Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 134 L (2012–2013)

Endringer i naturmangfoldloven

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunn

2.1 Nagoya-protokollens bestemmelser om tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale

Etter Nagoya-protokollen artikkel 5 nr. 5 og artikkel 7 skal partene treffe passende tiltak for å sikre at tilgang til tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale som er utviklet av urfolk eller lokalsamfunn innenfor en parts territorium, bare skjer med samtykke fra urfolket eller lokalsamfunnet, og at eventuelle fordeler som oppnås ved utnyttelse av slik kunnskap skal deles med urfolket eller lokalsamfunnet. Delingen skal skje på en måte som skal fastsettes i avtale med urfolket eller lokalsamfunnet.

Nagoya-protokollen artikkel 16 gjelder situasjoner der tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale blir utnyttet i en annen stat enn der urfolket eller lokalsamfunnet som har utviklet kunnskapen, holder til. Dersom det etter lovgivningen i staten der et urfolk eller lokalsamfunn holder til, kreves samtykke ved tilgang til tradisjonell kunnskap og at utnyttelsen skal skje i samsvar med det som er avtalt med urfolket eller lokalsamfunnet, er det viktig å sikre at urfolkets eller lokalsamfunnets rettigheter også kan håndheves når kunnskapen utnyttes i andre stater. Dette ivaretas gjennom bestemmelsene i Nagoya-protokollen artikkel 16. Artikkel 16 nr. 1 pålegger staten der tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale fra en annen stat blir utnyttet å treffe passende tiltak for å sikre at det er innhentet samtykke fra urfolket eller lokalsamfunnet og at det har kommet i stand avtale om utnyttelsen av kunnskapen, dersom lovgivningen staten der urfolket eller lokalsamfunnet holder til krever dette.

Etter artikkel 16 nr. 2 skal statene videre innføre ordninger slik at det kan gripes inn i situasjoner der tiltak som er innført etter artikkel 16 nr. 1 ikke blir etterlevd.

2.2 Gjeldende rett

Det finnes i dag ikke særlige bestemmelser i norsk rett om at tilgang til og utnyttelse av urfolks og lokalsamfunns tradisjonelle kunnskap krever samtykke fra urfolket eller lokalsamfunnet. Slik kunnskap kan etter omstendighetene oppnå vern etter lovgivningen om immaterielle rettigheter (patenter mv.) etter samme vilkår som for annen kunnskap. Lovgivningen om immaterielle rettigheter er imidlertid dårlig tilpasset tradisjonell kunnskap. Tradisjonell kunnskap vil som regel ikke kunne oppnå vern etter lovgivningen om immaterielle rettigheter. Dersom det er inngått en avtale med et urfolk eller lokalsamfunn om tilgang til og utnyttelse av tradisjonell kunnskap, vil avtalen kunne håndheves etter alminnelige avtale- og kontraktrettslige regler.

Etter patentloven § 8 b og planteforedlerloven § 4 tredje ledd annet punktum gjelder det en plikt til å opplyse om opprinnelsen for tradisjonell kunnskap som en oppfinnelse gjelder eller anvender, eller som er brukt ved foredling av en ny plantesort, når det søkes om patent eller plantesortsbeskyttelse. Formålet med disse reglene er å sikre åpenhet omkring utnyttelse av tradisjonell kunnskap slik at urfolket eller lokalsamfunnet som har utviklet kunnskapen, kan avdekke om det finner sted utnyttelse av kunnskapen som de ikke har gitt samtykke til.

2.3 Høringsnotatet desember 2012

I et høringsnotat desember 2012 foreslo Miljøverndepartementet at det tas inn en ny forskriftshjemmel i naturmangfoldloven som gir adgang til å gi forskrift om at tilgang til og utnyttelse av tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale krever samtykke fra urfolket eller lokalsamfunnet som har utviklet, overført og bevart kunnskapen og om sanksjoner, herunder regler om vederlag og oppreisning, ved urettmessig tilgang og utnyttelse. Etter forslaget kunne det bestemmes at forskriften også skal gjelde for tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale som er utviklet av urfolk eller lokalsamfunn i en annen stat, forutsatt at urfolket eller lokalsamfunnet har tilsvarende rettigheter etter lovgivningen i vedkommende stat. Det ble også foreslått en hjemmel som åpner for at det kan gis forskrift om at staten ved søksmål til fordel for den berettigede kan håndheve bestemmelser i lovgivningen i annen stat som regulerer tilgang til og utnyttelse av tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale. I høringsnotatet ble det redegjort slik for dette:

