5 Forvaltningsselskapets informasjonsplikt og taushetsplikt

5.1 Bekreftelse på registrering av fondsandeler

5.1.1 Gjeldende rett

Etter verdipapirfondloven § 6-3 skal forvaltningsselskapet gi andelseierne skriftlig bekreftelse for at deres andelsrett i fondet er registrert dersom det etter vedtektene ikke utstedes andelsbrev. For øvrig mottar alle andelseiere oversikt over sine beholdninger hvert årsskifte gjennom ligningsoppgave, som forvaltningsselskapet, etter ligningsloven § 6-6 litra c, jf. forskrift av 13. desember 1995 nr. 1090 § 3, skal sende hver andelseier.

5.1.2 Kredittilsynets forslag

Kredittilsynet opplyser at det har mottatt signaler om at det i enkelte tilfeller er ønskelig med periodisk rapportering av beholdningsendringer i stedet for skriftlig bekreftelse ved hver ny registrering. Kredittilsynet viser som et eksempel til avtaler med arbeidsgiver om å spare i fond med månedlige trekk i lønnen. Kredittilsynet anser at periodisk rapportering kan være hensiktsmessig, særlig for pengemarkedsfond, og at endringsmeldingens formål kan opprettholdes ved slik periodevis rapportering.

Kredittilsynet foreslår å opprettholde hovedregelen om skriftlig bekreftelse ved hver endring for å sikre andelseierne kontroll med plasseringene. Kredittilsynet går imidlertid inn for at andelseier og forvaltningsselskap skriftlig skal kunne avtale periodisk rapportering i stedet for bekreftelse av hver endring. Slik periodisk bekreftelse skal etter forslaget angi de endringer i andelseiers beholdning som har funnet sted siden forrige rapportering. Bekreftelsen skal for øvrig inneholde de samme opplysninger som enkeltvise bekreftelser.

5.1.3 Høringsinstansenes merknader

Den norske Bankforening legger vekt på at rapporteringsbestemmelsen ikke skal hindre at rapportering kan skje direkte fra f.eks. VPS på vegne av forvaltningsselskapet. Bankforeningen legger også vekt på at lovens krav til innholdet av bekreftelsene er minstekrav slik at forvaltningsselskapet har anledning til å gi supplerende informasjon. Bankforeningen har ikke merknader til forslaget om å åpne for periodisk rapportering.

Verdipapirfondenes Forening har merket seg at Kredittilsynet i sitt forslag ikke angir hvor lang rapporteringsperioden kan være. Foreningen støtter forslaget. Det samme gjør Verdipapirsentralen.

5.1.4 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Kredittilsynets vurdering om å opprettholde hovedregelen om skriftlig bekreftelse ved hver endring for å sikre andelseiernes kontroll med plasseringene.

Departementet slutter seg videre til Kredittilsynets vurdering av at det er hensiktsmessig med periodisk rapportering. Departementet er imidlertid av den oppfatning at forvaltningsselskapene skal være pålagt slik rapportering overfor alle andelseiere. Frekvens for slike utsendelser bør imidlertid kunne avhenge av type fond. Den periodiske rapporteringen om andelseiers beholdning mv. bør etter departementets oppfatning inneholde informasjon av en slik karakter at den bedrer muligheten til å sammenligne sparing i verdipapirfond med andre sparealternativer. Departementet antar at slik informasjon er nødvendig ettersom sparing i verdipapirfond i større grad er blitt et alternativ til sparing i bank. Departementet er av den oppfatning at det særlig bør gis informasjon om andelseierens beholdning og verdien av denne, verdiutviklingen på den enkelte andel i rapporteringsperioden og inneværende år samt avkastningen for andelseieren i rapporteringsperioden og inneværende år. Det foreslås videre hjemmel til å fastsette nærmere regler om slik periodisk rapportering i forskrift. Departementet tar sikte på at slik forskrift er fastsatt når loven trer i kraft.

Av de grunner som er anført av Kredittilsynet og som følge av at det skal utarbeides regler om periodisk rapport om andelseiers beholdning, anser departementet at det vil være forsvarlig å åpne for at andelseiere kan reservere seg mot å få bekreftelse på hvert enkelt kjøp eller salg av verdipapirfondsandeler. I likhet med Kredittilsynet mener departementet at slik reservasjon må skje ved skriftlig og uttrykkelig avtale. Det skal ikke være tilstrekkelig å innta dette i standard tengningsvilkår.

