8 Merknader til de enkelte bestemmelsene

8.1 Merknader til endringene i energiloven

Merknader til opphevelsen av § 8-2 første ledd annet punktum

Det foreslås å oppheve § 8-2 første ledd annet punktum. Bestemmelsen begrenser kravet til å legge frem energiattest ved salg av bygninger til kun å gjelde overdragelser ved frivillig salg. Endringen bringer energilovens bestemmelser om krav til energiattest ved salg av bygninger i overensstemmelse med ordlyden i artikkel 7 nr. 1 i Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/91/EF av 16. desember 2002 om bygningers energiytelse. Artikkel 7 nr. 1 knytter forpliktelsen til å fremlegge energiattest generelt til salg av bygninger. Endringen medfører at det skal fremlegges energiattest i forkant av både frivillig salg og tvangssalg av bygninger. Kjøper vil også i disse tilfellene ha tilsvarende nytte av en energiattest som kjøper ved frivillig salg. Andre avledede ervervsmåter som overdragelse av eiendomsrett ved gave, bytte, arv eller odel er ikke omfattet av kravet i § 8-2 første ledd. Plikten til å fremskaffe energiattest ved salg av bygninger etter første ledd påhviler den reelle eieren av bygningen, eller den som handler på eiers vegne.

Merknader til § 9-1 (Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon)

Bestemmelsene i energiloven kapittel 9 gjelder for beredskap «i kraftforsyningen». Bestemmelsene i kapittel 9 gjelder som før alle former for produksjon av elektrisk energi, for eksempel gasskraft og vindkraft. Det er presisert i forslaget at bestemmelsene også skal gjelde for fjernvarme.

§ 9-1 er i hovedsak en videreføring av nåværende § 9-1 med visse endringer, jf. merknadene nedenfor og merknadene i punkt 5.1.2.

Første ledd første punktum angir hvilke enheter KBO skal bestå av. Dette erstatter nåværende første ledd annet punktum i § 9-1. Første ledd annet punktum gir beredskapsmyndigheten myndighet til å fastsette hvilke enheter som skal inngå i KBO ved forskrift eller enkeltvedtak.

Annet ledd pålegger alle enheter i KBO en selvstendig plikt til å innrette virksomheten på en slik måte og med slike ressurser som er nødvendig for å ivareta ansvar og oppgaver etter energiloven kapittel 9. Dette følger av ansvarsprinsippet.

Tredje ledd er i hovedsak en videreføring av første del av nåværende annet ledd.

Fjerde ledd erstatter nåværende § 9-1 tredje ledd. Bestemmelsen åpner for mer aktiv og operativ bruk av KBO i ekstraordinære situasjoner som ikke nødvendigvis medfører, eller som er følge av, skade på kraftforsyningsanlegg. Hva som kvalifiserer som en ekstraordinær situasjon vil bero på en skjønnsmessig vurdering i det enkelte tilfelle. Situasjoner hvor det kan være nødvendig å pålegge KBO-enheter oppgaver og plikter kan eksempelvis være ved kraftig uvær med påfølgende betydelige skader over større områder som truer kraftforsyningen, ved langvarige strømavbrudd, ved terror mot kraftforsyningens personell eller resursser, ved manipulering av kraftforsyningssystemet via urettmessig inntrengning eller overtakelse av driftskontrollsystemer mv.

Femte ledd innebærer visse endringer sammenlignet med nåværende første ledd første punktum. Det åpnes for en vurdering i det enkelte tilfelle av om situasjonen er så prekær og av et slikt omfang at det er behov for å underlegge kraftforsyningen KBO.

Merknader til § 9-2 (Beredskapstiltak)

Paragraf 9-2 er i hovedsak en videreføring av nåværende § 9-2 og § 9-3 med visse endringer, jf. merknadene nedenfor og under punkt 5.1.3.

Første ledd innebærer at de som eier eller driver anlegg og systemer som er eller kan bli av vesentlig betydning for produksjon, omforming, overføring, omsetning eller fordeling av elektrisk energi eller fjernvarme har en selvstendig plikt til å iverksette tiltak uavhengig av beredskapsmyndighetens kompetanse til å kunne vedta iverksettelse av beredskapstiltak etter § 9-2 annet ledd. Med system forstås eksempelvis driftskontrollsystemer og nødvendige hjelpesystemer for kraftforsyningen

Annet ledd første punktum gir beredskapsmyndigheten kompetanse til treffe vedtak om beredskapstiltak. Bestemmelsen angir nærmere i hvilke situasjoner det kan treffes slike vedtak. Beredskapsmyndighetens kompetanse etter bestemmelsen er generell og vil gjelde både under beredskap og i krig, samt ved øvrige ekstraordinære situasjoner i fredstid. Nærmere avgrensninger forutsettes foretatt i forskrifter.