«Norge oppfyller i dag ikke forpliktelsene etter Nagoya-protokollen om tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale (protokollen artikkel 5 nr. 5, artikkel 7 og 16). Det er derfor nødvendig å innføre nye regler eller andre tiltak som oppfyller disse forpliktelsene hvis Norge skal tiltre protokollen. En nærliggende løsning vil være at nødvendige gjennomføringsregler gis i forskrift til naturmangfoldloven, enten i forskrift om uttak og utnyttelse av genetisk materiale eller i en egen forskrift.
Etter naturmangfoldloven § 58 fjerde ledd første punktum kan det i forskrift om uttak og utnyttelse av genetisk materiale gis bestemmelser om hvilke opplysninger en søknad om slik uttak og utnyttelse skal inneholde, herunder om at søknaden skal inneholde opplysninger om bruk av urfolks og lokalsamfunns tradisjonelle kunnskap. Dette dreier seg kun om en opplysningsplikt som bare vil gjelde når det søkes om uttak og utnyttelse av genetisk materiale. En slik opplysningsplikt vil ikke i seg selv være tilstrekkelig til å gjennomføre Nagoya-protokollen artikkel 5. nr. 5 og artikkel 7. Etter naturmangfoldloven § 58 fjerde ledd tredje punktum kan det i forskrift om uttak og utnyttelse av genetisk materiale angis hvordan urfolks og lokalsamfunns interesser skal ivaretas på en rimelig måte.
Denne forskriftshjemmelen gir neppe tilstrekkelig grunnlag for å fastsette regler om at tilgang til og utnyttelse av urfolks og lokalsamfunns tradisjonelle kunnskap krever samtykke fra urfolket eller lokalsamfunnet og regler som sikrer urfolket eller lokalsamfunnet en andel av fordelene ved utnyttelsen av slik kunnskap. Hjemmelen i § 58 fjerde ledd tredje punktum gir dessuten bare hjemmel til å gi regler om hvordan urfolks og lokalsamfunns interesser skal ivaretas i forbindelse med at det søkes om tillatelse til uttak og utnyttelse av genetisk matertale. Den hjemler ikke forskriftsbestemmelser om hvordan urfolks og lokalsamfunns interesser skal ivaretas ved tilgang til og utnyttelse av deres tradisjonelle kunnskap i andre tilfeller enn hvor det samtidig søkes om tillatelse til uttak og utnyttelse av genetisk materiale.
Etter naturmangfoldloven § 60 fjerde ledd kan det gis forskrift om at det skal følge med opplysninger om det, hvis utnyttelse av utenlandsk genetisk materiale gjør bruk av urfolks eller lokalsamfunns tradisjonelle kunnskap. Denne bestemmelsen hjemler kun en opplysningsplikt ved bruk av utenlandsk tradisjonell kunnskap. Dette er ikke tilstrekkelig til å gjennomføre Nagoya-protokollen artikkel 16.
For å legge til rette for at forpliktelsene om tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale i Nagoya-protokollen artikkel 5 nr. 5, artikkel 7 og 16 kan gjennomføres i forskrifter etter naturmangfoldloven, foreslår departementet at det innføres en ny forskriftshjemmel i naturmangfoldloven kapittel VII om tilgang til genetiske ressurser. Etter forslaget til ny § 60 a kan kongen gi forskrift om at tilgang til og utnyttelse av tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale krever samtykke fra urfolket eller lokalsamfunnet som har utviklet, overført og bevart kunnskapen og om sanksjoner, herunder regler om vederlag og oppreisning, ved urettmessig tilgang og utnyttelse. Etter forslaget kan det bestemmes at forskriften også skal gjelde for tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale som er utviklet av urfolk eller lokalsamfunn i en annen stat, forutsatt at urfolket eller lokalsamfunnet har tilsvarende rettigheter etter lovgivningen i vedkommende stat. Det foreslås videre en hjemmel som åpner for at det kan gis forskrift om at staten ved søksmål til fordel for den berettigede kan håndheve bestemmelser i lovgivningen i annen stat som regulerer tilgang til og utnyttelse av tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale, jf. at det finnes en tilsvarende bestemmelse for utenlandsk genetisk materiale i naturmangfoldloven § 60 første ledd tredje punktum.»

