1 Høringsuttalelser til konsekvensutredningen for Ekofisk sør med operatørens kommentarer

1) Arbeidsdepartementet

Arbeidsdepartementet har forelagt saken for Petroleumstilsynet til uttalelse. Petroleumstilsynet hadde ikke merknader til programmet. Arbeidsdepartementet har i likhet med Petroleumstilsynet heller ikke merknader til konsekvensutredningen.

Operatørens kommentarer:Operatøren tar merknaden til etterretning.

2) Forsvarsdepartementet

Forsvarsbygg er koordinerende uttalelsesmyndighet for Forsvaret og Forsvarsdepartementet. Se kommentar fra Forsvarsbygg.

Operatørens kommentarer:Operatøren tar merknaden til etterretning.

3) Miljøverndepartementet

Miljøverndepartementet viser til høringsuttalelsene fra Direktoratet for naturforvaltning, Klima- og forurensningsdirektoratet, Statens strålevern og Riksantikvaren. For øvrig har departementet ingen merknader.

Operatørens kommentarer:Det vises til kommentarer til uttalelsene fra Direktoratet for naturforvaltning, Klima- og forurensningsdirektoratet, Statens strålevern og Riksantikvaren.

4) Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementet viser til at hensikten med prosjektet er å øke utvinningen, og opprettholde sikker og stabil produksjon fra Ekofisk. Prosjektet vil medføre at dagens oljeproduksjon kan videreføres ut over feltets levetid. Det medfører videreutvikling av infrastruktur i et område som allerede er utbygd, og den nye brønnhodeplattformen som planlegges vil bli forbundet til det eksisterende Ekofisk-senter med bro. Det planlegges en ny havbunnsbasert vanninjeksjonsinnretning rett utenfor fiskeforbudssonen som vil bli overtrålbar, og antas at virkinger i forhold til fiskeri og skipsfart vil bli minimale. Miljørisikoen er vurdert som lav, og miljørisikoanalysen for Ekofisk viser at boring av 35 nye produksjonsbrønner medfører at den totale miljørisokoen vil øke beskjedent i forhold til dagens situasjon.

Utenriksdepartementet peker på at det ikke fremgår av konsekvensutredningen om videreutvikling av Ekofisk Sør prosjektet vil ha vesentlige grenseoverskridende miljøvirkninger. I henhold til Espoo-konvensjonen har andre land som kan bli vesentlig påvirket av et prosjekt rettigheter som f.eks. høring og påvirkning. Det er Olje- og energidepartementet som er forpliktet til å vurdere om virkningene er av et slikt omfang at andre land må varsles, og Olje- og energidepartementet har da evt. varslingsplikt til andre stater. I rettighetshavernes høring av utredningsprogrammet våren 2010 fremgår det at det ”... vurderes ikke som relevant at utbyggingen vil medføre endringer hva gjelder vesentlige grenseoverskridende miljøvirkninger.” Utenriksdepartementet kan ikke se at konsekvensutredningen i seg selv foranlediger merknader. Det fremgår at rettighetshaverne har vurdert mulige vesentlige grenseoverskridende miljøvirkninger. Når PUD kommer på departementshøring for stortingsbehandling bør det påses at Olje- og energidepartementet har vurdert hvorvidt virkningene er av et slikt omfang at andre land bør varsles om prosjektet.

Operatørens kommentarer: Ekofisk Sør prosjektet medfører ingen vesentlige grenseoverskridende miljøvirkninger. Det har i løpet av de siste 40 år regelmessig blitt utført miljøanalyser i Ekofisk-området og prosjektet medfører ingen vesentlige endringer i miljørisikoen i området i forhold til dagens situasjon. Miljørisikoanalysene (MIRA) for Ekofisk-området har blitt oppdatert til å inkludere Ekofisk Sør prosjektet (DNV 2010. Miljørisikoanalyse for Ekofisk-området. DNV rapport 2008-2904, revisjon 2). Operatøren tar for øvrig Utenriksdepartementets uttalelse til etterretning.

Departementets kommentar: Departementet vurderer det slik at prosjektet ikke vil ha vesentlige grenseoverskridende miljøvirkninger. Ekofisk sør-utbyggingen er en videreutvikling av Ekofisk-feltet, og således ingen ny feltutbygging.  Departementet viser til at operatøren vurderer at Ekofisk sør-prosjektet ikke anses å ville medføre vesentlige endringer i miljørisikoen sammenlignet med dagens situasjon.

5) Direktoratet for arbeidstilsynet

Direktoratet for arbeidstilsynet viser til konsekvensutredningen Eldfisk II og har ingen merknader.

Operatørens kommentarer:Operatøren tar merknaden til etterretning.

6) Direktoratet for naturforvaltning

• 1) Direktoratet for naturforvaltning mener at det i konsekvensutredningen burde foreligge en kartlegging av de biologiske ressursene i det området som kan forventes å bli påvirket av den planlagte aktiviteten, for å belyse mulige konsekvenser av aktiviteten på eventuelle sårbare organismer. Direktoratet viser til at det i konsekvensutredningen blir nevnt at det ikke er rapportert forekomster av koraller i nærheten av feltet. Operatøren viser imidlertid ikke til noen kartlegging av havbunnen som vil påvirkes av den planlagte utbyggingen, eller i aktuelle traseer for rørledninger.

  Direktoratet for naturforvaltning mener det er viktig i alle typer utbyggingssaker at det området som vil kunne bli berørt av den planlagte aktiviteten blir kartlagt, for å påvise eventuelle sårbare organismer og/eller habitater. Direktoratet mener videre at kunnskap om havbunnen (organismer og habitater) bør legges til grunn for vurderinger av konsekvenser som følge av aktiviteten, samt planlegging av rørtraseer og andre innretninger. Utbygging av Ekofisk Sør og Eldfisk II innebærer boring av nærmere 80 brønner og flere installasjoner på havbunnen. Så langt er det ikke er gjort noen vurdering av hvor stort areal som vil påvirkes av den samlede aktiviteten (inkludert utslipp av borekaks, samt installasjoner), eller de samlede konsekvensene av denne påvirkningen. Direktoratet mener at dette er viktige forhold å sannsynliggjøre som en del av konsekvensutredningen.

Operatørens kommentarer:Relevante biologiske ressurser og habitater som kan tenkes berørt av utbyggingen er beskrevet i kapittel 5.1 i konsekvensutredningen. I tillegg er det henvist til RKU Nordsjøen, med underliggende bakgrunnsrapporter for grundigere beskrivelser. I tråd med aktivitetsforskriften samarbeider operatørselskapene på norsk sokkel om regelmessig overvåking av det ytre miljøet og dokumenterer eventuell påvirkning fra petroleumsvirksomheten. Dette er nærmere omtalt i kapittel 5.1.10 i konsekvensutredningen. Kornstørrelse, kjemi og biologi inngår. Biologiske ressurser på havbunnen blir kartlagt i et stort omfang som strekker seg rundt plattformene og ut til 3-4 km i hele Ekofisk regionen fra øst av Ekofisk til nord for Ula/Gyda og til Valhall i sør (Regionstasjoner). Totalt ble det til eksempel i 2008 innsamlet 585 biologiprøver fra 117 stasjoner i det nevnte området. Bunnsubstratet i området består av sand og silt. Det er ikke funnet naturlige forekomster av koraller på sjøbunnen. Både dyp- og bunnsubstrat er av homogen karakter og dermed er artssammensetningen stort sett lik i hele området.

Rapportene er tilgjengelige hos Klima- og forurensningsdirektoratet (http://www.klif.no/artikkel _40146.aspx). For øvrig vises til miljøovervåkingsrapport for 2008 "Offshore sediment survey of region I", 2008, Akvaplan Niva rapport nr: 4315.02.

• 2) Direktoratet for naturforvaltning peker på at flere kommersielle fiskearter har sine gyteområder i den sørlige delen av Nordsjøen, hvor Ekofisk -feltet er lokalisert. Det er ingen kjente gytefelt for Tobis i tilknytning til Ekofisk – feltet, men det ligger flere viktige gytefelt nord for feltet.. I konsekvensutredningen er det vist influensområde ved utblåsning og utslipp relatert til prosess- og rørhendelser fra overflaten eller sjøbunnen basert på helårige oljedriftsberegninger fro utbyggingen.

  Illustrasjonene viser at viktige gytefelt for Tobis ligger innenfor influensområdene, og kan påvirkes av eventuelle uhellsutslipp fra Ekofisk Sør. Tilstanden for Tobis-bestanden i Nordsjøen er i dag svært alvorlig og areal med tobishabitat er begrenset. Bestanden er sterkt redusert og rekrutteringen er mangelfull. Tobis er svært stedbunden hele livssyklusen. De opptrer aggregert både nedgravet i substratet, i vannsøylen, og under gyting, og graden av utveksling mellom de enkelte tobisområdene er ukjent.

  Det står i konsekvensutredningen at det er liten risiko for at akuttutslipp fra Ekofisk Sør vil ramme noen av de kommersielle fiskeartene på bestandsnivå. Direktoratet for naturforvaltning mener imidlertid det er relevant å gjøre nærmere vurderinger av eventuelle miljø konsekvenser/miljørisiko for tobis i de enkelte områdene som ligger innenfor mulig influensområde ved akutt utslipp fra aktiviteten.

Operatørens kommentarer:Operatøren tar kommentaren til etterretning. Konsekvensutredningen viser at et uhellsutslipp i Ekofisk-området utgjør en liten risiko for fiskeartene. Det anses derfor ikke som sannsynlig med konsekvenser på bestandsnivå. Tobis er inkludert i denne vurderingen. Konsekvenser av en eventuell utblåsing er omtalt i Kapittel 5.5.4. For å illustrere dette forholdet bedre er resultater fra oljedriftsmodelleringen for utblåsning fra Ekofisk-senteret sammenstilt med spesielt verdifulle (og sårbare) områder for tobis (nr 11 i figur C.1.20 i Ottersen et al., 20101).

Det er utført en risikovurdering med hensyn til oljeutblåsning fra Ekofisk 2/4 Z og beregnet sannsynlighet og mulige utblåsningsrater og -varigheter. Ratene dekker utslipp av olje for brønner både på overflate og på sjøbunn. Maksimal strømningsrate er satt til 2 437 kubikkmeter per dag. Varighetene og varighetsfordelingene gir en vektet varighet på 8,9 døgn for overflateutblåsning og sjøbunnsutblåsning.

