4 Oversikt over budsjettets utgifter og inntekter

4.1 Innledning

I dette kapitlet gis det en oversikt over statsbudsjettets utgifter og inntekter, gruppert etter utgiftsart, jf. boks 4.1. Regjeringens politiske prioriteringer i statsbudsjettet for 2014 er beskrevet i kapittel 2. Folketrygdens utgifter er omtalt i kapittel 5. Prop. 1 S for de enkelte departementene gir mer utfyllende og detaljerte framstillinger av Regjeringens budsjettforslag.

4.2 Oversikt over budsjettets utgifter

4.2.1 Oversikt over budsjettets samlede utgifter

Forslaget til utgiftsbevilgninger på statsbudsjettet for 2014 utgjør 1 566,6 mrd. kroner medregnet lånetransaksjoner og overføring til Statens pensjonsfond utland. Sammenlignet med Saldert budsjett 2013 reduseres de samlede utgiftene med 81,6 mrd. kroner. Det er særlig redusert overføring til Statens pensjonsfond utland som bidrar til utgiftsreduksjonen. I tillegg reduseres lånetransaksjonene betydelig, blant annet som følge av at det i 2014 ikke skal betales avdrag på innenlandsk statsgjeld.

Utenom petroleumsvirksomheten, overføring til Statens pensjonsfond utland og lånetransaksjoner, foreslås det utgifter på 1 084 mrd. kroner, som er en økning fra Saldert budsjett 2013 på 46,7 mrd. kroner. Av dette utgjør økte overføringer under folketrygden 15,5 mrd. kroner og økte overføringer til kommunesektoren 12,1 mrd. kroner. Videre utgjør økte utgifter til nybygg, anlegg mv. 6,6 mrd. kroner og økte driftsutgifter 0,4 mrd. kroner.

Bevilgninger i utgiftskategorien «overføringer til andre» utgjør 76,5 pst. av de totale bevilgningene på utgiftssiden. Overføringen til Statens pensjonsfond utland og overføringene under folketrygden utgjør hoveddelen av disse bevilgningene.

Endringer fra Saldert budsjett 2013 til anslag på regnskap for 2013 er nærmere omtalt i kapittel 7.

4.2.2 Driftsutgifter (postene 1 – 29)

Driftsutgiftene budsjetteres over postene 1 – 29. Driftsutgiftene omfatter lønn til statsansatte og kjøp av varer og tjenester til statlige virksomheter, i tillegg til statens forretningsdrift. I forslaget til statsbudsjett for 2014 utgjør driftsutgiftene 158,5 mrd. kroner. Det blir ikke bevilget driftsutgifter og driftsinntekter for statsaksjeselskap, statsforetak og statlige virksomheter som er omgjort til stiftelser, ettersom disse ikke er inkludert i statsbudsjettet. Det bevilges heller ikke driftsutgifter på postene 1 – 29 for statlige nettobudsjetterte virksomheter eller helseforetak. Samtidig er det enkelte utgifter som budsjetteres over postene 1 – 29 som har mer karakter av overføringer enn av drift. Dette gjelder bl.a. pensjoner til statsansatte mv. under Statens pensjonskasse.

Tabell 4.2 gir en oversikt over de største utgiftsområdene innenfor statens driftsutgifter. Fra Saldert budsjett 2013 til budsjettforslaget for 2014 øker driftsutgiftene samlet sett med 0,3 pst. De spesifiserte utgiftsgruppene i tabellen summerer seg til 137 mrd. kroner, tilsvarende 86,4 pst. av driftsutgiftene. Tabellen viser at store underliggende etater som Arbeids- og velferdsetaten, Forsvaret, samferdselsetatene og politi og påtalemyndighet representerer de største driftsutgiftene.

I Regjeringens budsjettforslag utgjør Forsvarets driftsutgifter 31,1 mrd. kroner, hvilket tilsvarer 19,6 pst. av de samlede driftsutgiftene. Utgiftene foreslås økt med 0,7 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2013, blant annet for å ta høyde for pris- og lønnsvekst.

Driftsutgiftene til politi og påtalemyndighet foreslås økt med 0,8 mrd. kroner til 14,3 mrd. kroner, og vil med dette utgjøre 9 pst. av de samlede driftsutgiftene. Økningen fra Saldert budsjett 2013 inkluderer blant annet økt bemanning i politiet og økte utgifter i Politiets sikkerhetstjeneste.

