6 Merknader til de enkelte bestemmelsene

6.1 Merknader til endringene i foreldelsesloven

Til § 13

Det er tilføyd et nytt fjerde punktum i § 13 som følge av endringene i §§ 18, 21 og 22. Dette vil klargjøre hvilke bestemmelser i foreldelsesloven som gjelder i saker etter gjeldsordningsloven, samt at § 13 ikke gjelder. Det vises for øvrig til punkt 4.28 foran. Formuleringen «offentlig akkord», som ved en inkurie har blitt stående etter at konkursloven av 1984 ble vedtatt, er byttet ut med «gjeldsforhandling etter konkursloven». Dette medfører ingen realitetsendring.

Til § 18 nr. 2

Endringen i § 18 nr. 2 medfører en klarlegging av at fordringsanmeldelse også i forbindelse med gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven medfører avbrudd av foreldelsesfristen. Avbruddsdag vil være den dag da gjeldsforhandling åpnes av namsmannen eller namsretten etter gjeldsordningsloven § 3-1. Utrykket «meldefristen i boet» skal i forhold til gjeldsordninger etter gjeldsordningsloven forstås som den fristen fordringshaverne har etter gjeldsordningsloven § 3-2 første ledd for å melde krav til namsmannen. Det vises for øvrig til punkt 4.28 foran.

Til § 21 nr. 4

I § 21 er det tilføyd et nytt fjerde nr. første punktum som vil medføre at en fordring som blir omfattet av gjeldsordningen, ikke vil foreldes før ti år etter at frivillig eller tvungen gjeldsordning er kommet i stand. Ved frivillig gjeldsordning vil fristens utgangspunkt være dagen da kreditorenes frist for å motsette seg forslag til frivillig gjeldsordning går ut, jf. gjeldsordningsloven § 4-12 første ledd. Av notoritetshensyn gjelder dette også i de tilfeller hvor det på et tidligere tidspunkt er klart at frivillig gjeldsordning vil komme i stand fordi samtlige kreditorer positivt har meddelt sin aksept. Ved tvungen gjeldsordning vil fristen starte å løpe den dag namsretten stadfester ordningen.

For øvrig vises til punkt 4.28 foran.

Til § 22 nr. 2

Paragrafen er endret slik at den etter sin ordlyd også gjelder i saker etter gjeldsordningsloven. Dersom gjeldsordning ikke kommer i stand, vil dermed virkningen av fristavbrytelsen, jf. § 18 nr. 2, vare i ett år etter at det er endelig avgjort at gjeldsordning ikke kommer i stand. Dette vil være den dag da fristen etter gjeldsordningsloven § 4-12 er utløpt, eller den dag da kjennelse som nekter tvungen gjeldsordning blir avsagt.

6.2 Merknader til endringene i panteloven

Til § 1-5 (b)

Endringen i § 1-5(6) medfører at åpning av gjeldsforhandling vil være avbruddstidspunkt ved beregningen av hvilket rentekrav som skal anses pantesikret dersom det skjer et tvangssalg av bolig etter at gjeldsordning er kommet i stand, jf. punkt 4.11.4.2 foran. Bestemmelsen er også ment å skulle få betydning for hvilken fordring som skal anses pantesikret og dermed rentebetjenes under gjeldsordningen, jf. punkt 4.11.4.3 foran. Videre vil renter opptjent og misligholdt i gjeldsordningsperioden i inntil to år før tvangssalg være pantesikret, jf. punkt 4.11.4 foran. § 1-5 annet ledd medfører at renter påløpt før åpning vil være pantesikret i inntil to år etter gjeldsordningsperiodens utløp.

Til § 3-21

Det vises her til merknadene til punkt 4.28 foran.

Til § 6-3

Første ledd tredje punktum gir panteloven § 5-13 første ledd annet punktum tilsvarende anvendelse for det tilfelle at foreldelsesfristen løper ut i gjeldsforhandlingsperioden. Kreditor risikerer således ikke å miste pantesikkerheten i en situasjon hvor en begjæring om tvangsdekning ikke kan fremmes.

Bestemmelsens tredje ledd vil hindre at en kreditor hvis krav er sikret ved legalpant, jf. panteloven kapittel 6, vil miste sikkerheten i gjeldsordningsperioden. Sikkerheten vil etter bestemmelsen bestå i inntil en måned etter at gjeldsordningen er avsluttet ved at den er fullført eller eventuelt opphevet.

Det vises for øvrig til punkt 4.28 foran.

6.3 Merknader til endringene i gjeldsordningsloven

Til § 1-3

Hensikten med bestemmelsen i § 1-3 første ledd er å presisere hvilke økonomiske realiteter og forventninger bedømmelsen av om skyldneren økonomisk sett er kvalifisert for gjeldsordning innebærer. Bestemmelsen tar sikte på å presisere uttrykket «varig ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser».

Grunnprinsippet er at skyldneren vil være varig ute av stand dersom vedkommende etter fradrag av nødvendige utgifter til underhold ikke har tilstrekkelige midler til å oppfylle sine forpliktelser slik kreditorene rettmessig krever, og det i overskuelig fremtid heller ikke er utsikt til at dette skal kunne skje. Tidshorisonten bør her være 3-5 år. En prognose over utviklingen lenger inn i fremtiden vil normalt bli for usikker.

Vilkåret kan også være oppfylt for en skyldner som så vidt klarer å betjene gjelden, men som likevel står overfor en urimelig betalingsbelastning på grunn av forpliktelsenes art og omstendighetene ellers. Et aktuelt eksempel kan være en tidligere næringsdrivende som har en betydelig personlig restgjeld etter konkurs el. l. og som i ettertid er lønnsmottaker eller trygdet. Et annet typisk eksempel er restgjeld etter tapsbringende boligsalg. Når slik gjeld må betales ved siden av normale bo- og livsoppholdsutgifter kan den virke svært belastende.

Det må ved vurderingen gjøres en helhetlig vurdering av skyldnerens situasjon og kreditorenes interesser opp mot gjeldsordningslovens formål og dens bærende ide om retten til en ny start innenfor en tidshorisont på normalt fem år. Dersom full innfrielse av gjelden vil legge beslag på alle ledige midler i f. eks 15-20 år, vil dette etter omstendighetene kunne tale sterkt for at gjeldsordning bør innvilges.

Den dividende som en eventuell gjeldsordning ville ha gitt, kan isolert sett også gi en viss indikasjon på gjeldsproblemets alvorlighetsgrad. Dersom dividenden over en femårsperiode ville blitt nærmere 80-90 % tyder dette på at skyldneren neppe kan betraktes som «varig ute av stand». Dersom dividenden ville blitt relativt lav, for eksempel under 20 %, vil dette tyde på det motsatte.

Det må ved vurderingen alltid tas hensyn til de midler et eventuelt salg av eiendeler skyldneren ikke er avhengig av måtte utbringe. Også eventuell belåning av eiendeler kan i noen tilfeller måtte vurderes.

Departementet vil understreke at det i alle saker hvor det kan være tvil om hvorvidt skyldnerens betalingsevne er tilstrekkelig, måsettes opp et budsjett som viser skyldnerens inntekter og utgifter, og dermed også det beløp som eventuelt er ledig til betaling av gjeld. Det ledige beløp vil være et nøkkeltall som så må holdes opp mot gjeldsbyrden og de betalingsforpliktelser denne medfører. Det er ikke tilstrekkelig å bare se på gjeldsgraden (forholdet gjeld/inntekt), og avgjøre spørsmålet på dette grunnlag. Det er meget viktig å være oppmerksom på at en sammenlikning med normalsituasjonen, hvor skyldnerens gjeld er knyttet opp mot boligen, ikke vil gi et riktig bilde av situasjonen. Den gjeld det eventuelt er tale om å sanere i forbindelse med en gjeldsordning er nettogjeld, som skyldneren må betjene ved siden av boutgifter og andre leveomkostninger.

