Ot.prp. nr. 86 (1997-98)

Ny skattelov

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning og kort presentasjon av forslaget

Finansdepartementet legger med dette frem forslag til ny lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven).

I forslaget til ny skattelov er samlet alle bestemmelser av materiellrettslig innhold som står i skatteloven av 18. august 1911 og i en rekke særlover om skatt. Enkelte forskriftsbestemmelser om skatt er også foreslått tatt inn i loven. Det dreier seg om en teknisk lovfornyelse, uten endring av de skattepolitiske og materielle løsningene som er nedfelt i det nåværende regelverket om skatt.

Den sterke utviklingen på skatteområdet har ført til at skatteloven av 1911 er blitt svært omfattende og lite oversiktlig. Det samme gjelder til dels særlovgivningen. Spredningen av lovstoffet i forskjellige lover bidrar også til å gjøre regelverket uoversiktlig.

Hovedformålet med forslaget til ny skattelov er å gi skattereglene en enklere og mer oversiktlig form, slik at de blir lettere tilgjengelig for flere brukere. Dette innebærer samtidig også bedre rettssikkerhet i skattleggingen og økt effektivitet i skatteetaten.

Det forslaget som legges frem bygger på at vi skal ha tre hovedlover som regulerer direkte skatt på formue og inntekt:

  • Lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven), som inneholder skattelovgivningens materiellrettslige bestemmelser om blant annet skatteplikt, formue, inntekt, fradragsposter mv.

  • Lov om ligningsforvaltning (ligningsloven), som inneholder de forvaltningsrettslige reglene om ligningsorganene og ligningsarbeidet, om selvangivelse og kontrolloppgaver, om skattyternes rettigheter og plikter mv, straffebestemmelser mv.

  • Lov om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven), som inneholder reglene om forskuddsfastsettelse, oppkreving og fordeling av skatt.

I tillegg til skatteloven av 1911 finnes det i dag omkring 25 lover som inneholder bestemmelser om skatt, som fortsatt har praktisk betydning. I utgangspunktet bør alle lovbestemmelser om skatt som ikke er tidsbegrenset tas inn i skatteloven, eksempelvis selskapsskatteloven av 1991 og forsørgerfradragsloven av 1976.

Noen materielle eller formelle regler foreslås opprettholdt som særlover. Som eksempler nevnes bestemmelsene om kommunal eiendomsskatt, bestemmelsene om skatt til Svalbard, petroleumsskatteloven og loven om Kongens fullmakt til å inngå avtaler med andre stater til unngåelse av dobbeltbeskatning.

Formålet med den nevnte inndelingen i tre hovedlover er å gjøre den store mengden lovstoff det her gjelder mer oversiktlig. En lignende oppdeling er brukt for eksempel i lovgivningen om domstolene og rettergang, og er nærliggende når lovstoffet har et betydelig omfang.

Det har vært reist spørsmål om å samle alle lovreglene om skatt, ligningsforvaltning og skatteoppkreving i en felles lov. Det spørsmålet tar ikke departementet opp nå. Før en slik sammenslåing av lovverket eventuelt kan gjennomføres, må skattebetalingsloven undergis en gjennomgripende teknisk revisjon, som bringer den systematisk og lovteknisk mer på linje med ligningsloven og den nye skatteloven.

Selv med de forenklingene den tekniske revisjonen innebærer, vil skatteloven som helhet fortsatt være komplisert, idet den avspeiler et komplisert samfunn som er i uavbrutt utvikling og forandring. I dagens moderne samfunn finnes innviklede økonomiske strukturer og relasjoner, ofte med forgreninger ut over landegrensene. Kompleksiteten i samfunnet gjenspeiler seg i regelverket om skatt.

En målsetting ved revisjonen har vært å gjengi gjeldende skatterett med uendret realitet så langt det er mulig. Ved at bestemmelsene i foreliggende lovforslag er utformet med sikte på uendret realitet, vil mest mulig av det foreliggende tolkningsmaterialet i form av forarbeider, høyesterettsdommer mv vedrørende gjeldende skattelovgivning beholde sin verdi.

Den tekniske revisjonen går blant annet ut på å:

  • skape en god overordnet systematikk i skatteloven, etter at systematikken i gjeldende skattelovgivning i stor grad er blitt ødelagt gjennom mer enn 80 års lovendringer,

  • dele opp uforholdsmessig store paragrafer,

  • samle bestemmelser med saklig sammenheng,

  • innføre overskrifter på forskjellige nivåer som angir hovedinnholdet i bestemmelsene og klargjør strukturen i loven,

  • innføre ny paragrafnummerering med utgangspunkt i ligningslovens system, for å lette fremtidige lovendringer og tilføyelse av nye bestemmelser, uten at det leder til forskyvning i nummereringen av de etterfølgende paragrafene i unødvendig utstrekning,

  • modernisere og forenkle lovspråket, til dels også klargjøre ordlyden i bestemmelsene,

  • ta ut foreldede og «sovende» bestemmelser,

  • vurdere forholdet mellom lovstoff, forskrifter og stortingsvedtak. Det er lagt opp til å bedre den samlede oversikten over regelverket gjennom en mer konsekvent utforming av fullmaktshjemler og forskriftsbestemmelser. Det foreslås et system med en hovedforskrift til skatteloven, som langt på vei skal ha samme struktur som skatteloven selv. Den foreslåtte systematikken vil gjøre det langt lettere å få oversikt over gjeldende bestemmelser, og også bedre mulighetene for å føre en effektiv kontroll med om forskriftsbestemmelser har tilstrekkelig hjemmel (legalitetskontroll).

Det er lagt vekt på å finne løsninger som gir et robust lovverk, i den forstand at det er tilrettelagt for at det kan foretas fremtidige regelendringer uten at strukturen blir ødelagt.

Det foreslås at den nye skatteloven skal tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2000.

Til forsiden