Plottet angir konsentrasjoner fra 100ppb (som generelt anses som laveste effektgrense for fisk) og høyere. Resultatene viser at det ikke er overlapp mellom skadelig konsentrasjon og geografisk lokalisering av registrerte tobisområder. Dette underbygger en meget lav miljørisiko.

Tobisbestandene (havsil, småsil og storsil) er stedbundne og oppholder seg i områdene hele året, der de kan ligge nedgravet i sandbunnen deler av året (dvale om vinteren frem til gyting), eller gjennom deler av døgnet (om natten og ved overskyet vær) (HI, 20112). Sedimentet utgjør altså noe av tobisens habitat, og sedimenttypen er en viktig faktor i forbindelse med habitatvalg. Vurderinger av tobisforekomst i forhold til sedimenttyper er nylig vurdert av DNV for Det norske for Ulvetanna, noe øst for Ekofisk (DNV, 20103). Deres litteraturgjennomgang angir at havsil har en sterk preferanse for medium til veldig grov sand (0,25-2,0 mm), mens de unngår sedimenter med en siltandel på mer enn 10 prosent. Småsilen synes å trives også i litt grovere sediment (2,0-5,0 mm). Andre faktorer som innhold av organisk materiale, porøsitet etc. vil sannsynligvis også ha betydning, men lite er kjent om dette. Miljøovervåkingen av sediment ved Ekofisk viser at dette området generelt har mer finkorning sand, og selv om det ikke kan utelukkes er det ikke forventet at det finnes ikke-kartlagte tobisområder av betydning her.

7) Fiskeridirektoratet

• 1) Fiskeridirektoratet bemerker at sporingsgrensen for norske fiskefartøy er blitt endret. Alle norske fisk fartøy over 21 meter ble pålagt sporing fra 1. juli 2008. Fra 1. juli 2010 ble grensen for sporing igjen flyttet og er nå satt til over 15 meter. Direktoratet påpeker at denne informasjonen vil kunne ha en begrenset påvirkning på sporingsinformasjonen i første og andre kvartal 2008.

Operatørens kommentarer:Informasjonen tas til etterretning.

• 2) Fiskeridirektoratet påpeker at i Konsekvensutredning, i kap. 5.6 fremgår det ikke hvordan rørledninger skal handteres ved avvikling, men Fiskeridirektoratet vil be om at også disse planlegges fjernet.

Operatørens kommentarer:Feltinterne rørledninger i Ekofisk-området er generelt nedgravd. Dagens praksis ved avvikling av rørledninger er å rengjøre disse innvendig, fylle med sjøvann og kappe røret i begge ender. Endene graves ned og dekkes over. I forbindelse med avviklingsplanen for Ekofisk I inngår 40 rørledninger som er godkjent etterlatt i nedgravd tilstand. Avvikling av nye rørledninger som installeres ifm. prosjektet vil i avslutningsplanen bli vurdert iht. gjeldende krav og regelverk.

8) Havforskningsinstituttet

• 1) Havforskningsinstituttet peker på at det nevnes bruk og utslipp av to kjemikalier som er kvalifisert som røde. Det går ikke frem om disse skal brukes og slippes ut gjennom Ekofisk Sør prosjektet. De påpeker uansett at ifølge nullutslippkravet er utslipp av røde kjemikalier som regel ikke tillatt og bør unngås. Kjemikaliene bør erstattes med miljøvennlige alternativer. Mengden utslipp er angitt som prosent av annet utslipp. Havforskningsinstituttet forstår at det i dette tilfelle er små mengder det er snakk om, men prinsipielt bør det oppgis hvilke røde kjemikalier som skal brukes og den absolutte mengde.

Operatørens kommentarer:Informasjon om enkeltkjemikalier er ikke inkludert KU. Informasjonen vil inngå i pålagte søknader til Klima- og forurensningsdirektoratet. De gjenværende røde kjemikalier er inkludert i rammetillatelsen for PL 018 og videre i søknaden om oppdatering av rammetillatelsen for Ekofisk-området. Røde kjemikalier er inkludert i tillatelsen med merkenavn og er påpekt for erstatning. Detaljert komponentdata er produktleverandørs opphavsrettslig beskyttet informasjon og er ikke inkludert i søknaden. Men en miljøvurdering er presentert for hver rød kjemikalie med teknisk begrunnelse for fortsatt bruk av produktet. Tillatelsen for røde kjemikalier søkes for total mengde og for prosent av røde komponenter. Denne informasjonen er inkludert i Appendiks delen av søknaden Operatøren jobber aktiv for å erstatte røde kjemikalier.

• 2) Havforskningsinstituttet mener at man kan ikke slå fast med sikkerhet at konsekvensene ved akutt utslipp på bestandsnivå vil være "ubetydelig små".

Operatørens kommentarer:Operatøren er enig med Havforskningsinstituttet i at det er stor naturlig dynamikk i Nordsjøen, og at mange usikkerheter påvirker miljøanalysene. Miljørisiko er imidlertid analysert i henhold til dagens beste metoder, som er anerkjent av miljømyndighetene, og resultatene synes robuste med stor margin til akseptkriteriene. Industrien har på gang et forskningsprosjekt som kalles SYMBIOSIS (Havforskningsinstituttet vil være deltager) som har som mål å etablerere verktøy og metoder som bedre skal kunne anslå konsekvensene på bestandsnivå ift uhells utslipp av olje. Prosjektet starter nå i 2011 med støtte i fra Norges Forskningsråd. Operatøren vil delta.

9. Kystverket

Kystverket tar til etterretning at ConocoPhillips Skandinavia AS har tatt deres innspill til program for konsekvensutredning til følge, og har ingen spesielle merknader til de foreliggende utredningene.

Operatørens kommentarer:Operatøren tar uttalelsen til etterretning.

10. Oljedirektoratet

• 1) OD ser positivt på at det er tilrettelagt med tilstrekkelig plass- og vektkapasitet på den nye Ekofisk Sør innretningen til å plassere en vekselretter med nødvendig tilleggsutstyr for en eventuell elektrifisering i området.

Operatørens kommentarer:På Ekofisk Sør innretningen 2/4 Z er det tilrettelagt med tilstrekkelig plass- og vektkapasitet for å kunne plassere en mulig fremtidig modul for strøm fra land eller eventuelt for tilknytning av en mindre hydrokarbon mottaksenhet for produksjon fra andre felt i Ekofisk området. Dette er beskrevet i PUD del 1. Operatøren tar for øvrig kommentaren til etterretning.

• 2) Oljedirektoratet ser positivt på at det etableres en mulighet for kraftoverføring mellom Eldfisk og Ekofisk. Kapasiteten i kabelen er ca 20 MW, mens kapasiteten i transformatorene i dagens planer er lavere. Denne forbindelsen kan utnyttes i større grad ved en eventuell fremtidig elektrifisering i området. OD viser for øvrig til kommentar til KU for Eldfisk II.

Operatørens kommentarer:Operatøren viser til kommentarer til konsekvensutredning for Eldfisk II, for øvrig tas kommentarene til etterretning.

• 3) Oljedirektoratet peker på at I KU avsnitt 2.10.4 (elektrifisering) vises det til at det i rapporten ”Kraft fra land til norsk sokkel” som ble utarbeidet av NVE, Klif, Petroleumstilsynet og OD i 2008 ble brukt en utslippsfaktor på 0,333 kg CO₂ per KWt. OD gjør oppmerksom på at dette kun gjaldt for ett av tre scenarioer for å synliggjøre effekten på tiltakskostnadene dersom kraften fra land ikke antas utslippsfri. I Klimakur 2020, som pr. i dag er den bredeste og mest fullstendige gjennomgangen av utslippsreduserende tiltak i Norge, forutsettes det i beregningene at kraften fra land er utslippsfri. OD presiserer også overfor de operatørene som skal regne tiltakskostnader, at kraft fra land skal regnes som utslippsfri for å kunne gjøre sammenligninger av tiltakskostnader mellom forskjellige prosjekt. Etter det OD leser av KU så har COPSAS forutsatt utslippsfri kraft i beregningene.

Operatørens kommentarer:Operatøren presiserer at kraft fra land er antatt som utslippsfri i operatørens beregninger og tar for øvrig uttalelsen til etterretning.

• 4) Oljedirektoratet peker på at I KU omtales studien for områdeelektrifisering som OD har bedt operatørene for Ekofisk- og Ula-området om å utarbeide. Studien indikerer at tiltakskostnaden er i størrelsesorden 1250-3000 kr/tonn, avhengig av diskonteringsrente og feltlevetid (Tabell 4). OD vil presisere at disse tiltakskostnadene er beregnet med operatørens investeringsestimat og forutsetninger, og er derfor ikke direkte sammenlignbare med tilsvarende beregninger gjort i Klimakur sammenheng. Rettighetshaverne konkluderer med at kraft fra land ikke kan forsvares basert på høy tiltakskostnad, og derfor ikke er BAT. OD vil gå detaljert gjennom forutsetningene for tiltakskostberegningene under behandlingen av Plan for utbygging og drift (PUD). Det opplyses videre at tredjepartsbehovet (Ula) har blitt endret, og at det ikke er behov for denne kraften i nærmeste framtid. Mulig utsettelse av installering av ny kraftløsning på Ula er ennå ikke dokumentert overfor OD. OD forventer å motta denne dokumentasjonen innen midten av januar 2011.

Operatørens kommentar:Tiltakskostnadene er beregnet med operatørens investeringsestimat og driftsmessige forutsetninger. Klimakur forutsetninger er lagt til grunn for strømpris, gasspris og CO₂ kostnad. Operatøren er kjent med at Oljedirektoratet avventer nevnte Ula dokumentasjon. Ekofisk Sør vil bli supplert med tilgjengelig kraft fra eksisterende infrastruktur. For øvrig noterer operatøren seg Oljedirektoratets uttalelser.