Vilkåret om urimelig oppofrelse vil normalt være oppfylt dersom skyldneren ikke kan innfri gjelden uten en urimelig nedgang i levestandard, uforholdsmessig mye ekstra- eller overtidsarbeid, salg av nøktern bolig e.l. Det må tas hensyn til skyldnerens alder og livsfase. Yngre personer må for eksempel relativt sett tåle tyngre belastninger enn eldre. Det må også tas hensyn til forpliktelsenes art. Dersom større deler av gjelden består av studiegjeld vil dette, bl. a. på grunn av Lånekassens særordninger for kunder med betalingsvansker, normalt medføre at det er rimelig å anlegge et lengre tidsperspektiv på nedbetalingen av gjelden.

Departementet vil understreke at hver sak må vurderes for seg. Det kan selvsagt oppstå situasjoner hvor en direkte anvendelse av disse reglene vil virke urimelig. Departementet antar imidlertid at de nødvendige korreksjoner kan foretas ved å tilpasse gjeldsordningens utforming og lengde eller - i de graverende tilfeller - ved å anvende støtendekriteriet. Også reglene om endring av gjeldsordning vil kunne få stor betydning i denne sammenhengen, for eksempel dersom det i ettertid skulle vise seg at skyldnerens betalingsevne var feilbedømt.

Det bør også legges noe vekt på at en gjeldsordning hvor det er tvil om hvorvidt skyldneren er varig betalingsdyktig, i mange tilfeller vil medføre så høy dividende at kreditorenes eventuelle tap blir lite.

Det vises for øvrig til drøftelsen under punkt 4.2 foran.

Til § 1-4

Bestemmelsen i § 1-4 første ledd første punktum om illojal tilpasning tar bl.a. sikte på å ramme den som øker sine økonomiske forpliktelser i den hensikt å komme i posisjon til å oppnå gjeldsordning eller den som i samme hensikt bevisst misligholder eksisterende forpliktelser. Bestemmelsen vil også komme til anvendelse på den som bevisst reduserer sine inntekter, f.eks. ved å slutte i inntektsgivende arbeid uten fyldestgjørende grunn. Hensikten med bestemmelsen i § 1-4 første ledd første punktum om feilaktig informasjon m.v. er å unngå at det åpnes gjeldsforhandling på galt faktisk grunnlag. Dersom dette likevel skjer, kan gjeldsordning nektes, eventuelt oppheves, og søkeren kan komme i ansvar i forhold til gjeldsordningsloven § 7-4 samt straffeloven §§ 161 og 281.

Bestemmelsen i § 1-4 første ledd annet punktummedfører at gjeldsforhandling kan nektes dersom skyldnerens økonomiske situasjon er så uavklart at dette vil skape problemer for gjennomføringen av gjeldsforhandlingen. Dette er for så vidt utslag av et alminnelig prinsipp om at skyldnerens økonomiske anliggender bør være mest mulig klarlagt før det åpnes gjeldsforhandlinger. Det kan her tenkes flere forhold som her kan få betydning, f.eks.:

• Skyldneren har etter et samlivsbrudd ikke avklart hvordan den økonomiske stillingen vil bli etter at skifte er gjennomført

• Det er vesentlige uklarheter omkring avgjørende økonomiske størrelser som inntekter, utgifter, gjeld eller formue, herunder f.eks. hvilken verdi et regresskrav i forbindelse et forfalt og eventuelt innfridd kausjonsansvar vil ha

• Skyldnerens forhold til skatte- og avgiftsmyndighetene er uavklart på grunn av manglende selvangivelser, omsetningsoppgaver e.l.

Departementet vil særlig peke på at dersom skatte- eller avgiftsforhold av vesentlig betydning står uavklart ved åpning av gjeldsforhandling, vil dette lett kunne skape problemer for gjeldsforhandlingen. Bestemmelsen vil derfor kunne komme til anvendelse dersom det ikke er levert selvangivelse, oppgaver over merverdiavgift e.l, samt ved manglende regnskapsførsel. Departementet vil understreke at hensikten med bestemmelsen ikke er å la mindre forseelser av denne art få avgjørende betydning, men å hindre at gjeldsforhandlinger settes igang når vesentlige økonomiske forutsetninger mangler. En bestemmelse som foreslått vil ventelig også ha preventiv effekt, ved at den vil virke som en oppfordring til skyldnere om å bringe sitt forhold til skatte- og avgiftsmyndighetene i orden før søknad leveres.

Bestemmelsen i § 1-4 annet ledd første punktum medfører at gjeldsforhandling bare skal kunne nektes etter støtendekriteriet dersom det er åpenbartat åpning vil virke støtende. Bestemmelsen viderefører en relativt utbredt praksis på området. Eksempler på forhold som også etter dette strengere kriterium vil virke støtende, vil være at skyldneren like før søknaden leveres har kjøpt en dyr privatbil uten forsvarlig grunn, samt de mer klare forgåelser i forhold til de omstendigheter som er nevnt i bokstavoppregningen. F.eks. overføring av større boligverdier til ektefellen like før søknaden leveres.

Regelen vil også medføre at flere forhold ikke vil rammes av støtendebegrepet ved åpning. Eksempler på forhold som isolert sett etter den nye regelen klart ikke bør vurderes som støtende, er at skyldneren tidligere har gått konkurs, eller ikke har midler til å betale dividende. Det er videre svært viktig å skille mellom manglende betalingsevne og manglende betalings vilje.Det er selvsagt bare det siste som er kritikkverdig. Det bør etter departementets mening heller ikke i seg selv være tilstrekkelig til at gjeldsforhandling blir nektet at skyldneren er særlig ung. Behovet for å komme ut av en håpløs gjeldssituasjon kan være like stort for f.eks. personer i tyveårene som for eldre personer. Videre vil det heller ikke være samme behov for å anse åpning av gjeldsforhandling som støtende på grunn av såkalt «friverdi» i bolig når man kan anse denne omstendighet som grunn til å forlenge gjeldsordningsperioden, jf. utkast til § 5-2 bokstav (a). Departementet vil peke på at det generelt sett ved anvendelsen av støtendekriteriet må foretas en avveining mellom skyldnerens behov for gjeldsordning og hensynet til andre skyldnere og samfunnet for øvrig. Departementet vil i denne sammenheng understreke at man ikke i for stor grad må reservere seg mot bruken av gjeldsordningsloven, da dette lett kan medføre at den ikke vil fylle sitt formål. Ved vurderingen av støtendekriteriet bør man bl.a. ha for øye at gjeldsordning alt i alt kan være den beste løsning, også når skyldneren kan bebreides for sin situasjon. Departementet vil særlig understreke følgende forhold:

• Hensynet til skyldnerens familie. Både skyldnerens ektefelle og barn kan rammes sterkt når alvorlige gjeldsproblemer oppstår.

• Den overveiende del av gjelden som slettes ville heller ikke uten gjeldsordning ha blitt betalt som følge av skyldnerens økonomiske stilling. I ca. 40 % av tilfellene har skyldneren ingen betalingsevne overhodet (SIFO-rapport 3/2000 side 14).

• Alternativet til en gjeldsordning er ofte at skyldneren forsetter i et økonomisk kaos som ikke bare vil ha negative virkninger for skyldneren selv, men også for kreditorene og samfunnet for øvrig. Gjeldsordning kan således være fordelaktig for alle parter selv om skyldneren kan klandres for sin situasjon.

Det kan på den annen side også måtte tas hensyn til sosiale forhold på kreditorsiden som kan ha betydelig vekt. Det tenkes her bl.a. på forholdet til privatpersoner som er blitt kreditorer som følge av utløst kausjonsansvar e.l.

Bestemmelsen i § 1-4 annet ledd bokstav (a)tar sikte på å hindre at det åpnes gjeldsforhandling når skyldneren har stiftet gjeld av betydning i den nærmeste tiden før søknad leveres. Bestemmelsen bør for eksempel klart komme til anvendelse dersom mer enn halvparten av gjelden er stiftet i løpet av de seneste to år. Det understrekes imidlertid at det skal gjøres en forsvarlighetsvurdering av gjeldsstiftelsen. Det skal ikke tas hensyn til gjeldsstiftelse i forbindelse med refinansiering av eldre gjeld, forsvarlige låneopptak i forbindelse med kjøp av nøktern bolig. Andre eksempler kan være låneopptak i forbindelse med kjøp av en nøktern bruktbil til bruk i arbeid, eller nødvendig påkostning på bolig. Motsatt vil opptak av forbruksgjeld i den nærmeste tiden før søknad tale mot åpning av gjeldsforhandling.

