Del 3
Orienteringer

6 Omtale av særskilte tema

6.1 Anmodningsvedtak nr. 206

Oppfølgingen av anmodningsvedtak fra Stortinget til Regjeringen – Vedtak nr. 206 (2009–2010) av 11. mars 2010 – Regjeringen bes gjennomgå erfaringene med regjeringens karanteneregler og fremlegge saken for Stortinget på egnet måte – Innst. 179 S.

Stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden fremmet 3. november 2009 forslag om at Stortinget skal anmode Stortingets presidentskap om å utarbeide forslag til en registreringsordning for dem som oppsøker Stortinget på vegne av seg selv eller andre for å påvirke Stortinget i saker som er til behandling.

De fremmet videre forslag om at regjeringen skal utarbeide en registreringsordning for dem som oppsøker den politiske ledelsen i departementene eller på Statsministerens kontor på vegne av seg selv eller andre for å påvirke regjeringen i saker som er til behandling. Forslagsstillerne mente registeret burde inneholde informasjon om hvem som er i kontakt med hvem, hvilken sak det gjelder og hvem lobbyisten representerer.

I Innst. 179 S (2009–2010) la Stortingets presidentskap fram forslag om at Representantforslag 14 S fra Trine Skei Grande og Borghild Tenden ikke ble bifalt. Presidentskapet mente det er ønskelig å få en gjennomgang av erfaringene med karantenereglene, og en bredere politisk behandling av behovet for endringer. Etter presidentskapets syn er det naturlig at regjeringen i utgangspunktet selv foretar en slik gjennomgang, og at saken deretter fremlegges for Stortinget i egnet form. Presidentskapet fremmet deretter følgende forslag, som ble bifalt:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå erfaringene med regjeringens karanteneregler og fremlegge saken for Stortinget på egnet måte.»

I Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets brev til Stortinget 1. september 2010 orienterte departementet om at arbeidet med en gjennomgang av bruk av karantene var igangsatt, og at regjeringen ville komme tilbake til Stortinget så snart arbeidet var avsluttet.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen hadde følgende merknad til dette (Innst. 167 S 2010–2011):

«Komiteen viser til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets svar og avventer tilbakemelding til Stortinget før det tas stilling til om vedtaket kan utkvitteres.»

Det skal opprettes et utvalg som skal gjennomgå regjeringens karanteneregler. Utvalgets medlemmer skal ha relevant juridisk og samfunnsvitenskapelig bakgrunn. I tillegg skal alle politiske partier representert på Stortinget være representert i utvalget. Det tas sikte på at utvalget oppnevnes i statsråd høsten 2011. Utvalgets arbeid vil pågå også i 2012.

6.2 Oppfølging av § 1a i likestillingsloven

Nedenfor følger en omtale av arbeidet med likestilling i staten, likestilling internt i departementet og likestilling i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets underliggende etater.

Likestilling i staten

Likestilling mellom kvinner og menn i det statlige tariffområdet

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet er overordnet arbeidsgiver og tariffpart i det statlige tariffområdet. Departementet har som overordnet statlig arbeidsgiver et særlig ansvar for å legge til rette for at den statlige personalpolitikken bidrar til likestilling mellom kjønnene. Det at arbeidslivet legger til rette for at alle får mulighet til å utfolde seg, er en viktig forutsetning for likestilling mellom kvinner og menn.

Likestillingstiltakene innen det statlige området har de siste årene særlig vært rettet mot å fremme likelønn mellom kvinner og menn, og mot målet om 40 pst. representasjon av begge kjønn i ledende stillinger i staten.

Likelønn i staten

Hovedtariffoppgjøret for 2010–2012 har generelt en klar kvinne- og likelønnsprofil. Dette innebærer blant annet at kvinner skal få en større del av avsetningen til lokale forhandlinger enn det fordelingen av antall årsverk mellom kvinner og menn tilsier. Det skal legges spesiell vekt på å vurdere forholdet mellom kvinners og menns innplassering i stillingskoder ut fra kvalifikasjoner, oppgaver og ansvar. I forbindelse med sentrale justeringer mellom Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og hovedsammenslutningene ble det i 2010 avsatt 300 mill. kroner til særskilte likelønnstiltak.

Utvikling i perioden fra 2005 til 2010

Tall fra Statens sentrale tjenestemannsregister (SST) for perioden 1. oktober 2005 til 1. oktober 2010 viser at kvinner tilsatt i det statlige tariffområde har hatt en høyere vekst enn menn i gjennomsnittlig månedsfortjeneste. I samme periode har kvinnene økt sin del av utførte årsverk fra 44,9 pst. til 47,2 pst.

Det har siden 2001 vært en økning av kvinner i lederstillinger i staten, og det arbeides videre for å øke prosentandelen. Ved utgangen av 2010 var 42 pst. av de om lag 10 000 lederne i staten kvinner. I topplederstillinger er kjønnsfordelingen dårligere. Av de om lag 300 topplederne med lederlønnskontrakt i staten, var 31 pst. kvinner ved utgangen av 2010. Innsatsen de siste årene har derfor særlig vært rettet mot å øke kvinneandelen i disse stillingene.

Overordnet likestillingsredegjørelse for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og underliggende virksomheter

I 2010 var det i departementet og underliggende virksomheter overvekt av menn i lederstillinger med personalansvar – kjønnsfordelingen var mer balansert på medarbeidernivå. Kvinner tjener i gjennomsnitt mindre enn menn i alle virksomhetene, med unntak av Statsbygg.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Vurdering av likestillingssituasjonen mellom kjønn

De ulike stillingsnivåene utgjør kategorier av likeverdig arbeid. Stillingskoden førstekonsulent brukes som en rekrutteringsstilling for nyutdannede akademikere, samt opprykksstilling for kontorpersonale.

Kjønnsbalansen er jevn i øverste ledersegment og blant seniorrådgivere. Departementet har en overvekt av menn i stillingsnivåene på avdelingsdirektør- og fagdirektørnivå. På fagdirektørnivå tjener menn gjennomsnittelig mer enn kvinner. Det er flere kvinner enn menn blant rådgivere og de ulike konsulentstillingene.

Andelen av kvinner som jobber deltid er 16 pst. og 6 pst. for menn. De fleste deltidsarbeidende kvinner jobber 93,33 pst. stilling. Søknadene om deltid er i stor grad knyttet til omsorgspermisjoner.

For å utjevne lønnsforskjellene kartlegger departementet likelønnssituasjonen årlig i forbindelse med lønnsforhandlinger. Ved lokale lønnsforhandlinger i 2010 ble kvinneprofilen vektlagt.

Vurdering av likestillingssituasjonen på bakgrunn av etnisitet og funksjonsnedsettelse

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har få ansatte med ikke-vestlig etnisk bakgrunn og ansatte med nedsatt funksjonsevne.

Departementet deltar i et eget trainéeprogram hvor hensikten er å rekruttere høyt utdannede personer med nedsatt funksjonsevne.

Departementets mål ved rekruttering er å sikre at departementet har kompetente og motiverte medarbeidere som kan løse fastlagte oppgaver og aktuelle utfordringer. Departementet støtter seg til målet om at ansatte i departementet skal gjenspeile befolkningen.

Departementet har utbedret sitt elektroniske rekrutteringsverktøy slik at søkere får tilgang til informasjon om sine rettigheter, og aktivt må ta stilling til hvorvidt de ønsker å bli vurdert ut i fra ulike diskrimineringsgrunnlag. Ved kunngjøring av ledige stillinger er mangfoldsformuleringen med i alle fellesannonser. Denne er i 2011 også tatt med i departementets rekrutteringsverktøy som danner grunnlag for kunngjøringer i andre fora. I alle tilsettingssaker i departementet får likestillingstillitsvalgt mulighet til å uttale seg.

Vurdere og iverksette tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering

I 2012 er det fortsatt et mål å utjevne lønnsnivået i de stillingsgruppene der det er skjevheter, og sørge for at det gis lik lønn for likt arbeid. Tiltaket er forankret i departementets lokale lønnspolitikk. Departementet vil vurdere tiltak for å motivere flere personer med ikke vestlig etnisk bakgrunn og flere med nedsatt funksjonsevne til å søke ledige stillinger.

Arbeidsmiljøutvalget (AMU) har vedtatt ny HMS-plan for 2012–2013 hvor departementet vil sette egne mål for hvert av de tre hovedmålene i IA-avtalen. Hver avdeling skal formulere et eget resultatmål for å ansette flere personer med nedsatt funksjonsevne.

Fremtidig rapportering av likestilling for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og underliggende virksomheter:

For departementet er det i perioden 2011–2012 et mål å utarbeide gode rutiner for fremtidig likestillingsrapportering. Det er vedtatt at likestillingsrapporteringen for 2011 skal tas inn i tildelingsbrevene til underliggende virksomheter.