• 5) Oljedirektoratet peker på Ekstra kraftbehov knyttet til utbyggingsprosjektene er ifølge operatøren 7 MW for Eldfisk og 1,8 MW for Ekofisk Sør. I dette estimatet er ikke kraftbehovet for borerigger på Ekofisk og Eldfisk inkludert. De økte utslippene er imidlertid større enn dette ekstra kraftbehovet skulle tilsi, da de eksisterende turbinene må kjøres på høyere last enn tilfellet ville vært uten Eldfisk II og Ekofisk Sør.

Operatørens kommentarer:Boreriggene er antatt å produsere egen kraft ved bruk av dieselgeneratorer. Utslipp fra boreoperasjonen på Ekofisk Sør er inkludert i beregninger av utslipp til luft som er vist i konsekvensutredningen, kapitel 5.2. Utslippsprognosene er basert på anerkjente prinsipper for slike beregninger herunder forventede produksjons- og injeksjonsprofiler og utslipp fra eksisterende turbiner som følge av Ekofisk Sør er inkludert. Operatøren tar for øvrig uttalelsen til etterretning.

• 6) Det anføres i KU at utslippsreduksjonene etter ombyggingene i Ekofiskområdet i 1998/99 skyldes bevisste valg av energieffektive løsninger. Ca halvparten av reduksjonene skyldes i følge operatøren (”Ekofisk plan for development and operation” (1993)) imidlertid lavere produksjon og at det ble besluttet å legge Statpipe utenom Ekofisk, og at en derved kunne fjerne turbiner som drev kompressorer på Ekofisk. Det er uklart om tilsvarende utslipp ble flyttet til et annet sted ved omleggingen.

Operatørens kommentarer:Historisk utvikling med reduksjon av utslipp i fm. ombygging av Ekofisk-området i 1998-99 var et resultat av omlegging av driften med bl.a. bruk av energieffektive turbiner, reduserte gassvolumer og omlegging av Statpipe slik at re-komprimering på Ekofisk Kompleks ikke lenger var nødvendig. Dette resulterte i en vesentlig reduksjon av utslipp til luft fra Ekofisk-området som beskrevet i konsekvensutredningen. Operatøren er ikke kjent med at omlegging av Statpipe utenom Ekofisk har medført økt utslipp andre steder.

• 7) I områdevurderingen (Kap 2.10) savner OD at det blir beskrevet hvordan kraftbehovet kan løses i ulike scenarioer for videre utbygging i området, for eksempel Tor, Tommeliten Alfa og prosjekter for økt utvinning.

Operatørens kommentarer:For fremtidige utbygginger vil kraftbehovet variere avhengig av hvilke utbyggingsløsninger som blir valgt og dermed er kraftbehovet usikkert. Mindre utbygginger kan håndteres med kraft fra eksisterende anlegg eller oppgraderinger av eksisterende anlegg som omtalt i Konsekvensutredningen. I et fremtidig høyt kraftbehov scenario vil det være behov for nye kraftløsninger hvor kraft fra land eller energieffektive turbiner ved bruk av BAT vil være mulige alternativ.

Utbygingskonsept for Tomeliten Alpha er ikke bestemt. Konseptene som har vært under vurdering er en minimum plattformløsning hvor produksjonen føres til Ekofisk for prosessering eller en selvstendig prosesseringsplattform. Konseptet med prosessering på Ekofisk vurderes som det mest sannsynlige konseptet og vil ha et kraftbehov på omtrent 0.5 MW. Et selvstendig plattformkonsept vil kreve i størrelsesorden 25 MW. Dette er en utbyggingsløsning uten re-injeksjon av gass. For Tor pågår det arbeid med å bestemme utbyggingsløsning. Flere konsepter vurderes og disse vil ha et kraftbehov fra 1-2 MW og opp til 10 MW.

• 8) OD påpeker at alle utslippsreduserende tiltak gjengitt i KU tabell 3 er beregnet med 7 og 10 prosent diskonteringsrente. Alle utslippsreduserende tiltak bør inkludere beregninger med diskonteringsrente 5 prosent for sammenligning med prosjekt for kraft fra land.

Operatørens kommentarer:Operatøren tar kommentaren til etterretning. Operatøren har levert informasjonen (beregninger med diskonteringsrente 5 prosent) til Oljedirektoratet.

11) Petroleumstilsynet

Petroleumstilsynet har avgitt uttalelse til Arbeidsdepartementet. Det vises til uttalelse fra Arbeidsdepartementet.

Operatørens kommentarer: Operatøren tar merknaden til etterretning.

12) Forsvarsbygg

Forsvarsbygg er koordinerende uttalelsesmyndighet for Forsvaret og Forsvarsdepartementet. Forsvarsbygg har i tidligere uttalelse ikke avdekket interessekonflikter mellom utbyggingsprosjektet og Forsvaret, og har ingen tilføyelser til konsekvensutredningen.

Operatørens kommentarer: Operatøren tar merknaden til etterretning.

13) Riksantikvaren

Som en del av konsekvensutredningen for prosjektet er det gjennomført en kortfattet vurdering av potensialet for å berøre marine kulturminner i det aktuelle området basert på at området tidligere har vært utnyttet til petroleumsvirksomhet.

Riksantikvaren vil igjen understreke at en tilfredsstillende kartlegging av eventuelle skipsfunn i forbindelse med leting og utvinning av olje og gass forutsetter gode rutiner for rapportering mellom kulturminneforvaltningen og oljeindustrien. Det er mest hensiktsmessig at tiltakshaver samkjører eventuelle surveys med kulturminneforvaltningen, slik at man unngår å måtte kjøre doble slike. Jo tidligere kulturminneforvaltningen kobles inn i dette arbeidet, jo tidligere vil konflikter med eventuelle kulturminner under vann oppdages og unngås. Kostnadsmessig er dette også i aller høyeste grad den beste løsningen.

Før det gjøres tiltak på havbunnen, i form av infrastruktur, rørledninger og kabler, samt andre inngrep som for eksempel mudring, graving, spyling eller massedumping, skal forholdet til kulturminner klareres. Det er hensiktsmessig så tidlig som mulig å kontakte kulturminneforvaltningen for å klarlegge om tiltaket vil komme i kontakt med kulturminner under vann.

Utbyggingslokaliteten og rørledningen ligger i områder med vanndyp mindre enn 100 meter. Disse områdene har vært tørt land mot slutten av siste istid, med et visst potensial for funn av spor etter menneskelig aktivitet fra denne tiden. Funn av slike spor vil være av stor vitenskapelig interesse nasjonalt og internasjonalt. Kartlegging av slikt potensial kan best gjøres gjennom analyser av bunnsedimenter for identifisering og analyse av paleomiljø.

Når det gjelder skipsvrak er det ikke gjort systematiske kartlegginger av slike innefor utbyggingsområdet. Basert på generell informasjon om denne delen av Nordsjøen, samt den begrensede kartleggingen som er foretatt for andre deler av sokkelen, har utbyggingsområdet et generelt høyt potensial for funn av skipsvrak. I forbindelse med både generell- og detaljkartlegging av utbyggingslokaliteten og kabeltraseen, bør grunnlagsdata og resultater forelegges kulturminneforvaltningen for avklaring. Dette bør gjøres enten det foreligger mistanke om funn av skipsvrak eller ikke. For mest mulig effektiv avklaring kan det være aktuelt å samkjøre kartlegging av områdene med kulturminneforvaltningen, slik at eventuelle krav til kartleggingen kan innarbeides så tidlig som mulig.

For områdene utenfor territorialgrensen angir ikke Forskrift om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven (FOR-1979-02-09 nr 8785) hvilken kulturminneverninstitusjon som har ansvar i Nordsjøen. Riksantikvaren anbefaler derfor ConocoPhillips Skandinavia AS å ta kontakt med Norsk maritimt museum for videre avklaring.

Operatørens kommentarer: Konsekvensutredningen beskriver det miljø, som i vesentlig grad kan bli berørt av utbyggingen, ved eksisterende Ekofisk Kompleks (installasjon av ny innretning Ekofisk 2/4 Z knyttet til eksisterende Ekofisk Kompleks, installasjon av ny havbunn vanninjeksjons innretning Ekofisk 2/4 VB ca. 3 Km fra eksisterende Ekofisk 2/4 VA, legging av ny 5 Km vanninjeksjons rørledning og ny 3 Km hydraulisk kontroll linje). De planlagte inngrepene vil foregå i et veletablert og godt kartlagt område med mer enn 40 års petroleumsvirksomhet. Det er så langt ikke påvist marine kulturminner eller spor etter menneskelig aktivitet fra siste istid i aktuelt område. Det vurderes derfor som svært lav sannsynlighet for funn av kulturminner. Operatøren vil i forbindelse med Ekofisk Sør foreta rimelige foranstaltninger for å unngå skade på eventuelle kulturminner på havbunnen. Operatøren er i dialog med Norsk maritimt museum for videre avklaringer i forhold til hvilke grunnlagsdata og resultater som kulturminneforvaltningen ønsker seg forelagt.

Utbyggingslokaliteten og rørledningen ligger i områder med vanndyp på 70-80 meter. Hvorvidt disse områdene har vært tørt land mot slutten av siste istid er uvisst. Operatøren sitter på et betydelig datatilfang, herunder grunnkjerneprøver fra ulike lokaliteter i Ekofisk-området, og disse kan eventuelt stilles til disposisjon for Riksantikvaren for nærmere analyse av paleomiljø.

14) Klima-og forurensningdirektoratet

• 1) Klima- og forurensningsdirektoratet viser til at ConocoPhillips har sendt konsekvensutredning for to prosjekter tilknyttet Ekofisk feltet på høring - utbygging av Eldfisk II og Ekofisk Sør og mener det er viktig å se de to prosjektene samlet. Direktoratet har skrevet to separate brev med kommentarer til de ulike utredningene der enkelte av kommentarene er felles for begge utbyggingene.

Klima- og forurensningsdirektoratet er holdt godt orientert om den planlagte utbyggingen av Ekofisk Sør og Eldfisk II gjennom møter og presentasjoner de siste to årene. Temaer som utbyggingsløsninger, energibehov og vannrensing er gjennomgått med hensyn på å sikre at alle miljømessige mulige tiltak blir vurdert. Direktoratet vurderer at foreliggende konsekvensutredning dekker de viktigste elementene når det gjelder ytre miljø og har noen kommentarer til enkelte av utredningsaktivitetene.