Annet ledd annet punktum gir beredskapsmyndigheten hjemmel til å pålegge den som eier eller driver anlegg eller systemer som nevnt i § 9-2 første ledd beredskapstiltak.

Annet ledd tredje punktum angir at vedtak om beredskapstiltak kan treffes for alle eksisterende og planlagte anlegg eller systemer som nevnt i første ledd som er eller kan bli av vesentlig betydning for forsyning av elektrisk energi eller fjernvarme. Med «anlegg» siktes det her til mer enn det som omfattes av legaldefinisjonene av elektrisk anlegg og fjernvarmeanlegg i energiloven § 1-3.

Tredje ledd angir nærmere hva vedtak om beredskapstiltak kan omfatte. Opplistingen er ikke uttømmende.

Fjerde ledd fastslår at beredskapstiltak skal gjennomføres for eiers eller drivers regning og risiko.

Femte ledd er med noen mindre endringer en videreføring av nåværende § 9-4 annet ledd. Bestemmelsen sikrer at pålegg kan gis uten hinder av forvaltningsrettslige regler om omgjøring til skade for den vedtaket gjelder. Det vises her også til merknadene i punkt 5.1.6.

Merknader til § 9-3 (Informasjonssikkerhet)

Bestemmelsen gir et klarere rettslig grunnlag for reglene om informasjonssikkerhet som i dag i det vesentligste er fastsatt i beredskapsforskriften. Det vises til merknadene i punkt 5.1.4.

Første ledd første punktum innebærer at alle enheter i KBO til enhver tid skal foreta en helhetlig vurdering av sikkerheten ved all behandling av informasjon om kraftforsyningen. Informasjon er i sikkerhetsloven definert som enhver form for opplysninger i materiell eller immateriell form. Tilsvarende forståelse av begrepet legges til grunn i dette lovforslaget.

Første ledd annet punktum innebærer at alle enheter i KBO har plikt til å kartlegge hvilken informasjon som er sensitiv, hvor den befinner seg og hvem som har tilgang til den.

Første ledd tredje punktum stiller krav til å etablere effektiv avskjerming og beskyttelse av sensitiv informasjon. I dette ligger også krav til beskyttelse mot avlytting og manipulasjon fra uvedkommende og gjennomføring av tilgangskontroll slik at kun rettmessige brukere får tilgang.

Som sensitiv informasjon regnes spesifikke og inngående opplysninger om kraftsystemet, herunder det enkelte anlegg, som kan være egnet til å skade anlegg eller påvirke funksjoner som har betydning for kraftforsyningen. Slik informasjon er underlagt taushetsplikten i annet ledd. For KBO-enheter som er omfattet av offentleglova innebærer dette at slik informasjon er unntatt fra innsyn i medhold av offentleglova § 13.

KBO-enhetenes plikter etter første ledd er nødvendige for enhetenes oppfyllelse av taushetsplikten etter annet ledd.

Annet ledd er en taushetspliktregel. Enhver plikter å hindre at andre enn rettmessige brukere får adgang eller kjennskap til sensitiv informasjon om kraftforsyningen. Bestemmelsen er ikke begrenset til KBO-enheter, men påligger enhver. Med enhver menes alle som kommer i kontakt med sensitiv informasjon om kraftforsyningen, for eksempel netteiere, kontraktører og tilsynsmyndigheter. Rettmessige brukere vil primært være selskapets egne ansatte, innleide leverandører og myndigheter med tilsynsansvar på området.

Tredje ledd gir departementet myndighet til å fastsette nærmere forskrifter om informasjonssikkerhet i kraftforsyningen og taushetsplikten.

Merknader til § 9-4 (Delegering mv.)