I Regjeringens budsjettforslag utgjør driftsutgiftene til Statens vegvesen, Jernbaneverket og Statens jernbanetilsyn til sammen 9,8 pst. av de samlede driftsutgiftene. Sammenlignet med Saldert budsjett 2013 foreslås Statens vegvesens driftsutgifter økt med 0,5 mrd. kroner, mens driftsutgiftene til Jernbaneverket og Statens jernbanetilsyn foreslås økt med til sammen 0,4 mrd. kroner.

For gruppen øvrige direktorater mv. er det tatt utgangspunkt i listen over sentraladministrative organer fra forvaltningsdatabasen til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. For 2014 utgjør driftsutgiftene for disse virksomhetene til sammen 15,9 mrd. kroner, tilsvarende 10 pst. av de samlede driftsutgiftene på statsbudsjettet.

Mesteparten av utgiftene under Statens pensjonskasse i tabellen er utgifter til pensjoner til statsansatte mv. som dekkes etter lov om Statens pensjonskasse. Det resterende omfatter arbeidsgiveravgift til folketrygden for arbeidsgiverdelen av pensjonsinnskuddet mv., samt erstatningsutbetalinger under forsikringsordningene og utgifter til særskilte pensjoner fra statskassen. Driftsresultatet til Statens pensjonskasse inngår i driftsresultatet til statens forretningsdrift.

Driftsresultatet til statens forretningsdrift består av de ulike forvaltningsbedriftenes driftsinntekter fratrukket driftsutgifter, avskrivninger, renter og eventuelle avsetninger til reguleringsfond. Driftsresultatet skal ifølge bevilgningsreglementet føres opp i statsbudsjettets utgiftsdel. Denne bestemmelsen omfatter forvaltningsbedriftene under budsjettkapitlene 2445 – 2490. Driftsresultatet føres på post 24. Statsaksjeselskap, statsforetak eller andre statsbedrifter som er organisert som egne rettssubjekter, tas ikke med på statsbudsjettet med brutto inntekter og utgifter.

Brutto driftsinntekter i statens forretningsdrift tas inn i budsjettet på underpost som et negativt beløp, siden de føres på budsjettets utgiftsside. Et negativt tall for statens forretningsdrift i tabell 4.2 betyr dermed at det er et netto driftsoverskudd. Unntaket fra bruttoprinsippet gjelder bare driftsbudsjettet. For investeringsutgifter, tilskudd mv., følges bruttoprinsippet for føringer i statsbudsjettet også for forretningsdriften. Disse beløpene inngår i oversiktene over de ulike utgiftsartene nedenfor.

Selv om alle investeringer i forretningsdriften blir utgiftsført brutto, blir renter beregnet som om statens netto investeringsbidrag skulle være et lån fra statskassen, og det foretas avskrivninger på grunnlag av bokført kapital. Avskrivninger og renter blir ført som underposter på post 24, og det samlede avskrivnings- og rentebeløp for den samlede forretningsdriften tas til inntekt på statsbudsjettets inntektsside, jf. nærmere omtale av forretningsdriften i avsnitt 4.3.2.

For 2014 foreslås det bevilget 10,8 mrd. kroner på kap. 2309 Tilfeldige utgifter, post 01 Driftsutgifter. Denne bevilgningen benyttes blant annet til å dekke utgifter til lønnsoppgjør for statsansatte, regulering av pensjoner mv. i folketrygden, takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, samt uforutsette utgifter i løpet av det kommende budsjettåret. På bakgrunn av ovennevnte vil ikke hele det bevilgede beløpet på denne posten bli regnskapsført som driftsutgifter ved regnskapsavslutningen. I anslag på regnskap for 2013 er bevilgningsøkningene som følge av trygdeoppgjøret våren 2013 fordelt på ulike overføringsordninger, mens det er lagt til grunn at kap. 2309, post 01 reduseres tilsvarende. Dette bidrar til å forklare hvorfor anslag på regnskap for inneværende år er lavere enn bevilgningen i Saldert budsjett 2013. Forslag om nedsettelse av bevilgningen under kap. 2309, post 01 for inneværende år vil bli fremmet i nysalderingsproposisjonen for 2013-budsjettet senere i høst.

4.2.3 Nybygg, anlegg mv. (postene 30 – 49)

Utgiftene til investeringer budsjetteres på postene 30 – 49 og omfatter nybygg og anlegg, vedlikehold, ombygginger og utstyrsanskaffelser som er så betydelige at de har karakter av investering. Bevilgningene på postene 30 – 49 gir imidlertid ikke et fullstendig uttrykk for statens samlede investeringsaktivitet ettersom blant annet investeringer i helseforetakene finansieres med tilskudd over statsbudsjettet og deler av vegutbyggingene finansieres med bompenger som ikke budsjetteres på statsbudsjettet.