2.4 Høringen

Høringsnotatet desember 2012 ble sendt til følgende instanser med svarfrist 15. mars 2013:

  • Departementene

  • Regjeringsadvokaten

  • Fylkesmennene

  • Direktoratet for naturforvaltning

  • Norsk Polarinstitutt

  • Klima- og forurensningsdirektoratet

  • Riksantikvaren

  • Fiskeridirektoratet

  • Havforskingsinstituttet

  • Kystverket

  • Konkurransetilsynet

  • Mattilsynet

  • Statens landbruksforvaltning

  • Reindriftsforvaltningen

  • Bioforsk

  • Norsk institutt for skog og landskap

  • Statskog SF

  • Plantesortsnemnda

  • Sysselmannen på Svalbard

  • Bioteknologinemnda

  • Patentstyret

  • Norges Forskningsråd

  • Univ. Naturhistoriske museer og botanisk hage

  • Universitetet for miljø- og biovitenskap

  • Universitetet i Bergen og Bergen Museum

  • Universitetet i Oslo

  • Universitetet i Tromsø ved Tromsø Museum

  • Noregs teknisk-naturvitenskaplege universitet (NTNU)

  • Høgskolen i Hedmark

  • Høgskolen i Nord-Trøndelag

  • Høgskolen i Sogn og fjordane

  • Høgskolen i Telemark

  • Høgskolen i Volda

  • Nord-norsk vitensenter, UiTø

  • Norsk institutt for by- og regionforskning

  • Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning

  • Norsk Institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)

  • Norsk Institutt for kulturminneforskning (NIKU)

  • Norsk Institutt for Skogforskning (Skogforsk)

  • Statens institutt for forbruksforskning

  • Fylkeskommunene

  • Kommunene

  • Norsk kommuneforbund

  • K S

  • Abelia

  • Advokatforeningen

  • Den norske legeforening

  • Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond

  • Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening

  • Fortidsminneforeningen

  • Forum for miljø og utvikling

  • Fridtjof Nansens Institutt

  • Greenpeace Norge

  • Grunneiernes Frittstående Organisasjon

  • Hardangervidda natursenter Eidfjord A/S

  • Innovasjon Norge

  • Kokelv sjøsamiske museum

  • Kulturvernets fellesorganisasjon (KORG)

  • Legemiddelindustriforeningen (LMI)

  • Landsorganisasjon i Norge

  • Miljøstiftelsen Bellona

  • Natur og Ungdom

  • NIGel – Norsk Industriforening for Generiske Legemidler

  • Noragric

  • Nord-Jarlsbergmuseene

  • Nordkappmuseet

  • Norges Fiskarlag

  • Norges Fjellstyresamband

  • Norges geologiske undersøkelse

  • Norges Jeger- og Fiskerforbund

  • Norges Kystfiskarlag

  • Norges Landbrukshøgskole

  • Norges Museumsforbund

  • Norges naturvernforbund

  • Norges Skogeierforbund

  • Norsk Allmenningsforbund

  • Norsk Biologiforening

  • Norsk Biotekforum

  • Norsk Botanisk Forening

  • Norsk Entomologisk forening

  • Norsk Fiskerihøgskole

  • Norsk forening for industriell rettsbeskyttelse (NIR)

  • Norsk forening for industriell rettsbeskyttelse (NIR)

  • Norsk genressurssenter

  • Norsk Geologisk forening NGU

  • Norsk Hagebruks Museum

  • Norsk Industri

  • Norsk Institutt for naturforskning

  • Norsk Landbruksmuseum

  • Norsk limnologiforening

  • Norsk Naturforvalterforbund

  • Norsk senter for bygdeforskning

  • Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)

  • Norsk skogmuseum

  • Norsk Zoologisk Forening

  • Norske Fiskeoppdretteres forening

  • Norske Reindriftssamers landsforbund

  • Norske Samers Riksforbund

  • Norskog

  • NORTRA

  • Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

  • Regnskogsfondet

  • Ringve botaniske hage

  • Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA)

  • Samarbeidsrådet for naturvernsaker

  • Samenes landsforbund SLF

  • Samenes Naturressursutvalg Goahetegearret

  • Sametinget

  • Stiftelsen for naturforskning og kulturminner

  • Svalbard museum

  • Utviklingsfondet

  • Vitenskapsmuseet

  • WWF

  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Følgende instanser har svart at de ikke har merknader eller at de ikke vil avgi uttalelse til forslaget:

  • Arbeidsdepartementet

  • Barne- og likestillingsdepartementet

  • Fiskeri- og kystdepartementet

  • Forsvarsdepartementet

  • Helse- og omsorgsdepartementet

  • Justis- og beredskapsdepartementet

  • Kommunal- og regionaldepartementet

  • Landbruksdepartementet

  • Kystverket

  • Riksantikvaren

  • Plantesortsnemnda

Følgende instanser hadde realitetsmerknader:

  • Nærings- og handelsdepartementet

  • Utenriksdepartementet

  • Direktoratet for naturforvaltning

  • Regjeringsadvokaten

  • Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

  • Fylkesmannen i Oslo- og Akershus

  • Bioteknologinemnda

  • Forskningsetiske komiteer

  • Norsk genressurssenter

  • Biotekforum

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • Legemiddelindustrien

  • Sametinget

Med unntak av Norsk Biotekforum og Legemiddelindustrien er høringsinstansene i hovedsak positive til forslaget. Blant disse nevnes Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Direktoratet for naturforvaltning, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Fylkesmannen i Oslo- og Akershus, Bioteknologinemnda, Norsk genressursenter, Sametinget og Landsorganisasjonen i Norge.

Nærings- og handelsdepartementet har ikke merknader til at lovhjemmel må etableres for å kunne gjennomføre Nagoya-protokollen i norsk rett og er enig i at det vil være hensiktsmessig å gjøre dette ved å endre naturmangfoldloven. Departementet har kommentarer til anvendelsen av begrepet lokalsamfunn og stiller blant annet spørsmål om det er meningsfylt å anvende dette begrepet atskilt fra begrepet urbefolkning i en norsk kontekst. Videre ser departementet nærmere behov for nærmere vurdering av mulighetene for staten til å håndheve bestemmelser i utenlandsk lovgivning i Norge etter § 61 a fjerde punktum. Departementet stiller seg tvilende til at man skal kunne hindre omsetning eller evt. knytte betingelser til omsetning i Norge av for eksempel produkter med opprinnelse i utlandet og fra en utenlandsk produsent som er basert på tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale.

Utenriksdepartementet mener det er positivt at det innføres en lovhjemmel slik at Nagoya-protokollen kan ratifiseres. Departementet uttaler videre at forskriftsarbeidet i medhold av forskriftshjemmelen vil bli krevende, men at Norge har gode forutsetninger for å kunne utvikle et godt forskriftsverk på området og kan bli et foregangsland.

Departementet sier at i utviklingsland er ofte innehavere av tradisjonell kunnskap blant samfunnets svakeste grupper, og det vil kunne ha positive fordelingseffekter om denne kunnskapen kan gis en lovbeskyttelse inklusive en beskyttelse av den økonomiske verdien. Videre at tradisjonell kunnskap knyttet til genressurser vil ofte kunne være kunnskap kvinner har og det er derfor også i et likestillingsperspektiv ønskelig at denne kunnskapen fremheves. Departementet mener videre at det er av betydning at Staten i visse tilfeller legger til rette for ivaretakelse av interessen også for en norsk domstol ved brudd på urfolkets eller lokalsamfunnets rettigheter for at rettighetshavere i utviklingsland skal kunne dra nytte av beskyttelse. Utenriksdepartementet framhever at det kan være vanskelig å avgjøre om et urfolk eller en lokalbefolkning har tilsvarende rettigheter etter lovgivningen i fremmed stat etter 3. punktum og at det bør gis åpning for å forskriftsregulere dette på en skjønnsmessig måte. Ordlyden i høringsnotatet 4. punktum reiser etter Utenriksdepartementets syn prinsipielle betenkeligheter. Siden det her er tale om privatrettslige rettigheter som den berørte gruppen selv vil kunne håndheve, er spørsmålet snarere hvorvidt den norske stat kan yte annen form for bistand for at vedkommende befolkningsgruppe skal kunne realisere sin søksmålsadgang etter forutsetningene i§ 61 A, dersom det er grunnlag for å anta at det foreligger brudd på norske forskrifter. Utenriksdepartementet mener 4. punktum i høringsnotatet bør utgå i lovproposisjonen og at det bør vurderes å ivareta de samme hensyn i form av en rettshjelpsordning med det formål å sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å kunne ivareta sine interesser i forbindelse med søksmål til håndhevelse av rettigheter.