Første ledd gir beredskapsmyndigheten kompetanse til å delegere myndigheten til å fatte vedtak til KBO. Beslutningsmyndigheten vil i stor grad være knyttet til gjennomføringen av operasjonelle og faktiske disposisjoner i tilknytning til kraftsystemet. Det mest aktuelle vil være at myndighet delegeres til KBO eller nærmere bestemte ledd innenfor organisasjonen, herunder til Statnett som systemansvarlig. Bestemmelsen åpner også for at de enkelte ledelsesledd som får delegert myndighet fra beredskapsmyndigheten kan delegere myndighet videre til øvrige enheter innen KBO i spesielle tilfeller. Dette kan for eksempel være aktuelt i tilfeller hvor KBO-enheten selv har de beste forutsetningene for å avgjøre hvilke tiltak som må gjennomføres. De som delegeres vedtaksmyndighet etter denne bestemmelsen vil også ha myndighet etter § 10-1 tredje ledd til å innhente informasjon som er nødvendig for å utøve vedtaksmyndigheten, jf. merknadene til punkt 5.1.5 og 5.1.8.

Annet ledd fastslår at forvaltningsloven kapittel II om ugildhet ikke gjelder for saker som behandles av KBO. Dette innebærer ikke fritak fra de alminnelige ulovfestede forvaltningsrettslige reglene om myndighetsmisbruk, jf. også merknadene foran i punkt 5.1.5.

Merknader til § 9-5 (Meldeplikt og rett til adgang)

Paragraf 9-5 viderefører i det vesentligste nåværende § 9-6 med visse endringer som fremgår her og av merknadene i punkt 5.1.8.

Første ledd gir beredskapsmyndigheten hjemmel til i forskrift å fastsette krav om å melde igangsetting av arbeid for å bygge eller endre anlegg eller systemer som nevnt i § 9-2 nytt første ledd.

Annet ledd fastslår at alle som omfattes av kapittel 9 plikter å gi beredskapsmyndigheten adgang til grunn, bygg, anlegg og lignende mot gyldig legitimasjon. Opplysningsplikten som er nedfelt i nåværende § 9-6 annet ledd videreføres ikke i bestemmelsen, men vil dekkes av § 10-1 tredje ledd slik bestemmelsen foreslås endret, jf. merknadene til § 10-1 og punkt 5.1.8. Paragraf 9-4 første ledd vil dekke det tidligere behovet for å kunne delegere myndighet til å innhente informasjon, jf. merknadene til § 9-4 første ledd og punkt 5.1.5 ovenfor. Annet ledd annet punktum sikrer politiet og militære myndigheter adgangsrett i forbindelse med væpnet sikring.

Merknader til § 9-6 (Gebyr til dekning av utgifter)

Paragraf 9-6 tilsvarer i det vesentligste nåværende § 9-7. Gebyr for beredskapsmyndighetens arbeid kan også omfatte arbeid som KBOs ledelsesledd har for oppfølging av konkrete oppgaver og pålegg. Dette gjelder ikke dekning av utgifter som følger av de plikter som vedkommende enhet normalt er pålagt etter kapittel 9 og gjeldende forskrifter. Det vises til merknadene i punkt 5.1.9.

Merknader til endringen i § 10-1 tredje ledd første punktum

Det foreslås en endring i nåværende § 10-1 tredje ledd første punktum slik at opplysningsplikten omfatter «de opplysninger» som er nødvendige for departementets utøvelse av myndighet etter energiloven. Det vises til merknadene ovenfor til §§ 9-4 første ledd og 9-5 annet ledd, samt merknadene i punkt 5.1.5 og 5.1.8. Videre presiseres det i bestemmelsen at plikten til å gi informasjon gjelder uten hinder av tasushetsplikt (lovfestet eller avtalebasert), jf. forvaltningsloven § 13 f annet ledd.

8.2 Merknader til endringene i andre lover

Merknader til endringer i lov om erverv av vannfall m.v.

Departementet foreslår en mindre språklig korrigering av lovens tittel for å rette opp en inkurie som følge av at lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) endret industrikonsesjonslovens tittel.

Det foreslås videre å korrigere en feil henvisning i § 36 syvende ledd. Etter at § 1 fikk en ny formålsbestemmelse i nytt første ledd ved lov 26. september 2008 nr. 78 skal riktig henvisning være til § 1 annet ledd.

Merknader til endringer i vassdragsreguleringsloven

Vassdragsreguleringsloven § 10 nr. 3 annet ledd annet punktum henviser i dag til «industrikonsesjonsloven § 2 første ledd». Siden denne korttittelen ble opphevet ved lov 19. juni 2009 nr. 101, foreslås bestemmelsen endret slik at den henviser til lov om erverv av vannfall mv.