Investeringer i forretningsdriften vil også framkomme i statens balansekonto som fast kapital, mens investeringer i konsumkapital ikke aktiveres.

I Regjeringens budsjettforslag for 2014 utgjør bevilgningene på postene 30 – 49 til sammen 71,1 mrd. kroner. Dette er 8,6 mrd. kroner mer enn i Saldert budsjett 2013. Størstedelen av statens investeringer foretas innenfor petroleumsvirksomheten, Forsvaret og samferdselssektoren. Utenom disse investeringsformålene utgjør de statlige byggebevilgningene en stor del av investeringene.

Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 21,6 mrd. kroner til investeringer under Statens vegvesen og Jernbaneverket. Dette tilsvarer 30,4 pst. av de samlede investeringsutgiftene. Sammenlignet med Saldert budsjett 2013 foreslås investeringene under Statens vegvesen og Jernbaneverket økt med henholdsvis 1,1 og 3,8 mrd. kroner, som innebærer økninger på henholdsvis 10,8 og 62,8 pst.

Investeringene innenfor statens petroleumsvirksomhet foreslås økt med 2 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2013. Utgiftene utgjør dermed 30 mrd. kroner.

4.2.4 Overføringer til andre (postene 50 – 89)

Overføringer til andre budsjetteres på postene 50 – 89 i statsbudsjettet. Overføringene deles inn i tre faste undergrupper:

• Overføringer til andre statsregnskap: Postene 50 – 59

• Overføringer til kommuneforvaltningen: Postene 60 – 69

• Andre overføringer: Postene 70 – 89

Den største bevilgningen på 50-postene er overføringen fra statsbudsjettet til Statens pensjonsfond utland. Denne overføringen tilsvarer statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Fra Saldert budsjett 2013 til budsjettforslaget for 2014 reduseres overføringene til andre statsregnskap samlet sett med 56,9 mrd. kroner. Dette skyldes hovedsakelig at overføringen til Statens pensjonsfond utland reduseres med 59,1 mrd. kroner.

Postene 50 – 59 brukes også til overføringer til statlige institusjoner hvor drifts- og investeringsutgifter gis som en netto bevilgning. Slike institusjoner er underlagt departemental instruksjonsmyndighet og defineres ikke som selvstendige rettssubjekter. Blant annet er Norges forskningsråd, universitetene og de statlige høgskolene nettobudsjetterte virksomheter. Samlet foreslås det bevilget 35,9 mrd. kroner til de nettobudsjetterte virksomhetene i 2014. Dette er en økning på 1,8 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2013. Det vises til vedlegg 3 for nærmere oversikt over den samlede aktiviteten i disse virksomhetene og spesifikasjon av kontantbeholdningen i virksomhetene.

Overføringer til statlige fond eller avsetningskonti i Norges Bank budsjetteres på overføringspostene til andre statsregnskap (postene 50 – 59). Når Stortinget har vedtatt en bevilgning, overfører det aktuelle departement midlene til et slikt fond, og utbetaling fra fondene skjer dels i budsjettåret og dels i påfølgende år.

Postene 60 – 69 omfatter overføring til kommunenes og fylkeskommunenes forvaltningsbudsjetter. Overføringer til kommunesektoren gis dels som rammetilskudd over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett og dels som øremerkede tilskudd som bevilges over flere departementers budsjetter. Kommunesektoren har i tillegg inntekter fra blant annet skatt og gebyrer.

Regjeringen legger opp til fortsatt vekst i kommunesektorens inntekter i 2014. Innenfor det økonomiske opplegget for kommunesektoren legges det opp til en reell vekst i sektorens samlede inntekter i 2014 på 7,7 mrd. kroner, tilsvarende 2 pst. Av den samlede veksten er 5,2 mrd. kroner frie inntekter, tilsvarende 1,7 pst. Inntektsveksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2013 i Revidert nasjonalbudsjett 2013.

Samlet foreslås det rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner på 151,4 mrd. kroner. Dette er en økning på 7,9 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2013. Nivået på rammetilskuddene til kommunesektoren kan variere betydelig fra år til år som følge av tekniske endringer, herunder størrelsen på de kommunale skattørene.