Fylkesmannsembetene

Departementet ba fylkesmannsembetene rapportere særskilt på likestilling for 2010 i sine årsrapporter. Fremstillingen nedenfor viser en generell fremstilling av likestillingssituasjonen for alle fylkesmannsembetene samlet.

Vurdering av likestillingssituasjonen mellom kjønn

Kjønnsbalansen i fylkesmannsembetene viser en overvekt av kvinner. Videre viser fremstillingen at kvinner i gjennomsnitt tjener mindre sammenlignet med menns lønn.

Fylkesmannsembetene viser til at kvinner i større grad innehar stillinger innen de lavest lønnede stillingsgruppene. Videre er det en tendens til at arbeidstakere med lang ansiennitet i organisasjonen har sakket akterut lønnsmessig i forhold til medarbeidere rekruttert i de seneste årene. Konkurranse på arbeidsmarkedet har også ført til forholdsvis høyere lønn for nyansatte, uavhengig av om dette er kvinner eller menn.

Det er flere kvinner enn menn som jobber deltid. I tillegg har flere kvinner enn menn redusert stilling grunnet omsorgspermisjon. Det er også et klart flertall kvinner blant de midlertidige ansatte. Mange av vikariatene er knyttet til langtidssykemeldinger eller svangerskapspermisjoner, mens andre i større grad er knyttet til prosjektengasjement.

Vurdering av likestillingssituasjonen på bakgrunn av etnisitet og funksjonsnedsettelse

Det er få ansatte og søkere til ledige stillinger med ikke-etnisk vestlig bakgrunn. Tilsvarende gjelder for ansatte og søkere til ledige stillinger med nedsatt funksjonsevne. Embetene bruker mangfoldsformuleringen i sine kunngjøringer, samt at de kunngjør ledige stillinger på www.jobbressurs.no, en jobbportal for personer med funksjonsnedsettelse.

Flere av embetene samarbeider med NAV for å tilrettelegge og bidra med arbeidstrening for personer med ikke-vestlig bakgrunn og nedsatt funksjonsevne.

Vurdere og iverksette tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering

Det er et mål for fylkesmannsembetene å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning, samt å rekruttere personer med nedsatt funksjonsevne.

Ved kunngjøring av stillinger skal mangfoldsformuleringen benyttes. Likestillingshensynet skal fortsatt være et av kriteriene som blir vektlagt ved rekruttering til ledige stillinger.

Fylkesmannsembetene skal ha en lønnspolitikk som medvirker til å fjerne eventuelle kjønnsrelaterte lønnsforskjeller på alle nivå.

Fylkesmannsembetene har ulike tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Det vises til det enkelte embetets årsrapport. I rapporteringen fra fylkesmannsembetene vises det også til embetenes søkelys på universell utforming med tanke på arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne.

Departementenes servicesenter

Vurdering av likestillingssituasjonen mellom kjønn

Kjønnsbalansen i Departementenes servicesenter er blitt noe jevnere i 2010 sammenlignet med 2009. For seksjonssjefer er det flertall av menn. Kvinneandelen har økt innen stillingsnivået seniorrådgiver i forhold til 2009. Kvinneandelen har også økt innen stillingsnivået vaktførstebetjent som tradisjonelt sett er en mannsdominert gruppe. Innen stillingsnivåene renholder og resepsjonsvakt, som allerede har en høy kvinneandel, har denne økt ytterligere.

Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn totalt for alle stillingsnivåer er uendret i 2010 sammenlignet med 2009. Gjennomsnittslønnen til kvinnelige seksjonssjefer er høyere enn menns.

Vurdering av likestillingssituasjonen på bakgrunn av etnisitet og funksjonsnedsettelse

Departementenes servicesenter er en IA virksomhet og har som målsetting å ivareta sine ansatte, også de med redusert funksjonsevne, slik at de kan fortsette i jobb. Virksomheten utvikler sine arbeidsplasser slik at de er tilrettelagt for arbeidstakere med redusert funksjonsevne.

Virksomheten har mange søkere med innvandrerbakgrunn spesielt innenfor renhold. Få søkere oppgir å ha nedsatt funksjonsevne selv om denne gruppen oppfordres til å søke stillinger.

Vurdere og iverksette tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering

Departementenes servicesenter har en bevisst holdning til likestilling og diskriminering, og virksomheten jobber kontinuerlig for å fremme likestilling og hindre diskriminering.

Ved lokale lønnsforhandlinger i 2010 ble kvinneprofilen vektlagt og virksomheten sørget for å fordele en større andel av potten til kvinner enn føringene fra de sentrale partene tilsa. Kvinneprofilen vil også bli vektlagt ved fremtidige lokale lønnsforhandlinger.

Departementenes servicesenter er opptatt av å øke kvinneandelen på mellomledernivå, og vil sette søkelys på dette i rekrutteringssammenheng.

Departementenes servicesenter vil fortsette å ha søkelys på søkere med nedsatt funksjonsevne i rekrutteringsprosessen.

Departementenes servicesenter har følgende delmål:

• fortsette med moderat kvotering av personer med innvandrerbakgrunn

• vurdere å fortsette med norskskurs for ansatte med annen språkbakgrunn

• være bevisst på tiltak for tilrettelegging (arbeidsplassen/arbeidsmengde/arbeidstid) i perioder hvor det er behov for det

• tilrettelegge for å tilsette personer i arbeidspraksis, og som har behov for utprøving av sin arbeids- og funksjonsevne i det ordinære arbeidslivet

Konkurransetilsynet

Vurdering av likestillingssituasjonen mellom kjønn

Det er en overvekt av menn i stillinger som seniorrådgiver og i lederstillinger. Konkurransetilsynet har retningslinjer for opprykk til seniorrådgiver, og vektlegger kjønnsfordeling ved vurdering av opprykk. Lønnsnivået i lederstillinger er noe høyere for menn enn for kvinner. I Konkurransetilsynet er det en overvekt av kvinner i stillingene som konsulent, førstekonsulent og rådgiver.

Det er i hovedsak kvinner som jobber deltid, og søknadene om deltid er i stor grad knyttet til omsorgspermisjon.

Vurdering av likestillingssituasjonen på bakgrunn av etnisitet og funksjonsnedsettelse

Konkurransetilsynet har flere ansatte med ikke-vestlig etnisk bakgrunn og antallet økte i 2010. Det er få personer med ikke-vestlig etnisk bakgrunn som søker stilling i Konkurransetilsynet, selv om det oppfordres til dette. Det var ingen søkere som oppga å ha redusert funksjonsevne i 2010.

Konkurransetilsynet har inngått avtale om inkluderende arbeidsliv, og arbeider aktivt med å redusere sykefraværet. I 2010 har Konkurransetilsynet oppnådd målsettingen om et sykefravær på under 5 pst. Sykefraværet for 2010 er redusert sammenlignet med 2009, men det er høyere for kvinner enn for menn.

Vurdere og iverksette tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering

For perioden 2010–2012 ble det utarbeidet en handlingsplan «HR-strategi» som vektlegger tiltak knyttet til blant annet økt andel kvinner i ledende stillinger i tilsynet.

Tiltak i handlingsplanen omfatter både ekstern og intern rekruttering. Det er få kvinner som søkte på utlyste lederstillinger. Det er gjennomført kurs i prosjektledelse hvor man har lagt vekt på å få med flest mulig kvalifiserte kvinner.

Konkurransetilsynet har som mål å øke antall medarbeidere med ikke-vestlig etnisk bakgrunn. Tilsynet ansatte i 2010 lærlinger med ikke-vestlig etnisk bakgrunn og benyttet praksisplassordningen til NAV. Alle ansatte har mulighet for hjemmekontor og fleksibel arbeidstid

Lønnsnivået blant kvinner og menn følges opp med hensyn til likelønn ved lokale forhandlinger.

Arbeidstakere som ikke har norsk som morsmål har fått tilbud om, og deltatt på, norskundervisning dekket av arbeidsgiver.

Direktoratet for forvaltning og IKT

Vurdering av likestillingssituasjonen mellom kjønn

Menn er gjennomgående noe høyere lønnet enn kvinner, men forskjellene er marginale. På stillingsnivået for assisterende direktør, avdelingsdirektør og fagdirektør er kjønnsbalansen blitt jevnere i 2010 sammenlignet med 2009. På lavere saksbehandlernivå er kvinneandelen høy. Antall deltidstilsatte har økt for både kvinner og menn, men det er fremdeles flere kvinner som jobber deltid.

I Direktoratet for forvaltning og IKT har andelen menn som tar ut foreldrepermisjon økt.

Det legemeldte fraværet er vesentlig høyere for kvinner enn menn. Noe av kvinnefraværet kan knyttes til graviditet.

