11 Administrative, økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser
11.1 Administrative konsekvenser
Et regelverk som gjør det mulig for tannpleiere å praktisere på selvstendig grunnlag for trygdens regning vil innebære betydelige forenklinger i de administrative prosedyrene for tannpleiere og samarbeidende tannleger. De foreslåtte endringer vil også innebære administrative og regnskapsmessige forenklinger for fylkeskommuner og privatpraktiserende tannleger som arbeidsgivere. Endringene vil innebære at tannpleier på egen hånd kan håndtere alt av dokumentasjon uten å måtte skrive ut papirversjoner som først skal skrives under av samarbeidende tannlege.
For desember 2011 ble om lag 80 prosent av samlet utbetaling av trygdestønad til behandling hos tannlege utført elektronisk, basert på direkteoppgjør mellom tannlege og HELFO. Det er gjort unntak om elektronisk innsending over linje av direkteoppgjør for tannleger blant annet basert på størrelse på refusjonskrav.
Lovendringen vil innebære at alle tannpleiere kan inngå avtale om direkteoppgjør med HELFO. Ved direkteoppgjør vil pasienten/medlemmet kunne få refusjonen trukket direkte fra i forbindelse med betalingen til tannpleier for de ytelser tannpleier har utført, og slipper dermed å sende regninger på papir til HELFO. Refusjoner som skal utbetales for ytelser utført av tannpleier kan sendes inn samlet av behandlende tannpleier. Når dette gjøres i form av CD, minnepinne eller elektronisk direkteoppgjør over linje, vil det innebære en administrativ forenkling for HELFO. Slikt oppgjør vil på sikt også legge til rette for aktuell elektronisk registrering av egenandeler under egenandelstak 2, slik det er innført for egenandelstak 1.
11.2 Økonomiske konsekvenser
11.2.1 Konsekvenser for folketrygden og for pasienter med marginal periodontitt
Regjeringen har lagt til grunn at innføring av ordningen med at tannpleiere på selvstendig grunnlag skal kunne praktisere med trygderefusjon for aktuelle ytelser trygden yter stønad til, skal gjennomføres innenfor den økonomiske rammen for folketrygdens stønadsordning for tannbehandling ved innføringstidspunktet. Dette inkluderer utgifter under egenandelstak 2. Merkostnadene skal i sin helhet dekkes gjennom pasientbetaling. Det innebærer at refusjoner som i dag gjelder for behandling hos tannlege skal nedjusteres tilsvarende merkostnadene ved den foreslåtte ordningen.
Trygdens utbetaling knyttet til periodontittsykdom utgjorde i 2011 om lag 377 mill. kroner, hvorav om lag 165 mill. kroner til behandling av periodontitt og om lag 212 mill. kroner til rehabilitering som følge av periodontitt. Godkjente egenandeler ved periodontittbehandling utgjorde om lag 155 – 165 mill. kroner. I tillegg kommer mellomlegg som pasienten må betale som følge av fri prissetting.
Statsbudsjettet for 2012, jf. Prop. 1 S (2011-2012), og Innst. 11 S (2011-2012), innebærer at trygdens stønad til ytelser i forbindelse med behandling av sykdommen periodontitt og dens følgetilstander, ble økt med 100 mill. kroner i 2012. Om lag 40 mill. kroner av dette beløpet ble fordelt på takster knyttet til behandlingen av periodontitt, mens 60 mill. kroner ble fordelt på takster knyttet til rehabilitering som følge av sykdommen. Det kan dermed legges til grunn at de samlede utbetalinger av stønad til undersøkelse og behandling av sykdommen periodontitt, registrert i tannleges navn, vil kunne utgjøre om lag 220 – 225 mill. kroner i 2012 (inkludert volumvekst). I dette inngår refusjoner for periodontittbehandling som i dag utføres av tannpleier.
Foreløpige beregninger viser at lovforslaget kan innebære en økning i stønadskrav på opp til 15 mill. kroner basert på takster i 2012 for behandling hos tannlege. Det presiseres at dette er foreløpige anslag. En økning på 15 mill. kroner innebærer en økning i stønadskrav på 6 – 8 prosent av beløpet på 220 mill. kroner. Dette betyr at gjeldende refusjonstakster ved behandling av periodontitt, må nedjusteres tilsvarende hvis ordningen trer i kraft fra 2013. Som eksempel vil det innebære at refusjonsbeløpet etter takst 501 reduseres fra 505 kroner til om lag 470 kroner. Dette uavhengig av prisjustering.
Pasienteksempel
Honorartakster ved behandling hos tannlege for undersøkelse, røntgenbilder, anestesi, 4 periodontittbehandlinger etter takst 501, og etterkontroller, utgjør om lag 5 000 kroner. Refusjoner vil utgjøre om lag 2 800 kroner, og egenandeler (under egenandelstak 2) vil utgjøre om lag 2 200 kroner. En reduksjon i refusjoner på 6-8 pst vil utgjøre om lag 170 – 220 kroner. Det betyr at egenandelene øker fra om lag 2 200 kroner til om lag 2 400 kroner. Pasienter som får undersøkelse, diagnostikk og behandling av periodontitt utført hos tannpleier, vil derimot få en økning i refusjoner på om lag 1 000 kroner ved det eksemplet som er nevnt over.
Den samlede trygdestønad ved periodontittsykdom, inkludert rehabilitering, vil i 2012 kunne utgjøre om lag 500 mill. kroner. En inndekning av merkostnader på anslagsvis 15. mill. kroner ved innføring av stønadsordning til behandling hos tannpleiere vil utgjøre om lag 3 prosent av dette beløpet. Hvis inndekningen gjøres innenfor beløpet på 500 mill. kroner, vil økning i egenandel i eksemplet over utgjøre om lag 80 – 90 kroner.