Direktoratet for naturforvaltning støtter departementets forslag om å innlemme en bestemmelse i naturmangfoldloven som gir hjemmel til forskrift om tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale. Direktoratet for naturforvaltning ber departementet i prosessen med lovendringen også vurdere behovet for begrensninger på muligheten til å patentere bruk av tradisjonell kunnskap. Direktoratet for naturforvaltning ønsker en klargjøring av om ”regler om vederlag og oppreisning” i annet punktum inkluderer annullering av patent og eventuelt at staten går til søksmål på vegne av urfolket/lokalsamfunnet for å oppheve patent basert på urettmessig tilgang til tradisjonell kunnskap. Direktoratet for naturforvaltning legger til grunn at forpliktelsene etter Nagoya-protokollen ikke vil være oppfylt før eventuelle forskrifter etter den foreslåtte lovendringen er gjennomført. Direktoratet for naturforvaltning foreslår at forslaget i utkastet tredje punktum gjøres gjeldende for urfolk og lokalsamfunn i andre land uavhengig av om de har tilsvarende regelverk for beskyttelse av tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale eller ikke ettersom behovet for beskyttelse er større tilfeller der urfolk og lokalsamfunn ikke er har lovbeskyttelse i hjemstaten. Direktoratet for naturforvaltning foreslår at det presiseres hvorvidt fjerde punktum kun gir en hjemmel til å forfølge andre staters regelverk i Norge.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag støtter forslaget. Det er viktig at det knyttes til regler om sanksjoner mv. Imidlertid ligger det store utfordringer i håndhevelsen av slikt lovverk. Det uttales at håndhevelsesaspekter bør ha en sentral plass når departementet skal utrede hvilke bestemmelser om tradisjonell kunnskap som skal gis.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus deler departementets oppfatning om at det er behov for hjemmelsgrunnlag for å kunne gi forskriftsbestemmelser om tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale og støtter at en slik hjemmel bør forankres i naturmangfoldloven i tråd med departementets forslag. En slik lovfesting vil også bidra til å oppfylle Norges forpliktelser etter Nagoya-protokollen om tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale.

Bioteknologinemnda støtter departementets forslag til lovendring slik at det blir hjemmel for forskrift. Bioteknologinemnda mener det er viktig med mulighet for forskrifter for å kunne følge opp intensjonen med naturmangfoldloven som igjen er en oppfølgning av Norges ratifisering av konvensjonen for biologisk mangfold. Bioteknologinemnda viser samtidig til Justis- og beredskapsdepartementets høringssak om endringer i patentloven m.m. Et stort flertall i Bioteknologinemnda mener at Patentstyret ikke skal meddele patent før alle opplysninger om opprinnelsesland eller samtykker er på plass og at Regjeringen må arbeide for at dette også blir praksis i Den europeiske patentorganisasjon(EPO), mens to av medlemmene mener at det er viktig at de nasjonale gjennomføringstiltakene som er under utredning, blir harmonisert med EU sine regler på området.

Regjeringsadvokaten mener at første punktum framstår som en prinsippbestemmelse som ikke innebærer noen direkte forpliktelse for staten utover å gi uttrykk for et politisk ønskemål. Mens Nagoya-protokollen gjelder ”traditional knowledge”, er imidlertid objektet for det som søkes ivaretatt ved den foreslåtte bestemmelsen ”kunnskap knyttet til genetisk materiale som er utviklet, overført og bevart av et urfolk eller lokalsamfunn”. Det framheves at rettighetssubjektene er noe ulikt angitt; bestemmelsen taler om ”urfolk”, mens protokollen taler om ”indigenous… communities”. Både rettighetssubjekt og objektet for det som søkes ivaretatt synes således ordlydsmessig å favne videre enn det som fremkommer av protokollen og Regjeringsadvokaten mener det bør vurderes om dette er ønskelig.