Departementet er enig med Bankforeningen i at VPS eller andre bør kunne stå for rapporteringen på vegne av forvaltningsselskapet. Departementet legger til grunn at dette vil gjelde etter forslaget til ny rapporteringsbestemmelse. Departementet foreslår at dette gjøres klart også i den gjeldende bestemmelsen om bekreftelse enkeltvis.

Det vises til lovforslaget § 6-3 første ledd første punktum og annet ledd.

5.2 Utsending av regnskapsinformasjon

5.2.1 Gjeldende rett

Etter verdipapirfondloven § 7-1 tredje ledd skal årsregnskapet, årsberetningen og tertialrapporter sendes samtlige andelseiere og være allment tilgjengelig hos forvaltningsselskapet, depotmottaker og foretak som selger nyutstedte andeler. Informasjonen skal tilbys andelstegnere før kontraktsinngåelse. Etter § 7-1 første ledd bokstav b, skal forvaltningsselskapet påse at det for hvert verdipapirfond det forvalter utarbeides rapport om verdipapirfondet minst hver fjerde måned og senest innen en måned etter utløpet av rapportperiodene. For årets siste rapportperiode kreves ikke særskilt rapport dersom årsregnskap og årsberetning er fastsatt innen februar måned. Tilsynsmyndigheten kan bestemme at rapport skal utarbeides minst én gang i kvartalet.

Rapporten skal minst inneholde:

1. en spesifikasjon av fondets verdipapirer med angivelse av verdipapirenes art, utstederens navn, antall aksjer, tegningsretter o.l., pålydende for obligasjoner o.l., verdi av hver enkelt post, de børser eller markeder verdipapirene omsettes på, samt angivelse av kostpris på kjøpte verdipapirer,

2. bankinnskudd,

3. gjeld som påhviler fondet,

4. antall utstedte andeler,

5. verdien av en andel med fradrag av innløsningskostnader,

6. det tidspunkt som oppgavene under punktene 1-5 knytter seg til,

7. opplysninger om de samlede forpliktelser som følger av verdipapirfondets transaksjoner foretatt i rapportperioden,

8. andre opplysninger om fondet som må antas å være av interesse for andelseierne og som er nødvendig for å bedømme verdipapirfondets utvikling og status.

5.2.2 Kredittilsynets forslag

Kredittilsynet viser til opplysninger fra Verdipapirfondenes Forening om at det i enkelte fond ofte er flere andelseiere i samme familie og på samme adresse. I tillegg er ofte informasjon om flere fond under samme forvaltning samlet i samme dokument. Som et eksempel nevner Kredittilsynet en husstand med fire personer som hver har investert i tre fond under samme forvaltning. Denne husstanden vil motta tolv identiske rapporter. Kredittilsynet mener at andelseiere bør kunne reservere seg mot å bli tilsendt delårsrapporter, men mener at samtlige andelseiere bør motta årsregnskap og årsberetning. Kredittilsynet foreslår at andelseier og forvaltningsselskap skriftlig skal kunne avtale at andelseier ikke skal motta delårsrapport.

Kredittilsynet har vurdert om det er nødvendig å opprettholde krav om tertialrapporter eller om det vil være tilstrekkelig med halvårsrapporter. Kredittilsynet mener at halvårsrapporter vil utgjøre et tilstrekkelig minimumskrav. Kredittilsynet er samtidig av den oppfatning at utviklingen av fondsprodukter tilsier at halvårsrapportering etter omstendighetene ikke vil være tilstrekkelig. Kredittilsynet anser at bransjen i utgangspunktet selv bør kunne ivareta behovet for avvikende rapportering. Kredittilsynet foreslår likevel at departementet skal kunne gi forskrift om hyppigere rapporteringsintervaller, dersom bransjepraksis ikke i tilstrekkelig grad anses å ivareta investors kontrollbehov.

Kredittilsynet mener videre at karakteristika ved det enkelte fond kan kreve at det gis mer omfattende informasjon i delårsrapportene enn det som følger av lovens minimumskrav. Kredittilsynet foreslår derfor at departementet skal kunne gi forskrifter om supplerende innhold i delårsrapportene.