Klima- og forurensningsdirektoratet viser til at ny virksomhet skal drives i samsvar med beste tilgjengelige teknikker (BAT). Nullutslippsmålet for utslipp til sjø skal også oppfylles. Klima- og forurensningsdirektoratet har forventinger til at ConocoPhillips valg av design av utbyggingsløsninger (dvs. energiløsninger, prosessløsninger, materialvalg, kjemikalier, avfallshåndtering, tiltak for å redusere utslippene til luft og sjø m.v.) anvendes for å oppnå best mulig miljø- og energioptimal drift av Ekofisk / Eldfisk.

Operatørens kommentarer: Eldfisk II og Ekofisk Sør er to prosjekt som av rettighetshaverne blir vurdert på uavhengig basis. Operatøren har i konsekvensutredning for de nevnte prosjekter omtalt de samlede effekter av utbyggingene, forøvrig tar operatøren merknadene til etterretning.

• 2) Produsert vann: Klima- og forurensningsdirektoratet viser til at på både Ekofisk og Eldfisk er det vurdert som risikofylt å injisere produsert vann for trykkstøtte fordi faren for forsuring av brønnstrømmen og utvikling av hydrogensulfid i reservoaret er stor. Det er heller ikke identifisert egnete deponier i nærområdet.

Det forventes ikke at den totale mengden produsert vann fra Ekofisk komplekset vil øke utover dagens nivå. Når det gjelder renset produsert vann fra Ekofisk 2/4 Z vil det gå via CTour anlegget på 2/4 J og ut i sjøen på ca. 50 meters dyp.

Klima- og forurensningsdirektoratet forventer at ConocoPhillips vil ha høye interne mål for å minimere forurensning til sjø fra produsert vann på Ekofisk / Eldfisk. Vi vil også påpeke at kapasiteten til renseanleggene må være tilstrekkelig til å dekke behovet i årene med størst mengde produsert vann.

Operatørens kommentarer: Produsert vann fra Ekofisk Sør vil bli behandlet gjennom eksisterende Ctour renseanlegg på Ekofisk Komplekset som er designet med tilstrekkelig kapasitet til å håndtere også produsert vann fra Ekofisk Sør, forøvrig tar operatøren merknaden til etterretning.

• 3) Injeksjon av kaks: Klima- og forurensningsdirektoratet viser til at ConocoPhillips nå har fire injeksjonsbrønner for borekaks fordelt på Ekofisk- og Eldfiskfeltene og det er planlagt to nye. Det opplyses om at det skal bores over 80 brønner som følge av Ekofisk Sør/Eldfisk II- prosjektene. Borekaks fra topphullene vil gå til utslipp, mens resterende borekaks vil gå til injeksjon.

Klima- og forurensningsdirektoratet ser i utgangspunktet på kaksinjeksjon som en miljømessig god løsning. Det er imidlertid godt kjent at injisert kaksslurry har lekket ut til sjøbunn på flere felt på sokkelen grunnet utilstrekkelig forarbeid og oppfølging og direktoratet forutsetter at ConocoPhillips vurderinger av injeksjonssteder, teknologi, injeksjonsstrategi og oppfølging og overvåking, som beskrevet i konsekvensutredningen, sikrer at lekkasjer ikke vil skje. Direktoratet peker på at ConocoPhillips opplyser om at det skal benyttes ned-i-hulls-ventiler som kan styres fra overflaten og overvåkes fra land i enkelte produksjonsbrønner og forutsetter at operatøren vurderer om dette også kan benyttes til overvåking av injeksjonsbrønner.

Operatørens kommentarer:Det planlegges med ned-i-hulls-instrumentering for overvåkningsformål i injeksjonsbrønn for borekaks på Ekofisk 2/4 Z. Operatøren overvåker kontinuerlig alle brønner og ringorm for eventuelle avvikshendelser. Dette gjøres hovedsaklig i sann tid fra operasjonssenter på land og dette systemet vil også bli anvendt på injeksjonsbrønnen for borekaks. Ned-i-hulls-ventiler vil bli installert i vanninjeksjonsbrønnene, men disse er ikke ansett som anvendelige i deponeringsbrønn siden injeksjon av kaks vil ødelegge ventilene.

• 4) Klif noterer at det nye havbunnsanlegget for sjøvanninjeksjon for trykkstøtte (Ekofisk 2/4 VB) er planlagt med et åpent hydraulisk kontrollsystem identisk med det som per i dag er i drift på 2/4 VA. Begrunnelsen for dette er rimelig og vi merker oss at det blir brukt vannbaserte hydraulikkvæske i gul kategori.

Operatørens kommentarer:Operatøren tar merknaden til etterretning.

• 5) Energieffektivisering og utslipp til luft: Klima- og forurensningsdirektoratet viser til at når det gjelder energiløsninger og utslipp til luft har Direktoratet vurdert Ekofiskområdet samlet og gir likelydende kommentar til konsekvensutredning for Eldfisk II som til Ekofisk Sør. ConocoPhillips har gjort et omfattende arbeid for å identifisere og vurdere muligheter for energieffektivisering og reduksjoner av utslipp av klimagasser og NO_x. Konsekvensutredningen diskuterer tiltakene på basis av kost-nytte analyser og relevans for videre drift og utbyggingsplaner for området. ConocoPhillips konkluderer med at tiltakene som er utredet med formål å redusere utslipp av klimagasser og NO_x har tiltakskostnader som langt overstiger aktuelle kvotepriser og avgifter og er derfor vurdert som ulønnsomme. Etter ConocoPhillips vurdering er tiltakene utenfor hva som ansees som BAT.

Klif vil peke på at kvotepris eller avgiftsnivåer for hhv CO₂ og NO_x ikke er begrensende for hvilke tiltak som er å anse som BAT. Vurderingskriteriet er i stedet hvorvidt kostnaden ved å ta i bruk en spesiell tilgjengelig teknikk som reduserer forurensning er akseptabel eller urimelig. Klif mener f.eks. at utredede tiltak for NO_x-reduksjon på turbiner på Ekofisk 2/4 K (enten lav-NO_x eller vanninjeksjon) og modifisering av kompressor på Ekofisk 2/4 J kan være BAT-kandidater.

Klif har tidligere vurdert at eksisterende konvensjonelle turbiner er BAT pga kostnadene ved å erstatte disse med lav-NO_x-turbiner. I forbindelse med større modifikasjoner og utbygging av eksisterende felt som kan gi lengre levetid enn opprinnelig planlagt, er det grunn til å gjøre særskilte vurderinger. Klima- og forurensningsdirektoratet peker på at konsekvensutredningen ikke er tydelig nok på hva som er forventet driftstid og levetid på gassturbinene på Ekofisk 2/4 K og ønsker at dette synliggjøres.

Klif mener at det er relevant å sammenligne tiltakskostnader for klimatiltakene i konsekvensutredningen med CO₂-priser som er høyere enn dagens avgifter og kvotepriser. Vi må forvente høyere priser på utslipp av CO₂ i framtiden. For eksempel ble det i Klimakur 2020 funnet at tiltak med kostnader helt opp mot 1500 kr per tonn CO₂ redusert kan være nødvendig å gjennomføre for å oppnå nasjonale klimamål. Kostnadene for enkelte tiltak i konsekvensutredningen for Ekofisk Sør er betydelig lavere enn dette. Det gjelder for eksempel utvidet varmegjenvinning med elektrisk produksjon for to turbiner på Ekofisk 2/4 J, utnyttelse av trykkfall på CTour og pilotprosjektet med bunnfaste vindturbiner.

Hvis det legges til grunn en for lav pris på utslipp av CO₂ i beslutningen, kan dette føre til høyere utslipp og økte kostnader for samfunnet på lengre sikt. Klif mener derfor at nevnte tiltak bør vurderes nærmere for realisering.

Klif mener derfor at nevnte tiltak bør vurderes nærmere for realisering.

Operatørens kommentarer:Operatøren har inkludert gjeldende kvotepris pluss gjeldende CO₂-avgift i alle kost-nytte beregninger og lagt vekt på dette i sin BAT-vurdering. Energiproduksjonen på Ekofisk 2/4 K er gassbasert, tilpasset daglig behov og brukes hovedsakelig til å drive pumper som dekker behovet for injeksjonsvann som ikke kan dekkes av den mer energieffektive løsningen på Eldfisk 2/7 E. I tillegg er det installert tre mindre gassturbiner på Ekofisk 2/4 K som er koblet til det integrerte strømnettet. Disse brukes hovedsakelig ved vedlikehold på turbinene på Ekofisk. Foreliggende planer, der både Eldfisk II og Ekofisk Sør inngår, tilsier at det samlede vanninjeksjonsbehovet vil avta over tid og kan dekkes fra Eldfisk 2/7 E fra 2020-2023. Det er forventet at all energiproduksjon fra eksisterende anlegg på Ekofisk 2/4 K da vil bli stengt ned.

Operatøren legger BAT-prinsippene til grunn i forbindelse med planlegging og drift av nye installasjoner. Mulige prosjekter som kan gi reduserte utslipp til luft er omtalt i kapittel 2.10.4 i konsekvensutredningen. Flere av disse tiltakene viser en tiltakskost som i dag overstiger nytteverdien. Mulige tiltak for NO_x-reduksjoner på turbinene som driver vanninjeksjonspumpene på Ekofisk 2/4 K, må sees i sammenheng med planlagt levetid for vanninjeksjonsturbinene (se også pkt 3 over). "Tiltaksanalysen for NO_x" som ble utarbeidet i 2006 indikerte 50 kr/kg som et rimelig nivå for vurdering av BAT. Kostnadsestimat for tiltaket er angitt i konsekvensutredningen og ligger på 148 kroner/kg. Det til enhver tid gjeldende behov og kostnadseffektiviteten av tiltaket vil avgjøre løsning.

Operatøren tar for øvrig kommentarene til etterretning.

• 6) Elektrifisering: Klima- og forurensningsdirektoratet viser til at det er utredet elektrifiseringstiltak med forskjellige omfang og kraftforsyningsløsninger. Det framgår at en fullelektrifisering av Ekofisk og Eldfisk vil være svært omfattende, ha høye tiltakskostnader og vil nødvendiggjøre 6-12 mnd produksjonsstans. Fullelektrifisering framstår derfor ikke som særlig aktuelt i dette tilfellet.