Sammenlignet med Saldert budsjett 2013 foreslås de øremerkede tilskuddene økt med 4,2 mrd. kroner, til 49 mrd. kroner. Økningen skyldes blant annet økt kompensasjon for merverdiavgift (1,3 mrd. kroner), økte utgifter til integreringstilskudd (0,9 mrd. kroner) og økte utgifter til toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester (0,8 mrd. kroner).

Utgiftspostene 70 – 89 omfatter overføringer til private, for eksempel husholdninger, organisasjoner, private bedrifter mv. Disse overføringene utgjør til sammen 636,9 mrd. kroner i forslaget til statsbudsjett for 2014. Av dette utgjør utgifter under folketrygden 384,5 mrd. kroner. Postene omfatter også overføringer til statlige foretak som er organisert som selvstendige rettssubjekter. Dette gjelder blant annet tilskudd til de regionale helseforetakene. Det foreslås samlede tilskudd til helseforetakene på 118,3 mrd. kroner i 2014. Dette er en økning på 6,4 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2013.

Overføringer til private utenom folketrygden og helseforetakene utgjør 134,1 mrd. kroner i budsjettforslaget for 2014. Dette er en økning på 3,6 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2013. Disse overføringene inkluderer et bredt spekter av ordninger som er forskjellige med hensyn til målgrupper, formål og bevilgningsstørrelse. Eksempler på tilskudd er barnetrygd, kontantstøtte, AFP-tilskudd, tilskudd til internasjonale organisasjoner, bistandsmidler og renter på innenlandsk statsgjeld. Utgiftene til renter på innenlandsk statsgjeld i 2014 anslås å gå ned med 2,7 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2013.

4.2.5 Utlån, statsgjeld mv. (postene 90 – 99)

Postene 90 – 99 på statsbudsjettets utgiftsside inneholder bevilgninger som endrer sammensetningen av statens formuesportefølje i kapitalregnskapet. De største postene i 2014 er utlån mv. til statsbankene, utlån i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse og kapitalinnskudd i Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging.

Samlet reduseres utgiftene på postene 90 – 99 med 71,2 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2013. Dette skyldes hovedsakelig at det i 2013 skal betales 66,5 mrd. kroner i avdrag på innenlandsk statsgjeld, mens det ikke er slike lån med forfall i 2014. Når avdrag på innenlandsk statsgjeld holdes utenom, reduseres samlede utlån mv. med 4,6 mrd. kroner, fra 143,1 mrd. kroner til 138,5 mrd. kroner.

Lån mv. til statsbankene omfatter utlån gjennom Statens lånekasse for utdanning på 21,6 mrd. kroner, utlån gjennom Husbanken på 19,9 mrd. kroner og lån til Innovasjon Norge og SIVA på til sammen 41,9 mrd. kroner. Videre er utlån på 19,5 mrd. kroner under eksportfinansieringsordningen som forvaltes av Eksportkreditt Norge AS medregnet her.

Til utlån i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse foreslås det en bevilgning på 26,5 mrd. kroner i 2014. Dette er en økning på 5,5 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2013. Videre foreslås det bevilget 5 mrd. kroner til Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging. Det foreslås ikke lånetransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten i 2014.

4.3 Oversikt over statsbudsjettets inntekter

4.3.1 Oversikt over statsbudsjettets samlede inntekter

De samlede inntektsbevilgningene på statsbudsjettet for 2014 er anslått til 1 516,2 mrd. kroner, medregnet lånetransaksjoner og overføringen fra Statens pensjonsfond utland for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge utgjør 896,9 mrd. kroner, mens de samlede petroleumsinntektene utgjør 344,1 mrd. kroner. Disse inntektene utgjør til sammen 81,9 pst. av de samlede inntektene. Inntekter utenom overføringen fra Statens pensjonsfond utland og tilbakebetalinger av lånetransaksjoner foreslås budsjettert med 1 295 mrd. kroner. Dette er en reduksjon fra Saldert budsjett 2013 med 19,8 mrd. kroner. Reduksjonen skyldes i stor grad at petroleumsinntektene reduseres med 57,1 mrd. kroner. I motsatt retning trekker økte skatter og avgifter fra Fastlands-Norge på 41 mrd. kroner.

4.3.2 Statsbudsjettets driftsinntekter (postene 1 – 29)

Driftsinntektene foreslås bevilget med 133,2 mrd. kroner i 2014. Driftsinntektene fra petroleumsvirksomheten utgjør 115,5 mrd. kroner, som er 86,7 pst. av de samlede driftsinntektene.