Vurdering av likestillingssituasjonen på bakgrunn av etnisitet og funksjonsnedsettelse

Direktoratet for forvaltning og IKTs personalpolitikk legger vekt på mangfold, gjennom et inkluderende arbeidsmiljø, stimulerende arbeidsoppgaver og konkurransedyktige betingelser. Virksomheten legger vekt på å rekruttere og beholde personer med ikke-vestlig etnisk bakgrunn og personer med redusert funksjonsevne. Dette gjenspeiles i direktoratets stillingsannonser. Direktoratet har ansatte med annen ikke-vestlig etnisk bakgrunn, og antallet er økende.

Vurdere og iverksette tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering

Personer med ikke-vestlig etnisk bakgrunn og nedsatt funksjonsevne blir i stillingsannonsene oppfordret til å søke. Direktoratets rekrutteringssystem gir søkere mulighet til aktivt å ta stilling til hvorvidt de ønsker å bli vurdert ut fra ulike diskrimineringsgrunnlag. I 2010 var det ingen søkere som oppga at de hadde nedsatt funksjonsevne.

Direktoratet deltar i traineeprogrammet i staten for personer med nedsatt funksjonsevne og høyere utdanning.

Ved valg av direktoratets nye lokaler ble det lagt vekt på universell utforming.

Det er en målsetting å tilsette minst en person på «IA-plass» eller med redusert funksjonsevne ved ordinær tilsetting. Det er et mål å ansette flere personer med ikke-vestlig etnisk bakgrunn.

Direktoratet arbeider med å etablere et tilsyn for universell utforming for å hindre diskriminering og sikre lik tilgang til bruk av IKT, både nettsider og automater.

Datatilsynet

Vurdering av likestillingssituasjonen mellom kjønn

I Datatilsynet er kjønnsbalansen jevnere i 2010 enn i 2009. Kvinners gjennomsnittslønn har økt sett i forhold til menns gjennomsnittslønn, men er fortsatt lavere enn mennenes gjennomsnittslønn.

Vurdering av likestillingssituasjonen på bakgrunn av etnisitet og funksjonsnedsettelse

Datatilsynet har som målsetting ved rekruttering å stimulere til et kulturelt og kompetansemessig mangfold. Det tilrettelegges for en motiverende personalpolitikk som skal hindre utstøting av eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Datatilsynet har som standard i sine utlysninger at tilsynet er opptatt av mangfold og at alle kvalifiserte søkere oppfordres til å søke stilling uavhengig av kjønn, alder, funksjonshemming og nasjonal/etnisk bakgrunn. Kvalifiserte søkere som oppgir nedsatt funksjonsevne og/eller ikke-vestlig etnisk bakgrunn vil bli innkalt til intervju. Det er i 2010 ikke iverksatt konkrete tiltak rettet mot etniske minoriteter eller personer med nedsatt funksjonsevne. Ved utvidelse av Datatilsynets lokaler i 2010 er det tilrettelagt for rullestolbrukere og medarbeidere med behov for utforming av arbeidsplassen.

Vurdere og iverksette tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering

Datatilsynet vektlegger nødvendigheten av å tilrettelegge arbeidsplassen for alle medarbeidere. Det er et mål for 2011 å kartlegge behovet for tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering i forbindelse med tilsynets rekrutteringsrutiner.

Statsbygg

Vurdering av likestillingssituasjonen mellom kjønn

Statsbygg jobber kontinuerlig med å få flere kvinner på driftssektor. I løpet av 2010 var 9 pst. av de nytilsatte på drift kvinner. Kontorsjefkoden benyttes ikke ved tilsetting. Lønnsforskjellen i denne gruppen skyldes at den ene mannlige kontorsjefen har personalansvar, mens kvinnene ikke har det.

Vurdering av likestillingssituasjonen på bakgrunn av etnisitet og funksjonsnedsettelse

Statsbygg tar i mot personer til praksisplasser gjennom NAV intro og hadde i 2010 7 personer i ulike praksisplasser.

Statsbygg hadde en egen handlingsplan til og med 2010 hvor målet var at 5 pst. av nytilsatte skulle være personer med tilretteleggingsbehov. Ny handlingsplan vil bli utarbeidet primo 2011.

Statsbygg arrangerer løpende og ved behov egne kurs i «bedre norsk» for å øke norskkunnskap samt virksomhets- og kulturforståelse for ansatte med flerkulturell bakgrunn. I 2010 var det 18 deltakere på kurset «bedre norsk».

Vurdere og iverksette tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering

For å utjevne lønnsforskjeller kartlegger Statsbygg likelønnssituasjonen i organisasjonen årlig i forbindelse med lønnsforhandlingene. Samtidig foretar organisasjonen en stillings- og lønnsanalyse for å få oversikt over lønnssituasjon per stillingskategori.

Statsbygg er fleksibel med hensyn til hjemmekontor, slik at de ansatte har mulighet til å være fleksible i arbeidsliv/privatliv. Dette er særlig benyttet av ansatte med omsorgsoppgaver og andre med tilretteleggingsbehov.

Statsbygg gjennomfører egne karriéreprogram og ulike lederkurs for å kunne tilby sine ansatte nye utfordringer og tilrettelegge for kompetanseutvikling.

Statsbygg deltar i traineeprogrammet i staten 2010/2011 og hadde per januar 2011 9 søkere. Målet er å ansette en person i 2011.

Den norske kirke

Vurdering av likestillingssituasjonen mellom kjønn

I 2008 vedtok Kirkerådet en ny strategiplan for likestilling i Den norske kirke for årene 2009–2014. Planen skal, sammen med en likestillingstest, bidra til å hjelpe menighetene, bispedømmerådene og de sentralkirkelige rådene til å ha et bevisst forhold til kjønn og likestilling. Kirkerådet har satt som overordnet mål for feltet at kjønns- og likestillingsperspektivet skal innarbeides på alle nivåer og felter i kirken. Det arbeides for å fremme en jevn kjønnsfordeling i kirkens rådsstruktur, i presteskapet og i kirkelige stillinger for øvrig.

Av 113 faste medlemmer i bispedømmerådene for perioden 2010–2011 er 53 kvinner og 60 menn. Dette inkluderer de elleve biskopene, hvorav fire kvinner og syv menn. I 2011 ble en kvinne utnevnt til ny tolvte biskop og preses i Bispemøtet. Fire av de elleve bispedømmerådene har kvinnelig leder. Av Kirkerådets valgte medlemmer er seks kvinner og ni menn. Leder av Kirkerådet er mann.

Per 30. november 2010 var 26 pst. av de statsansatte prestene i Den norske kirke kvinner, mens tilsvarende andel i 1998 lå på 12 pst. Kvinneandelen i lederstillinger (prost og biskop) lå i 2010 på 23 pst. Dette er en økning på 0,3 prosentpoeng fra 2009.

Det har vært brukt ulike tiltak for å øke kvinneandelen. Det er blant annet opprettet egne kvinnenettverk, og man har forsøkt aktivt å rekruttere gjennom å oppsøke teologiske læresteder. I stillingsannonser er kvinner oppfordret til å søke, og det er forsøkt kollektiv utlysning av flere stillinger i områder med tradisjonell mannsdominans, slik at ektefeller eller flere kvinner kan søke sammen. Livsfasetilpasning og tilrettelegging for yngre prester, og da særlig yngre kvinnelige prester, har vært tema i samtlige bispedømmer. Temaet er i tillegg belyst i forskningsrapporten «I gode og onde dager… Trivsel, belastninger og sluttevurderinger blant menighetsprester i Den norske kirke» (KIFO Notat nr 6/2009). Forskningsrapporten har blant annet fokus på hva som hemmer og fremmer rekruttering av unge kvinner til prestetjeneste, og hva som får dem til å forbli i tjenesten etter de første 5-7 årene. Rapporten ble lagt til grunn for oppnevning av et eget rekrutteringsutvalg, som høsten 2010 avla rapport om rekrutteringstiltak blant menighetsprester i Den norske kirke på kort og lang sikt, jf. også omtale under rapport på kap. 1591.

Gjennomgangen viser at kvinners lønn gjennomgående er lavere enn menns lønn. Lønnsforhandlingene 2010 hadde en likelønnsprofil også blant prestene. Tabellen under viser lønnsutvikling fra 2009 til 2010, hvor kvinnene fremstår som lønnsvinnere selv om de fortsatt gjennomgående er lavere lønnet enn menn. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn totalt i presteskapet kan delvis forklares med at det er vesentlig flere menn med høy aldersansiennitet enn kvinner, men det er også forskjeller innen de ulike alderskategoriene. Det er derfor grunn til fortsatt å følge lønnsutviklingen for kvinner og menn i årene som kommer.

Andelen menn som jobber deltid er på 10,4 pst., mens tilsvarende for kvinner er 24,7 pst. Søknadene om deltid er i stor grad knyttet til omsorgspermisjoner. I og med at bruken av deltid blant kvinner i enkelte bispedømmer synes høy, kan det være grunn til å følge situasjonen i årene som kommer. Departementet vil derfor be bispedømmene være oppmerksomme på bruken av deltid.

