gjelder databaser. Direktivet inneholdt på forslagsstadiet en slik formodningsregel, men den ble tatt ut under forhandlingene, og det vedtatte direktiv overlater spørsmålet til nasjonal lovgivning. Dette i motsetning til det såkalte edb-direktivet fra 1989, der medlemslandene var forpliktet til å innføre en formodningsregel om overgang av opphavsrett til datamaskinprogrammer som var skapt i arbeidsforhold. Innføringen av en formodningsregel for datamaskinprogrammer i åndsverkloven var alene foranlediget av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen til å gjennomføre bl a edb-direktivet i norsk rett.