Motsetningsvis gir bestemmelsen anvisning på at det isolert sett taler for åpning av gjeldsforhandling at hoveddelen av gjelden er stiftet langt tilbake i tid, f.eks. 15 år eller mer. Betenkelighetene med å gi skyldneren gjeldsordning blir mindre etter hvert som tiden går. Jo lengre skyldneren har vær betalingsudyktig, desto mindre er sannsynligheten for at gjelden vil kunne bli betalt.

§ 1-4 annet ledd bokstav (b)tar sikte på å klargjøre følgende tre forhold omkring støtendevurderingen i saker hvor det foreligger gjeld fra straffbare handlinger:

• gjeldsforpliktelser av ubetydelig omfang knyttet til straffbare handlinger, f.eks. en mindre bot eller et forelegg, bør bare unntaksvis tillegges vekt

• gjeldsforpliktelser knyttet til straffbare handlinger som er avgjort for mindre enn tre år tilbake bør normalt føre til at gjeldsforhandling ikke åpnes dersom forpliktelsen ikke er av ubetydelig omfang

• det må være betryggende avgjort at gjeldsforpliktelsen faktisk stammer fra en straffbar handling, ved at det foreligger en rettskraftig straffedom, en vedtatt bot eller et vedtatt forelegg.

Bestemmelsen vil også omfatte erstatningsansvar som er fastslått i straffedom eller forelegg. Det er imidlertid ikke nødvendig at skyldneren er dømt til å betale det aktuelle beløpet ved at dette er inntatt særskilt i en eventuell straffedom (såkalt namsdom). Det er tilstrekkelig at skyldneren er dømt for å ha utført den handling som har utløst erstatningen. Vurderingstemaet på dette punkt vil etter dette bli det samme som etter lovens § 4-8 (h).

Det må også legges vekt på grovheten i det kriminelle forhold som har utløst det aktuelle krav, sammenholdt med tidsfaktoren. Ved vurderingen av tidsfaktoren kan det f.eks. søkes veiledning i de prinsippene som ligger til grunn for reglene om strafferettslig foreldelse, jf. f.eks. straffeloven § 71. Det bør også legges vekt på skadelidtes situasjon, herunder om denne har fått eller har muligheter til å få helt eller delvis dekning fra andre kilder enn skyldneren, f.eks. forsikringsselskap. Dersom et forsikringsselskap, det offentlige e.l. har trådt inn i skadelidtes stilling, vil dette hensynet imidlertid bare ha vekt i preventiv sammenheng.

Bestemmelsen i § 1-4 annet ledd bokstav (c)vil kunne ramme visse disposisjoner som ville vært omstøtelige dersom det var blitt åpnet konkurs hos skyldneren. Det tas her i første rekke sikte på gaver og gavelignende overføringer, jf. dekningsloven § 5-2, men også andre disposisjoner som nevnt i dekningsloven kapittel 5 kan rammes selv om dette ikke vil være like praktisk. Det tenkes her på sikkerhetsstillelse for eldre gjeld som nevnt i dekningsloven § 5-7, og ekstraordinær betaling, eller forfordeling (dekningsloven § 5-5). Det understrekes at omstøtelsesreglene i dekningsloven bare vil være av veiledende karakter i saker etter gjeldsordningsloven. Det er for eksempel klart at en skyldner som har solgt sitt eneste aktivum av betydning for å betale en større gjeldspost til en venn, ikke bør få åpnet gjeldsforhandling selv om dette skjedde et halvt år før søknaden leveres. Omstøtelsesfristen ville i et slikt tilfelle vært tre måneder (jf. dog dekningsloven § 5-9). Det er også klart at avslag på arv vil kunne rammes av bestemmelsen, selv om dette ikke lenger kan omstøtes (jf. lov 3. september 1999 nr. 72). Bestemmelsens viktigste anvendelsesområde vil trolig være overføring av bolig eller deler av bolig til ektefelle. Det er ikke uvanlig at den som i lengre tid har hatt gjeldsproblemer har overført boligen til ektefellen eller barna. I mange tilfeller er vedkommende likevel ansvarlig for hele eller deler av den påhvilende gjelden. Skyldneren vil da bidra til formuesoppbygging på hustruens hånd. På denne måten kan skyldneren opprettholde en urimelig høy levestandard sett i forhold til sine gjeldsforpliktelser ved å gjøre seg immun mot kreditorforfølgning. Et slikt arrangement bør ikke godtas i forbindelse med en gjeldsordning. Det bør imidlertid ikke tillegges vekt om skyldnerens ektefelle eller samboer er velstående dersom det er klart at vedkommendes formue ikke har noen sammenheng med skyldnerens innsats. Bestemmelsen kan imidlertid bare anvendes på forhold som skyldneren har hatt kontroll over. Gjeldsforhandling bør således ikke nektes på grunn av omstendigheter som nevnt i dekningsloven §§ 5-6 (motregning) og 5-8 (utlegg) med mindre det klart fremgår at disposisjonen er iverksatt etter initiativ av eller i samarbeid med skyldneren i den hensikt å foreta en utilbørlig begunstigelse av en eller flere kreditorer.

§ 4-1 annet ledd bokstav (d)er ment å ramme de klare tilfellene av bevisst mislighold i tiden før søknad om gjeldsforhandling, hvor større løpende overskudd er benyttet til forbruk og liknende, mens gjeldsforpliktelser er neglisjert. Departementet antar at en slik regel også vil ha preventiv effekt. Det er imidlertid en forutsetning at skyldnerens opptreden er subjektivt sterkt klanderverdig. Eksempler på bestemmelsens anvendelsesområde kan være at skyldneren har motarbeidet inndriving ved å gjemme unna verdigjenstander for kreditorene eller myndighetene, eller på annen utilbørlig måte lagt hindringer i veien for innkrevingen.

Bestemmelsen i annet ledd bokstav (e) medfører at gjeldsforhandling i visse tilfeller kan nektes åpnet som følge av forhold knyttet til skyldnerens skatte- og avgiftsgjeld. Med skatte- og avgiftsgjeld skal forstås inntekts- og formuesskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden, forskuddstrekk, arveavgift, merverdiavgift, investeringsavgift, toll og særavgift, samt renter og omkostninger til slike krav. Dersom skyldneren har krav av denne type, må det etter bestemmelsen tas standpunkt til om denne utgjør en betydelig andel av skyldnerens samlede gjeld, og om skyldneren kan klandres for forhold knyttet til skatte- og avgiftsgjelden. Reglene viderefører de prinsipper som ligger til grunn for den såkalte 60 %-regelen, jf. punkt 4.3 foran.

Ved vurderingen av om skatte- og avgiftsgjelden utgjør en betydelig andel av totalgjelden bør det tas utgangspunkt i 60 % regelen. I henhold til denne skal skatte- og avgiftskrav ikke delta i gjeldsordningen dersom disse utgjør 60 % eller mer av skyldnerens samlede forpliktelser.

Regelen vil således medføre at det må vises særlig varsomhet med å tillate åpning av gjeldsforhandlinger når skatte- og avgiftskrav utgjør 60 % eller mer av den samlede gjeld. De hensyn som ligger bak regelen gjør seg sterkere gjeldende jo høyere andel skatte- og avgiftskravene utgjør. Jo høyere andel, jo mer taler for at åpning av gjeldsforhandling nektes. Det annet kriterium for at bestemmelsen skal komme til anvendelse, er at skyldneren kan klandres for forhold knyttet til skatte- og avgiftsgjelden. Gjeldsordningsloven er ment å gi personer med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet til å få kontroll over sin økonomi. Dette bør også gjelde skyldnerne med betydelig andel skatte- og avgiftsgjeld, forutsatt at denne ikke skyldes forhold skyldnerne kan klandres for. Skatte- og avgiftsansvar oppstår som regel som følge av ordinære transaksjoner som for eksempel inntektsopptjening, omsetning, lønnsutbetaling med trekkplikt osv. Det er derfor normalt ikke klanderverdig å pådra seg skatte- og avgiftsansvar. Det behøver heller ikke i seg selv å være klanderverdig å pådra seg skatte- og avgiftsgjeld. Det må således gjøres en konkret vurdering av omstendighetene omkring skatte- og avgiftsgjeldens stiftelse og den eventuelle etterfølgende betjening eller mangel på sådan, i hvert enkelt tilfelle. Departementet vil i det følgende gi noen anvisninger til bruk ved en slik vurdering, herunder omtale noen forhold som i denne sammenheng vil være å anse som klanderverdige. Også andre forhold enn de omtalte kan imidlertid tenkes å være relevante. Fremstillingen må derfor ikke betraktes som uttømmende.