Gjennomgangen viser at 12,6 pst. av de kvinnelige prestene er midlertidig tilsatt. Tilsvarende tall for menn er 7 pst. Det er usikkert hva som ligger bak kjønnsforskjellene i bruken av midlertidig tilsetting. Departementet vil derfor følge utviklingen i bruken av midlertidig tilsetting for å kunne avdekke om det ligger noen systematiske kjønnsforskjeller her. Bruken av midlertidig tilsetting er generelt høy i bispedømmer med store rekrutteringsutfordringer.

For 2010 er det en nedgang i sykefraværet blant menn, mens kvinner ligger på samme nivå som i 2009. Bispedømmene melder om at det arbeides med å få ned sykefraværet blant kvinner, blant annet gjennom arbeidsmiljøtiltak, HMS-undersøkelser og oppfølging av IA-avtalen. Alle bispedømmene er IA-bedrifter.

Bevilgningene til prestetjenesten er gitt med målsetting om at det skal motiveres og legges til rette for at flere kvinner søker tjeneste som menighetsprester og til lederstillinger i kirken. I bispedømmene som tradisjonelt har hatt en lav kvinneandel, er det økt oppmerksomhet på å rekruttere kvinner til prestetjenesten.

Kjønnsbalansen i de øvrige kirkelige virksomheter er forholdsvis jevn når en ser virksomhetene under ett. Unntaket er Det praktisk-teologiske seminar, hvor i overkant av 35 pst. av de tilsatte er kvinner. I topplederstillinger er det en klar overvekt av menn. Det er også en klar overvekt av menn i høyere saksbehandlerstillinger i Kirkerådet og på bispedømmekontorene, og en tilsvarende høy andel kvinner i lavere saksbehandlerstillinger i de samme to virksomhetene. I rådgiverkoden er det jevnere kjønnsbalanse. I årsrapportene nevner flere av bispedømmekontorene at lønnsforskjellene særlig avspeiler forskjeller i utdanningsnivå, og at det i de fleste stillinger uten krav til høyere utdanning er tilsatt kvinner. På bakgrunn av tallene er det likevel grunn til å kartlegge feltet nærmere, og departementet vil be virksomhetene ha sin oppmerksomhet rettet mot dette.

Opplysningsvesenets fond har i tillegg til sine ansatte et styre bestående av fem faste medlemmer. Av disse er to kvinner og tre menn. Leder av styret er mann.

Når det gjelder tiltak for å sikre en jevn kjønnsbalanse, melder virksomhetene om at dette er vurdert ved tilsettinger. I Kirkerådet er likestillingspolitikken nedfelt i tilpasningsavtalen. I avtalen er det et mål å oppnå jevnere kjønnsfordeling i stillingsgrupper hvor kvinner er underrepresentert, arbeidsgiver skal utarbeide kvoteringslister hvert halvår der det skal framgå hvilke grupper som eventuelt omfattes av kvoteringsreglene, og det er et mål å få flere kvinner inn i lederstillinger. Direktør og avdelingsledere er ansvarlig for blant annet å sørge for at oppgaver blir fordelt slik at menn og kvinner får like store muligheter til utvikling. Overtid skal ikke være et vilkår for tilsetting eller avansement, og forhold som gjelder uttak av foreldrepermisjon, skal ikke diskvalifisere for avansement.

Det er til dels store lønnsforskjeller mellom kjønnene når man ser virksomheten under ett. Dette har i stor grad sammenheng med at det er flere menn i lederstillinger og mange kvinner i lavere saksbehandlerstillinger. I mellomledersjiktet på bispedømmekontorene viser oversiktene et forholdsvis stort lønnsgap mellom kvinner og menn. Dette kan i hovedsak forklares ut fra enkeltstående høyt avlønnede mellomledere. Det er likevel grunn til å ha oppmerksomheten rettet mot eventuelle ulikheter i lønnsnivået på stillings- og virksomhetsnivå, og da særlig sett i relasjon til kjønnsbalansen innenfor de enkelte stillingskategorier.

Andelen ansatte i deltidsstillinger er gjennomgående høyere blant kvinner enn menn i alle virksomhetene. Unntaket er Det praktisk-teologiske seminar, hvor fordelingen mellom kjønnene er forholdsvis jevn. Departementet vil be virksomhetene ha sin oppmerksomhet rettet mot dette.

De kirkelige virksomhetene har fokus på sykefravær, blant annet gjennom arbeidsmiljøtiltak og oppfølging av IA-avtalen. Alle virksomhetene er IA-bedrifter.

Likestilling på bakgrunn av etnisitet og funksjonsnedsettelse

Den norske kirke er et trossamfunn, og kirkeloven pgf. 29 setter krav om medlemskap i Den norske kirke for kirkelig tilsatte og ombud. Medlemskapskravet er ikke til hinder for å rekruttere prester med innvandrerbakgrunn og flerkulturell kompetanse. I bispedømmenes årsrapporter meldes det om at dette er særlig vektlagt i stillinger hvor slik kompetanse kan være en særlig ressurs, som for eksempel ved tilsetting av ny fengselsprest i Halden fengsel.

Alle de kirkelige virksomhetene søker aktivt å tilrettelegge for personer med nedsatt funksjonsevne. Dette gjelder både for personer som allerede er tilsatt i virksomhetene, og i forbindelse med rekruttering av nye tilsatte.

Hos Nidaros domkirkes restaureringsarbeider har man blant annet lagt til rette for å ta inn personer på tiltak gjennom NAV, både gjennom «Varig tilrettelagt arbeid» og gjennom å ha én til tre arbeidstakere inne årlig på IA-plass. Opplysningsvesenets fond melder i sin årsrapport at det skal legges til rette for redusert og fleksibel arbeidstid for ansatte som på grunn av helse, alder eller omsorgsansvar har behov for det. Kirkerådet melder om at det i alle rådets utlysningstekster tas inn at det vil bli tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne, og at virksomheten har en egen ansatt med særlig kompetanse på fagfeltet. Kirkerådet har også, i samarbeid med KA Kirkelig arbeidsgiver og interesseorganisasjon, utarbeidet en egen veiledningsplakat til arbeidsgiver om tilrettelegging av kirken som arbeidsplass for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

For virksomhetsområdet Den norske kirke er likestilling på bakgrunn av nedsatt funksjonsevne også aktuelt i forbindelse med kirkebyggenes tilgjengelighet. Bispedømmene melder i sine årsrapporter at det arbeides aktivt med å sikre at universell utforming og tilgjengelighet settes på dagsorden ved godkjenning av ombygging eller utvidelse av eksisterende kirkebygg. Alle nye kirker skal være universelt utformet. Flere bispedømmer har avholdt kurs i samarbeid med Riksantikvaren med målsetting om å legge til rette for gode prosesser på dette området.

Departementet vil påse at virksomhetene har en tilfredsstillende rapportering på feltet i sine årsrapporter.

6.3 Sektorovergripende miljøpolitikk

Departementets miljøinnsats strekker seg over en rekke fagområder med bruk av ulike virkemidler. Virkemidlene er tilpasset de ulike fagområdenes egenart for på den måten å sikre at miljøperspektivet innarbeides i virksomhetenes løpende arbeid på en hensiktsmessig måte. Miljøomtalen er derfor knyttet til den enkelte virksomhet.

Departementenes servicesenter

Viktige miljøutfordringer

Som tjenesteyter for departementene er Departementenes servicesenter gitt en viktig pådriverrolle for å vise vei og ta vare på miljøet. De senere år har miljøområdet vært et betydelig satsingsområde. Virksomheten arbeider både for å forbebygge og redusere miljøpåvirkningen. Det er en stor utfordring å gjøre driften og tjenestene stadig mer miljøvennlige. For å oppnå ytterligere forbedringer har Departementenes servicesenter valgt å innrette sitt miljøarbeid spesielt mot anskaffelser, IKT, bedre intern avfallshåndtering, videokonferanser samt økt vekt på miljøledelse.