Videre mener Regjeringsadvokaten at forskriftshjemmelen er nokså spesiell, idet den – dersom den brukes – vil innebære en rett, eventuelt en plikt, for staten til å gå til søksmål for å ivareta et utenlands urfolk- eller lokalsamfunns rett til sin tradisjonelle kunnskap. Det anføres at en rett/plikt for staten til å anlegge søksmål for å ivareta en gruppes særinteresser er nokså ekstraordinært og neppe særlig praktisk. Regjeringsadvokaten mener at dersom en ønsker bestemmelser om dette, bør det derfor vurderes om ikke søksmålsadgangen mer hensiktsmessig kan knyttes til urfolk- eller lokalsamfunnet selv. Regjeringsadvokatensier at håndhevingsbestemmelsen for regler om genetisk materiale fra andre land i naturmangfoldloven § 60 første ledd tredje punktum synes langt mer håndfast og praktikabel.

Forskningsetiske komiteer bemerker at tradisjonell kunnskap har gitt og gir stadig verdifulle bidrag til vitenskap og teknologi og at det viktig at disse bidragene anerkjennes. Det fremheves at forslaget til ny lovbestemmelse er i overensstemmelse med Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi når det gjelder vektleggingen av å sikre en rettferdig fordeling av eventuell gevinst som bygger på tradisjonell kunnskap. Det er uakseptabelt å hente ut kunnskap som bygger på ressurser i fattige land uten å dele gevinstene ved kunnskapsutnyttelsen og det bør vurderes om kunnskapen skal komme fellesskapet til gode og ikke bare urbefolkning og lokalsamfunn. Et krav til samtykke ved kommersiell utnyttelse av tradisjonell kunnskap kan knyttes til ideen om rettmessig eierskap som tilsier at urfolk og lokalsamfunn skal bes om samtykke før kunnskapen eventuelt utnyttes av andre og at dette kan stå i motsetning til normen til den vitenskapelige normen om at vitenskapelig kunnskap skal være offentlig kunnskap.

Forskningsetiske komiteer peker på atkunnskap som ofte hentes ut fra urfolks og minoriteters tradisjonelle kunnskap har i mange tilfeller dannet utgangspunkt for kommersiell utnyttelse med stor økonomisk gevinst for utnytteren, men ingen gevinst for den som avga kunnskapen. Videre skriver Forskningsetiske komiteer at det er rimelig at folkegrupper involveres når deres tradisjonelle kunnskap knyttet til genetiske ressurser fra området den berørte gruppen holder til, skal utnyttes av andre. Komiteene mener det er en del uklarheter knyttet til kravet om informert samtykke, slik det er formulert i forslaget, og at etterlevelse av kravet må spesifiseres nærmere. Det pekes i denne forbindelse på spørsmål om representasjon for grupper som ikke har et organ som Sametinget og at det forventes at Miljøverndepartementet vil ta nærmere stilling til disse spørsmålene når forskriften skal utformes.

Norsk genressurssenter mener at det bør utvises varsomhet ved forskriftsregulering av kunnskap som ikke er klart definert. Det vises til at tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale er ikke et klart og definert begrep og at slik kunnskap kan være hvordan dyrke/foredle/skjøtte/høste de genetiske ressursene. Dette er kunnskap som den som har denne kunnskapen ikke nødvendigvis er seg bevisst hva akkurat er. Hvis det er en plante eller en husdyrrase som et urfolk eller et lokalsamfunn har forvaltet lenge, kan den unike og tradisjonelle kunnskapen som skal til for å forvalte disse genetiske ressursene være en ubevisst/udefinert del av fellesskapets eie/kultur, uten at noen er bevisst hva kunnskap som er unik og nødvendig for å forvalte disse genetiske ressursene videre. Norsk genressurssenter mener at det uansett må være et mål at den som forvalter eller har utviklet tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale ikke mister råderetten over eller eierskapet til denne kunnskapen ved en eventuell framtidig forskriftsinnførsel eller forskriftsendring.