- Klanderverdige forhold knyttet til selve skatte- og avgiftsgjelden

Når det helt eller delvis knytter seg klanderverdige forhold til selve skatte- og avgiftsgjelden taler det mot at gjeldsforhandling åpnes. Manglende innlevering av selvangivelse eller merverdiavgiftsoppgaver til skatte- og avgiftsmyndighetene slik at skatt/avgift er fastsatt ved skjønn, kan være eksempler på slike klanderverdige forhold. Særlig kritikkverdig vil det være dersom skyldneren har gjort seg skyldig i kvalifiserte unndragelsesforsøk som for eksempel innlevering av falske opplysninger om inntektsforhold eller omsetning og «svart» arbeid. I slike tilfeller vil det ofte være ilagt tilleggsskatt/tilleggsavgift. Også manipulering med skattekort slik at skyldneren har fått betydelig restskatt, kan lett anses som klanderverdig. Andre eksempler på klanderverdige forhold er unnlatelse av å betale avgift etter merverdiavgiftsloven, samt arbeidsgivers unnlatelse av å sende oppgjør for skattetrekk. Dette er eksempler på klart klanderverdige forhold. Skyldneren har i slike tilfeller et forvaltningsanvar for midlene, og betalingsmislighold betyr at midler innkassert for staten er disponert til andre formål. Sterke preventive hensyn gjør seg her gjeldende. Det må likevel tas hensyn til tidsfaktoren. Dersom de klanderverdige forholdene ligger langt tilbake i tid, kan det tilsi at det likevel ikke vil virke støtende å åpne gjeldsforhandling.

- Illojal forfordeling av skatte- og avgiftskreditorene

Det vil normalt være støtende å åpne gjeldsforhandlinger dersom skyldneren har betydelig andel skatte- og avgiftsgjeld som følge av illojal forfordeling av skatte- og avgiftskreditorene. Som eksempel på illojal forfordeling kan nevnes en næringsdrivende skyldner som i stedet for å betale merverdiavgift har prioritert leverandørgjeld. Det vil selvsagt ikke kunne legges skyldneren til last at skatte- og avgiftsgjelden har blitt uforholdsmessig stor dersom dette skyldes at gjeld er ettergitt av andre kreditorer.

- Betydningen av skatte- og avgiftsgjeldens forholdsmessige fordeling mellom hovedstol og renter

Dersom skatte- og avgiftsgjelden er betydelig som følge av at det er påløpt mye renter, vil årsaken til den høye renteandelen være av betydning. En uforholdsmessig stor renteandel som er påløpt som følge av skyldnerens betalingsudyktighet, lang behandlingstid hos namsmannen, eller liknende forhold, kan tale for at gjeldsforhandling åpnes. Dette gjelder imidlertid ikke hvis renteandelens størrelse i hovedsak skyldes lang og vanskelig tvangsinndrivelse, manglende betalingsvilje m.v.

- Skatte- og avgiftsgjeldens alder

Som et alminnelig utgangspunkt vil åpning av gjeldsforhandling virke støtende dersom størstedelen av skyldnerens skatte- og avgiftsgjeld er av nyere dato. Dette gjelder all gjeld, og er kommet til uttrykk i bokstav (a). Men hvis skyldneren har pådratt seg skatte- og avgiftsgjeld over flere år, vil åpning av gjeldsforhandling være støtende selv om bare mindre deler av skatte- og avgiftsgjelden er av nyere dato. Hvis skatte- og avgiftsmyndighetene har forsøkt å innfordre gjelden i flere år uten resultat, kan dette tale for at gjeldsforhandling åpnes med mindre innfordringen har vært resultatløs som følge av manglende betalingsvilje hos skyldneren.

De forhold som er omtalt ovenfor må alltid vurderes i forhold til følgende hensyn:

- Skyldnerens personlige forhold (billighetshensyn)

Hensynet til skyldnerens personlige forhold være av betydning, og kan etter en konkret vurdering medføre at det likevel ikke vil virke åpenbart støtende at gjeldsforhandling åpnes. Som eksempel på slike personlige forhold kan nevnes alvorlig eller langvarig sykdom, invaliditet, alderdom eller liknende årsaker, jf. skattebetalingsloven § 41 med tilhørende retningslinjer gitt av Finansdepartementet.

- Hvor mye av gjelden som ventelig vil bli dekket

Dersom det aller meste av gjelden vil bli betalt i forbindelse med en eventuell gjeldsordning, vil vekten av de momenter som taler mot gjeldsordning svekkes betydelig. Dette gjelder også for skatte- og avgiftsgjeld.

Bestemmelsen i bokstav (e) vil etter dette medføre at dersom en betydelig andel av skyldnerens gjeld er skatte- og avgiftsgjeld oppstått som følge av skyldnerens klanderverdige forhold, kan åpning av gjeldsforhandling åpenbart virke støtende og bør nektes.

Bestemmelsen i § 1-4 tredje leddmå ses i sammenheng med at departementet foreslår å oppheve regelen i nåværende § 1-3 første ledd annet punktum om at gjeldsordning bare kan oppnås en gang. Den vesentligste forutsetning for åpning av gjeldsforhandlinger på nytt, er at skyldneren ikke kan lastes, eller bare i svært liten grad kan lastes, for at den tidligere gjeldsordningen er blitt opphevet. Det understrekes at gjeldsforhandling kan åpnes for annen gang bare dersom den tidligere gjeldsordningen er opphevet ogdette skyldes forhold som nevnt i bestemmelsen. Det vises for øvrig til punkt 4.3 foran.

Til § 1-5:

Hensikten med bestemmelsen er å

• øke oppmerksomheten om at det i kommunene foreligger en plikt til å yte råd og veiledning til personer med gjeldsproblemer

• tydeliggjøre sammenhengen mellom på den ene side gjeldsordningslovens vilkår om at den som søker gjeldsordning må ha forsøkt å komme til en ordning med kreditorene på egen hånd, og på den annen side, kommunenes plikt til å yte økonomisk rådgivning

Bestemmelsen vil også være en påminnelse om at det kan kreves at en skyldner som ikke selv makter å løse sine økonomiske problemer, etter omstendighetene kan måtte søke bistand i kommunen før gjeldsforhandling etter loven kan åpnes. Skyldneren kan som utgangspunkt ikke sies å ha forsøkt i tilstrekkelig grad å løse problemene på egen hånd, jf. gol § 1-3 tredje ledd, dersom dette ikke er gjort. Dersom kommunen ikke kan behandle saken, eller behandle den innen rimelig tid, og skyldneren har gjort et seriøst forsøk på egen hånd ut fra sine forutsetninger og sakens beskaffenhet, vil imidlertid vilkåret i § 1-3 tredje ledd annet punktum i regelen være oppfylt. Namsmannen kan da ikke avslå søknaden med den begrunnelse at saken etter dennes mening heller burde vært løst av kommunen.

Departementet finner det i den sammenheng maktpåliggende å påpeke at en eventuell uenighet om hvor saken skal behandles ikke må gå ut over skyldneren i den forstand at skyldneren blir henvist frem og tilbake mellom etatene, eller at saken av den grunn blir liggende ubehandlet i lengre tid. Dersom skyldneren en gang er henvist fra et sted til et annet, må etatene seg i mellom sørge for å avklare hvem som skal behandle den.