I tillegg til inntekter fra petroleumsvirksomheten nyttes postene 1 – 29 på statsbudsjettets inntektsside for inntekter fra salg av varer og tjenester, for eksempel:

• salg av materiell, publikasjoner og andre varer

• utleie av materiell, bygninger og anlegg

• oppdrag

• gebyrer

• tilfeldige inntekter

Statens forretningsdrift

Inntektsbevilgningene under statens forretningsdrift omfatter flere inntektsarter, men omtales samlet nedenfor.

Statens forretningsdrift vil i 2014 bestå av virksomheten under forvaltningsbedriftene Statsbygg, Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK), Statens kartverk, Statens pensjonskasse og NVE Anlegg.

I 2014 er det budsjettert med 1,9 mrd. kroner i inntekter under statens forretningsdrift.

Det samlede avskrivningsbeløpet for den statlige forretningsdriften føres under kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivningene beregnes på grunnlag av bokført kapital per 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem, der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer med forventet levetid. Ved salg av eiendommer i Statsbygg avskrives også bokført verdi av eiendommene. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Sum avskrivninger i 2014 beløper seg til 858 mill. kroner.

Renter av statens kapital i forretningsdriften tas samlet til inntekt under kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegningen er bedriftenes brutto investeringer fratrukket avskrivninger og bedriftenes egne avsetninger til investeringsformål. Rentesatsen for netto investeringsbidraget det enkelte år tilsvarer gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i 12-månedersperioden fram til 30. september året før budsjettåret. Renter av statens kapital i forretningsdriften foreslås budsjettert med 81,8 mill. kroner i 2014.

Avsetning til investeringsformål tas til inntekt under hver enkelt virksomhet som foretar slike avsetninger. Avsetningen utgjør en del av kontantoverskuddet fra driften som benyttes til å finansiere investeringer. Det aktuelle beløpet utgiftsføres på driftsbudsjettet under hver enkelt forvaltningsbedrift før driftsresultatet fastsettes, og avsetningene må derfor også føres opp på statsbudsjettets inntektsside. Samlede avsetninger til investeringsformål i 2014 er 943,7 mill. kroner.

I tabell 4.8 er inntektene på statsbudsjettet under statens forretningsdrift splittet opp. I tillegg til tallene nevnt i tabellen er det også andre inntekter under forretningsdriften fra tilbakeføring fra gamle ordninger under GIEK og inntekter fra salg av utstyr og eiendom på til sammen 13,7 mill. kroner.

Beregning av rente for mellomværende med statskassen

Forvaltningsbedriftenes mellomværende med statskassen kan betraktes som en bruks- og kassakredittkonto for håndtering av kortsiktige likviditetssvingninger. For samtlige virksomheter under statens forretningsdrift skal det beregnes renter av mellomværende med statskassen. Renten er knyttet opp mot renten på statssertifikater etter en nærmere bestemt beregningsregel slik at den reflekterer rentenivået i Norge.

Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift, post 81 Renter av mellomregnskapet, budsjetteres ikke.

4.3.3 Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv. (postene 30 – 49)

Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv. er på 24,9 mrd. kroner i budsjettforslaget for 2014. Det er inntektene i forbindelse med nybygg, anlegg mv. i statens petroleumsvirksomhet som utgjør størstedelen av disse inntektene.

Inntektspostene 30 – 49 deles i to grupper.

Postene fra 30 til 39 inneholder inntektsbevilgninger under statens forretningsdrift, herunder avskrivninger på statens kapital i statens forretningsdrift, avsetninger til investeringsformål, overføringer fra bedriftenes egne fond og andre fond, samt andre inntekter av statens forretningsdrift i forbindelse med bygg og anlegg, jf. omtalen ovenfor. Inntektene fra statens forretningsdrift i forbindelse med nybygg og anlegg mv. utgjør 1 801,7 mill. kroner. I tillegg til statens forretningsdrift er det inntekter fra Bioforsk på 19,2 mill. kroner på postene 30 – 39.

Post 30 brukes også for avskrivninger under kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten. Det foreslås inntekter på 22,8 mrd. kroner på denne posten i 2014.

Postene fra 40 til 49 gjelder salg av fast eiendom og tilskudd og refusjoner i forbindelse med statens bygge- og anleggsarbeider fra statlige særregnskap, kommuner og andre. Samlet utgjør disse inntektene 315,4 mill. kroner i 2014. Salg av eiendom fra Forsvaret og inntekter i forbindelse med Forsvarets byggevirksomhet, samt inntekter under Stortinget fra salg av pendlerboliger, utgjør de største inntektspostene.