Norsk Biotekforum og Legemiddelindustrien mener at forslaget til lovhjemmel som Miljøverndepartementet fremmer inneholder en svært vid mulighet for forskriftshjemling til å regulere tilgang og bruk av genressurser, men ingen konkrete regler. Norsk Biotekforum og Legemiddelindustrien mener videre at det vil være svært uheldig å innføre en så vid forskriftshjemmel før lovgiver har avklart forholdet til norsk og internasjonal lovgivning om immaterielle rettigheter. Det vises til at en rekke EU-land har innført opplysningsplikt i patentloven om hvor det biologiske materialet kommer fra og tradisjonell kunnskap som oppfinnelsen bygger på. Det vises i denne forbindelse til at dersom leverandørlandet er et annet enn opphavslandet og om leverandørlandet i patentsøknaden. Norsk Biotekforum og Legemiddelindustrien mener at begrepene ”leverandørland”, ”opphavsland” og «tradisjonell kunnskap» er dårlig definerte begreper og videre at genetiske ressurser i årtusener er flyttet med dyr, mennesker, vinden m.v., så en ressurs kan i dag finnes langt fra sitt oppholdelsessted. Norsk Biotekforum og Legemiddelindustrien mener at de norske gjennomføringstiltakene som følge av Nagoya-protokollen bør bli harmonisert med EU sine regler på området. Harmonisering av norsk patentpolitikk vil gjøre det mer attraktivt for norske og utenlandske virksomheter å etablere og utvikle forskningsbasert virksomhet i Norge. Det er derfor viktig at det utformes et norsk regelverk som er praktikabelt og internasjonalt konkurransedyktig. Norsk Biotekforum og Legemiddelindustrien tilråder at lovforslaget i nåværende form ikke fremmes for Stortinget før det er bedre utredet hva reguleringen skal omfatte. En så vid forskriftshjemmel før lovgiver har avklart hva reguleringen skal inneholde vil løfte viktige prinsippspørsmål ut av Stortinget og inn på departementsnivå. Dette vil skape en usikker situasjon for en bransje som er i en tidlig utviklingsfase, ved at det skapes usikkerhet rundt rammebetingelsene i fremtiden og den videre saksbehandlingen som i utgangspunktet vil foregå internt i departementet.

Sametinget er enig i vurderingene i høringsbrevet om at Norge ikke oppfyller forpliktelsene etter Nagoya-protokollen og at det er nødvendig å innføre nye regler eller andre tiltak som oppfyller disse forpliktelsene hvis Norge skal tiltre protokollen. Sametinget mener på prinsipielt grunnlag at flere av prinsippene i Nagoya-protokollen er av en slik karakter og viktighet i forhold til samiske rettigheter og interesser at det bør igangsettes prosesser for å utrede om det bør lovhjemles ved endringer i eksisterende lovverk eller en ny lov om tradisjonell kunnskap i Norge. Sametinget mener primært at avklaring av samiske rettigheter og interesser bør gjøres med bakgrunn i et grundig utredningsarbeid og at regjeringen konsulterer med Sametinget og samiske lokalsamfunn og andre berørte før lovforslag oversendes Stortinget. Sametinget har ingen merknader til innholdet av den foreslåtte lovendringen og gir tilslutning til departementets foreslåtte løsning om at hvilke bestemmelser som om tradisjonell kunnskap som bør gis kommer i medhold av den foreslåtte forskriftshjemmelen. Sametinget gir også sin tilslutning til at forskriften må utredes nærmere før et forslag sendes på høring på et senere tidspunkt og mener at en slik utredning må inkludere samisk ekspertise på feltet. Mandatet og sammensetningen av arbeidsgruppa må være gjenstand for konsultasjoner mellom Miljøverndepartementet og Sametinget.

2.5 Konsultasjon med Sametinget

Miljøverndepartementet gjennomførte en telefonkonsultasjon med Sametinget i saken 22. mars 2013. Fiskeri- og kystdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet deltok også i konsultasjonen.

Sametinget ga sin tilslutning til den foreslåtte lovendringen og hadde ingen merknader til innholdet i den foreslåtte bestemmelsen. Sametinget ga videre sin tilslutning til Miljøverndepartementets foreslåtte løsning om at hvilke bestemmelser som bør gis blir vurdert i forskriftsarbeidet. Sametinget er enig med departementet om at forskriften må utredes nærmere før et forslag sendes på egen høring på et senere tidspunkt. Sametinget foreslår at dette utredes i regi av et arbeidsutvalg/arbeidsgruppe som innbefatter samisk ekspertise på feltet og at mandatet og sammensetningen til et slikt arbeid må være gjenstand for konsultasjoner mellom Miljøverndepartementet og Sametinget. På dette punktet meddelte Miljøverndepartementet at det ikke har tatt stilling til hvordan utarbeidelsen av forskrift skal foregå og at departementet vil komme tilbake til Sametinget om dette. Departementet ga uttrykk for at forskriftsfastsettingen vil være omfattet av konsultasjonsavtalen mellom statlige myndigheter og Sametinget.

Til toppen
Til dokumentets forside