Kredittilsynet legger til grunn at utsendelse per post, telefaks og e-post vil tilfredsstille lovens krav. Kredittilsynet foreslår ingen særskilte krav til formen for utsendelse.

5.2.3 Høringsinstansenes merknader

Den norske Bankforening påpeker at den gjeldende bestemmelsen om at tilsynsmyndigheten kan bestemme at delårsrapport skal utarbeides minst en gang i kvartalet, vil bli overflødig med Kredittilsynets forslag om at departementet kan gi forskrift om hyppigere rapporteringsintervaller.

Verdipapirfondenes Forening støtter forslaget om at frekvensen på avgivelse og utsendelse av delårsrapporter endres fra hver fjerde til hver sjette måned. Foreningen støtter også at andelseierne skal kunne reservere seg mot å motta de halvårlige rapportene. Foreningen er i tillegg tilfreds med at Kredittilsynet legger til grunn at også utsendelse av rapportene per e-post vil tilfredsstille lovens krav.

Verdipapirfondenes Forening mener andelseierne også bør ha anledning til å reservere seg mot å motta årsregnskap og årsberetning, og uttaler:

«Vi har vanskelig for å forstå hvorfor en husholdning skal nektes å kunne reservere seg mot å måtte motta 12 identiske årsrapporter, jf. eksemplet som det er vist til. Våre medlemsselskapers erfaring er at utsendelse av identiske rapporter skaper irritasjon i familier der begge foreldrene har fondsandeler i tillegg til «barnespar» i fond for barna. Slike kunder stiller også spørsmål ved kostnadsbevisstheten i fondsbransjen. Vi viser dessuten til at årsberetning er tilgjengelig for alle som ønsker å motta denne informasjonen. Vi vil derfor tilrå at det også bør være mulig for andelseiere å kunne reservere seg mot å motta årsregnskap å årsberetning.»

5.2.4 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Kredittilsynets vurdering av at andelseiere bør kunne reservere seg mot å motta delårsrapporter. En slutter seg videre til at halvårsrapportering er et tilstrekkelig minstekrav. Det foreslås at departementet skal kunne fastsette forskrifter om supplerende innhold og kortere intervaller for delårsrapporter. Departementet anser at kortere rapporteringsintervaller også bør kunne fastsettes ved enkeltvedtak. Departementet er ikke enig med Bankforeningen i at den gjeldende bestemmelsen om at tilsynsmyndigheten kan bestemme at rapport skal utarbeides minst en gang i kvartalet blir overflødig med den forskriftshjemmelen som foreslås.

Departementet anser at de hensyn som tilsier at andelseiere kan reservere seg mot å få tilsendt delårsrapporter, gjør seg gjeldende også for årsregnskap og årsberetning. Samtidig anser departementet at årsregnskapet og årsberetningen inneholder vesentlig informasjon som det er viktig at alle andelseiere kan få gjort seg kjent med. Departementet har etter en konkret vurdering kommet til at dette hensynet ikke vil svekkes vesentlig av en mulighet for andelseiere til å reservere seg mot å få tilsendt dokumentene. På samme måte som Kredittilsynet legger departementet her vekt på at en slik reservasjon skal avtales eksplisitt, og ikke bare gjennom aksept av standardvilkår for fondet.

Departementet slutter seg til Kredittilsynets vurdering av at utstedelse av delårsrapporter, årsregnskap og årsberetning per post, e-post og telefaks vil kunne tilfredsstille lovens krav.

Det vises til lovforslaget § 7-1.