Dersom saken ligger slik an at det er svært lite sannsynlig at den kan løses utenrettslig, vil vilkåret i § 1-3 tredje ledd første punktum i regelen være oppfylt.

Det vises for øvrig til drøftelsen under punkt 4-1 foran.

Til § 2-2

§ 2-2 annet ledd pålegger namsmannen utvidet veilednings- og oppfølgingsplikt når det benyttes avtaletyper som kan være vanskelig å gjennomføre eller kontrollere, jf. § 4-1 tredje ledd og punkt 4.13 foran. Namsmannen må gjøre en vurdering av om den aktuelle skyldner har forstått hvordan avtalen skal gjennomføres, og om vedkommende kan antas å ha nødvendige forutsetninger for gjennomføringen. Det vises for øvrig til punkt 4.13 foran.

Til § 2-4

§ 2-4 første punktum utvider adgangen til å bruke medhjelper til å gjelde i endringssaker også hvor medhjelper er gitt maksimal godtgjørelse i forbindelse med den opprinnelige saken, jf. punkt 4.23 foran.

Til § 2-6

§ 2-6 (a) er omredigert i på grunn av endret paragrafnummerering i vilkårsbestemmelsene.

Til § 2-7

Paragrafen er noe omredigert i forbindelse med at namsmannen gis adgang til å åpne gjeldsforhandlinger, jf. punkt 4.4 foran.

Til § 3-1

§ 3-1 første ledd første punktum er delvis omredigert i forhold til den nye nummereringen av paragrafene i lovens kapitel 1. Første ledd annet punktum gir namsmannen kompetanse til å åpne gjeldsforhandlinger i de tilfellene hvor det er åpenbart at samtlige vilkår for slik åpning er tilstede. Det understrekes at dersom namsmannen er usikker på om gjeldsforhandling bør åpnes, skal saken oversendes namsretten. Prosessen vil da bli som etter gjeldende lov. Det kan her søkes veiledning i de prinsipper som ligger til grunn for den vurdering som skal foretas etter lovens § 2-6 (a) om namsmannens myndighet til å avslå søknader.

§ 3-1 annet ledd medfører at dersom namsmannen åpner gjeldsforhandling, vil det også være denne som har kompetanse til å sette eventuelle vilkår for åpning. Dersom namsretten åpner gjeldsforhandling, vil ordningen bli som etter gjeldende lov.

§ 3-1 tredje ledd første punktum bestemmer av notoritetshensyn at namsmannens åpning av gjeldsforhandling skal treffes ved skriftlig beslutning. En slik beslutning skal inneholde en enkel begrunnelse.

§ 3-1 fjerde ledd fastsetter at kreditorene kan påklage namsmannens beslutning om åpning til namsretten og videre oppover i domstolsystemet. Klagefristen er av hensyn til behovet for rask fremdrift i saker av denne art satt til en uke. Namsrettens ubetingede kjennelse om åpning av gjeldsforhandling er endelig. En åpningsavgjørelse fra namsmannen som setter vilkår kan påklages også av skyldneren. En åpningsavgjørelse fra namsretten som setter vilkår kan etter dette bare påkjæres av skyldneren.

Det vises for øvrig til punkt 4.4 foran.

Til § 3-2

§ 3-2 annet ledd første punktum er endret slik at namsmannen skal bli minnet på å varsle kausjonister og andre medforpliktede om gjeldsforhandlingen, jf. punkt 4.21 foran.

§ 3-2 annet ledd tredje punktum medfører at namsmannen må varsle kreditorene om at beslutningen om å åpne gjeldsforhandling kan påklages. Det må samtidig gis melding om når klagefristen i det enkelte tilfelle utløper.

§ 3-2 tredje ledd oppheves som følge av at skatte- og avgiftskrav som bestod på åpningstidspunktet ikke lenger kan holdes utenfor gjeldsordningen, jf. punkt 4.16 foran.

Til § 3-4

§ 3-4 første ledd er endret slik at en ordinær gjeldsforhandlingsperiode blir på fire måneder i stedet for på tre, jf. punkt 4.8 foran. Det er tatt inn en ny bokstav (f) som viser til finansavtalelovens bestemmelse om at kausjonisten ikke kan kreves under gjeldsforhandlingene, jf. punkt 4.21 foran.

§ 3-4 annet leddbestemmer at renter som er har sitt grunnlag i krav som er pantesikret innenfor «gjeldsordningsverdien» (takstverdi + 10 %) av bolig som skal beholdes, skal betales i gjeldsforhandlingsperioden. Slike renter skal altså tilfalle den aktuelle kreditor. Det må derfor foretas en beregning av hvor mye dette utgjør før gjeldsforhandling med sikte på å beholde boligen igangsettes. Praktisk kan dette ordnes ved at skyldneren betaler fortløpende til kreditor, eller at midlene trekkes inn av namsmannen og utbetales i forbindelse med at selve gjeldsordningen igangsettes. Det vises her til drøftelsen under punkt 4-10 foran.

§ 3-4 tredje ledd er endret på bakgrunn av at også namsmannen kan åpne gjeldsforhandling. «Namsretten» er således erstattet med «namsmannen eller namsretten»

§ 3-4 fjerde ledd er «bidragsfogden» erstattet med «det offentlige» som er mer dekkende for realitetene. Det tilsiktes imidlertid ingen realitetsendring.

I § 3-4 femte ledd er det tatt inn en bestemmelse om at utleggstrekk på bakgrunn av bøter, erstatninger m.v. skal bestå under gjeldsforhandlingene. Begrunnelsen for dette er at kravene normalt skal gis full dekning under gjeldsordningen og at det derfor har liten hensikt å stanse trekk som har sitt grunnlag i slike krav, jf. punkt 4.9 foran.

Til 3-6

§ 3-6 medfører at utlegg som er foretatt tett opp mot tidspunktet for åpning av gjeldsforhandling ikke vil ha noen virkning og således skal ses bort fra ved fordelingen av skyldnerens midler på kreditorene. Det vises her til drøftelsen i punkt 4.7 foran.

Til § 3-7

§ 3-7 første ledd gir namsmyndighetene adgang til og pålegg om å straks heve en sak slik at den kan endelig avsluttes dersom forholdene utvikler seg slik at gjeldsordning ikke bør komme i stand. Det kan både dreie seg om forhold som medfører at en gjeldsordning vil virke støtende og som først blir avdekket under gjeldsforhandlingene, og nye slike forhold som oppstår i denne perioden. Et typisk anvendelsesområde for bestemmelsen vil være skyldnerens manglende medvirkning til sakens opplysning eller fremdrift. Bestemmelsen vil også kunne komme til anvendelse dersom det avdekkes omstøtelige disposisjoner foretatt eller initiert av skyldneren. Namsmannen skal bare heve saken dersom det er denne som har åpnet gjeldsforhandlinger og det er helt klart at vilkåret for heving er oppfylt.

§ 3-7 annet ledd bestemmer at når det er namsretten som har åpnet gjeldsforhandling, skal også denne instans avgjøre spørsmålet om heving. Namsmannen må da sørge for at retten får tilstrekkelige opplysninger til å ta stilling til spørsmålet. Det må redegjøres for skyldnerens eventuelle innsigelser mot at saken blir hevet. § 3-7 tredje ledd første punktum gir skyldneren en særlig rett til å uttale seg om hevingsspørsmålet. Dersom det klages på beslutning om heving, skal heving ikke besluttes før endelig avgjørelse i saken foreligger, og gjeldsforhandlingsperioden kan da om nødvendig forlenges, jf. § 3-7 tredje ledd annet og tredje punktum.

Det vises for øvrig til punkt 4.12 foran.

Til § 4-1

Annet ledd er endret for å omfatte ny § 4-10.

Til 4-2

§ 4-2 tredje ledd understreker at det som hovedregel skal benyttes avtaler med fast dividende, men at det kan gjøres unntak f.eks. for sesongarbeidere eller andre med skiftende inntekter eller utgifter. Unntak kan også gjøres dersom det finnes særlig hensiktsmessig. En slik vurdering bør minst være basert på følgende forutsetninger:

• Namsmannen har særlig gode muligheter, f.eks. på grunn av organisatoriske forhold, til å gi skyldneren løpende veiledning ved oppfølging og kontroll av avtalens gjennomføring, slik at det ikke oppstår fare for mislighold på grunn av misforståelse fra skyldnerens side.

