6 Høringsinstansenes syn
Fiskeri- og kystdepartementet peker på at utkastet § 24 annet ledd ikke reflekterer at unntaket også skal gjelde for personer som har spesielle oppgaver knyttet til sikkerhet, beredskap eller hindring av forurensning. Videre mener Fiskeri- og kystdepartementet at utkastet til § 24 tredje ledd fremstår som svært omfattende, og foreslår en oppdeling av leddet. Etter departementets oppfatning bør dessuten begrepet ”hindring av forurensning” i tredje ledd endres til ”beredskap mot akutt forurensning”.
Kystverket viser til at det for loser vil være loslovens bestemmelser som kommer til anvendelse med hensyn til arbeids- og hviletid og at Kystverket sine losbåtførere har fått innvilget tillatelse til å gjøre unntak fra skipssikkerhetsloven § 24 første ledd fra Sjøfartsdirektoratet. Kystverket kan ikke se at endringene i annet og tredje ledd vil få noen påvirkning for denne tillatelsen. Videre peker Kystverket på at etatens ansatte som har sitt arbeid om bord på fartøy i Kystverket Rederi til vanlig jobber dagtid, og at de foreslåtte endringene ikke får noen følger for den ordinære tjenesten til ansatte på disse fartøyene.
Også Kystverket savner at ”personer som har spesielle oppgaver knyttet til sikkerhet, beredskap eller hindring av forurensing” nevnes i annet ledd, slik de er i tredje ledd.
Advokatforeningen mener utkastet til tredje ledd har en noe uklar utforming, både mht. om også tredje ledd annet punktum er en unntaksbestemmelse, og om den i så fall er underlagt vilkåret om at unntak skal skje gjennom tariffavtale. Foreningen har foreslått en alternativ ordlyd.
Norges Rederiforbund peker på at STCW-konvensjonens og STCW-kodens originaltekst bør ligge til grunn for den norske lovteksten, noe forbundet mener at lovforslaget gjør. Rederiforbundet anser det som hensiktsmessig at adgang til unntak i tariffavtale videreføres i norsk rett. Forbundet har ingen innvendinger til detaljeringsgraden i lovutkastet.
Rederiforbundet foreslår at det i stedet for 336 timer og 168 timer benyttes henholdsvis to uker og en syv dagers periode, og viser til at en slik tidsangivelse samsvarer bedre med den engelske teksten og intensjonene bak kompromissforslaget i Manila. Videre foreslår forbundet at ordet ”beredskap” (som referer til det engelske begrepet ”security”) i tredje ledd, annet punktum, endres til ”trygging”, og viser til at dette er i tråd med Sjøfartsdirektoratets egen oversettelse av begrepet. Forbundet foreslår også at ”nødvendige” øvelser endres til ”øvelser pålagt i lov eller i medhold av lov”, noe som er foreslått i Sjøfartsdirektoratets høringsutkast til forskrift om hviletid.
Avslutningsvis viser forbundet til at departementet i høringsutkastet har anslått at lovforslaget ikke vil medføre økonomiske konsekvenser av betydning for private. Rederiforbundet deler ikke departementets oppfatning på dette punktet. Vilkårene i den nye unntaksregelen gjør at anvendelsen av denne vil bli svært begrenset. Etter forbundets oppfatning vil anvendelse av den nye unntaksregelen begrenses til skip med store besetninger i oversjøisk fart. For skip med hyppige anløp og mindre besetninger vil rederier i liten grad kunne nyttiggjøre seg av unntaksbestemmelsen. Selv om dagens vaktordninger antakelig vil kunne bestå, vil en mindre fleksibel hviletidsordning gjøre det nødvendig for forbundets medlemmer å øke bemanningen og at oppgaver som tradisjonelt har vært utført om bord overføres til landorganisasjonen, noe som nødvendigvis vil innebære økte kostnader.
Rederienes Landsforening er kritiske til at unntaket fra hviletidsreglene ikke er foreslått videreført av Sjøfartsdirektoratet, som etter at departementet sendte utkastet på høring, forela utkast til endring i arbeids- og hviletidsforskriften. Foreningen minner om ordlyden i den tidligere arbeids- og hviletidsloven av 1977 hvor unntaket var lovfestet med følgende ordlyd:
”Departementet kan i særskilte tilfelle og etter begrunnet uttalelse fra berørte sjømanns- og rederiorganisasjoner fravike bestemmelsen i § 12 første og annet ledd på passasjerskip med skiftordning i innenriks fart, herunder fastsette nærmere vilkår for fraviket.”
Rederienes Landsforening viser til at de og sjømannsorganisasjonene i medhold av denne bestemmelsen (som i dag står i hviletidsforskriften) har vurdert enkelte søknader om unntak fra bestemmelsen om minimum 6 timers hvile på skip med skiftordning i fartsområde 1 og 2. I de tilfelle hvor organisasjonene enstemmig finner å kunne støtte søknaden, blir dette meddelt Sjøfartsdirektoratet som deretter vanligvis innvilger søknaden om unntak. Foreningen ønsker at en tilsvarende tekst som den nevnte bestemmelsen i den nå opphevede arbeids- og hviletidsloven, lovfestes i skipssikkerhetsloven § 24.
Sjømannsorganisasjonene har gitt to høringsuttalelser. I den første uttalelsen gir forbundene sin støtte til at de sentrale bestemmelser om hviletid beholdes i lovs form, slik departementet har foreslått, selv om detaljeringsgraden dermed blir noe høyere enn i lovens øvrige bestemmelser. Videre gir disse organisasjonene sin tilslutning til at det fortsatt er hviletiden som er viktig å regulere til sjøs, og ikke arbeidstiden. Organisasjonene viser til at departementet ikke foreslo endringer i unntaksbestemmelsen i fjerde ledd, og viser til at det er svært viktig å beholde dette unntaket.
Etter at departementet sendte utkastet på høring, forela Sjøfartsdirektoratet utkast til endring i arbeids- og hviletidsforskriften. I utkastet var ikke den utfyllende unntaksbestemmelsen til fjerde ledd foreslått videreført. I tilleggsuttalelsen til departementet understreker forbundene at det er svært viktig å videreføre unntaket for å opprettholde ordningen med døgnskift i ferge og lokalfart ved korte sjøreiser innenfor fartsområde 1 og 2. Forbundene viser til et brev de sendte til Stortingets næringskomité i mai 1998 hvor det ble utførlig redegjort for de utfordringer enkelte ferger vil få om det ikke kan gjøres unntak fra hovedregelens hviletidsbestemmelser. Forbundene ønsker å lovfeste at det kan gjøres et slikt unntak, og ikke at det som i dagens fjerde ledd bare gis en adgang til å regulere dette i forskrift.