Prop. 114 S (2011–2012)

Samtykke til at Norges Bank inngår en avtale med Det internasjonale valutafondet (IMF) om å stille nye lånemidler til disposisjon for IMFs generelle låneordninger

Til innholdsfortegnelse

4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Den administrative oppfølgingen av den bilaterale avtalen med IMF vil i hovedsak skje i Norges Bank. Trekk under avtalen vil kreve omplasseringer av Norges Banks valutareserver, som i dag utgjør om lag 250 mrd. kroner. De rent administrative kostnadene ved å følge opp lån til IMF anslår Norges Bank vil være av om lag samme størrelse som kostnadene ved andre plasseringer av valutareservene.

Avtalen vil utvide IMFs trekkadgang i Norges Bank betydelig. Per i dag stiller Norge om lag 6 mrd. SDR til disposisjon for IMFs utlånsordninger i form av kvotemidler og lån til IMF. En ny låneavtale på ytterligere 6 mrd. SDR innebærer at Norges Bank stiller til sammen om lag 12 mrd. SDR til disposisjon for IMF, tilsvarende om lag 108 mrd. kroner med valutakursen 10. mai. Det vil binde opp en betydelig del av valutareservene og begrense midlene som er fritt tilgjengelig til andre formål. Norges Banks vurdering er at dette kan håndteres.

Som for andre lån til IMF vil avkastningen på trukne beløp være SDR-renten. Den er en sammenveiing av kortsiktig statspapirrenter i amerikanske dollar, euro, britiske pund og japanske yen. For avtaleperioden sett under ett mener Norges Bank at det må påregnes at avkastningen på lån til IMF i gjennomsnitt kan bli noe lavere enn det banken ellers kunne oppnådd. I den grad avtalen påvirker Norges Banks overskudd vil det påvirke overføringene fra Norges Bank til statskassen med et tidsetterslep.