4.3.4 Overføringer fra andre (postene 50 – 89)

Inntektspostene fra 50 til 89 på statsbudsjettets inntektsside deles inn i følgende undergrupper:

• Postene fra 50 til 59 nyttes til overføringer fra andre statlige regnskaper, for eksempel statlige fond

• Postene fra 60 til 69 omfatter overføringer fra kommunesektorens forvaltningsbudsjetter

• Postene fra 70 til 79 brukes til statsskatt på formue og inntekt, avgifter på omsetning, produksjon og driftsmidler, avgifter på arv, dokumenter, spill og andre fiskalavgifter

• Under postene fra 80 til 84 føres renteinntekter, mens utbytte på aksjer, bøter, erstatninger, tilbakebetaling av gitte tilskudd mv. budsjetteres på postene 85 – 89

Overføringen fra Statens pensjonsfond utland for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet øker med 9,4 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2013. Sammenlignet med anslag på regnskap 2013 øker overføringen med 16,6 mrd. kroner. For postene 70 – 79 reduseres inntektene med 2,5 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2013 til budsjettforslaget for 2014, mens inntektene på postene 80 – 89 reduseres med 5,4 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2013 til budsjettforslaget for 2014.

Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

Skatte- og avgiftsanslagene for 2014 tar utgangspunkt i reviderte anslag for 2013, hvor bl.a. ny informasjon om utviklingen i innbetalte skatter og avgifter er innarbeidet. I tillegg er skatte- og avgiftsanslagene basert på de vekstforutsetninger for bl.a. sysselsetting, etterspørsel, lønninger og priser som er lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2014. Det er også tatt hensyn til virkningene av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg og forslaget til kommunale og fylkeskommunale skattører.

Samlede skatter og avgifter til statskassen fra Fastlands-Norge anslås å utgjøre 896,9 mrd. kroner i 2014. Dette er en økning på 41,7 mrd. kroner, eller 4,9 pst., fra anslag på regnskap for 2013. Skatter på inntekt og formue er anslått til 259,6 mrd. kroner i 2014, som er en økning på 12,5 mrd. kroner, eller 5,1 pst., fra anslag på regnskap for 2013. Trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden i 2014 er samlet anslått til 281,9 mrd. kroner. Dette tilsvarer en økning på 12 mrd. kroner, eller 4,4 pst., fra anslag på regnskap for 2013. Inntektene fra merverdiavgiften anslås til 251 mrd. kroner i 2014. Det tilsvarer en økning på 13 mrd. kroner, eller 5,5 pst., fra anslag på regnskap for 2013. Øvrige særavgifter medregnet tollinntekter, er samlet anslått til 104,4 mrd. kroner i 2014. Det er en økning på 4,2 mrd. kroner, eller 4,2 pst., fra anslag på regnskap for 2013.

Skatte- og avgiftsopplegget for 2014 er nærmere omtalt i Prop. 1 LS (2013 – 2014) Skatter, avgifter og toll 2014.

Utbytte

Regjeringen foreslår samlede utbytteinntekter på 26,3 mrd. kroner i 2014. Av dette gjelder 14,4 mrd. kroner utbytte fra Statoil ASA, som inngår i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten. Regjeringens forslag innebærer en reduksjon i de samlede utbytteinntektene på 2,7 mrd. kroner sammenlignet med anslag på regnskap for 2013. Sammenlignet med Saldert budsjett 2013 reduseres utbytteinntektene med 2,4 mrd. kroner.

Samlet utbytte fra selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning anslås til 10,3 mrd. kroner. Dette er en nedgang på 3,3 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2013. Regjeringen foreslår at det ikke tas utbytte fra Statkraft SF grunnet realiserte tap på salg av aksjer i E.ON på 14,6 mrd. kroner. For Entra Eiendom AS er det lagt til grunn et utbytte på 158 mill. kroner. Eksportfinans ASA, Electronic Chart Centre AS, Norsk Eiendomsinformasjon AS og Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS betalte ikke utbytte i 2013. Det budsjetteres heller ikke med utbytte fra disse selskapene i 2014.