5.3 Informasjon om avkastning og risiko

5.3.1 Gjeldende rett

Etter verdipapirfondloven § 7-1 første ledd litra a skal forvaltningsselskap påse at det for hvert verdipapirfond som det forvalter utarbeides årsregnskap og årsberetning. Regnskapsloven gjelder for årsregnskap og årsberetning for verdipapirfond, jf. regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 6. I årsberetningen skal det bl.a. gis en utfyllende redegjørelse for årsregnskapet dersom en slik redegjørelse er av betydning for å bedømme stilling og resultat, jf. regnskapsloven § 3-3 femte ledd. Det skal videre gis en redegjørelse i årsberetningen som gir grunnlag for å vurdere den regnskapspliktiges framtidige utvikling, jf. regnskapsloven § 3-3 sjette ledd. Etter forskrift 28. mai 1999 nr. 654 om årsregnskap m.m. for verdipapirfond (fastsatt i medhold av regnskapsloven § 9-1 tredje ledd) § 2-2 skal det i årsberetningen redegjøres for den finansielle risikoen som har vært knyttet til virksomheten i regnskapsåret. Det skal redegjøres for verdipapirfondets risikostyring og organisering av denne. Det skal gis informasjon om verdiutviklingen for en andel i perioden. Verdiutviklingen skal kommenteres særskilt i forhold til verdipapirfondets risikoprofil.

Etter regnskapsloven § 7-1 annet ledd skal det gis opplysninger i noter til årsregnskapet som er nødvendige for å bedømme den regnskapspliktiges stilling og resultat og som ikke framgår av årsregnskapet for øvrig. Etter § 7-5 skal store foretak i noter opplyse om finansiell markedsrisiko. Etter forskrift om årsregnskap m.m. for verdipapirfond § 5-4 skal verdipapirfond gi opplysninger som nevnt i regnskapsloven § 7-5 (dvs. uansett størrelse). Etter forskriften § 5-2 skal verdipapirfond redegjøre for prinsipper for regnskapsmessig behandling for finansielle derivater. Det skal også redegjøres for prinsippene for fastsettelse av virkelig verdi på finansielle instrumenter. Etter § 5-6 skal det gis opplysninger om finansielle derivater, bl.a. skal det redegjøres for spesielle risikofaktorer som er knyttet til de enkelte typer av finansielle derivater. Etter § 5-7 skal omløpshastigheten på fondets verdipapirportefølje oppgis. Etter § 5-5 skal det gis nærmere spesifiserte opplysninger om aksjer, andeler og rentebærende verdipapirer fordelt på de børser eller markedet verdipapiret omsettes på.

Det er ikke fastsatt tilsvarende opplysningskrav for delårsrapporter.

Etter forskrift 28. juli 1994 nr. 750 om prospekt for verdipapirfond (fastsatt i medhold av verdipapirfondloven § 1-4 annet ledd) § 3 punkt 2.11, skal det i prospektet opplyses om verdipapirfondets årlige avkastning de siste fire år eller for de år fondet har vært opprettet. For samme periode skal fondets gjennomsnittlige avkastning opplyses. Det skal opplyses at historisk avkastning ikke er noen garanti for fremtidig avkastning og at fondets avkastning beror på den generelle utviklingen i verdipapirmarkedet, fondets risikoprofil, provisjoner og forvaltningen av fondet. Det skal oppgis et mål for risiko for fondet. Etter § 6 kan Kredittilsynet gi nærmere regler om beregning av avkastning og mål for risiko som nevnt.

5.3.2 Kredittilsynets forslag

Kredittilsynet antar at forvaltningsselskapenes informasjon til kunder om avkastning og risiko har et «betydelig forbedringspotensial». Kredittilsynet anser at det bør være økt fokus på informasjon om avkastning og risiko i verdipapirfondloven. Kredittilsynet foreslår at opplysningskravene for delårsrapporter i verdipapirfondloven § 7-1 annet ledd også skal gjelde for årsregnskapet og årsberetningen. Kredittilsynet foreslår å tilføye et krav om at rapporten skal inneholde opplysninger om oppnådd avkastning i rapporteringsperioden. Fondets risiko skal dessuten illustreres grafisk ved oppnådd avkastning de siste fem år, med observasjoner fra minst hvert halvår i siste femårsperiode eller perioden som er gått siden oppstart av fondet. Kredittilsynet foreslår videre å tilføye at prospekt skal inneholde en redegjørelse for fondets forutsatte plasseringsstrategi og risikoprofil.

5.3.3 Høringsinstansenes merknader

Den norske Bankforening mener at den foreslåtte bestemmelsen om utvidet informasjonsplikt i prospektet har liten hensikt. Foreningen mener utvidelsen kan virke tilfeldig all den tid det faktiske innholdet i prospektene bestemmes av prospektforskriften. Bankforeningen mener det er tilstrekkelig med en uttrykkelig hjemmel for departementet til å fastsette nærmere regler om prospektets innhold i forskrift. Bankforeningen viser til at Kredittilsynet anser at informasjon til kunder om avkastning og risiko har et betydelig forbedringspotensiale. Foreningen viser til at Kredittilsynet kontrollerer prospekter og anbefaler at bransjen i samråd med myndighetene utarbeider visse minstekrav til hva slik informasjon bør inneholde.