  Delelektrifisering er kostnadsberegnet for Ekofisk-området alene og for et alternativ med samordning med en tredjepart. De beregnede tiltakskostnadene for delelektrifisering av Ekofisk-området alene er omtrent like høye som ved fullelektrifisering, mens alternativet med samordning med tredjepart reduserer tiltakskostnaden betydelig. I sistnevnte tilfelle er den angitte tiltakskostnaden sammenlignbar med estimatene i Klimakur 2020 og kraft fra land-studien fra 2008 for delelektrifisering av området ”sørlige Nordsjø”. Konsekvensutredningen konkluderer imidlertid med at samordningstiltaket ikke er aktuelt fordi tredjepartsbehov i dag er uklart eller ikke tilstede.

  Konsekvensutredningen omtaler hvordan utslippene til luft (særlig NO_x) vil kunne reduseres dersom borerigger kan motta kraft fra plattform under boring, men løsningen vil være avhengig av elektrifisering av plattformen og er derfor ikke utredet videre. Klima- og forurensningsdirektoratet mener at med den høye boreaktiviteten som er planlagt i Ekofisk-området er denne muligheten viktig å få belyst i sammenheng med beregning av tiltakskostnader for del-elektrifisering av Ekofisk.

  Det framgår av konsekvensutredningen at det er gjort vurderinger i samråd med aktører som Statnett, Statkraft og Lyse om muligheter for elektrifisering i sammenheng med vindkraftprosjekter eller kraftoverføringsnett mellom Norge og Storbritannia. Med unntak av mulig pilotprosjekt med Lyse (bunnfaste vindturbiner) er ikke disse prosjektene mulig å gjennomføre før etter 2020.

  Delelektrifiseringstiltaket for Ekofisk-området er beskrevet på et ganske aggregert nivå, og det framgår ikke hvordan kostnadene fordeler seg (plattform, kabel, investering/drift) eller hva som er lagt til grunn for beregningen av utslippsreduksjonene. Det er derfor vanskelig å forstå hvorfor kostnadene ved delelektrifisering av Ekofisk er så høye. Det savnes også en mer omfattende begrunnelse for hvorfor samordningstiltaket med tredjepart ikke er relevant, samt om det er foretatt en samlet nyttevurdering knyttet til både klimagasser og NO_x. Slik informasjon vil gi bedre mulighet for å vurdere om tiltakene er interessante i et annet perspektiv enn utbyggers.

  Klima- og forurensningsdirektoratet ønsker en utdyping av kostnadsberegningene og vurderingen rundt delelektrifisering med og uten tredjepartsamordning. Det gjelder også hvilke tiltak som kan gjøres for en eventuelt senere elektrifisering fra kraft fra vindkraft eller det mulige kraftoverføringsnettet.

Operatørens kommentarer:Operatøren bemerker at elektrifisering av borerigg er teknisk mulig kun på utvalgte borerigger. Borerigg er ikke endelig fastlagt for de enkelte prosjekt. Nødvendige sikkerhets- eller risikovurderinger vil derfor være påkrevd før eventuell elektrifisering, herunder nevnes at regelverks krav og operatørens krav til brønnkontroll eller kritiske aktiviteter kan betinge bruk av riggens eget kraftgenereringsanlegg i vesentlig grad.

Uavhengig av ovennevnte er en eventuell elektrifisering av flyttbar oppjekkbar rigg tatt inn i beregningene for delvis elektrifisering slik disse er presentert i konsekvensutredningen. Analysene legger til grunn elektrifisering av hovedboreprogrammet som er forventet å strekke seg over om lag 4 år. Sensitivitet med lengre boreaktivitet (10 år) er vurdert uten at dette har vesentlig innvirkning på tiltakskostnadene (reduksjon til 3 013 NOK/ton fra 3 230 NOK/ton som omtalt i kapittel 2.10.4 i konsekvensutredningen).

Operatøren har foretatt ulike utredninger av energieffektivisering, helelektrifisering og mulig delektrifisering, inkludert eventuell tredjepartssamordning. Operatøren er enig med Klima- og forurensningsdirektoratet i at helelektrifisering ikke er aktuelt. Tabell 3 i konsekvensutredningen, som omhandler energieffektiviseringstiltak, viser beregninger gjort med bedriftsinterne forutsetninger og viser hva CO₂ kostnaden må være for at nåverdien skal være null. Beregningene er basert på utredninger som ble gjort før Klimakur 2020 rapporten kom. Videre er det i tabell 4 i konsekvensutredningen, som omhandler delelektrifiseringsarbeidet, benyttet Klimakur-forutsetninger for strømpris, gasspris og CO₂-kostnader. Rapportene som ligger til grunn for de nevnte beregningene inneholder informasjon av kommersiell natur. En utdyping av kostnadsberegningene rundt delelektrifisering med og uten tredjepartsamordning er derfor presentert i mer detalj i PUD (del I) med tilhørende støttedokumentasjon.

Operatøren tar for øvrig kommentarene til etterretning.

• 7) Miljørisiko- og beredskap: Klima- og forurensningsdirektoratet forutsetter at miljørisiko- og beredskapsanalysen er bygget på det nyeste datagrunnlaget. I konsekvensutredningen skriver operatøren at det er et internt krav til å oppdage akutt forurensning innen 12 timer etter en eventuell hendelse. ConocoPhillips har i dag krav i henhold til HMS-forskriften og Klima- og forurensningsdirektoratet varsler at det må forventes strengere krav til beredskap i fremtiden.

Operatørens kommentar: Operatøren merker seg kommentaren om mulig strengere krav til beredskap og vil ta dette videre i søknad om oppdatering av rammetillatelse for Ekofisk-området.

15) Statens strålevern

• 1) Statens strålevern peker på kapittel 1.3.2 i konsekvensutredningen og gjør oppmerksom på at de ikke er en av etatene som forvalter HMS-regelverket og at krav som gjelder radioaktive stoffer og ioniserende stråling innen petroleumsvirksomheten er gitt i forurensingsregelverket og strålevernregelverket.

Operatørens kommentar: Operatøren tar uttalelsen til etterretning.

• 2) Petroleumsvirksomhet vil medføre utslipp av naturlig forekommende radioaktive stoffer og produksjon av radioaktivt avfall. Naturlig forekommende radioaktive stoffer oppkonsentreres ved petroleumsutvinning. Som en del av overvåkningen av reservoarene kan det være behov for bruk av radioaktive sporstoffer. Dette kan føre til utslipp av andre radioaktive stoffer enn de som naturlig er tilstede i reservoarene.

Operatørens kommentar: Operatøren har strenge HMS-retningslinjer for å begrense og om mulig unngå bruk av radioaktive sporstoffer. Operatøren tar uttalelsen til etterretning.

• 3) Statens strålevern peker på at forskrift om forurensingslovens anvendelse av radioaktiv forurensing og radioaktivitet trådte i kraft 1. januar 2011, samtidig trådte ny strålevernforskrift i kraft. Regulering av radioaktivt avfall og utslipp skal heretter hjemles i forurensingsloven, og forvaltes etter det samme regelverket som annen forurensning og annet avfall. Kravene om godkjenning for utslipp av radioaktive stoffer og kravene til håndtering, import og eksport av radioaktivt avfall går ut av strålevernforskriften og erstattes av tillatelsesplikt etter forurensningslovgivningen. Det er etablert overgangsbestemmelser for krav om tillatelse. Hovedformålet med det nye regelverket er å beskytte miljø og befolkningens helse.

  Vi vil også minne om at nullutslippsmålet for petroleumsvirksomheten som ble etablert i St.meld. nr. 58 (1996-1997) også er gjort gjeldende for radioaktive stoffer (St.meld. nr. 37 (2008-2009)) Helhetlig forvaltning av det maritime miljøet i Norskehavet).

  ConocoPhillips Skandinavia må, i god tid før nye innretninger tas i bruk, søke Statens strålevern om tillatelse etter forurensingslovgivningen for utslipp av radioaktive stoffer, og vurdere om det må søkes om godkjenning etter strålevernlovgivningen.

Operatørens kommentar:Før de nye innretninger tas i bruk vil operatøren søke Statens strålevern om tillatelse etter forurensingslovgivningen for utslipp av radioaktive stoffer, og samtidig vurdere om det må søkes om godkjenning etter strålevernlovgivningen. Operatøren tar uttalelsen til etterretning.

• 4) Utslipp av radioaktive stoffer skal reduseres så langt det er mulig. Norge har gjennom OSPAR-arbeidet er forpliktet seg til å forhindre radioaktiv forurensning av havet gjennom gradvise og vesentlige reduksjoner av utslipp. Målet er at naturlig forekommende radioaktive stoffer i miljøet skal være nær bakgrunnsnivået innen 2020, som nevnt i konsekvensutredningen. For å nå dette målet må petroleumsvirksomheten redusere sine utslipp av radioaktive stoffer. De nye aktivitetene vil føre til at det totale utslippet av produsert vann fra feltet øker. Operatøren bør på denne bakgrunn fokusere på mulige tiltak som kan redusere mengden radioaktive stoffer som slippes til sjø. Mulige tiltak kan for eksempel være injeksjon eller kartlegging og vurdering av mulige renseteknologier for produsert vann.

Operatørens kommentarer:Operatøren har foretatt omfattende vurderinger av muligheten for å reinjisere produsert vann. For Ekofisk-reservoar er det vurdert som risikofylt a å injisere produsert vann. Dette vil kunne medføre utvikling av hydrogensulfid og forsuring av brønnstrømmen med tilhørende produksjons- og sikkerhetsmessige utfordringer. Injeksjon av produsert vann vil også øke risikoen for tapt produksjon grunnet redusert injektivitet i reservoaret. Det er ikke identifisert egnede deponier i nærområdet. Re-injeksjon av produsert vann er derfor ikke en aktuell losning på Ekofisk-feltet.

Operatøren har kartlagt mulige renseteknologier knyttet til radioaktive stoffer. Fra dette arbeidet fremgår det at det finnes flere renseteknologier knyttet til radioaktive stoffer. Renseteknologiene har primært vært i bruk i offentlig drikkevannsbehandling. Så langt operatøren kjenner til er disse teknologiene ikke anvendelig for produsert vann i oljevirksomheten verken på land eller til havs.