Merknader til endringer i vannressursloven

Det foreslås en rekke mindre endringer i vannressursloven for å rette feil henvisninger til andre lover.

Vannressursloven § 12 om gjenoppretting av vassdragets løp fastslår i dag i siste ledd at «[o]m beverdammer gjelder reglene i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet». Riktig henvisning er nå naturmangfoldloven § 18, og bestemmelsen foreslås justert i tråd med dette.

Vannressursloven § 19 annet ledd tredje punktum henviser nå til lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. § 2 fjerde ledd nr. 13, jf. § 5 tredje ledd nr. 2. Det foreslås å oppdatere henvisningen slik at det vises til lov om erverv av vannfall mv. Korrekt henvisning er for øvrig til § 2 tredje ledd nr. 13. Henvisningen til § 5 tredje ledd nr. 2 utelates, siden tidligere § 5 om bruksrettskonsesjon ble opphevet ved lov 26. september 2008 nr. 78.

I vannressursloven § 20 om samordning av tillatelser henviser første ledd bokstav a til lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefiske og innlandsfisk m.v. § 7 annet eller tredje ledd eller § 10. Henvisningen til § 7 annet eller tredje ledd skulle ha vært endret i forbindelse med innføringen av naturmangfoldloven. Naturmangfoldloven opphevet § 7 annet ledd, og tidligere tredje og fjerde ledd ble § 7 nytt annet og tredje ledd. Riktig henvisning er nå kun til § 7 annet ledd.

I vannressursloven § 20 første ledd bokstav c henvises det til lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern. Naturvernloven av 1970 ble opphevet ved vedtagelsen av naturmangfoldloven. Riktig henvisning er nå naturmangfoldloven, og bestemmelsen foreslås justert i tråd med dette.

Vannressursloven § 20 første ledd bokstav d bruker fortsatt begrepet «bebyggelsesplan». Bestemmelsen skulle ha vært endret ved vedtagelsen av ny plandel til plan- og bygningsloven, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71, siden bebyggelsesplan da utgikk som planform. Bestemmelsen foreslås justert i tråd med dette, slik at det kun henvises til reguleringsplan etter plan- og bygningsloven.

I vannressursloven § 24 annet ledd om offentliggjøring av søknader og om innsigelse fastslås at konsesjonssøknader skal kunngjøres for søkerens regning etter reglene i plan- og bygningsloven § 27-1 nr. 2. Vannressursloven § 29 om behandlingen av omgjøringssaker viser i annet ledd første punktum også til den samme bestemmelsen. Henvisningene til plan- og bygningsloven i de to bestemmelsene skulle ha vært endret i forbindelse med ny plandel til plan- og bygningsloven, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71. Riktig henvisning er nå til plan- og bygningsloven § 12-10. Det presiseres at det kun er reglene om kunngjøring i § 12-10 som kommer til anvendelse. Bestemmelsene i § 12-10 om konsekvensutredning av reguleringsplaner mv. gjelder ikke for konsesjonssøknader etter vannressursloven, siden disse skal følge reglene fastsatt i eller i medhold av plan- og bygningsloven kapittel 14 om konsekvensutredninger for tiltak og planer etter annet lovverk. Paragraf 12-10 fjerde ledd om private reguleringsforslag omfattes ikke. Det foreslås at bestemmelsen henviser til plan- og bygningsloven § 5-2 som inneholder de generelle kravene til høring og offentlig ettersyn.

Merknader til endringer i lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv.

Det foreslås en presisering av konsesjonsloven § 2 annet ledd nr. 1 som regulerer unntak fra denne loven for erverv som er konsesjonspliktige etter lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall mv. kapittel I. Som følge av lov 26. september 2008 nr. 78 inneholder lov om erverv av vannfall mv. kapittel I ikke bare bestemmelser om konsesjonsplikt, men også bestemmelser som krever andre former for vedtak, jf. eksempelvis loven §§ 4 og 5. Ordlyden i konsesjonsloven § 1 annet ledd nr. 1 må for så vidt etter departementets vurdering på bakgrunn av sitt formål uansett tolkes slik at også erverv som krever vedtak, samtykke eller godkjenning sidestilles med konsesjonspliktige erverv. Departementet vil likevel for ordens skyld foreslå at dette fremgår uttrykkelig av loven.