Bankforeningen mener det bør være sammenheng mellom informasjon om avkastning og risiko i årsoppgjøret og i prospektet.

Norges Bank deler Kredittilsynets oppfatning om viktigheten av økt fokusering på forvaltningsselskapenes informasjon til andelseierne om avkastning og risiko. Banken anser fondets risikoprofil og investeringsunivers for å være et vesentlig moment for investor ved valg av fondsprodukt, og informasjon om dette vil etter bankens vurdering ha stor betydning for å kunne ha et velfungerende marked for slike produkter.

Norges Bank mener det bør kunne kreves noe strengere opplysningskrav enn foreslått av Kredittilsynet, og uttaler:

«Norges Bank mener det også bør kunne kreves at forvaltningsselskapet utarbeider tilsvarende informasjon for fondenes standardavvik som for fondenes avkastning. Det bør videre kunne kreves tilsvarende informasjon om referanseindekser i de tilfelle fondene har som mål å følge slike indekser, eller sammenstiller fondenes avkastning mot slike indekser. Redegjørelser for eventuelle avvik fra den plasseringsstrategi og risikoprofil som er fastsatt i fondets prospekt, bør også innbefattes i årsoppgjør og rapporter. En slik utvidelse av informasjonsplikten vil fremdeles være langt mindre omfattende enn de krav Finansdepartementet stiller til Petroleumsfondet. Det er imidlertid ikke rimelig å forlange samme grad av informasjon fra langt mindre fond, men det bør være en standard å strekke seg etter.»

Forsikringsforbundet opplyser at det ikke har merknader til de foreslåtte minimumskravene til informasjon om avkastning og risiko.

Verdipapirfondenes Forening har ingen innvendinger mot at det i regelverket i større grad settes krav til kvaliteten på kundeinformasjon vedrørende avkastning og risiko. Foreningen mener god informasjon er viktig for et velfungerende marked for fondsprodukter. Foreningen innvender mot Kredittilsynets forslag at bestemmelser om informasjon om avkastning og risiko mer hensiktsmessig kan fastsettes i forskrift og at krav om halvårlige avkastningsobservasjoner i den grafiske illustrasjonen bryter med internasjonale anbefalinger om at avkastningstall for perioder lenger enn et år bør annualiseres.

5.3.4 Departementets vurdering

Departementet anser i likhet med de høringsinstanser som har uttalt seg, at god informasjon til andelseiere og mulige kunder om avkastning og risiko er viktig for et velfungerende fondsmarked. Departementet anser at behovet for slik informasjon forsterkes ved forslagene i proposisjonen her om å åpne for mer fleksible fondsprodukter. Det vises særlig til pkt. 4.2 om plasseringsregler, pkt. 4.5 om begrensninger i retten til å tegne og innløse fondsandeler og kap. 6 om markedsføring og salg av utenlandske fondsandeler i Norge. Det er fastsatt relativt detaljerte krav til slik informasjon i årsregnskapet og årsberetningen. Det er også fastsatt krav om slik informasjon i prospektforskriften. Departementet anser derfor at det er et særskilt behov for krav til informasjon om avkastning og risiko i delårsrapportene.

Det vises også til pkt. 5.1 ovenfor om hyppigere informasjon til den enkelte andelseier om beholdningen mv.

Departementet anser at det er ønskelig med relativt detaljerte opplysningskrav om avkastning og risiko. Departementet anser ut fra dette, i likhet med Verdipapirfondenes Forening og Bankforeningen, at det er mest hensiktsmessig å fastsette slike opplysningskrav i forskrift. Departementet foreslår å presisere hjemmelsgrunnlaget for slike forskrifter når det gjelder delårsrapporter og prospekt i lovforslaget § 7-1 og § 7-2. Forskriftsbestemmelser om opplysningskrav i årsregnskapet og årsberetningen bør fastsettes i regnskapsforskriften for verdipapirfond i medhold av regnskapsloven § 9-1 tredje ledd. Departementet er enig med Bankforeningen i at opplysningskravene bør samordnes. Ulike informasjonsformål kan likevel tilsi ulike opplysningskrav i prospekt og årsregnskap. Det kan også være rimelig med mer detaljerte opplysningskrav i årsregnskapet og årsberetningen enn i delårsrapporter.