• Kreditorenes løpende kontrollbehov er i den enkelte gjeldsordning ivaretatt på en særlig betryggende måte.

Det skal i så fall sørges for nødvendig bistand til skyldneren, jf. § 2-2. Departementet vil understreke at det er skyldneren som avgjør hvordan forslaget til gjeldsordning skal utformes, herunder eventuelt hvilken avtaletype som skal brukes. Det vises for øvrig til punkt 4.13 foran. § 4-2 fjerde ledd sikrer avklaring av kausjonists eller annen medforpliktets stilling. Det vises her til punkt 4.21 foran.

Til § 4-3

§ 4-3 første ledd annet punktum klargjør at det bare er ektefelle, egne barn og samboer som kan forsørges av en skyldneren under en gjeldsordning etter loven. Departementet antar at gjeldende trygde- og bidragsordninger vil forhindre urimelige utslag av en slik regel. § 4-3 annet ledd presiserer at det er adgang til å ta hensyn til utgifter ved utøvelse av samvær for skilte foreldre mv. Departementet har fastsatt veiledende satser for slike utgifter, jf. departementets rundskriv Q9/02 av 15. april 2002. Det vises for øvrig til punkt 4.14 foran.

Til § 4-5

Bestemmelsen er i forbindelse med endringene også en del omredigert. Den regulerer bl. a. skyldnerens rett til å beholde bil i forbindelse med en gjeldsordning. Reglene om dette vil etter bestemmelsen få følgende hovedinnhold:

• Bil som er nødvendig i forbindelse med yrke eller utdanning kan beholdes dersom verdien ikke overstiger 1 G, jf. første ledd (c) første punktum. Dette tilsvarer for tiden ca kr 50 000,-. Det er som etter gjeldende rett bilens antatte tvangsrealisasjonsverdi som skal legges til grunn.

• En næringsdrivende kan beholde en bil som trengs i næringen uten beløpsgrense dersom ingen kreditor motsetter seg det, jf. første ledd (c) annet punktum.

• Bil kan også beholdes dersom det foreligger sterke velferdsgrunner, f. eks. i forbindelse med nødvendig transport av barn til barnehage, eller for å unngå sosial isolasjon, jf. første ledd (c) første punktum.

• Bil som beholdes med grunnlag i sykdom/funksjonshemming kan beholdes uten verdibegrensning (ingen endring fra gjeldende rett).

Bestemmelsen er ellers noe omredigert. Det vises her til punkt 4.15 foran.

Til § 4-8

§ 4-8 bokstav (c) første ledd inneholder nå de materielle bestemmelsene fra skatte- og avgiftsforskriften. Forskriften foreslås opphevet. Den såkalte 60 %-regelen foreslås ikke videreført. Det vises til punkt 4.3 og 4.16 foran. Annet ledd bestemmer at skatte- og avgiftskrav som er oppstått etter åpningstidspunktet som utgangspunkt ikke skal omfattes av en gjeldsordning. Dette er i overensstemmelse med gjeldende rett. Dersom kravet er en følge av for lavt forskuddstrekk som igjen har medført høyere dividende skal imidlertid kravet likevel medtas i gjeldsordningen. Dette er en endring i forhold til gjeldende rett.

§ 4-8 bokstav (d) inneholder den endring at gjeldsforpliktelser direkte overfor bidragsberettigede kan nedsettes på visse vilkår. Det skal legges vekt på hvordan gjelden har oppstått, herunder vil det være et tungtveiende moment om skyldneren egentlig hadde inntekter til å betale bidragsforpliktelsene da de oppstod. «Bidragfogden er erstattet med «det offentlige». Dette anses mer treffende, men er ikke ment å endre realitetene. Det vises for øvrig til punkt 4.17 foran.

§ 4-8 bokstav (h)er endret slik at eldre erstatnings- og oppreisningskrav, samt straffebøter, kan ettergis dersom disse er fastsatt mer enn fem år før søknad fremmes. Det er også lovfestet en betingelse om at det skal være fastslått på en særlig betryggende måte at kravet virkelig springer ut av en straffbar handling. Ved vurderingen av om gjeldsordning vil virke støtende i disse tilfellene, eventuelt om kravet skal henføres under § 4-8 bokstav g, skal det legges vekt på grunnlaget for kravet og, dersom det er praktisk mulig, fornærmedes situasjon. Det skal også legges vekt på hvor stor del av kravet som eventuelt vil bli dekket under gjeldsordningen. Det vises for øvrig til punkt 4.18 foran.

Til § 4-10

Bestemmelsen avklarer hvordan et kausjonsansvar på søkerens hånd skal behandles og kodifiserer for så vidt en utbredt praksis. Det vises for øvrig til punkt 4.21 foran.

Til § 4-12

§ 4-12 første ledd annet punktum er endret for å sikre at også kausjonister og andre medforpliktede mottar skyldnerens forslag til gjeldsordning, jf. punkt 4.21 foran.

Til § 5-1

§ 5-1 tredje ledd første punktum er endret slik at gjeldsforhandlingsperioden forlenges med to måneder (mot tidligere en) når det begjæres tvungen gjeldsordning. Dette for å gi bedre tid til berammelse av rettsmøte m. v.

§ 5-1 fjerde ledd gir skyldneren anledning til å begjære en mindre forlengelse av forhandlingsperioden dersom det er utsikter til å komme frem til en frivillig gjeldsordning. Hensikten med bestemmelsen er å legge forholdene bedre til rette for reelle forhandlinger mellom partene, med sikte på å komme frem til flere frivillige løsninger. Namsmannen pålegges å varsle skyldneren om muligheten til å begjære forlengelse av perioden.

§ 5-1 femte ledd medfører at gjeldsordningsperioden forlenges ved kjæremål og derved at beskyttelsen mot utlegg, konkurs m.v. vedvarer til skyldneren har oppnådd gjeldsordning eller dette endelig er nektet. Av hensyn til at saken ikke skal trekke for mye ut i tid, settes en øvre grense for gjeldsforhandlingsperioden på 12 måneder.

Det vises for øvrig til punkt 4.8 foran.

Til § 5-2

§ 5-2 første ledd første punktum er endret slik at ny § 4-10 omfattes. Hovedregelen om gjeldsordningsperiodens lengde, som fremgår av første ledd annet og tredje punktum, er skjerpet ved at femårsregelen etter forslaget bare kan fravikes dersom det finnes tungtveiendegrunner. Denne ordlyden vil kreve en sterkere begrunnelse for å fravike femårsregelen enn det som er tilfelle i dag. Bestemmelsen er også endret ved at det fastsettes en maksimumsperiode på ti år for gjeldsordningsperioden. Det er videre tatt inn en bestemmelse om at gjeldsordninger over åtte år bare skal fastsettes i unntakstilfeller. Endelig er enkelte sentrale momenter ved vurderingen av gjeldsordningsperiodens lengde tatt inn i loven. For kommentarer til disse vises til de alminnelige merknadene i punkt 4.22.

Til § 5-4

§ 5-4 første ledder omredigert i forhold til endret paragrafnummerering i vilkårsbestemmelsene.

Til § 6-1

Bestemmelsen er betydelig endret og omredigert i forhold til gjeldende lov. Den omtaler nå kun de situasjoner som gir skyldnerenrett til å begjære endring. Bestemmelsene som angår kreditorenes rett til å begjære endring, eller mer spesifikt, omgjøring, opphevelse og tilsidesettelse er plassert i utkast til ny § 6-2.