• Departementenes servicesenter anskaffer varer og tjenester på vegne av departementsfellesskapet og er derfor en relativt stor kunde av sentrale produktgrupper knyttet til kontorvirksomhet

• informasjonsteknologi forbruker strøm, men kan gi miljøgevinster på andre områder. Et eksempel er videokonferanser som erstatter reiser og reduserer reisekostnader. Bedre utnyttelse er ofte avhengig av at det utvikles nye arbeidsmåter

• avfallet i regjeringskvartalet har gradvis minket siden år 2000. Det er likevel rom for ytterligere reduksjon i mengden avfall, blant annet ved å satse mer på kildesortering

• den elektroniske hverdagen har bidratt til at departementsfellesskapet bruker mindre papir enn før. Det er likevel fortsatt et forbedringspotensial som kan bidra til miljøgevinst og økonomiske besparelser

Målsettinger

I henhold til miljøhandlingsplanen for 2010–2012 skal Departementenes Servicesenter:

• sette mer konkrete og bedre miljø- og etiske krav i anskaffelser

• øke mengden kildesortert avfall

• øke bruken av videokonferanser

• redusere forbruket av papir ytterligere

• redusere energiforbruket

Resultat i 2010 i forhold til fastsatte mål

Departementenes servicesenter miljøambisjoner har vært nedfelt i virksomhetens strategiske plan for perioden 2008–2010. Viktige mål og føringer har vært:

• innpasse miljøsatsinger i tjenesteproduksjonen, særlig ved hjelp av IKT

• arbeide videre med å ta i bruk miljøkriterier for innkjøp på grunnlag av handlingsplanen for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser

• gradvis innføring av miljøsertifisering av virksomheten

• samarbeide med Statsbygg for å gjennomføre tiltak for å sikre en reduksjon av strømforbruket både når det gjelder drift av egen virksomhet og blant brukerne av tjenestene

Når det gjelder å innpasse miljøsatsinger i tjenesteproduksjonen, særlig ved hjelp av IKT og elektronisk saksbehandling, har Departementenes servicesenter samarbeidet med Statsministerens kontor og departementene om innføring av et nytt elektronisk dokumenthåndteringssystem (Depsak II prosjektet). Et pilotprosjekt ble gjennomført i 2010. Bruk av nytt system og funksjoner forventes å gi reduksjoner i papirforbruket. Fellesbiblioteket har sagt opp alle papirabonnementer og har samlet over 5 000 elektroniske tidskrifter i en egen nettportal. På virksomhetsnivå innførte Departementenes servicesenter en ny innkjøpsrutine for mottak leverandørtilbud. Tilbudene må som før leveres i papiroriginal, men kopier skal leveres på cd-rom eller minnepinne. Den nye rutinen har allerede medført nedgang i bruk av papir.

Departementenes servicesenter fremforhandler avtaler for departementene og stiller strenge miljøkrav til både produkter og tjenester. Dette gjelder blant annet avtaler for innkjøp av kontorekvisita, kopipapir, avhending av datautstyr, og planter.

I 2010 ble det også inngått kontrollmedlemskap i Grønt Punkt Norge AS (GPN). Det vil si at virksomheten stiller krav til alle sine norske vareleverandører om medlemskap i GPN eller tilsvarende returordning. Ordningen er innført for å sikre at virksomheter som er vederlagspliktige betaler til næringslivets dugnad for innsamling og gjenvinning av emballasje.

Departementenes servicesenter har innført miljøsertifisering i deler av virksomheten

Renholdstjenestene og trykkeritjenestene ble miljøsertifisert i henhold til Miljøfyrtårnordningen.

Høsten 2010 ble strømsparekampanjen «Slå av før du går» planlagt i samarbeid med Statsbygg. Kampanjens formål er å øke bevisstheten blant ansatte i departementene om hva den enkelte kan gjøre for å redusere strømforbruket.

Aktuelle miljøtiltak på kort og lang sikt

Miljøarbeidet skal styrkes ved å innføre EUs miljøstyrings og -revisjonsordning (EMAS) i 2012. Det vil gjøre det enklere å rapportere og tilgjengeliggjøre miljødata.

Følgende tiltak er aktuelle på kort sikt:

• økt fokus på utforming av konkrete etiske krav og miljøkrav ved innkjøp av varer, samt bedre informasjonen om kravene til miljøkrav i anskaffelser internt i virksomheten

• innføre kildesorteringsstasjoner i hver etasje i relevante bygg i regjeringskvartalet

• målrette informasjonsarbeidet og gjøre mer tydelig miljø-, kostnads-, og tidsfordelene ved bruk av videokonferanser

• vurdere innføring av pull-print teknologi for å redusere papir- og tonerforbruk

• arbeide med å avskaffe papirarkivet i Departementenes servicesenter

Statsbygg

Viktige miljøutfordringer

Klimaendringer

Statsbygg foretok i 2009 en analyse av miljøeffekter av egen virksomhet som et grunnlag for utarbeidelse av en ny strategi på området. Denne analysen konkluderer med at av alle Statsbyggs miljøpåvirkningsområder, er klimaendringer det området som bør ha høyeste prioritet. Klimaendringer er en overgripende utfordring. Arbeidet med reduksjon av klimagassutslipp, som bidrag til oppfyllelsen av nasjonale klimamål, må knyttes direkte til Statsbyggs byggeprosjekter og eiendomsforvaltnings påvirkning på økt energibruk, materialbruk og lokaliseringsbeslutninger (transportbehov). Tilsvarende gjelder også for den øvrige statlige bygningsmasse. Klimautfordringen krever fokus på klimaeffektivitet gjennom hele verdikjeden fra beslutning om lokalisering av en virksomhet, gjennom hele plan-, prosjekterings- og byggeprosessen, bruks/driftsfasen av bygget og avhending av bygget.

Beregnings- og planleggingsverktøy www.klimagassregnskap.no utviklet av Statsbygg, er anvendt i en rekke byggeprosjekter både i Statsbygg og byggenæringen forøvrig. Resultatene viser at samlet klimagassfotavtrykk er i størrelsesorden mellom 40 og 90 kg CO2-ekv per kvadratmeter per år. Resultatene viser at lokalisering, dvs. transport ved bruk av bygget og valg av energiløsninger, har størst betydning for utslippet. Etter hvert som utslipp fra energibruk og transport reduseres, vil utslipp fra materialer få større betydning. Det er dokumentert at de miljømessig beste norske byggeprosjektene pr. i dag klarer å halvere de samlede klimagassfotavtrykkene gjennom byggets livsløp, sammenlignet med dagens praksis. Det må utvikles nye produkter og løsninger, som vil lede til bygninger med null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift, og avhending.

Rundt 140 av Statsbyggs eiendommer bruker kjeleanlegg med olje- og /eller elektrokjele til oppvarming, og har derfor en direkte og løpende klimapåvirkning. Utbygging av fjernvarme og bedre markedsvilkår for bruk av varmepumper og biobrenselanlegg vil gjøre det mulig å redusere disse utslippene gjennom energiomlegging. Statsbygg har en plan for utfasing av oljekjeler som primæroppvarmingskilde der dette er samfunnsøkonomisk riktig. Framtidige klimaendringer stiller høye krav til dagens løsninger ved utforming av bygninger, anlegg og uteområder som vil måtte tåle et våtere og villere klima.

Energiforbruk

Hele 40 pst. av Norges el-forbruk går til drift av bygninger. Bygninger er derfor et viktig fokusområde i håndteringen av energi- og klimautfordringene. Til tross for stort fokus på energibruk i både offentlige og private bygg de siste 20 årene, har utviklingen i hovedsak gått i retning av økt energibruk per kvadratmeter.

EU har i bygningsenergidirektivet fastsatt et mål om at alle nybygg skal være «nesten nullenergibygg» i 2020, mens alle offentlige nybygg skal være «nesten nullenergibygg» allerede i 2018. Dette stiller store krav til den statlige bygge- og eiendomspolitikken.

Eksisterende bygningsmasse representerer den største utfordringen på kort sikt. Trender som i de siste årene har bidratt til at energiforbruket norske yrkesbygg øker eller stagnerer på tross av gjennomførte tiltak er blant annet disse:

• deler av bygningsmassen har de siste årene fått økt bruks-/driftstid

• vekst i energibruk på el-spesifikke områder: belysning, motorer, vifter og energikrevende brukerutstyr som datarom, PCer mv.

Det er behov for betydelig energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse, samt energiomlegging til fornybare energikilder for oppvarming.

Material- og ressursforbruk.

Det er knyttet flere utfordringer til målet om miljøvennlig materialbruk. Det er behov for god miljødokumentasjon om byggeprodukter og det mangler fortsatt kunnskap om materialenes miljøpåvirkning. Videre vil det være viktig å ha kunnskap om klimagassutslipp fra produksjon av materialer. Produksjon av bygningsmaterialer er per i dag ikke den dominerende kilden til klimagassutslipp fra bygg, men materialenes betydning for klimagassutslipp vil øke når andre kilder som energibruk reduseres. Ressursbruk og arealeffektive løsninger.

Redusert byggeavfall, planlegging for gjenbruk og færre byggefeil er viktige miljøtiltak. Arealeffektivitet er både et miljø- og klimaeffektivt og i høyeste grad også et kostnadseffektivt tiltak. Å bygge arealeffektivt er likevel en stor utfordring, blant annet fordi det krever at man går lengre i dialogen med brukere enn det som er vanlig i dag, utfordrer og motiverer dem i forhold til valg av arealeffektive løsninger, vanemønstre, organisasjon, bruksfrekvens for kontorarealer etc.

