4 Kommisjonen for livreddende medisiner for kvinner og barn i utviklingsland
FNs kommisjon for livreddende medisiner til kvinner og barn i utviklingsland leverte sine anbefalinger til FNs generalsekretær under høynivåuka i FN i september 2012. Anbefalingene følger opp FNs strategi for kvinners og barns helse.
Målet er å bidra til å redde seks millioner kvinner og barn de neste fem årene, gjennom at kvinner og barn får riktig medisin til rett tidspunkt i henhold til kunnskapsbaserte retningslinjer, av kvalifisert helsepersonell, og til en overkommelig pris. Anbefalingene fokuserer på økt tilgjengelighet, prisreduksjoner og mer effektiv bruk av de viktigste og mest relevante medisiner og familieplanleggingsprodukter. De vurderes som en kostnadseffektiv måte å redde liv på i utviklingsland.
Familieplanleggingstoppmøtet i London i juli 2012 var et viktig bidrag til kommisjonens arbeid. Der ble det fra norsk side kunngjort at vi vil bidra med 150 mill. kroner i 2013 og en intensjon om at bidraget vil bli videreført på samme nivå til og med 2020, jf. omtale i UDs budsjettproposisjon for 2013 under kap./post 169.71 Andre helse- og aidstiltak. I tillegg er 300 mill. kroner under kap./post 169.70 Vaksine og helse satt av til oppfølging av kommisjonens anbefalinger.
Støtte til oppfølging vil i hovedsak bli gitt på disse to måtene:
Kanalisering gjennom UNFPA (FNs befolkningsfond) og UNICEF (FNs barnefond). En styringsgruppe er under etablering. UNICEF vil ha sekretariatsfunksjonen. Pengestøtte vil bli kanalisert gjennom eksisterende trust fund i UNFPA og gjennom UNICEF. Norge vil bidra med inntil 300 mill. kroner i 2013. I tillegg vil Sverige bidra med et tilsvarende beløp, og det er forventet at andre givere vil komme etter.
Prisreduksjon for prevensjonsimplantater gjennom volumgaranti for storinnkjøp. Kommisjonen peker på at prevensjonsimplantater er blant de mest effektive langsiktige prevensjonsmetodene og at slike implantater er foretrukket av kvinner i utviklingsland. Implantatet settes inn i armen, varer i opptil fem år og gir kvinner mulighet til selv å bestemme når de ønsker å bli gravide. Men høy pris har vært til hinder for utbredt bruk. Det har derfor vært avgjørende å legge til rette for prisreduksjon gjennom storinnkjøp ved volumgaranti til produsenter.
Identiske tilbud har vært gitt de to produsentene som kan tilby implantater godkjent av WHO (Verdens helseorganisasjon); Merck og Bayer AG. Forhandlinger har vært gjennomført av Clinton-stiftelsen. Utgangspunktet har vært prishalvering. Det var Bayer AG som først gikk med på prishalvering, mot en garanti om at 27 millioner implantater blir kjøpt i perioden 2013-2018. Forhandlinger med Merck pågår fortsatt og mulighetene for å oppnå enighet synes å være gode.
Prishalveringen og garantiavtalen med Bayer AG ble annonsert under FNs generalforsamling i september 2012, som det første resultatet av kommisjonens arbeid. Norge har sagt seg villig til å bidra sammen med Bill og Melinda Gates-stiftelsen, Sverige og Children’s Investment Fund til en volumgaranti for innkjøp av prevensjonsimplantater. Norge vil dekke 110 mill. USD over en seksårsperiode av det totale garantiansvaret på 230 mill. USD for perioden, under forutsetning av Stortingets godkjenning. Garantiavtalen betyr en innsparing på samme beløp som garantien, det vil si 230 mill. USD.
Gates-stiftelsen inngikk garantiavtalen med Bayer AG i desember 2012. Sverige og Children’s Investment Fund har dekket opp for sine bidrag gjennom avtaler med Gates-stiftelsen. Fra norsk side har vi redegjort for at vi vil inngå avtale om vår del på 110 mill. USD etter Stortingets behandling av garantifullmakt.
Regjeringens vurdering er at sannsynligheten for at en del av garantiansvaret vil måtte innløses er høyest for 2013, men vurderes som lav for garantiperioden som helhet. Dersom et garantiansvar vil måtte innløses, legges det opp til at også dette går til innkjøp av prevensjonsimplantater, som senere vil komme kvinner i utviklingsland til gode. Om volumkravet ikke nås for et kalenderår, vil garantiansvaret komme til utbetaling i begynnelsen av etterfølgende år. Sentrale innkjøpere er Storbritannia, USA, UNFPA, myndigheter i mottakerland og frivillige organisasjoner. Selve finansieringen av innkjøpene skal komme fra USA, Storbritannia og Norge.
Eventuell innløsning av garantien vil bli dekket innenfor gjeldende bistandsramme.