• 5) Utslipp av radioaktive stoffer vil føre til økt konsentrasjon av radioaktive stoffer i havområdene, selv om det til nå ikke er avdekket målbare endringer i sedimenter eller i vannsøylen. Radium-226 og radium-228 er de vanligste nuklidene fra petroleumsvirksomhet og har halveringstider på henholdsvis 1600 år og over fem år. Et kontinuerlig utslipp vil føre til en akkumulering av disse stoffene i sedimentene og/eller i havområdene.

  Det er viktig at den pålagte miljøovervåkningen fortsetter, slik at eventuelle målbare endringer i radiumnivået i havområdene og sedimentene oppdages.

Operatørens kommentarer:Undersøkelsen av radioaktivitet i sedimentene blir gjort gjennom de ordinære sedimentundersøkelsene. Disse blir gjennomført hvert tredje år og programmet for undersøkelsene blir bestemt i samråd med forurensningsmyndighetene. Det er til nå ikke funnet verdier utover bakgrunnsnivået. Operatøren tar for øvrig uttalelsen til etterretning.

• 6) Statens strålevern minner om at all stråleeksponering skal holdes så lavt som praktisk mulig, og at dosegrensene i stråleforskriften ikke skal overskrides.

Operatørens kommentarer:Operatøren tar uttalelsen til etterretning.

16) Norges fiskarlag

Norges Fiskarlag ønsker at de områder som kan fore til hinder for fiskeri hadde blitt redusert, men ser positive ved at en etablerer seg like ved eksisterende innretninger framfor å bygge ut nye.

Området er godt utbygd og for fiskeriene vil de fysiske beslag bli begrenset, selv om det hadde vært å foretrekke at alle installasjoner ble lagt innenfor eksisterende forbudssoner. Det forutsettes at planen for rensing av produsert vann og reinjeksjon av borekaks kan bli realisert slik dette er beskrevet.

Operatørens kommentarer:Operatøren tar uttalelsen til etterretning.

17) Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning peker på at i følge konsekvensutredning så har ikke tilstandsovervåkning påvist forhold som tilsier at regulære utslipp fra petroleumsnæringen påvirker sjømattrygghet til fisk fra området. Instituttet peker videre på at det står at ”Oppsummert viser resultatene forhøyede PAH-er på havbunn i nærheten av Tampenområdet som kan gi negativ effekter på individnivå på fisk som beiter på havbunn, for eksempel hyse”, at dette kan ha en negativ effekt på mattrygghet, og at det finnes øvre grenseverdier i EU og Norge for PAH i fisk og annen sjømat. Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning mener at tilstandsovervåkning i større grad bør inkludere sjømattrygghet og synes at det er viktig å påpeke behovet for å ivareta mattryggheten for konsumenter av norsk sjømat.

Operatørens kommentarer: Tilstandsovervåkingen i Norge blir utført av Havforskningsinstituttet med delfinansiering fra oljeindustrien. Programmet settes av myndighetene med råd fra Klima- og forurensningsdirektoratets ekspertgruppe for miljøovervåking. Operatøren vil foreslå at kommentaren tas videre til Klima- og forurensningsdirektoratet ekspertgruppe for miljøovervåkning.

Alle målingene fra 2000 frem til 2008 har dokumentert at hyse og torsk generelt inneholder svært lave og knapt sporbare nivå av ulike hydrokarboner som NPD (naftalen, fenantren, dibenzotiofen og deres alkylhomologer) og PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner hydrokarboner) i muskel og lever. Resultatene i 2008 viste økte nivåer av PAH metabolitter (PAH, polysykliske aromatiske hydrokarboner, tjærestoffer) i galle samt DNA-addukter (stoffer som er bundet til DNA-molekylet og som hindrer at dette molekylet kan kopiere seg selv nøyaktig) i lever fra hyse i Tampen-området sammenlignet med Egersundbanken og Barentshavet. Dette kan tyde på en viss eksponering til oljekomponenter.

Industrien har til hensikt å følge opp disse målingene også i fremtidig miljøovervåking i samarbeide med Havforskningsinstituttet og myndighetene. Rapportene fra tilstandsovervåkingen er åpne og resultatene er tilgjengelig for Mattilsynet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning slik at de kan vurdere dette i forhold til. sjømattrygghet.

18) Miljøstiftelsen Bellona

• 1) Miljøstiftelsen Bellona viser til høring av konsekvensutredning (KU) for plan for utbygging og drift (PUD) av videreutvikling av Ekofisk-feltet. Bellona har valgt å avgrense våre kommentarer til de energiløsninger som er skissert og omtalt i KU.

  Miljøstiftelsen Bellona kan ikke se at elektrifisering ved bruk av kraft fra land er godt nok belyst i konsekvensutredningen, og ber Olje- og energidepartementet (OED) om å pålegge rettighetshaverne å utføre en konkret utredning av dette før PUD oversendes departementet, og at det i planlegging av den nye plattformen settes av plass til ustyr for elektrifisering. Dette er av avgjørende betydning for å nå norske klimamålsetninger.

Operatørens kommentarer: Operatøren har foretatt utredninger av kraft fra land, både med og uten tredjepartsdeltakelse. Dette er overordnet beskrevet i konsekvensutredningen. Ekofisk Sør tilrettelegger slik at kraft fra land kan installeres på Ekofisk 2/4 Z.

• 2) Miljøstiftelsen Bellona viser til at Klimakur viser at elektrifisering av sørlige Nordsjø er et nødvendig tiltak for å nå norske klimamålsetninger. Elektrifisering av eksisterende felt er antatt å ha lavere kostnader dersom det gjøres i sammenheng med større utvidelser/ombygginger og på felt som har lang levetid. Dette understrekes av regjeringen i klimameldingen fra 2007.4 Det er antatt at Ekofisk-feltet vil drives til 2050. Elektrifisering av Ekofisk-feltet fremstår i så måte som et av de beste elektrifiseringsprosjektene, og dermed klimatiltak, på norsk sokkel.

  Bellona mener at utbygging av Ekofisk Sør må sees i en større sammenheng. Det må legges til rette for en delelektrifisering av Ekofisk-feltet og hele sørlige Nordsjø, basert på strømforsyning fra land til Ekofisk. I 2009 bidro gassturbinene på Ekofisk, Eldfisk, Ula, Gyda og Tor til et utslipp på over 1,2 millioner tonn. Delelektrifisering av sørlige Nordsjø vil føre til store utslippsreduksjoner og sikre at norske klimamålsetninger nås.

Operatørens kommentarer:Operatøren noterer Miljøstiftelsen Bellona syn. Tiltakskostnad er vist i konsekvensutredningen med en levetid frem til 2028 og 2040. (Ref. Kap. 2.10 tabell 4 i konsekvensutredningen)

• 3) Miljøstiftelsen Bellona viser til at i Veiledning til plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst står det at ”Rettighetshaverne skal legge frem en oversikt over energimengden og kostnadene ved å forsyne innretningen med kraft fra land fremfor å bruke gassturbiner til havs (…)”². Bellona kan ikke se at rettighetshaverne har belyst dette punktet godt nok, og viser til Riksrevisjonens gjennomgang av norsk klimapolitikk som nettopp peker på at få utbyggere i tilstrekkelig grad har synliggjort kostnader ved bruk av kraft fra land framfor gassturbiner.

  I KU er tiltakskost for utslippsreduksjoner synliggjort, men forskjellen mellom elektrifisering og gassturbiner er ikke synliggjort på et sammenlignende grunnlag. I en offentlig prosess er det avgjørende at slik informasjon blir gjort tilgjengelig, slik at den kan etterprøves. Bellona ber derfor om at rettighetshaverne legger frem en spesifikk oversikt over energimengden og kostnadene ved å forsyne innretningen med kraft fra land fremfor å bruke gassturbiner til havs.

Operatørens kommentarer:Operatøren har foretatt ulike utredninger av mulig delektrifisering, inkludert eventuell tredjepartssamordning. Tiltakskostnad er vist i konsekvensutredningen. Operatøren viser også til at det ikke er behov for nye gassturbiner for Ekofisk Sør og at energibehovet for Ekofisk Sør prosjektet vil bli dekket av eksisterende installert kapasitet.

• 4) Miljøstiftelsen Bellona påpeker at elektrifisering er i følge KU fullt gjennomførbart. Det argumenteres likevel med at dette ikke er best available techniques (BAT), fordi tiltakskostnad per tonn CO₂-ekv redusert er høyere enn dagens CO₂ kostnad. EUs definisjon av BAT rommer flere aspekt enn kostnadsnivå3, og Bellona er kritisk til at ConocoPhillips tolkning. Bellona mener at elektrifisering kan tolkes som BAT da elektrifisering blant annet vil bidra til utslippsreduksjoner på norsk sokkel, som er med på å beskytte miljøet.

Operatørens kommentarer:Operatøren noterer Miljøstiftelsen Bellona syn.

19) Landsorganisasjonen i Norge

Landsorganisasjonen i Norge er opptatt av en aktiv videreutvikling av norsk sokkel og støtter realiseringen av planene. Landsorganisasjonen i Norge forutsetter at kontraktene blir utformet slik at de gir norske leverandører en reell mulighet til å delta i konkurransen om oppdragene.

Operatørens kommentarer:Operatøren registrerer uttalelsen fra Landsorganisasjonen i Norge.

20) Zero (samme høringsuttalelse for Ekofisk sør og Eldfisk II)

• 1) Energiforsyning og utslipp av CO₂: Zero peker på at inntektene fra petroleumsproduksjonen knyttet til Ekofisk Sør og Eldfisk II prosjektene er anslått i konsekvensutredningene, men ikke utslippene fra hva man produserer.

Operatørens kommentar:Konsekvensutredningen er utarbeidet med basis i PL § 4-2, tredje ledd. Formålet med konsekvensutredningen er å klargjøre hvilke virkninger utbyggingen og anleggsdriften vil ha på miljø, inkludert kulturminner og kulturmiljø, naturressurser og samfunn. Operatøren har på denne bakgrunn anslått konsekvensene av planlagt petroleumsutvinning, herunder hvilke utslipp utbyggingen og driften av anleggene er forventet å ville medføre, samt hvilke inntekter som vil genereres av planlagt virksomhet. Inntekter og utslipp som følge av utnyttelse av utvunnet petroleum som foregår utenfor norsk landterritorium eller sjøgrunn er ikke konsekvensutredet eller beregnet i tråd med vanlig med praksis.