§ 6-1 første leddtilsvarer materielt bestemmelsen i § 6-1 første ledd i gjeldende lov. § 6-1 annet ledder en ny bestemmelse som gir namsretten adgang til å nedsette den påhvilende gjeld på skyldnerens bolig, dersom denne skulle ha falt sterkt i verdi under gjeldsordningen. Bestemmelsen tar sikte på å hindre at skyldnere som har gjennomgått en gjeldsordning likevel blir sittende igjen med stor restgjeld som ikke kan betjenes etter en gjeldsordning. Den må ses i sammenheng med at kreditorene nå gis en lovfestet rett til å begjære omgjøring ved ekstraordinær verdistigning på bolig. Det vises til drøftelsen under punkt 4.26 foran.

§ 6-1 tredje leddgir skyldneren rett til å begjære endring og få medtatt en uteglemt fordring dersom skyldneren blir krevet for denne under gjeldsordningen. Det vises her til punkt 4.33 foran.

§ 6-1 fjerde leddlovfester en ordning med frivillig endring av gjeldsordning. I tillegg lovfestes en veiledningsplikt for namsmannen i endringssaker. Henvisningen til § 4-12 medfører bl. a. at dersom skyldneren sender ut et forslag til endring vil de kreditorer som ikke motsetter seg endringsforlaget innen fristen bli bundet av dette. Departementet vil understreke at det er skyldneren selv som i utgangspunktet skal utforme og bestemme innholdet i endringsforslaget, men denne har krav på nødvendig bistand fra namsmannen for å nå frem til en endring. Namsmannen må blant annet også kontrollere at endringsavtalen ikke er urimelig og at skyldneren har forstått hva den går ut på. Når den er funnet i orden skal den stadfestes av namsmannen ved skriftlig beslutning. Etter § 6-1 femte ledd skal forslag om tvungen endring fremsettes for namsretten slik som etter gjeldende lov. Det skal utarbeides et forslag som namsretten skal ta stilling til. Forslaget må ligge innenfor lovens rammer og må ikke ha et innhold som vil virke støtende. Det vises for øvrig til punkt 4.23 og 4.24 foran.

Til § 6-2

Bestemmelsen samler reglene om når kreditorene kan begjære endring av en gjeldsordning. Bare kreditorer som deltar i gjeldsordningen, altså har et krav som omfattes og som kan bli påvirket av en eventuelle endring, kan fremsette begjæringer etter § 6-2.

§ 6-2 første ledd representerer i hovedsak en presisering av gjeldende § 6-1 tredje ledd annet punktum. Dersom skyldneren f. eks skulle motta en større tippegevinst i gjeldsordningsperioden kan denne fordeles på kreditorene etter skyldnerens initiativ uten at det iverksettes endringssak. Skyldneren kan også fordele deler av summen og samtidig argumentere for hvorfor noe av den er beholdt. Selv om skyldneren skulle mene at hele summen kan beholdes, skal kreditorene uansett varsles når større beløp mottas, jf. utkast til § 6-3. Kreditorer som er uenig i skyldnerens vurderinger kan da begjære omgjøring etter § 6-2 første ledd.

§ 6-2 annet leddgir kreditorene rett til å begjære omgjøring av en gjeldsordning dersom skyldnerens bolig har steget sterkt i verdi under gjeldsordningen. Bestemmelsen kan komme til anvendelse i tilfeller hvor skyldneren blir sittende med en ekstraordinært stor formue i boligen ved utløpet av gjeldsordningsperioden. Dersom omgjøringen leder til at boligen må selges, har skyldneren rett til å beholde tilstrekkelig av boligens salgssum til at denne kan anskaffe en annen eid bolig som dekker rimelige behov. Det understrekes imidlertid at en skyldner som blir pålagt å fordele noe av gevinsten ved verdiøkningen på kreditorene, også kan gjøre dette ved opplåning av boligen eller på annen måte. Det er således ikke tale om å gi skyldneren et ubetinget salgspålegg. Det skal ved vurderingen legges særlig vekt på om omgjøring vil måtte lede til avhendelse av boligen, og i så fall om skyldneren har barn i skolepliktig alder og om avhendelse av boligen kan medføre at husstanden må flytte til en annen skolekrets. Prinsippene i dekningsloven § 2-10 kan her være veiledende.

§ 6-2 tredje leddinnebærer ingen endring i forhold til gjeldende rett. § 6-2 fjerde ledder endret ved at det er presisert at verdistigning på bolig ikke er relevant ved vurdering av om en gjeldsordning skal settes til side. Dette forhold kan derved bare tas i betraktning i gjeldsordningsperioden etter tredje ledd bokstav (a). Det er ikke fastsatt noen beløpsmessig anvisning når det gjelder hvor store verdier som skal til før det kan bli tale om «betydelig omfang», slik at regelen kommer til anvendelse, men departementet vil antyde 1G (G = folketrygdens grunnbeløp), for tiden ca kr 50 000,-, som veiledende ved vurderingen.

Det vises for øvrig til punkt 4.26 foran.

Til § 6-4

§ 6-4 er en ny bestemmelse som pålegger skyldneren å varsle kreditorene og namsmannen dersom det inntreffer omstendigheter som kan gi kreditorene rett til endring. Skyldneren skal imidlertid kun varsle kreditorene og namsmannen om det inntrufne, og ikke selv begjære ordningen omgjort. Varsling må skje på betryggende måte, f.eks. ved anbefalt brev. Det vil etter bestemmelsen være skyldneren som har risikoen når det gjelder hvor mye som skal til før varslingsplikt inntrer. Veiledning vil her kunne søkes i den praksis som har utviklet seg ved anvendelsen av omgjøringsregelen i gjeldende § 6-1 tredje ledd første punktum. Det vises for øvrig til punkt 4.25 foran.

Til § 6-5

Bestemmelsen er ment å eliminere den tvil som har vært til stede om når begjæringer må fremsettes i forhold til bestemmelsene om endring, omgjøring m.v. Bestemmelsen er delvis en videreføring og presisering av den praksis som har utviklet seg på området, jf. f. eks. Borgarting lagmannsretts kjennelser av 25. september 1999 og 19. juli 2001.

Til § 7-1

Første ledd fjerde punktum er endret for å fange opp den nye bestemmelsen i § 1-4 fjerde ledd. Det er nå presisert at det bare er i saker etter gjeldsordningsloven opplysningene kan benyttes. Det tilsiktes ingen realitetsendring.

Til 7-2

Bestemmelsen er en følge at skyldnerens gjeldsansvar vedrørende bolig etter at gjeldsordningen er fullført er noe utvidet. Det vises her til drøftelsen i punkt 4.11 foran.

Til § 7-3

§ 7-3 første ledd annet punktum er endret slik at namsmannen, med mindre det før åpning av gjeldsforhandling var nedlagt utleggstrekk, f.eks. kan fordele hele eller deler av det inntrukne beløp på de kreditorer som har pant i skyldnerens bolig i stedet for å fordele det forholdsmessig på alle kreditorer. Ordet «lønnstrekk» er byttet ut med «utleggstrekk». Det er ikke tilsiktet noen realitetsendring med dette. Det vises for øvrig til punkt 4.30 foran.

Til 7-5

Bestemmelsen i § 7-4 annet ledd gir den part som vinner frem med et kjæremål adgang til å få erstattet sine saksomkostninger fra staten i de tilfellene hvor det ikke har opptrådt noen motpart, jf. punkt 4.34 foran.

Til § 7-6

Dersom en av kreditorene krever det, kan skyldneren etter bestemmelsen måtte legge frem dokumentasjon for at gjeldsordningen er oppfylt etter forutsetningene. Dette kan være ved fremleggelse av selvangivelser, kvitteringer på innbetalte beløp m.v. Dersom dette avdekker uredeligheter eller viser at skyldneren grovt har tilsidesatt sine plikter etter ordningen, kan opphevelse begjæres. Det vises for øvrig til punkt 4.29 foran.