Departementet vil komme tilbake til nærmere beregninger av de økonomiske virkninger for refusjonsbeløp knyttet til de enkelte takster i budsjettet for 2013.
11.2.2 Konsekvenser for behandlerne og for arbeidsgivere
Fastsetting av priser for tannbehandling av voksne er basert på prinsippet om fri prissetting. Dette gjelder både for privat sektor og for fylkeskommuner som tilbyr tannlege- og tannpleiertjenester til den voksne befolkning. Pasientens betaling for undersøkelse, diagnostikk og behandling utgjør tannpleiers/tannlegens eller fylkeskommunens pris, eventuelt fratrukket refusjon fra folketrygden. Endringer i trygdens refusjonsordning for undersøkelse og behandling utført av tannpleier, får dermed i utgangspunktet ikke økonomiske konsekvenser for hverken fylkeskommune, for privatpraktiserende tannpleier, eller for samarbeidende tannlege.
11.2.3 Konsekvenser for utbetaling av stønad til egenandeler innenfor egenandelstak 2
Offentlige egenandeler knyttet til ytelser ved behandling av periodontitt inngår i egenandelstak 2. Under egenandelstak 2 ble det i 2011 utbetalt i alt 165 mill. kroner fra folketrygden. Det meste av utbetalingene gjaldt dekning av egenandeler for fysioterapibehandling. Det ble i alt utbetalt 8,0 mill. kroner til dekning av egenandeler ved tannbehandling under egenandelstak 2. I tillegg til periodontittbehandling omfatter egenandelstak 2 også egenandeler ved kirurgisk behandling, som for eksempel kjeveoperasjoner for å fjerne visdomstenner og rotspissamputasjoner. Dette er behandlinger kun tannleger utfører.
De endringer i takster som ble gjort gjeldende fra 1. januar 2012 innebærer at godkjente egenandeler ved behandling av periodontitt samlet sett er blitt lavere. Trygdens dekning av egenandeler ved periodontitt under egenandelstak 2 vil dermed kunne bli redusert i 2012. Innføring av stønadsordning ved behandling hos tannpleier vil innebære at de offentlige egenandeler blir noe høyere som følge av reduksjon i refusjoner på fra 3 til 8 prosent (se over). Trygdens dekning av egenandeler ved periodontittbehandling kan for 2011 anslås til om lag 4 – 5 mill. kroner. Økninger i egenandeler som følge av regelverket vil dermed få marginal konsekvens for trygdens dekning av egenandeler ved periodontittbehandling under egenandelstak 2.
11.2.4 Konsekvenser for utbetaling av stønad til helsetjenester i et annet EØS-land
Forslaget vil innebære at undersøkelse og behandling hos tannpleier også vil omfattes av de helsetjenester som det kan ytes stønad til dekning for i et annet EØS-land. De økonomiske konsekvenser av dette antas å være marginale. I 2011 ble det utbetalt i underkant av 2 millioner kroner til slik behandling hos tannlege i annet EØS-land.
11.2.5 Tilskudd til fellesformål
Departementet anser det som rimelig at endringer av regelverket også skal innebære avsetning til fellesformål. Avsetning til fellesformål for kiropraktorer og tannleger er regulert i forskrift. Det kan anses som hensiktsmessig at avsetningen til fellesformål for tannpleiere, utgjør samme prosentandel av utbetalte trygderefusjoner som for disse behandlerne, dvs 1,5 prosent. Hvis det som eksempel legges til grunn at trygdens utbetaling av stønad for behandlinger utført av tannpleier i alt vil kunne utgjøre om lag 30 mill. kroner, vil avsetning til tilskudd til etter- og videreutdanning utgjøre 450.000 kroner. Avsetning til Tannlegeforeningens fond for videre- og etterutdanning vil bli noe redusert ved at innsendte krav for refusjoner ved ytelser utført av tannpleier inngår i oppgjør for trygdestønad som per i dag registreres og utbetales i tannlegens navn.
11.3 Samfunnsmessige konsekvenser
De foreslåtte endringer vil kunne føre til at etterspørselen etter tannpleiertjenester fra den voksne befolkningen øker. Erfaringsmessig vil økt tilgjengelighet til helsetjenester føre til økt etterspørsel og økt forbruk av tjenester. Økt etterspørsel etter og forbruk av tannpleiertjenester innebærer at flere tilfeller av sykdommen periodontitt blir diagnostisert og behandlet i tidlig stadium, og kan bli behandlet før det utvikler seg til mer alvorlig sykdom. Det vil dermed også kunne føre til at færre mister tenner på grunn av periodontitt.
Endringer i regelverk i kombinasjon med kommende økning i tilgang på tannpleiere vil også kunne bidra til at et økende antall tannpleiere søker arbeid i områder med lav tannpleierdekning og/eller med lav tannlegedekning.
For både tannleger og tannpleiere er det fri prissetting. Departementet har ingen oversikt over prisene i markedet. For den enkelte pasient er det også vanskelig å kunne sammenlikne priser mellom tannleger, eller mellom tannleger og tannpleiere, uten å måtte oppsøke, eller kontakte, den enkelte praksis. I løpet av 2012 vil det bli etablert en elektronisk markedsportal for tannhelsetjenester i regi av Forbrukerrådet. Den skal inneholde en prisportal for priser hos både tannleger og tannpleiere. Innbyggerne vil dermed på en enkel måte kunne orientere seg angående tannlegers og tannpleieres priser. En elektronisk prisportal vil kunne bidra til priskonkurranse på behandlinger hos tannleger og tannpleiere.