• 2) Gjennomførte utslippsreduksjoner: Zero peker til konsekvensutredningens omtale av gjennomførte utslippsreduksjoner (kapittel 2.10.2) ved omfattende omlegging av driften i Ekofisk–området i perioden 1998-2000, først gjennom installasjon av Ekofisk II innretningene og deretter ved installasjon av vanninjeksjonsplattformen Eldfisk 2/7E. Zero peker på at de nevnte utslippsreduksjonene ved en rekke anledninger har blitt tilbakevist uten at det ser ut til å bli tatt til etterretning. Oljeindustriens Landsforening har lenge aktivt tatt Ekofisk II til inntekt for at man allerede har gjennomført store reduksjoner, noe som også har hatt effekt i forhold til myndighetene. Dette er meget alvorlig siden påstanden blant annet har blitt framsatt for Riksrevisjonen og (i hvert fall er deler av) den påståtte reduksjonen blitt inkludert i deres revisjon uten å ha blitt gått nærmere etter i sømmene.

Operatørens kommentar:Avgiften på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen ble innført i 1991. Selskapene har dermed årlig rapportert faktiske utslipp av CO₂ fra petroleumsvirksomheten, jf bla Forskrift om måling av petroleum for fiskale formål og for beregning av CO₂-avgift. Utslippstallene for PL018 er gjengitt i konsekvensutredningen og gjenspeiler faktisk utvikling i perioden 1990-2010. I 1998-2000 ble det gjennomført en omfattende omlegging av driften på Ekofisk- og Eldfisk-feltene. Omleggingen omfattet installering av nye og mer energieffektive løsninger(bla Ekofisk 2/4J), endringer i transportsystemet med redusert gasskompresjonsbehov og redusert produksjon. Dette ble også beskrevet i St.prp.nr.62 (1993-94) om Ekofisk II. I 1997 ble det godkjent å installere en energieffektiv vanninjeksjonsplattform på Eldfisk-feltet (Eldfisk 2/7E). Samlet medførte disse prosjektene at CO₂-utslippene ble redusert fra om lag 2,5 til om lag 1 millioner per år, som beskrevet i konsekvensutredningene (Kapittel 2.10.2).

Som beskrevet i konsekvensutredningen har de samlede utslipp av CO₂ fra Ekofisk-området der Eldfisk-feltet inngår siden ovennevnte omlegging ligget på om lag 1 millioner tonn per år. Utslippene er fordelt på flere felt (anslagsvis 65% på Ekofisk og 35% på Eldfisk) og er fordelt på en rekke innretninger og aktiviteter. Det er en begrenset andel (anslagsvis 10-20%) av CO₂ utslippene som er knyttet til strømproduksjon. Ekofisk 2/4J er den største energiprodusenten i Ekofisk-området. Energiproduksjonen er her gassbasert, tilpasset daglig behov og brukes hovedsakelig direkte til prosessering, gasseksport, gassinjeksjon og transport av olje. Eldfisk 2/7E er den nest største energiprodusenten i Ekofisk-området. Energiproduksjonen er gassbasert, tilpasset daglig behov og brukes hovedsakelig direkte til vanninjeksjon, gasseksport- og gassinjeksjonsformål. Eldfisk II og Ekofisk bygger på de investeringer som inngikk i henholdsvis Ekofisk II som ble godkjent i 1994 og Eldfisk vanninjeksjonsprosjektet som ble godkjent i 1997.

For øvrig henvises det til operatørens kommentar til merknad nr 6 fra Oljedirektoratet, jf brev av 17. februar 2011.

• 3) BAT begrepet: Zero peker på at det i konsekvensutredningen står at ”I forbindelse med utbyggingsplanene har ulike tiltak for energieffektivisering og utslippsreduksjon vært vurdert, inkludert overføring av elektrisk kraft fra land. Konklusjonen er at kraft fra land kan installeres men grunnet høy tiltakskost er ikke tiltaket ansett som best tilgjengelig teknikk (BAT).” Zero bemerker at BAT begrepet blir helt meningsløst hvis det er opp til hver operatør å definere hva som er BAT ut i fra hva de selv finner økonomisk opportunt.

Operatørens kommentar: Operatøren viser til kommentar på merknad nr 5 fra Klima- og forurensningsdirektoratet, jf brev av 17. februar 2011. Som omtalt i konsekvensutredningen har operatøren benyttet beste tilgjengelige teknikker (BAT – best available techniques). I dette ligger det at den teknologi og de metoder som etter en helhetlig vurdering gir de beste og mest effektive resultatene er lagt til grunn i planlegging og drift, jf. rammeforskriften § 9. Forhold som er tatt i betraktning ved fastsettelse av hva som er BAT inkluderer vurderinger av design og operasjonelle hensyn og forhold, kostnader med fordeler og ulemper, samt en helhetsvurdering av tiltakets miljøeffekt. Skulle det vise seg at fremtidig teknologiutvikling medfører vesentlig mer effektive løsninger for å elektrifisere Eldfisk II og/eller Ekofisk Sør vil operatøren vurdere dette og viser for øvrig til at forholdene er lagt til rette for dette.

• 4) Utslippsreduserende tiltak inkludert elektrifisering: Zero viser til omtale av utslippsreduserende tiltak inkludert elektrifisering (kapittel 2.10.4) og peker på at operatøren mener at bruk av en kilowattime i Norge medfører et utslipp på 0,333 kg CO₂ per kilowattime.

Operatørens kommentar:Operatøren presiserer at det i alle beregninger i konsekvensutredningene for Eldfisk II og Ekofisk Sør er antatt at kraft fra land er utslippsfri og viser til kommentar til merknad nr 3 fra Oljedirektoratet, jf brev av 17. februar 2011. Hvor store utlippene ved et kraft-fra-land tiltak vil bli er usikker og blant annet avhenge av hvordan kraften fremstilles. Operatøren har i konsekvensutredningene pekt på dette forholdet og blant annet vist til at det i rapporten ”Kraft fra land til norsk sokkel” som ble utarbeidet av NVE, Klima- og forurensningsdirektoratet, Petroleumstilsynet og OD i 2008 ble brukt en utslippsfaktor på 0,333 kg CO₂ per KWt.

• 5) Kraft fra land: Zero peker på at operatøren mener at ren norsk kraft kan eksporteres istedenfor å erstatte bruk av gassturbiner offshore.

Operatørens kommentar:Det vises til operatørens kommentar til merknad nr 4 over der det fremgår at alle beregninger i konsekvensutredningene er basert på en antagelse om at kraft fra land kommer fra en utslippsfri kilde.

• 6) Kraft fra land: Rettighetshaverne tar i følge Zero ikke tidsperspektivet inn over seg eller vier det noen spesiell oppmerksomhet i konsekvensutredningen ut over inntjeningen, som oppgis udiskontert i sammendraget, mens de totale utslippene ikke oppgis og siden blir diskontert når man oppgir tiltakskostnader.

Operatørens kommentarer:Operatøren oppgir i konsekvensutredningen (kapittel 7.2.4) inntektene til Staten i form av skatter og avgifter både som udiskonterte og diskonterte størrelser. På samme måte oppgir operatøren gjennomgående utslipp til luft som udiskonterte størrelser og disse diskonteres ved beregning av tiltakskostnader. For øvrig tar operatøren merknaden til etterretning.

• 7) Kostnader: Zero peker på at det finnes en rekke parametere for å oppnå best mulig lønnsomhet eller lavest mulig tiltakskostnader. Et viktig utgangspunkt vil være om det er snakk om en ny utbygging eller en radikal ombygging av eksisterende felt. Videre peker Zero på at ekstra kraftbehov knyttet til utbyggingsprosjektene i følge operatøren er 1,8 MW for Ekofisk Sør og 7 MW for Eldfisk. Samtidig heter det ”For Ekofisk Sør-utbyggingen er de gjennomsnittlige CO₂-utslippene beregnet til 70 000 tonn per år”, mens det heter at: ”Økt energiproduksjon på Eldfisk 2/7E vil føre til et større utslipp enn en alternativ løsning med kraft fra land. Dette er anslått til 20 000-25 000 tonn CO₂ per år”.

  Zero fremhever at det ekstra kraftbehovet på 7 MW for Eldfisk fremstår som beskjedent, og at man dermed skulle anta at utslippskonsekvensene av Eldfisk II dermed ikke er all verden. Imidlertid er CO₂-utslippet fra Eldfisk i en figur stipulert til omlag 350 000 tonn årlig framover og dersom Eldfisk II utbyggingen ikke vedtas og Eldfisk stenger ned i 2015 vil dette opphøre, eventuelt reduseres til i overkant av 100 000 tonn ved fortsatt vannproduksjon til Ekofisk. Konsekvensen av Eldfisk II prosjektet er altså omlag 225 000-350 000 tonn CO₂ årlig. Dette er et meget betydelig utslipp.

  ZERO kan ikke se at det foreligger noen utredning for bruk av kraft fra land til erstatning for dette utslippet, slik man er pliktig til.

Operatørens kommentarer:Operatøren har foretatt ulike studier av heleelektrifisering i Ekofisk-området, der Eldfisk inngår. Dette er omtalt i konsekvensutredningen og funnet uaktuelt grunnet høye kostnader, lang nedstengningstid og ulike tekniske forhold. Det vises også til operatørens kommentar til merknad nr 6 fra Klima og forurensingsdirektoratet, jf brev av 17. februar 2011.

Eldfisk har betydelig gjenværende oljeressurser. Eldfisk II er et prosjekt for økt oljeutvinning som krever energi til vann- og gassinjeksjon. Som omtalt i konsekvensutredningen er hensikten med foreliggende plan: 1) å sikre fortsatt drift fra eksisterende infrastruktur etter 2015, 2) å bore flere brønner og utvide vanninjeksjonen som startet i år 2000 og 3) å legge grunnlag for videre vekst. Videreutvikling av modne felt for å øke utvinningen er økonomisk svært krevende. Rettighetshaverne har de siste fem årene arbeidet aktivt med sikte på å komme frem til en løsning som sikrer tilfredsstillende lønnsomhet. Som omtalt i pkt 2 over er det gjennomført en omfattende omlegging av driften på Ekofisk- og Eldfisk-feltene. Nye og mer energieffektive innretninger ble installert i 1998-2000. Energiproduksjonen er gassbasert, tilpasset daglig behov og brukes hovedsakelig direkte til vanninjeksjon, gasseksport- og gassinjeksjonsformål. I tillegg er det installert en dampturbin og en gassturbin med totalt 15,3 MW elektrisk effekt. Gjennom et bevisst valg av energieffektive løsninger ble CO₂-utslippene redusert med om lag 1,5 mill. tonn per år og NO_x-utslippene redusert med 8 000 tonn per år. Foreliggende løsninger bygger videre på de planene som ble godkjent av myndighetene i 1994 og 1997.

