3 Gjeldende rett
3.1 Norsk rett
Merkeloven gir hjemmel for å påby informasjon om varer gjennom merking, oppslag på salgsstedet m.v. Loven § 3 a om opplysninger ved postordresalg og lignende hjemler også krav om at informasjon som har betydning for forbrukerens vurdering av varen, eksempelvis kvalitet, energi- og ressursbruk, bruksegenskaper eller virkning på miljøet, skal fremgå i all markedsføring av varen. Bestemmelsen gjelder imidlertid bare ved såkalt fjernsalg, der avtale inngås eller bestilling foretas uten at kjøperen har sett varen. Bakgrunnen for bestemmelsen var at forbrukere ved postordrehandel skal være sikret de samme opplysningene som vurderingsgrunnlag før kjøp, som i forretninger hvor de kan sjekke dette på merkingen av varen. Loven § 3 a anses derfor ikke som tilstrekkelig til å kunne pålegge næringsdrivende å ta inn opplysninger om den aktuelle bilens drivstofforbruk og CO2-utslipp i markedsføring i sin alminnelighet.
Også andre lovverk har vært vurdert med hensyn til å innføre en bestemmelse som kan hjemle forskrift til gjennomføring av direktiv 99/94/EF. Samferdselsdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Miljøverndepartementet, har i fellesskap kommet til at merkeloven er mest hensiktsmessig i forhold til direktivets bestemmelser.
3.2 Andre lands rett
Kravene i direktiv 99/94/EF bygger på en ordning som Sverige har hatt i flere år. Sverige har ennå ikke formelt implementert direktivet, men har regelverk som tilfredsstiller de krav direktivet fastsetter. Danmark og Finland har implementert direktivet i nasjonal rett. Bilforhandlernes informasjonsplikt om personbilers drivstofforbruk og CO2-utslipp i all salgsfremmende dokumentasjon er hjemlet på ulike måter. Informasjonsplikten er for Danmarks del fastsatt med hjemmel i Lov om mærkning og oplysningspligt vedrørende forbrug av energi, mens det i Finland er gitt forskrifter med hjemmel i konsumentskyddslagen.