Departementet deler i det vesentlige Norges Banks vurdering av behovet for strengere minstekrav til informasjon om avkastning og risiko for verdipapirfond. Departementet legger opp til at det fastsettes forskrifter om opplysningskrav om avkastning og risiko der en vil ta hensyn til både Kredittilsynets forslag og Norges Banks merknader.

Departementet anser at forslagene i proposisjonen her om å åpne for fleksible fondsprodukter bør motsvares av særskilte krav om informasjon til kundene. Kredittilsynet har foreslått at fond som får samtykke til å fravike lovens alminnelige plasseringsregler eller som er åpent for tegning i en begrenset tidsperiode, skal benevnes som «nasjonalt fond» i fondets vedtekter og prospekt. Benevnelsen henspeiler på fond som fraviker kravene i UCITS-direktivet, og derfor ikke har rett etter direktivet til fritt å markedsføres i andre EU/EØS-land. Det vises til pkt. 4.2.1 ovenfor. Departementet mener det er behov for strengere opplysningskrav om slike fond. Behovet forsterkes ved at forslagene i proposisjonen her om å tillate fond som avviker fra lovens normalregler, går noe lenger enn Kredittilsynets forslag. Departementet foreslår krav om mer forklarende benevnelser ut fra hvilke av normalreglene i loven som fondet avviker fra. Etter forslaget skal det også redegjøres for avvikene i prospektet.

Det vises til forslag til § 7-3 i verdipapirfondloven om opplysningskrav for fond med særskilt plasseringsstrategi og lukkede fond mv.

5.4 Krav til informasjon om utenlandske verdipapirfond - krav til språk

5.4.1 Gjeldende rett

Det er ikke fastsatt krav til språk i den informasjon som andelseierne har krav på etter verdipapirfondloven. Slik informasjon omfatter årsregnskap, årsberetning, delårsrapporter og prospekt, jf. verdipapirfondloven § 7-1 og 7-2.

Etter forskrift 30. juni 1994 nr. 662 om utenlandske investeringsforetaks adgang til å tilby verdipapirfondsandeler i Norge § 2 skal et investeringsforetak, før det tilbyr verdipapirfondsandeler i Norge, gi Kredittilsynet følgende opplysninger:

1. En erklæring fra investeringsforetakets tilsynsmyndigheter i hjemlandet om at foretaket oppfyller kravene i EØS-regler som svarer til rdir. 85/611/EØF (UCITS-direktivet).

2. Verdipapirfondets vedtekter og prospekt. Prospektet skal inneholde opplysninger som nevnt i nr. 5.

3. Verdipapirfondets seneste årsoppgjør og delårsrapport dersom denne er utarbeidet senere enn årsoppgjøret.

4. Retningslinjer for investeringsforetakets salg av verdipapirfondsandeler i Norge, herunder markedsføringsplaner.

5. Opplysninger om hvilke tiltak som investeringsforetaket vil iverksette i Norge for å sikre andelseiernes

   • rett til utbetaling av utbytte

   • rett til å kreve andeler innløst og

   • tilgang til de opplysninger som det påligger investeringsforetaket å holde allment tilgjengelig.

Disse opplysningene skal gis på norsk.

Investeringsforetaket kan tilby verdipapirfondsandeler to måneder etter at opplysningene er mottatt av Kredittilsynet, med mindre Kredittilsynet innen utløpet av fristen har fattet et skriftlig begrunnet vedtak om at investeringsforetakets tiltak etter første ledd nr. 5 ikke i tilstrekkelig grad sikrer andelseiernes rettigheter eller om at retningslinjene for foretakets salg av verdipapirfondsandeler i Norge er i strid med gjeldende norske lover og forskrifter på områder som ikke reguleres av UCITS-direktivet.

Endringer i retningslinjene for investeringsforetakets salg av verdipapirfondsandeler i Norge skal meddeles Kredittilsynet.