Energiforsyningsløsningen for Eldfisk II omtales i konsekvensutredningen for Eldfisk II (kapittel 2.10.6) og vil hovedsakelig baseres på den eksisterende Eldfisk 2/7E. Nye energiforbrukere for normal drift vil være elektrisk drevne. Energiforbruket på den nye innretningen, Eldfisk 2/7S, vil bli dekket med elektrisitet generert fra en 5 MW gassturbin og en 10 MW dampturbin på den eksisterende Eldfisk 2/7E. Det vil dessuten bli lagt en strømkabel mellom Eldfisk- og Ekofisk-feltene. Kortere perioder med kraftunderskudd, eksempelvis under vedlikehold, kan bli dekket av eksisterende kapasitet på Ekofisk. Kabelen vil bli designet for at strøm kan gå begge retninger og samtidig gi en mer energieffektiv drift av de to feltene. Strømkabelen vil bli dimensjonert for 20 MW slik at denne er dimensjonert for en eventuell delelektrifisering på et senere tidspunkt.

Levetiden for Eldfisk-feltet sin produksjon og dermed også tilhørende utslipp vil forlenges som følge av Eldfisk II. Utslipp til luft som følge av utbygging og drift av den nye Eldfisk 2/7S representerer imidlertid en moderat økning i forhold til dagens nivå fordi energibehovet til plattformen er begrenset. Økt kraftproduksjon vil føre til et større utslipp enn en alternativ løsning med kraft fra land. Dette er i konsekvensutredningen anslått til 20 000-25 000 tonn CO₂ per år.

• 8) Kostnader: Zero viser til tabell for mulige investeringer, CO₂-reduksjoner og tiltakskostnader ved bruk av kraft fra land for hele Ekofisk-området (slik det er definert i konsekvensutredningen), som også inkluderer mulig samordning med tredjepart.

  På bakgrunn av teksten i konsekvensutredningene skulle man anta at man ved selv å fjerne fratrekket på 54 % - man argumenterer jo med en 46% nettoreduksjon ved bruk av kraft fra land – i utslippsreduksjon, muligens skulle få et bilde av de reelle tiltakskostnadene, gitt at alt ellers er riktig. Men det ser ikke ut til at man her kun opererer med en 46% nettoreduksjon likevel; til det ser enkelte av tallene ikke gale nok ut sammenlignet med hva Klimakur publiserte. For eksempel oppgis tiltakskostnaden ved samordning med tredjepart til 1672 og 1267 kroner per tonn når feltlevetiden settes til henholdsvis 2028 og 2040.

  Det står riktignok i teksten til tabellen at prisforutsetninger på gass og kraft er de samme som benyttet i Klimakur, uten at det gjør det spesielt mye mer klargjørende med hensyn til hvor mange ulike virkeligheter man opererer med i konsekvensutredningene med hensyn på tekst og tall.

Operatørens kommentar:Operatøren har foretatt ulike utredninger av energieffektivisering, helelektrifisering og mulig delektrifisering, inkludert eventuell tredjepartssamordning. Energieffektiviseringstiltak er omtalt i konsekvensutredningene og viser beregninger gjort med bedriftsinterne forutsetninger og viser hva CO₂ kostnaden må være for at nåverdien skal være null (Tabell 3 og Tabell 4 i konsekvensutredningen for hhv Ekofisk Sør og Eldfisk II). Beregningene er basert på utredninger som ble gjort før Klimakur 2020 rapporten kom.

Delelektrifiseringsarbeidet er omtalt i konsekvensutredningene og viser beregninger med Klimakur-forutsetninger for strømpris, gasspris og CO₂-kostnader (Tabell 4 og Tabell 5 i konsekvensutredningen for hhv Ekofisk Sør og Eldfisk II). For øvrig vises det til operatørens kommentar til merknad nr 4 fra Oljedirektoratet og nr 6 fra Klima- og forurensningsdirektoratet vedrørende konsekvensutredning for Ekofisk Sør.

Som tidligere påpekt presiserer operatøren at kraft fra land er antatt som utslippsfri i alle beregninger i konsekvensutredningen, jf også operatørens kommentar til merknad nr 3 fra Oljedirektoratet i brev av 17. februar 2011. Operatøren tar for øvrig uttalelsen til etterretning.

• 9) Samordning med tredjepart: Zero peker på at når det gjelder muligheten for å samordne seg med tredjepart, som kommer gunstigst ut i tabellen, var dette på anmodning fra Oljedirektoratet. Bakgrunnen var et mulig behov for å erstatte turbiner med kapasitet på 40 MW på et annet felt i området i samme tidsrom som Ekofisk Sør og Eldfisk II prosjektet er planlagt. I konsekvensutredningen heter det at forutsetningen med tredje parts behov har blitt endret siden studien startet og at det ikke er behov for denne kraften i nærmeste fremtid.

  Feltet det dreier seg om er Ula, som har behov for installering av en ny kraftløsning. Her er det snakk om gamle slitne forurensende turbiner man forsøker å holde liv i noen år til. Om man lykkes vil det kun utsette problemet og forlenge forurensingsproblemet. Samtidig vil man kunne miste muligheten for en felles kraftløsning fra land. Dette illustrerer igjen poenget med timing og organisering - og at myndighetene må ta sitt ansvar nå og regulere virksomheten slik at ikke alle taper og kostnadene skyter i været. Ula har samme operatør som Valhall, hvor man nå endelig lyktes med å få elektrifisert et felt i det aktuelle området. Det ville vært for dumt om man nå gikk tilbake til gamle synder på sokkelen.

  Innledningsvis viste vi til at det finnes en rekke parameter for å oppnå best mulig lønnsomhet eller lavest mulig tiltakskostnader, og at et viktig utgangspunkt vil være om det er snakk om en ny utbygging eller en radikal ombygging av eksisterende felt. Valhall var et slikt felt. Samtidig brøt det totalt med et annet parameter, som har vært nærhet til land. Det viktigste er igjen at man ville det og snudde de steinene som skulle til. Ekofisk feltene har lang levetid og på Ula trenger man en kraftpakke. Her trenger man vilje til organisering.

  Dette kapittelet har vist at kostnaden ved å ikke velge det riktige når man har muligheten til det er betydelig. Kostnaden ved re-intervensjon blir som regel større jo lenger man venter med å handle. Dette er et fullstendig oversett faktum i virkemiddeldebatten. Når man isteden for å velge rene løsninger får lov til å slippe ut bare man betaler en avgift eller kjøper en kvote gjør dette det både mye vanskeligere og dyrere å løse klimautfordringen. Dette har igjen naturligvis konsekvenser for ambisjonsnivået. Det er de fysiske utslippene man tillater som bestemmer handlingsrommet.

  Klimautfordringen er uløselig knyttet til energiproduksjon og bruk. Investeringer i energiutvinning, infrastruktur og bruk er meget kapitalintensive og har lang levetid, og de tiltakene man rår over er ikke statiske punkter i en kostnadskurve. Man bør ikke forledes til å tro at man både kan føre en grunnleggende forurensende energipolitikk og samtidig forfekte en ambisiøs klimapolitikk.

Operatørens kommentarer:Operatøren viser til utredninger av elektrifisering basert på samkjøring med tredjepart. En utdyping av kostnadsberegningene rundt delelektrifisering med og uten tredjepartsamordning er derfor presentert i mer detalj i PUD (del I) med tilhørende støttedokumentasjon.

Operatøren viser videre til merknad fra Oljedirektoratet (nr 4 hhv nr 5 til konsekvensutredning for Ekofisk Sør hhv Eldfisk II) der det bla fremgår at direktoratet avventer ytterligere dokumentasjon, jf brev av 17. februar 2011. Eldfisk II og Ekofisk sør prosjektene har ikke behov for ny kraft og vil bli supplert med tilgjengelig kraft fra eksisterende infrastruktur. Skulle det vise seg at fremtidig teknologiutvikling medfører vesentlig mer kostnads)effektive løsninger for å elektrifisere Eldfisk II og/eller Ekofisk Sør vil operatøren vurdere dette og viser for øvrig til at forholdene er lagt til rette for dette. For øvrig noterer operatøren seg Zeros uttalelser.

• 10) Regulering: Zero peker på at i perioden fra 1990 til 2007 vokste utslippene fra petroleumsvirksomheten med 92 prosent. Utslippsveksten skyldes i all hovedsak bruk av gassturbiner offshore. Det har siden begynnelsen av 1990 tallet vært klart at den eneste måten å unngå disse utslippene på har vært ved bruk av kraft fra land (alternativt CO₂-fangst og lagring). Det var også derfor dette ble foreslått i 1995. Når man med viten og vilje isteden har valgt forurensende gassturbiner kan ikke dette på noen som helst måte sees på som et klimatiltak, uansett hvor mye man optimaliserer de, men som det faktisk er: svært betydelig kostbar forurensning.

Operatørens kommentarer: Operatøren har foretatt ulike utredninger av energieffektivisering, helelektrifisering og mulig delektrifisering, inkludert eventuell tredjepartssamordning, jf kommentar til merknad nr 9 over. Anbefalt løsning bygger på utslippsfri kraft fra eksisterende dampturbin, nytt integrert strømforsyningsnett mellom Eldfisk og Ekofisk, sofistikert kraftstyringssystem på feltene og tilrettelegging for eventuell fremtidig elektrifisering. Operatøren viser videre til kommentar til merknad nr 6 fra Klima- og forurensningsdirektoratet for konsekvensutredning Ekofisk Sør, jf brev av 17. februar 2011 og tar forøvrig kommentaren til etterretning.