Til § 7-7

Bestemmelsens første punktum medfører at uteglemte krav som ikke presenteres for skyldneren i løpet av gjeldsordningsperioden bortfaller ved gjeldsordningens utløp. Fordringshaveren må, for at fordringen ikke skal anses bortfalt, dokumentere at skyldneren er krevet for denne i gjeldsforhandlingsperioden. Skyldneren kan imidlertid kreve at fordringen innarbeides i gjeldsordningen, jf. § 6-1. Dersom skyldneren ikke krever dette, vil kravet bestå med sitt fulle pålydende også etter gjeldsordningens utløp med mindre det er bortfalt av en annen grunn, f.eks. foreldelse. Bestemmelsen må ses i sammenheng med at det nå åpnes adgang til å innlemme uteglemte krav i en gjeldsordning, jf. utkastet til § 6-1. Annet punktum bestemmer at kravet ikke vil bortfalle før tidligst ett år etter vedtakelse eller stadfestelse av gjeldsordning. Denne regelen er beregnet på saker hvor gjeldsordningsperioden er svært kort eller hvor det overhodet ikke er noen gjeldsordningsperiode, altså at gjelden slettes med en gang. Det ville da kunne virke urimelig mot fordringshaveren dersom kravet skulle prekluderes umiddelbart ved vedtakelse eller stadfestelse av gjeldsordningen.

6.4 Merknader til endringen i finansavtaleloven

Til § 71 fjerde ledd

Bestemmelsen er endret for å tilpasses endringene i gjeldsordningsloven § 3-4 om gjeldsforhandlingsperiodens lengde.

6.5 Merknader til ikraftsettings- og overgangsbestemmelsene

Det foreslås at loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

I overgangsbestemmelsen nr. 2 er det foreslått at endringene i foreldelsesloven også skal gjelde i saker hvor gjeldsordning er kommet i stand når loven er trådt i kraft. Det finnes imidlertid ikke hensiktsmessig å innføre en regel som vekker foreldede krav til live igjen, og endringene vil således bare gjelde for krav som ikke er foreldet ved ikrafttredelsen.

I overgangsbestemmelsen nr. 3 vedrørende endringene i panteloven er det avgjørende tidspunkt for om endringsloven skal gjelde om gjeldsordning er kommet i stand ved ikrafttredelsen.

I overgangsbestemmelsen nr. 4 vedrørende endringene i gjeldsordningsloven er det systematiske utgangspunktet at endringene ikke får virkning for saker hvor det allerede er åpnet gjeldsforhandlinger ved endringslovens ikrafttredelse. Det er imidlertid fastsatt en rekke unntak og særregler som omtales i det følgende:

Bestemmelsen i bokstav a) vil medføre at endringen vedrørende etterperioden i gjeldende § 6-1 fjerde ledd vil gjelde også i eldre saker dersom gjeldsordningsperioden er utløpt for mindre enn fem år tilbake når endringsloven trer i kraft.

Bokstav b) inneholder regler om at en rekke endringsbestemmelser skal gjelde i eldre saker hvor gjeldsordningsperioden løper på ikrafttredelsestidspunktet for endringsloven. Ved at endringene i § 2-4 på denne måten er gjort gjeldende, vil namsmannen kunne oppnevne medhjelper ved endring av ordninger som var kommet i stand ved endringslovens ikrafttredelse. Ved at § 4-3 annet ledd er gjort gjeldende også for løpende saker, vil en gjeldsordning eventuelt kunne endres slik at utgifter til samvær med barn blir tatt hensyn til i ordningen. Ved at § 4-8 bokstav c annet ledd er gjort gjeldende også for løpende saker vil de skatte- og avgiftskrav bestemmelsen omtaler, omfattes av en gjeldsordning også hvor åpning har skjedd før endringslovens ikrafttredelse. Ved at § 4-10 annet punktum er gitt anvendelse også på løpende ordninger vil avsatte midler eventuelt kunne fordeles ved endringslovens ikrafttredelse. Denne bestemmelsen vil imidlertid trolig få liten praktisk betydning. Ved at §§ 6-1 og 6-2 også gjelder ordninger som er kommet i stand ved endringslovens ikrafttredelse vil de nye bestemmelsene om endring måtte brukes i alle tilfeller etter dette tidspunkt.

Bokstav c) fastsetter at enkelte av de nye bestemmelsene også skal gjelde i saker hvor gjeldsforhandling er åpnet, men ordning ikke er vedtatt eller stadfestet, altså hvor gjeldsforhandlingsperioden fremdeles løper. Hvorvidt forslag til gjeldsordning er utsendt, eller eventuell tvungen ordning er begjært, har ingen betydning for spørsmålet om disse bestemmelsene skal komme til anvendelse. Det er her bestemt at § 3-7, som gjelder namsmannens heving av saken, også skal få anvendelse på saker som allerede er åpnet på ved endringslovens ikrafttredelse. En sak som er åpnet av namsretten før ikrafttredelse, kan således av namsmannen sendes tilbake til namsretten for heving etter endringslovens ikrafttredelse. Det har ingen betydning om de omstendigheter som ligger til grunn for hevingen oppstod eller ble avdekket før ikrafttredelsen av de nye reglene. Ved at § 5-1 tredje ledd er gjort gjeldende på allerede åpnede saker, vil det også i disse tilfellene bli en ekstra måned i forhold til gjeldende regler på å behandle begjæring om tvungen ordning. Ved at § 5-1 fjerde ledd er gjort gjeldende også på allerede åpnede saker, vil perioden kunne forlenges etter ikrafttredelsen dersom den løper på ikraftredelsestidspunktet. Ved at også § 5-2 er gitt anvendelse på igangværende saker, må namsretten etter endringslovens ikrafttredelse legge de nye bestemmelsene til grunn ved vurderingen av om en tvungen gjeldsordning kan stadfestes også i de tilfeller hvor åpning skjedde før ikrafttredelsen.

De bestemmelser som er nevnt under bokstav d) vil ha et snevrere tilbakevirkningsområde enn de som er nevnt i foregående gruppe. Bestemmelsene vil i praksis kunne anvendes i saker hvor åpning har skjedd før ikrafttredelsen dersom det uten for store ulemper fremdeles er mulig å endre forslaget. Ved at endringene i § 2-2 er gjort gjeldende i slike tilfeller, vil en namsmann som ikke har muligheter til å gi skyldneren den oppfølging som i visse tilfeller kreves etter de nye reglene eventuelt kunne justere forslaget til gjeldsordning. Ved at endringene i § 4-2 er gjort gjeldende i denne fasen, vil mulighetene til å benytte ordninger uten fast dividende begrenses noe også i saker hvor åpning har skjedd ved endringslovens ikrafttredelse. Det er også funnet hensiktsmessig å gi endringene i § 4-8 bokstav d) og h) anvendelse dersom forslaget til frivillig ordning ikke er utsendt eller tvungen ordning ikke er begjært. Dersom det skulle forekomme etablerte gjeldsordninger hvor slike krav er holdt utenfor ordningen eller skal gis full dekning, kan ordningen endres dersom dette er rimelig. Ved at § 4-10 er medtatt i denne gruppen, vil slik avsetning eventuelt kunne skje også i saker hvor åpning har skjedd ved endringslovens ikrafttredelse. § 4-12 er en påminnelse om at kausjonist m.v. skal behandles som en kreditor. Dette bør uansett gjøres, men det vil etter bestemmelsen være lovpålagt også i saker som er i denne fasen.

Under bokstav e) er det inntatt en særregel for anvendelsen av endringen i § 7-3. Dersom namsmannen skulle komme til at de inntrukne midler bør fordeles på en annen måte enn forholdsmessig, kan dette gjøres i saker hvor åpning har skjedd før ikrafttredelsen av endringsloven, dersom midlene ikke da er endelig fordelt. Når midlene er disponible for mottaker på bankkonto e.l. vil fordelingen ikke lenger kunne omgjøres.

Under bokstav f) bestestemmes at regelen i § 7-5 om statens ansvar for saksomkostninger i saker uten motpart skal gjelde for saker hvor gjeldsforhandling er åpnet dersom de aktuelle kostnader er pådratt, dvs. saksomkostninger ilagt eller egne kostnader i form av rettsgebyr, advokatsalær e.l. påløpt, etter endringslovens ikrafttredelse.

Etter § 6-3 skal skyldneren opplyse kreditorene om vesentlige forbedringer i sin økonomi. Departementet antar imidlertid at det ikke er hensiktsmessig med en overgangsbestemmelse på dette punkt.

Det vises for øvrig til punkt 4.35 foran.