Cermaq ASA inngikk 18. juli 2013 en avtale om salg av virksomhetsområdet EWOS (fôrvirksomheten) til en selskapsverdi på 6,5 mrd. kroner. Som følge av salget har Cermaq ASA meddelt at de tar sikte på å utdele et ekstraordinært utbytte, hvor statens andel vil utgjøre 2,6 – 3,0 mrd. kroner. Den 25. juni i år kjøpte staten seg opp fra en eierandel på 43,54 pst. til 59,17 pst. i Cermaq for 1,56 mrd. kroner. Beløpet ble bevilget som en formuesomplassering på 90-post. Et salg av halvparten av verdiene i et selskap med påfølgende ekstraordinært utbytte, ligger i prinsippet tett opp til et aksjesalg. På denne bakgrunn foreslår Regjeringen at det bevilges 1,8 mrd. kroner over kap. 3950, post 97 som en formuesomplassering, og at 1 mrd. kroner bevilges som et vanlig utbytte over kap. 5656, post 85.

For Statskog SF foreslås det et utbytte på 121 mill. kroner, hvorav 93 mill. kroner er ekstraordinært utbytte.

I tråd med statens utbyttepolitikk for aksjeselskaper som forvaltes av Samferdselsdepartementet, foreslås det i 2014 utbytte på 478 mill. kroner fra Avinor AS, 188 mill. kroner fra Posten Norge AS og 225 mill. kroner fra NSB AS. Det foreslås ikke utbytte fra Baneservice AS i 2014.

Det foreslås ikke utbytte fra Statnett i 2014 ettersom Regjeringen foreslår å tilføre selskapet kapital for å gjennomføre en ny investeringsplan.

Regjeringen har i tråd med vanlig praksis ikke laget egne anslag på utbytte fra de børsnoterte selskapene i 2014, men teknisk videreført utbetalt utbytte per aksje i 2013.

Tabellen nedenfor viser saldert budsjett og anslag på regnskap for utbytte fra de enkelte selskapene i 2013 og forslag i 2014.

4.3.5 Tilbakebetalinger mv. (postene 90 – 99)

Postene fra 90 til 99 på statsbudsjettets inntektsside inneholder avdrag på lån fra staten, salg av statens aksjer og obligasjoner, samt opptak av lån. Postene beskriver endringer i sammensetningen av statens formue som framkommer i statens kapitalregnskap.

Tilbakebetalingene anslås til 88 mrd. kroner i 2014. Dette er en økning på 3,1 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2013. Økningen skyldes blant annet økte tilbakebetalinger under statsbankene på til sammen 5,8 mrd. kroner. Tilbakebetalingene under boliglånsordningen i Statens pensjonskasse øker med 1,2 mrd. kroner. Videre er kapital i Romanifolkets/taternes kulturfond, Samefolkets fond og fondet for miljøvennlig gassteknologi på til sammen 2,2 mrd. kroner ført som tilbakebetalinger til statskassen i budsjettforslaget for 2014. Inkludert i beløpet for tilbakebetalinger er også inntekter på 1,8 mrd. kroner forbundet med Cermaq ASA sitt salg av EWOS.

I Saldert budsjett 2013 var det budsjettert med tilbakebetalinger på 6 mrd. kroner fra avdrag på egenbeholdning av statsobligasjoner. Videre var kapital fra Norsk kulturminnefond, Ludvig Holbergs minnefond og Finansmarkedsfondet på til sammen 1,8 mrd. kroner ført som tilbakebetaling til statskassen i Saldert budsjett 2013. Siden det ikke er budsjettert med disse inntektene i 2014, bidrar dette til å trekke ned de samlede tilbakebetalingene.

4.4 Petroleumsvirksomhetens utgifter og inntekter

4.4.1 Oversikt over petroleumsvirksomhetens utgifter og inntekter

Utgiftene til petroleumsvirksomheten består i hovedsak av Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomhetens (SDØEs) andel av investeringene på norsk kontinentalsokkel. Budsjetterte utgifter for 2014 framgår av tabell 4.13.

SDØEs andel av investeringene på sokkelen i 2014 forventes å bli 30 mrd. kroner. Dette er en økning på 2 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2013, men i samsvar med anslag på regnskap for 2013. De største investeringene er på feltene Troll, Oseberg, Gullfaks, Heidrun og Åsgard.

Inntektene fra petroleumsvirksomheten omfatter skatt og avgift på utvinning, aksjeutbytte fra Statoil ASA og inntekter fra SDØE. Inntektene fra SDØE omfatter i hovedsak driftsresultat, kalkulatoriske avskrivninger og renter.

Driftsresultat fra SDØE er anslått til 115,5 mrd. kroner for 2014. Det er en reduksjon på 13,5 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2013. Mens det i Saldert budsjett 2013 var lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 625 kroner per fat i 2013, legges det nå til grunn en forventet pris på 623,2 kroner per fat i 2013 og 600 kroner per fat i 2014 målt i løpende priser.