Farlige stoffer

Bygg- og anleggsnæringen benytter rundt 50 000 ulike produkter og 19 pst. av disse er klassifisert som helse- og/eller miljøskadelige. Myndighetene har prioritert å redusere eller fase ut bruken av et utvalg på ca. 30 stoffer eller stoffgrupper (jf. Prioritetslisten). Flere av disse brukes i byggenæringen i dag. Per i dag er det vanskelig å få informasjon om stoffinnhold i faste produkter. Mer ekstremvær og global oppvarming øker jordens sårbarhet for de lite nedbrytbare miljøgiftene (POP-ene). Samtidig forsterkes de negative helse- og miljøeffektene av helse- og miljøfarlige stoffene. Eksempel på slike stoffer er PCB og brommerte flammehemmere som er utbredt i norske bygg.

Statlig lokalisering og god by- og stedsutvikling

Staten spiller en viktig rolle i gjennomføring av by- og stedsutvikling ved lokalisering og utbygging av statlige bygg. Ivaretakelse av nasjonale mål for reduksjon av klimagassutslipp, godt miljø lokalt og effektiv arealutnyttelse, bør være førende for valg av lokalisering.

Målsetninger

Hovedfokuset og målsetningen for arbeidet i 2010 har vært utforming og etablering av ny langsiktig miljøstrategi for Statsbyggs virksomhet. Utgangspunktet for arbeidet har vært regjeringens mål om å redusere den negative miljøpåvirkningen fra bygge- og eiendomsvirksomheten. Regjeringen forventer at Statsbygg i all sin virksomhet skal søke miljøvennlige og bærekraftige løsninger. Den stadig raskere utviklingen innen miljøkrav i byggenæringen gjør det nødvendig at Statsbygg etablerer og følger en fremtidsrettet miljøstrategi. Statsbygg etablerte i 2010 langsiktige miljøambisjoner mot 2020–2030 og konkrete 4-årige miljømål for egen virksomhet basert på de langsiktige ambisjonene.

Resultat i 2010 i forhold til fastsatte mål

«Statsbyggs miljøstrategi – Langsiktige miljøambisjoner og miljømål» ble vedtatt høsten 2010.

De langsiktige miljømålene frem mot 2030 vil være retningsgivende for Statsbyggs langsiktige miljøsatsingsarbeid, og det er lagt opp til at disse vil være gjenstand for fortløpende justeringer i den videre miljøsatsingen til Statsbygg. Det er spesielt store utfordringer knyttet til energibruk i nybygg. Statsbygg har derfor satt seg mål, laget en strategi og startet arbeidet allerede nå for å være forberedt i tide, og for å kunne oppfylle eventuelle nye krav når de kommer.

Statsbyggs overordnede miljøambisjon er at «Statsbygg skal være ledende på å planlegge, bygge og forvalte miljøriktige bygg og uteområder». Hovedoppmerksomheten er rettet mot å redusere klimagassutslipp. I tillegg er det viktig å begrense bruk av helse- og miljøfarlige stoffer, samt øke fokus på arealeffektivitet. Arbeidet med reduksjon av klimagassutslipp, knyttes derfor direkte til Statsbyggs påvirkning på økt energibruk, materialbruk og lokalisering av statlige bygg (transportbehov). Disse, sammen med intern virksomhet, er valgt som prioriterte satsingsområder for Statsbyggs miljøarbeid.

Den nye miljøstrategien innebærer at Statsbygg skjerper sine miljøkrav til rådgivere, entreprenører og leverandører, og på den måten driver utvikling i byggenæringen i mer miljøvennlig retning.

På sikt har Statsbygg ambisjon om at nybygg skal være nullutslippsbygg; bygget av materialer med lavest mulig klimagassutslipp og minimalt med helse- og miljøskadelige stoffer. Videre vil Statsbygg legge vekt på at nasjonale føringer for miljøvennlig by- og stedsutvikling, skal være førende for nye lokaliseringer når staten eier eller leier en bygning.

Innen 2014 er det Statsbyggs mål å ha kompetanse og evne til å kunne levere nybygg som tilfredsstiller krav til passivhusnivå, mens bygninger som totalrehabiliteres skal ligge på lavenerginivå. Før den tid vil Statsbygg setter i gang minst fem pilotprosjekter. Klimagassutslipp fra nybyggprosjekter skal dokumenteres. Videre vil Statsbygg redusere energibruken i eksisterende bygg med fem prosent innen 2014 i forhold til 2009-nivå, og ytterligere fem prosent innen 2020. Olje-, gass- og el-kjeler skal utfases som hovedkilde for oppvarming der dette er samfunnsøkonomisk riktig.

Innen 2014 vil Statsbygg også sette krav til at de 5-10 mest brukte materialene i alle nye byggeprosjekter skal ha miljødeklarasjon. Videre skal Statsbygg kreve fravær av alle miljøfarlige stoffer på myndighetenes «Prioritetsliste» innen 2014. Samtidig skal bruken av materialer fra truede arter og knappe, ikke fornybare ressurser, reduseres. Statsbygg har allerede forbudt all bruk av tropisk trevirke i sine bygninger.

Nasjonale føringer for by- og stedsutvikling skal inngå i Statsbyggs råd ved lokaliseringsvalg. Samtidig vil Statsbygg fortsette å utvikle beregningsmetoden for klimagassutslipp, og tilby mobilitetsplanlegging i tidligfasen av sine prosjekter.

Aktuelle miljøtiltak på kort og lang sikt

• sette i gang minimum 2 pilotprosjekter der man prosjekterer på passivhusnivå for nybygg og/eller lavenerginivå for rehabilitering

• innføre systematisk bruk av klimagassberegninger ved alternative løsninger i Statsbygg sine prosjekter, sammen med Livssykluskostnadsanalyser (LCC-analyser). Hensikten er å utvide og forbedre beslutningsgrunnlaget, samt redusere miljøbelastningen fra prosjektene. Klimagassregnskap og -analyser (www.klimagassregnskap.no) skal utarbeides, sammen med LCC-analyser, som en integrert del av planleggings-, prosjekterings- og byggeprosessen

• utrede, overordnede rammer som skaper incentiver og føringer for at Statsbygg skal kunne gjennomføre ytterligere nødvendige energieffektiviserende tiltak i eksisterende bygg

• utarbeide en gjennomføringsplan for å gå bort fra fossil oppvarming på eksisterende eiendommer

• lage rutiner for miljøvennlig materialbruk med lavest mulig klimagassutslipp og minimalt innhold av helse- og miljøskadelige stoffer

• skaffe seg kunnskap og etablere rutiner slik at nasjonale føringer for en miljøvennlig by- og stedsutvikling er styrende for råd om lokaliseringsbeslutninger gitt av Statsbygg

• medvirke til bærekraftig utvikling via FoU-virksomhet, blant annet gjennom deltakelse i forskningssenteret Zero Emission Buildings (ZEB) for å utvikle løsninger for bygninger med null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending

Gjennom deltakelse i FoU-prosjektet «Styr smart i SmartGrid» bygge opp bidra til utvikling av løsninger for at lokalt produsert overskuddsenergi i et nullutslippshus eller plusshus kan sendes ut på strømnettet.

Den norske kirke

Siden Bispemøtets uttalelse i 1992 om "Forbrukersamfunnet som etisk utfordring" og Kirkemøtets uttalelse "Forbruk og rettferd" i 1996, har miljøengasjementet blitt en stadig viktigere del av kirkens sosialetiske arbeid. På Kirkemøtet i november 2007 var miljø og vern av skaperverket hovedtema og det ble vedtatt å sette i gang en tiårig bærekraftreform for endringer i kirke og samfunn. Kirkemøtet 2008 vedtok at en vesentlig del av dette skulle skje gjennom et økumenisk samarbeidsprosjekt mellom Norges kristne råd, Kirkens Nødhjelp og Den norske kirke. Samarbeidsprosjektet har fått navnet Skaperverk og bærekraft: Et felles kirkelig tiår for endring i kirke og samfunn. I dette samarbeidet vil kirkene være sentrale pådrivere for og bidragsytere til bærekraftige samfunn lokalt, nasjonalt og globalt, bidra til å sikre en forpliktende, rettferdig og ambisiøs internasjonal klimaavtale og en bred kirkelig og folkelig oppslutning om dette, demonstrere et bevisst forhold til miljø, forbruk og rettferd, og skape håp og fremtidstro med ord og handling. Målet er at prosjektet skal prege det kirkelige livet både i konkret arbeid og i plan- og strategiarbeid. Kirkemøtet 2012 skal foreta en midtveisvurdering av denne satsingen.

Den norske kirkes arbeid med miljø, forbruk og rettferd spenner fra involvering av lokalkirken til globalt samarbeid. Ikke minst gjennom Mellomkirkelig Råd deltar Den norske kirke aktivt i miljøsamarbeid gjennom blant annet Kirkenes Verdensråd, Det Lutherske Verdensforbund og European Christian Environmental Network. Her er det blant annet etablert et nært samarbeid om oppfølgingen av de internasjonale klimaforhandlingene både internasjonalt, tverrkirkelig og interreligiøst. Også Samisk kirkeråd er engasjert i nasjonale og internasjonale miljøspørsmål, ikke minst hvor urfolks rettigheter er berørt, som for eksempel i oljesand-utvinningen i Canada. I Norge er det etablert samarbeid med en rekke miljøorganisasjoner og nettverk. Gjennom sin størrelse og sin organisasjonsstruktur har Den norske kirke en særlig mulighet for å bygge helhetlige nettverk og en plattform for en bærekraftig samfunnsutvikling som involverer den enkelte og knytter lokalt engasjement til globale miljøutfordringer.