Etter forskriften § 3 kan et investeringsforetak benytte samme betegnelse i sin virksomhet i Norge som den som benyttes i hjemlandet. I de tilfeller det foreligger fare for forveksling, kan Kredittilsynet kreve at betegnelsen tilføyes en forklarende merknad.

Etter forskriften § 5 skal de opplysninger som investeringsforetaket etter sitt hjemlands rett er forpliktet til å tilby andelstegnere og til å holde allment tilgjengelig, tilsvarende tilbys andelstegnere og holdes allment tilgjengelig her i landet. Opplysningene skal gis på norsk. Investeringsforetaket skal beregne og kunngjøre andelsverdier her i landet minst to ganger i måneden og oftere dersom vedtektene bestemmer det.

Etter UCITS-direktivet artikkel 47 skal et investeringsforetak som markedsfører sine andeler i en annen medlemsstat enn den der foretaket er hjemmehørende, på minst ett av den andre medlemsstatens nasjonale språk spre dokumenter og informasjon som skal offentliggjøres i den medlemsstat der foretaket er hjemmehørende, og etter samme fremgangsmåte som fastsatt i sistnevnte stat.

Etter artikkel 48 kan investeringsforetakene i sin virksomhet benytte den samme fellesbetegnelsen i Fellesskapet som den de benytter i den medlemsstat de er hjemmehørende, f.eks. «investeringsselskap» eller «investeringsfond». I tilfeller der det foreligger fare for forveksling, kan de medlemsstater der omsetning finner sted, kreve at betegnelsen for tydelighets skyld tilføyes en forklarende merknad.

5.4.2 Kredittilsynets forslag

Kredittilsynet har ikke konkret vurdert krav til informasjon om utenlandske verdipapirfond og krav til språk. Kredittilsynet foreslår at forskriften om utenlandske investeringsforetaks adgang til å tilby verdipapirfondsandeler i Norge utvides til også å omfatte verdipapirfond hjemmehørende i andre EØS-land som ikke omfattes av EØS-regler som svarer til rdir. 86/611/EØF (UCITS-direktivet). Kredittilsynet foreslår videre at verdipapirfond hjemmehørende utenfor EØS-område, kan gis tillatelse til å tilby fondsandeler i Norge uten å etablere filial her. Det er i forslaget ikke presisert hvilke informasjonskrav som bør gjelde for slike fond.

5.4.3 Høringsinstansenes merknader

Flere høringsinstanser legger generelt vekt på krav om god informasjon til andelseierne om verdipapirfond. Se nærmere om dette i pkt. 5.3.3. Høringsinstansene har ikke konkret kommentert krav til informasjon om utenlandske fond og krav til språk.

5.4.4 Departementets vurdering

Språkkrav er særlig aktuelt i forhold til utenlandske verdipapirfond. Departementet foreslår i proposisjonen her en mer helhetlig regulering av utenlandske fond som markedsføres i Norge, se særlig kap. 6. Departementet har i den forbindelse også vurdert språkkrav. Departementet anser at god informasjon til andelseiere i Norge, som utgangspunkt forutsetter at informasjonen er tilgjengelig på norsk. Departementet foreslår at det fastsettes et generelt lovkrav om at opplysninger og informasjon som skal gis til investorer og myndigheter etter bestemmelser i eller i medhold av verdipapirfondloven skal gis på norsk med mindre departementet i forskrift eller tilsynsmyndigheten ved enkeltvedtak bestemmer noe annet.

Det vises til forslag til verdipapirfondlov § 7-4, jf. § 6-13 tredje ledd nr. 4 og § 6-14 første ledd nr. 6.

For utenlandske verdipapirfond som omfattes av UCITS-direktivet (UCITS-fond), foreslår departementet å videreføre de gjeldende krav til informasjon i forskrift om utenlandske investeringsforetaks adgang til å tilby verdipapirfondsandeler i Norge. Departementet foreslår at informasjonskravene forankres direkte i verdipapirfondloven. Det foreslås at krav om å oversende opplysninger til Kredittilsynet før verdipapirfondet kan markedsføres i Norge, blir fastsatt i verdipapirfondloven § 6-14 første ledd nr. 3. Etter forslaget fastsetter departementet i forskrift hvilke opplysninger som skal gis. Det foreslås at krav om å gi investorer i Norge den informasjon som foretaket skal utarbeide i henhold til reglene i hjemlandet, blir fastsatt i verdipapirfondloven § 6-14 første ledd nr. 4. Etter forslaget skal departementet i forskrift kunne fastsette nærmere regler om markedsføring av verdipapirfond i Norge. Det skal bl.a. kunne fastsettes regler om informasjon til deltakere og myndigheter. Det vises til forslag til verdipapirfondloven § 6-15.