De kalkulatoriske størrelsene avskrivninger og renter inngår som utgifter ved beregningen av SDØEs driftsresultat, samtidig som de føres som inntekter på egne poster. På denne måten skiller man ut den delen av driftsinntektene som dekker avskrivning av investeringer og finansieringskostnadene ved investeringene.

Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten anslås til 186,5 mrd. kroner i 2014. Dette er 20 mrd. kroner lavere enn anslag på regnskap for 2013.

Påløpte skatter og avgifter anslås til 194,5 mrd. kroner i 2013 og 178,7 mrd. kroner i 2014. Forskjellen mellom betalte skatter og påløpte skatter har sammenheng med reglene om innbetaling av terminskatt. Disse gjør at det er et etterslep i betalte skatter i forhold til påløpte skatter.

Ettersom det ikke foreligger offentlig informasjon med prognose for Statoil ASAs årsresultat for 2013, legges det i budsjettet for 2014 til grunn en teknisk videreføring av utbyttet fra Statoil ASA i 2013. Dette utgjør 14,4 mrd. kroner.

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er summen av inntekter fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene. Tabell 4.15 viser hvordan netto kontantstrøm framkommer.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er anslått til 314,1 mrd. kroner i 2014. Dette er 59,1 mrd. kroner lavere enn i Saldert budsjett 2013, og 29,8 mrd. kroner lavere enn i anslag på regnskap for 2013.

Det budsjetteres ikke med lånetransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten i 2014.

4.4.2 Statens pensjonsfond

Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge. Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet fra statsbudsjettets utgiftsside på kap. 2800 til Statens pensjonsfond utland. Sammen med avkastningen på Statens pensjonsfonds kapital utgjør denne overføringen fondets samlede inntekter.

Den delen av fondets inntekter som forutsettes anvendt over statsbudsjettet til å dekke det oljekorrigerte underskuddet, overføres deretter fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettets inntektsside. Det blir dermed avsatt midler i utenlandsdelen av Statens pensjonsfond dersom overføringen fra fondet til statsbudsjettet er lavere enn netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Det budsjetteres ikke med lånetransaksjoner til kjøp av aksjer og inntekter fra salg av aksjer innenfor petroleumsvirksomheten i 2014.

Grunnkapitalen i Statens pensjonsfond Norge stammer i hovedsak fra overskudd på trygderegnskapene etter innføringen av folketrygden i 1967 og fram til slutten av 1970-tallet. Avkastningen av midlene i Statens pensjonsfond Norge overføres ikke til statskassen, men legges løpende til denne delen av fondet.

Anslagene på overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland vil bli endret i løpet av budsjettåret, basert på oppdaterte anslag på kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten og statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd. Tilbakeføringen fra fondet for 2014 vil bli endelig fastsatt ut fra anslag på statsregnskapet i forbindelse med nysalderingen av budsjettet i desember 2014. Fondets forskrifter sier at statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i sin helhet skal overføres til fondet. Denne overføringen fastlegges dermed endelig ut fra regnskapsførte netto petroleumsinntekter som framkommer først etter terminavslutning. Det innebærer at det vil kunne være avvik mellom den budsjetterte overføringen i nysalderingen og regnskapet.

Verdien i Statens pensjonsfond anslås til 4 882 mrd. kroner ved utgangen av 2013, mens anslaget for verdien ved utgangen av 2014 er på 5 366 mrd. kroner. Utlandsdelen av Statens pensjonsfond anslås til 4 729 mrd. kroner ved utgangen av 2013 og 5 203 mrd. kroner ved utgangen av 2014.

4.5 Oppsummering. Saldering av statsbudsjettet og finansieringsbehov

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransaksjoner. Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger og bevilges over kap. 5999 Statslånemidler, post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til 50,5 mrd. kroner i 2014. Bevilgningen til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter medregnet lånetransaksjoner. Ved nysalderingen om høsten gjøres det et endelig vedtak om statslånemidler. Ved årsavslutningen blir statsregnskapet gjort opp, og det blir foretatt en endelig årsavslutningsrapportering slik at kap. 5999 viser bruttofinansieringsbehovet slik det framkommer i regnskapet. Brutto finansieringsbehov vil kunne avvike fra budsjettvedtaket i forbindelse med nysalderingen om høsten som følge av at det endelige regnskapet på de enkelte budsjettpostene vil kunne avvike noe fra de vedtatte bevilgningene.