Som ledd i arbeidet med prosjektet Skaperverk og bærekraft, er nettsiden gronnkirke.no utviklet for å fungere som ressursside for kirker, menigheter og enkeltpersoner med nyheter, ressurser og erfaringer fra kirkelig arbeid med miljø- og klimaspørsmål. Gjennom nettsidene kan menigheter og kirkelige fellesråd registrere og forplikte seg til en rekke tiltak for å bli definert som «grønne menigheter», og det finnes veiledere for hvordan en skal gå fram for å bli sertifisert som «Miljøfyrtårn», jf. omtalen nedenfor under «Grønn stat».

Fokuset på bærekraft, skaperverk og rettferdighet står også sentralt i kirkens trosopplæring. Sammen med Kirkens Nødhjelp har IKO – kirkelig pedagogisk senter utviklet et aktuelt trosopplæringsopplegg i fastetiden for hjem og kirke, som gir menighetene hjelp til å løfte fram den diakonale dimensjonen i plan for trosopplæring gjennom konkrete handlinger i fastetiden. Opplegget er utarbeidet for 9- og 10-åringer, med mål om å gi disse mulighet til å gjøre en forskjell og få dem til å se at de kan bidra til en mer rettferdig verden. Fokuset på miljø og rettferd står også sentralt i mange menigheters arbeid med konfirmasjonsundervisningen.

Som ledd i å bidra til et mer bevisst forhold til miljø, forbruk og rettferd, arrangeres «Skaperverkets dag» i menighetene som en årlig markering, gjerne i tilknytning til Verdens miljødag 5. juni. For å fremme en ansvarlig klima- og miljøpolitikk i Norge, har kirken også forsøkt å være aktiv i den offentlige debatt og gjennomføre seminarer og konferanser som tar opp ulike problemstillinger knyttet til klima og miljøspørsmål. I 2010 ble det blant annet gjennomført en konferanse om oljeboring på

Sortland. Konferansen ble arrangert i samarbeid med Kirkens Nødhjelp. Den norske kirke ser seg som nøytral part i miljøsaker, noe som gjør at kirken kan fungere som et sted for dialog og samtale, bidra med etiske premisser i debatter og representere parter som ikke kan tale for seg selv, slik som utsatte folkegrupper i fattige land og kommende generasjoner.

Kirkebyggene og kirkegårdene er en del av vår felles kulturarv og utgjør et viktig område innen kulturminnefeltet. Kommunene og den lokale kirke har ansvaret for å ivareta de verdiene som kirkene og kirkegårdene representerer. Det er konstatert at mange verneverdige og fredede kirkebygg har behov for istandsetting. I løpet av årene har innsatsen til fordel for sikring og vern av kirkebyggene blitt intensivert, jf. omtale av kirkebyggene under programkategori 01.90 Den norske kirke. Det arbeides kontinuerlig med å legge til rette for å skape gode holdninger til å sikre, bevare og bruke kirkebyggene og inventaret på en fornuftig måte slik at også fremtidens generasjoner kan få glede av denne kulturarven.

Opplysningsvesenets fond (OVF) eier og forvalter en betydelig eiendoms- og bygningsmasse. Store deler av fondets eiendommer er verdifulle kulturminner og kulturmiljøer. Flere av de gamle prestegårdseiendommene er beholdt i fondets eie blant annet ut fra slike kulturhistoriske hensyn. Fondet har sin egen kulturminnestrategi. Betydelige deler av fondets midler benyttes hvert år til å holde presteboligene og fondets verneverdige bygninger i forsvarlig forstand.

Opplysningsvesenets fond er også en av landets største skogeiere, med et samlet areal skog og utmark på ca. 860 000 dekar, hvorav ca. 490 000 dekar er produktiv skog. Netto tilvekst i fondets skoger er på 50-60 000 m3 årlig, som antas å binde 70-80 000 tonn CO2. Skogbruket skal drives miljøvennlig og bærekraftig, med god skogskjøtsel og tilpasset infrastruktur. Store deler av fondets skog og utmark er berørt av vern i regi av Direktoratet for naturforvatning.

6.4 Grønn stat

Departementets virksomheter følger opp punktet om miljøledelsessystemer/Grønn stat i regjeringens handlingsplan for miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. I handlingsplanen heter det at statlige virksomheter med vesentlige miljøutslipp bør innføre tredjeparts sertifisert miljøleiingssystem og at andre virksomheter skal ha enkle miljøleiingssystem. Det gis derfor en kort rapport fra de virksomheter som har egne miljøledelsessystemer. Virksomheter som er miljøsertifisert oppfyller kravene i grønn stat og omtales ikke nærmere. Fylkesmennene gis en samlet presentasjon. Det samme gjelder Den norske kirke.

Fylkesmennene

Alle fylkesmannsembetene har innarbeidet system for miljøledelse enten som del av Grønn stat eller gjennom egne ordninger for miljøsertifisering. Seks embeter er miljøsertifiserte gjennom Miljøfyrtårn.

På oppdrag fra Direktoratet for forvaltning og IKT skal fylkesmennene ta initiativ til å etablere innkjøpsnettverkt rundt om i fylkene. Dette har medført at de fleste embetene har blitt medlem av innkjøpssamarbeid der miljøhensyn blir spesielt vektlagt.

Departementenes servicesenter

Avfall

For avfallsområde generelt, var regjeringskvartalets sorteringsgrad i 2010 på ca. 74 pst. Det viser at det sorteres godt i regjeringskvartalet, men det er fremdeles muligheter for forbedring. Den totale mengden restavfall har hatt en økning i 2010

Uttak av kopipapir i departementene og Departementenes servicesenter fortsetter sin nedadgående trend. Tallene for 2010 viser en nedgang på om lag 9 tonn i forhold til 2009, som utgjør en reduksjon på ca. 7 pst.

Transport

Departementenes servicesenter kan tilby moderne videokonferansefasiliteter og tjenester for å redusere tallet på tjenestereiser for departementene. I 2010 ble det avholdt 481 videokonferanser som er en økning fra 190 i 2009.

Energiforbruk

Energiforbruket i regjeringskvartalet har økt i 2010. Hovedgrunnen til dette er antakelig værforholdene i 2010, som medførte økt behov for energi.

Innkjøp

Departementenes servicesenter inngikk i 2010 kontrollmedlemskap i Grønt Punkt Norge. Dette innebærer at senteret forplikter å stille krav til alle nye anskaffelser med varer som avtalepart, at leverandørene skal ha medlemskap i Grønt Punkt Norge eller tilsvarende returordning.

Konkurransetilsynet

Arbeidet med av Grønn Stat i Konkurransetilsynet inngår som en del av det ordinære arbeidet med utforming av resultatmål for tilsynets virksomhet og omfatter avfall, transport, energibruk og innkjøp.

Avfall

Avfallsmengden fra tilsynets virksomhet er beskjeden. Det er imidlertid gjennomført en del tiltak på dette området blant annet gjennom en egen returordning for papir, resirkulering av brukt datautstyr og returordning elektronisk utstyr.

Transport

Konkurransetilsynet har mål om å redusere transportbruken mest mulig og gå over til mer miljøvennlig transport. Tilsynet har en betydelig reisevirksomhet, både innenlands og utenlands, og gode tiltak på dette området vil kunne gi vesentlige miljøeffekter. Det vesentligste tiltaket så langt har vært etablering av videoløsning mellom Oslo og Bergen. Dette tiltaket har vært en suksess. Tilsynet har arbeidet med å utvide bruken av videokonferanser i forhold til eksterne aktører. Videoløsningen ble i 2008–2009 oppgradert slik at den kan benyttes over fast linje eller internett. Tilsynet har utvidet bruken av videomøter til i større grad å omfatte eksterne møter, og den tekniske løsningen er nå tilrettelagt for å kunne gjennomføre videomøter over internett. Dette betyr at videokonferanser i prinsippet kan gjennomføres «worldwide», så fremt mottakeren har videokonferanseutstyr og tilgang på internett.

Energi

Ved årsskifte 2009/2010 ble tilsynets kontorlokaler i Bergen koblet til fjernvarme. Først erstattet fjernvarmen bruk av el-kjele for oppvarming av vann til radiatorer. Fra slutten av 2010 benyttes også fjernvarme til oppvarming av luft i ventilasjonsanlegget og erstatter varmepumper til dette formål.