For utenlandske verdipapirfond som ikke omfattes av UCITS-direktivet, anser departementet at det er behov for å fastsette krav om informasjon til deltakere og myndigheter. Kredittilsynet har foreslått forskriftshjemler som departementet legger til grunn vil gi adgang til å fastsette slike regler. Departementet foreslår at det fastsettes krav til å gi informasjon i verdipapirfondloven som kan utfylles ved forskrifter eller gjennom å sette vilkår for tillatelse til å markedsføre verdipapirfondet i Norge. Departementet foreslår at slik tillatelse bl.a. skal være betinget av at forvalteren av verdipapirfondet har oversendt slike opplysninger til tilsynsmyndigheten som departementet fastsetter i forskrift eller som tilsynsmyndigheten krever. Forvalteren skal videre gjøre det som er nødvendig for her i riket å kunne gi den informasjon som foretaket skal gi i hjemlandet. Dette er etter forslaget kombinert med et krav om at verdipapirfondet og forvaltningen av det oppfyller de krav som gjelder for å drive virksomheten i hjemlandet og at disse kravene gir investorer i Norge beskyttelse minst på linje med den beskyttelse de har ved investering i norsk verdipapirfond. Etter forslaget skal tilsynsmyndigheten kunne sette vilkår for tillatelsen for å sikre beskyttelsen av investorer i Norge. Det skal bl.a. kunne settes vilkår om plikt til å gi opplysninger til investorer og myndigheter. Departementet skal kunne fastsette regler om dette i forskrift. Det vises til forslag til verdipapirfondloven § 6-13 og § 6-15.

5.5 Taushetsplikt

5.5.1 Gjeldende rett

Etter verdipapirfondloven § 2-9 tredje ledd har tjenestemenn, tillitsmenn og andre personer med bestemmende innflytelse i forvaltningsselskap taushetsplikt om det de under sin virksomhet får kjennskap til om andres forhold med mindre noe annet er særskilt bestemt i lov eller forskrifter gitt med hjemmel i lov.

5.5.2 Kredittilsynets forslag

Kredittilsynet opplyser at dagens taushetspliktregler ikke har vist seg å ha vesentlige svakheter. Etter tilsynets vurdering er det imidlertid særlig behov for å klargjøre om bestemmelsen omfatter personer som utfører arbeidsoppgaver for forvaltningsselskapet uten å være ansatt. Dette har betydning der en oppgave kan utkontrakteres og utførelsen innebærer at vedkommende må få tilgang til taushetsbelagte opplysninger. Kredittilsynet opplyser at det er antatt at taushetsplikten ikke er til hinder for utkontraktering av oppgaver, selv om oppdraget medfører at det må gis tilgang til taushetsbelagte opplysninger. I disse tilfellene er det antatt at taushetsplikten også omfatter de som får tilgang til opplysningene. Etter Kredittilsynets oppfatning burde dette komme direkte til uttrykk i lovteksten på tilsvarende måte som i verdipapirhandelloven § 9-8 annet ledd.

Kredittilsynet foreslår at taushetsplikten også skal omfatte enhver som utfører arbeid, oppdrag eller tillitsverv for forvaltningsselskapet, selv om vedkommende ikke er ansatt i selskapet.

5.5.3 Høringsinstansenes merknader

Verdipapirfondenes Forening støtter Kredittilsynets forslag. Ingen andre høringsinstanser har merknader til forslaget.

5.5.4 Departementets vurdering

Departementet er enig med Kredittilsynet at taushetsplikt som nevnt for de som utfører arbeid mv. for forvaltningsselskaper bør presiseres i loven. Det vises til at Verdipapirfondenes Forening støtter forslaget. Departementet foreslår etter dette en presisering av taushetsplikten i samsvar med Kredittilsynets forslag. Det vises til lovforslaget ny § 2-10 tredje ledd annet punktum.