Tilsynets kontorlokaler er utstyrt med moderne løsninger for optimalisering av energibruk. Dette innebærer at temperatur og ventilasjon reguleres automatisk, med senking av temperaturen på kvelds-/ nattestid og i helgene. I tillegg slås alt lys i lokalene av etter kl. 19.00, og dette gjelder også i helgene. Lys som blir slått på i dette tidsrommet blir automatisk slått av etter en viss tid. Konkurransetilsynet har ikke tallgrunnlag for de besparelsene som ligger i dette tiltaket. Et foreløpig anslag tilsier en besparelse på ca. 40 pst. redusert forbruk av energi til belysning i forhold til dersom tiltaket ikke hadde vært gjennomført.

Tilsynet har gått over fra cellekontorer til landskap for å øke utnyttelsesgraden i tilsynets kontorer. Utnyttelsesgraden for tilsynets lokaler er økt med ca. 30 pst. som følge av overgangen til landskap. En eventuell økning av kontorarealet med 30 pst. ut over dagens nivå ville representert en årlig merkostnad på ca. 1,5 mill. kroner.

Innkjøp

Konkurransetilsynet er medlem av et regionalt, offentlig innkjøpssamarbeid i regi av Bergen kommune. Tilsynet får flere av sine løpende innkjøpsbehov dekket gjennom dette samarbeidet. Dette gjelder blant annet innkjøp av rekvisita og kontormøbler. I sitt innkjøpsarbeid har Bergen kommune blant annet fokus på miljø og samfunnsansvar, slik at dette innkjøpssamarbeidet skal ivaretar de til enhver tid gjeldende krav til miljø og samfunnsansvar.

Direktoratet for forvaltning og IKT

Direktoratet for forvaltning og IKT er miljøsertifisert av stiftelsen Miljøfyrtårn, både i Oslo og i Leikanger. Gjennom arbeidet fram til sertifiseringen har direktoratet utarbeidet en miljøhandbok som beskriver arbeidet i direktoratet, handlingsplanen for arbeidet og retningslinjer for de fire fokusområdene transport, avfall, energi og innkjøp. Organisasjonen har opprettet en miljøansvarlig for å sikre miljøarbeidet. Klimaregnskapet viser at den største miljøutfordringen til direktoratet er CO2-utslipp ved bruk av energi og transport ved flyreiser. Innenfor fokusområdene transport, energi, innkjøp og avfall har Direktoratet for forvaltning og IKT oppnådd følgende:

Innkjøp

Direktoratet for forvaltning og IKT er medlem av Grønt Punkt og krever at alle leverandører er med i en emballasjereturordning. Det er utarbeidet rammeavtaler med miljøkrav for de viktigste produktområdene som hotell, reiser og trykksaker.

Transport

Det er utarbeidet rutiner for bruk av bil under tjenestereise. Det er et mål å sikre at det i større grad blir brukt elbiler og kollektivtransport. Kontoret i Oslo har abonnement på bysykler til fri bruk for de ansatte. Det er installert videokonferanseutstyr for å redusere antall flyreiser mellom Oslo og Leikanger, samtidig som man av samarbeids- og arbeidsmiljøhensyn ikke ønsker å begrense reisevirksomheten mer enn det som er fornuftig.

Avfall

Direktoratet for forvaltning og IKT har gjennom sertifiseringsprosessen oppnådd målet om å kildesortere 75 pst. av avfallet, både i Leikanger og Oslo. Direktoratet for forvaltning og IKT sorterer plast, organisk avfall, glass og elektronisk avfall.

Energi

Det er gjennomført ENØK-analyse for lokalene både Oslo og Leikanger. Energiforbruket er estimert til under 2500 kWh per årsverk og ligger godt under miljøsertifiseringskravet. I de nye lokalene i Oslo slår belysningen seg automatisk på og av basert på bevegelse i rommet.

Direktoratet for forvaltning og IKT har en miljøhåndbok som blant annet retter søkelyset mot informasjon, kunnskap og holdningsarbeid for å skape et godt fungerende miljøstyringssystem i direktoratet.

Handlingsplanen for miljøtiltak for 2010 omfattet blant annet å gjennomføre en arbeidsmiljøundersøkelse, utarbeide ny anskaffelsesstrategi med forslag til tiltak der blant annet ytre miljø ble ivaretatt.

Direktoratet har etablert rutiner for å sikre at innkjøp er i tråd med reglene om miljøhensyn. Alle dokumentmaler knyttet til innkjøp har innarbeidet miljøkrav etter regjeringens handlingsplan fra 2007 (Miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser).

Statsbygg

Statsbygg er miljøsertifisert etter miljøstandarden ISO 14001 og arbeider kontinuerlig med oppfølging av miljømål, interne miljørevisjoner, kompetanseoppbygging og ikke minst med videreutvikling av prosedyrer, miljøkrav i kontrakter og rapporteringsmaler. Statsbygg ble resertifisert og fikk fornyet sitt ISO 14001-sertifikat i 2011.

Den norske kirke

Konseptet rundt plakaten "Vår grønne menighet" ble utviklet for over 10 år siden i et samarbeid mellom Grønn Hverdag i Stavanger og Den norske kirkes nord/sør-informasjon (KUI). Plakaten ligger til grunn for sertifisering som «grønn menighet», og verktøyet driftes i dag av Kirkerådet. Som grønn menighet har menighetene forpliktet seg til å sette i gang tiltak for bedre miljø og mer rettferdig fordeling, lage en enkel plan for arbeidet, utpeke en miljøkontakt og danne en arbeidsgruppe som følger opp tiltakene.

I de senere årene har Kirkerådet i samarbeid med Stiftelsen Miljøfyrtårn utviklet bransjekrav for Miljøfyrtårnsertifisering av menigheter, kirkelige fellesråd og kirkegårder. Denne offentlige sertifiseringsordningen for små og mellomstore bedrifter knytter kirkens arbeid opp mot kommuner, andre offentlige etater og næringslivet. Flere steder, som for eksempel Bø i Telemark, har kirken vært primus motor for å sette i gang dette arbeidet i en kommune. Arbeidet er i dag en del av prosjektet Skaperverk og bærekraft, jf. omtale under avsnittet «sektorovergripende miljøpolitikk» over.

På landsbasis per 31. desember 2010 var 161 menigheter sertifisert som grønne menigheter, og 31 menigheter og kirkelige fellesråd var sertifisert som miljøfyrtårn. I tillegg var Kirkerådet og 8 av 11 bispedømmekontor sertifisert som miljøfyrtårn. Dessuten er 15 kirkelige organisasjoner også blitt sertifisert som Miljøfyrtårn i samme periode. Per 20. juni 2011 har det kommet til 15 nye grønne menigheter og 5 nye miljøfyrtårn. Dette innebærer en tilvekst på 50 grønne menigheter fra 2009 og 97 fra 2008. Kirkerådet samarbeider for tiden med KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon og Stiftelsen Miljøfyrtårn om utdanning av egne internkonsulenter for arbeidet med Miljøfyrtårnsertifisering og grønne menigheter.

Energiforbruk

Storparten av våre kirker er eldre bygg som ikke er bygget etter dagens standarder for energieffektivisering. Høye kostnader knyttet til oppvarming av kirker, samt problemer forårsaket av tørt inneklima, slik som oppsprekking av kirkekunst og musikkinstrumenter, tilsier at det er store gevinster å hente innen feltet oppvarming og bevaringsmiljø. KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon har i flere år arbeidet med å etablere og drifte regionale energinettverk for kirkebyggene. Bruk av den nasjonale kirkebyggdatabasens energimodul står sentralt i arbeidet. Erfaringene så langt sier at slike regionale energinettverk er en god arbeidsform for å bidra til både økt kompetanse og gode resultater med hensyn til energiforbruk. I kirker som er med i energinettverket, lå energiforbruket i 2010 på tilnærmet samme nivå som i 2009, til tross for at årstemperaturen i 2010 lå 1-2 grader under normalen. I Charlottenlund kirke i Trondheim har man for eksempel hatt en jevn nedgang i energiforbruket siden energinettverket her startet opp i 2004. Energiforbruket i kirkene samlet sett lå jevnt over noe høyere i 2010 enn i 2009.

Valg av nye varmesystemer og oppvarmingsutstyr i kirker er på grunn av byggenes liturgiske egenart og bruk, og deres kulturhistoriske verdi, en omfattende og krevende prosess. KA arbeider derfor tett sammen med Riksantikvaren med utprøving av utstyr, tilpasninger og konsekvenser ved bruk av disse systemene i fire kirkebygg tilhørende Nes kirkelige fellesråd. Erfaringene herfra får konsekvenser for KAs og Riksantikvarens rådgivning i andre deler av landet.

6.5 Samfunnssikkerhet og beredskap

Departementet har videreført samordningen av beredskapsarbeidet i egen sektor gjennom årlige samlinger av beredskaps-/sikkerhetsansvarlige i virksomhetene. Videreutvikling og harmonisering av planverk er sentralt i tillegg til å ha fokus på sikkerhetsmessige utfordringer som krever samordning og samarbeid aktørene imellom.